Ang. oppføring av navn.

Started by Private User on Friday, September 2, 2011

Participants:

  • Private User
    Geni Pro
  • Private User
    Geni Pro
  • Geni Pro
Showing all 5 posts
Private User
9/2/2011 at 1:29 PM

Hei,
jeg er litt forvirret ang. oppføring av navn.
Jeg har lest litt om reglene, og forstår det slik at alle fornavn oppgitt ved dåp skal stå i fornavnsfelt. Jeg tolker da at om en person for eks. heter Anne Elisabeth uten bindestrek så skal også begge disse uansett reg. som fornavn, og jeg forstår videre at f.eks Larsdatter eller Ingebrigtsdatter (for å vise slektskap til far) alltid skal stå som mellomnavn. Jeg ser at mange velger å skrive det i etternavnboksen, og har derfor stusset litt.

MEN så var det etternavn da...

Jeg synes dén regelen er mest forvirrende. Er det riktig som jeg gjør at jeg skriver det navnet kona har fått når hun giftet seg som etternavn, og videre hennes dåpsnavn/slektsnavn som fødenavn/maiden name (slik at dette kommer i parentes)?

Når jeg leser reglene for føring av navn virker det som slektsnavn skal føres som etternavn og det gjør meg litt usikker. Ser at folk har uklar policy på hvordan de fører navn og det gjør meg forvirret.

Så lurer jeg videre på ang KILDER:
kirkebøker, folketellinger, gravsteiner, bygdebøker. Er det noen av disse kildene en bør være mer kritisk til enn andre? Ser noen ganger at info ikke stemmer overens, og da blir jeg litt stresset - for jeg vil at alt skal være riktig..

Og enda en ting faktisk..
Jeg prøvde å sjekke en slektslinje og så får jeg ofte opp en tekst bak slektskapet som jeg ikke forstår. Det står f. eks once removed eller five times removed? Hva betyr dette? Hva er forskjellen på en 8menning og en 8menning som er twice removed?

Håper noen kan hjelpe...

Private User
9/2/2011 at 2:28 PM

Det er bare en regel som er viktig: Ikke konstruer noe basert på hva du tror, regler eller tradisjoner, men hold deg til kildene. Det det syndes mest mot er å påtvinge ektefellens etternavn uten noen som helst kilde som viser det. Først i 1923 kom navneloven som tillot det og at man kunne arve og bruke -sen navn på kvinner, men det var jo en flytende overgang som enkelte steder startet før 1900. Denne tradisjonen, om man strengt tatt kan kalle det for det er vel for det meste borte nå.

Når det gjelder kilder så pleier jeg flåsete å si at man jo ikke engang kan være sikker på at en egen far er ens egen far uten en utvidet DNA test, selv om fødselsattesten sier det. Det hele går på sannsynligheter og vektlegging av disse, så du må vurdere disse fra kilde til kilde. Dokumentasjon på konfirmasjon pleier ofte å være mest komplett mht slektskap.

Ikke heng deg opp i skrivemåte på navn. Rettskriving fantes ikke før i tida og det man må tillate seg å normalisere tii moderne skrivemåte, da f.eks bokstaven å ble innført i Norge først i 1917.

Når det gjelder bruk av gårdsnavn som etternavn er jeg personlig imot det - selv om "standarden" sier det, - igjen hvis det er en konstruksjon uten dekning i en kilde. Min begrunnelse at det gjelder mest "dalstroka innafor", og har aldri vært en tradisjon for eksempel i Nord Norge som jeg er fra. Stedsnavn hører etter min mening hjemme i stedsnavn felta, men om en person omtales som "fra" ett sted i en kilde tillater jeg meg å legge det inn i suffix feltet. "Harald Halvdansson, fra Sogn" (for å skille fra halvbroren med hårmanken).

Begrepet "removed" forteller noe om generasjons-forskyvning i slektskaps-forholdet, og i enkelte programmer oversatt til forskjøvet. Det er egentlig en ganske uforståelig beskrivelse da for eksempel "first cousin once removed" vil oversettes til "søskenbarn en gang forskjøvet", - like uforståelig. Enkelt forklart betyr det at vedkommende er søskenbarn til en over eller under personen i fokus. Enda enklere kan du beskrive slektskapet i en to-trinns beskrivelse ved først å beskrive slektskapet til felles ane og deretter videre. I ovennevnte eksempel er "søskenbarn en gang forskjøvet" mamma eller pappas (eller ett av barnas) søskenbarn. Geni har lovet at de vil implementere denne modellen da det passer for de fleste språk, men når vet jeg ikke.

Husk også at vi i Norden hopper over to-menning i forhold til Engelsk, 3rd cousin er på Norsk en firmenning, og er en av flere grunner til at slekts-beskrivelser ikke ennå er tilgjengelig for oversetting til Norsk og andre språk da det ikke kan oversettes ord for ord.

Private User
9/2/2011 at 2:35 PM

Det var "tradisjonen" å ta ektefellens navn jeg mener er nesten borte nå jeg mente, - sen navn og at man arver en av foreldrenes etternavn er jo fortsatt "regelen":

Private User
9/2/2011 at 3:30 PM

Hei Bjørn, takk for fyldig og oppklarende svar.

Jeg holder meg kun til kilder jeg stoler på :) Men hvem kan man egentlig stole 100% på? :S Takk for tips om at konfirmasjon i kirkebøkene er bra for å hente informasjon :)

Jeg har forresten tatt en DNA-test som skal registreres i systemet til 23andme.com snart. Har du hørt om nettstedet? Der blir resultatet koblet opp mot alle de millioner andre profilene som ligger der, og man kan finne potensielle sannsynlige familiemedlemmer der. Hørte om en som fant sin bortadopterte halvsøster der, og en bekjent fant flere slektninger på kontinente :) Beklager dette ble en digresjon.

Med skrivefeil mente jeg at folk skriver anne andersdersen i stedet for Anne Andersen og Toneandersem f.eks... Blir dumt når folk ikke har øynene åpne hverken når de leser eller skriver. Vi vil jo at profilene skal være rettest mulig.

Og jeg vet det med slektskap at man ikke kan vite med sikkerhet hvem som er forelder/barn uten dna-test.

Jeg kjenner til språkreglene med at second cousin betyr tremenning, men jeg var forvirret av tallene bak (x antall removed), men jeg fikk nettopp en epost fra en søt dame som sendte meg en link med en oversiktsliste over hva de forskjellige betegnelsene betydde - og da greide jeg endelig å forstå hvordan det hang sammen :)

Jeg ante forresten ikke at bokstaven Å ikke ble innført før i 1917. Det var litt artig å få vite :)

Tusen hjertelig takk for hjelpen :O) Mvh Maria

9/3/2011 at 12:13 PM

Hei Maria!

Jeg er meget enig i det meste av det Bjørn skriver, men tenkte jeg skulle ta opp spørsmålet ditt om hvilket etternavn som skal i etternavns-feltet.

I slektsforskningssammenheng pleier vi å skrive etternavnet ved fødselen som etternavn (ikke i pikenavn-feltet). I Norge før 1923 var det også slik det skulle skrives i Norge. Pikenavn fantes egentlig ikke siden jentene beholdt sitt etternavn ved fødsel hele livet. I de store byene fra ca. 1880 begynte jentene å anta sin ektemanns etternavn etter vielsen, dette spredde seg så sakte utover, og du ser navn skrevet slik i de fleste byene i Norge i 1900-tellingen, samt i de nærliggenden områdene til byene. Jo nærmere vi kommer 1923, jo vanligere blir det at jentene antar ektemannens etternavn etter vielsen. Dette systemet vedvarte til navneloven av 2003 (den før denne var fra 1964). I 2003 ble det helt slutt på at jentene måtte ta ektemannens etternavn, selv om forskrifter og små lovforandringer hadde lempet en god del på dette systemet tidligere. Så med andre ord, navnet vi har kalt pikenavn, har eksistert i Norge 80 år, og er nå helt på vei ut igjen. I slektsammenheng er 80 år veldig lite, knapt 3 generasjoner, så ergo vil den store majoriteten av de vi holder på med i vår slektsforskning bli skrevet med sitt etternavn ved fødsel i etternavnsfeltet og feltet pikenavn vil være tomt. Den måten du skriver navn er ikke feil for perioden 1923 (ca. 1880) - 2003, men vil være feil for perioden før 1923 (ca. 1880 i byene), og i slektsforskningssammneheng er den ikke riktig for noe tidsrom.

Legg merke til at dette gjelder for Norge. I Danmark fikk de navnelov i 1900, i Sverige for under 50 år siden. England og USA har helt andre regler. Men, igjen, slektsforskningsmessig bruker vi kun navn ved fødsel, alle andre navn blir skrevet under Alternative navn i databasen vår.

Ellers så er Bjørn inne på det vesentligste, ikke konstruer noenting.

Kilder er stort sett delt i primære (de som er mest å stole på) og de sekundære (de som du skal være mer skeptiske til). De primære er skrevet ved eller like etter hendelsen de skriver om skjedde. Som f.eks kirkebøker, skifteprotokoller, pante- og tingbøker, folketellinger. Brev, dagbøker o.l. Sekundære kilder er kilder som er skrevet en stund etter hendelsene de skildrer skjedde. Som f.eks. bygdebøker, slektsbøker, Fødselsdato ved begravelser i kirkebøker er en sekundær kilde fordi den er skrevet ned lenge etter fødselen skjedde, mens dataene om dødsdato og begravelsesdato er primære, siden de er skrevet ned i forbindelse med hendelsen de skriver om.

Vennlig hilsen
Remi

Showing all 5 posts

Create a free account or login to participate in this discussion