Ólafur "Hvíti" "The White" Ingjaldsson, King of Dublin

Is your surname Ingjaldsson?

Research the Ingjaldsson family

Ólafur "Hvíti" "The White" Ingjaldsson, King of Dublin's Geni Profile

Records for Ólafur "Hvíti" Ingjaldsson

27,851 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Ólafur "Hvíti" "The White" Ingjaldsson, King of Dublin

Also Known As: "Olaf "the White"", "Hviti", "The White", ""The White"", "Olaf Ingjaldsson the white"
Birthdate:
Birthplace: Dyflinni, Ireland
Death: Died in Dublin, Dublin Co., Leinster, Ireland
Place of Burial: Gokstad Viking Longship Burial Mound, SW Of, Oslo, Oslo, Norge
Immediate Family:

Son of Ingjald "The White" Helgasson, Petty King Of Ireland and partner of Ingjald; mother of Olaf 'The White' Sigurdardottir
Husband of NN ingen Áeda and Auður " djûpûöga" (The Deep Minded) Ketilsdóttir, of Dublin
Father of Þorsteinn "rauði (the Red)" Ólafsson Ólafsson; Øystein Olavsson; Carlus; Jocunda Olafsdatter and Halvdan Olavsson
Half brother of Hrolf Ingjaldsson and Ålov Gudrødsdatter of Agder

Occupation: Konge av Dublin, King of Ireland, Viking King And Co-Ruler Of Dublin With Ivar The Boneless, Roi de Dublin, Roi, de Dublin, военен крал в Диплин (Дъблин), Kongur í Dublin & senere Konge i Vestfold, Norge., Duke in Dublin, King of D
Managed by: Sharon Doubell: Gone Fishing
Last Updated:

About Ólafur "Hvíti" "The White" Ingjaldsson, King of Dublin

Olaf the White was a viking sea-king who lived in the latter half of the 9th century AD.

Olaf was born around 840, possibly in Ireland. His father was the Hiberno-Norse warlord Ingjald Helgasson. Olaf is described in some sources as a descendent of Ragnar Lodbrok (according to the Eyrbyggja Saga, his father's mother Thora was the daughter of Sigurd Snake-in-the-Eye, one of Ragnar's sons). This is problematic given that Ragnar likely lived until the 860s.

Olaf was named King of Dublin around 853; during part of his reign he may have ruled together with his kinsman Ivar the Boneless(according to Irish sources only). Olaf married Aud the Deep-minded (Auðr) , daughter of Ketil Flatnose, the ruler of the Hebrides, according to Icelandic traditions only (Landnámabók, Laxdæla Saga). Irish fragments provide a different genealogy (Godfred, Ragnall, Godfred, Godfred, Fragm. 127, 195), and his wife was the daughter of King Aedh.

[No reason why he could not have been married to both consecutively. The Irish princess after - or as a reason for - Aud's return to her father, mentioned in the next paragraph - Sharon]

Auðr & Olaf had a son, Thorstein the Red (Þorsteinn rauðr), who attempted to conquer Scotland in the 870s. At some point Olaf had a falling-out with the clan of Ketil and sent Auðr and their son back to her father's house. According to Landnámabók, Olaf and Þorsteinn rauðr were both killed in the British Isles.

Thorstein the Red was married to Þuriðr Eyvindardóttir austmann, and they had several children: Gróa, Álof, Þorgerðr, Þórhildr, Vigdís, Ósk, Ólafr feilan, ancestor of Ari Fróði, author of Landnámabók[2]. The family was related to the Vinland explorers and the Sturlung family.[3]

Olaf may be identical with the Viking warlord Amlaíb Conung, who according to Irish sources was killed in 866 by Causantín mac Cináeda, king of Alba. However, both Gwyn Jones and Peter Hunter Blair dispute this identification.

LINKS

http://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_the_White

http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Kvite

http://runeberg.org/display.pl?mode=facsimile&work=salmonsen/2/18&page=0474

http://en.wikipedia.org/wiki/Amla%C3%ADb_Conung

Olav Kvite er et navn brukt om en norrøn konge eller høvding som levde siste halvdel av 800-tallet, og som var aktiv i Irland og områdene rundt Irskesjøen. Navnet brukes både om Olav Ingjaldsson, sønn av Ingjald Helgasson, beskrevet i Sagaen om Øyrbyggjene som en etterkommer av Ragnar Lodbrok, og om Amlaíb Conung (Olav Konge) som nevnes i irske middelalderannaler sammen med sine brødre Ivar (Ímar) [1] og Óisle. Om Olav Ingjaldsson og Amlaíb Conung virkelig var samme person er omdiskutert.

Konge av Dublin

Olav kommer tilbake til Irland i 856, da skal han og Ivar ha hjulpet overkongen Máel Sechnaill mot «hedningene» (andre norrøne krigere) [3]. I 857 kjemper Olav og Ivar mot Caittil Find (Caittil den lyse) i Munster. [4]. Det har vært foreslått at Caittil er Kjetil Flatnese, dette er imidlertid ikke sikkert.

I 859 hjalp Olav og Ivar Cerball mac Dúnlainge, kongen av Osraige, mot Máel Sechnaill, og de plyndret i Mide. De skal også ha slått seg sammen med Áed Finnliath, som etterfulgte Máel Sechnaill som overkonge, og plyndret Meath igjen i 862. På denne tiden skal Olav ha blitt gift med en av Áeds døtre. I 864 ble Conchobar mac Donnchado, kongen av Meath, druknet på Olavs ordre nær klosteret Clonard.

I 864 eller 866 dro Olav og Óisle med «de fremmede [norrøne]i Irland og Skottland til Fortriu, plyndret hele det piktiske landet og tok gisler fra dem.»[5]. Det er sannsynlig at de også tilbrakte vinteren der.[6] Óisle blir drept i Piktland, sannsynligvis av Olav selv.[7]

Mens Olav og størstedelen av hæren var på andre siden av irskesjøen, benyttet Áed Finnliath anledningen til å ødelegge de norrøne basene (longportu) i nord. Cennétig mac Gaíthéne, som hersket over det området som i dag er grevskapet Laois brant Olavs festning (duin) ved Clondalkin, og drepte i følge annalene at hundre av «de fremmede». Annalene forteller at han vinner en ny seier over «de fremmede fra Dublin», men det er usikkert om dette skjer i Dublin.

Olav kommer tilbake til Irland, og hevner seg mot Áed ved å plyndre og brenne Armagh, men drar til Skottland igjen i 870 sammen med Ivar. Etter en fire måneder lang beleiring erobrer de Dumbarton Rock, den viktigste festningen i kongedømmet Strathclyde. Olav og Ivar vender tilbake i triumf, men allerede i 871 drar Olav igjen, i følge annalene for å hjelpe sin far med en krig i Lochlainn. Etter dette finnes det ingen opptegnelser om Olav, og man antar at han døde i 871.

------------------------

Herkonungur í Dyflinni.

--------------------

Olof "The White" "Hviti" Ingjaldsson King of Ireland

Father:

Injald "The White" Heglasson

   Pettty King of Ireland  Mother:

Mrs Injald Heglasson

Born:

abt 840

of Dyflinni, Ireland Died:

abt 871

Dublin, Ireland

Spouse:

Aud (Unn) "Deep Minded"

Ketilsdatter Queen of Dublin Married:

abt 857

Dublin, Ireland

Children:

Thorstein "The Red" Olafsson

Jocunda Olafsdatter Brothers & Sisters:

Hrolf Injaldsson

--------------------

RUNEBERG

Ólavur Hvíti.

Olav den Hvide (Ólav hin Hvíti).


Efter et par års stridigheder mellem danske og norske vikinger samt allerede bosatte ”normanner” om magten i Dublin, holder Olav den Hvide (Olaf inn hviti) sit indtog 853 og gør sig til herre der efter en overenskomst med Ivar Regnarsøn (Benløs). Deres samvirke på Irland varer herefter i 18 år, så de har nok gjort sig til edbrødre.


Som beskrevet andetsteds er jeg ret overbevist om, at Olav har inspireret sin våbenbroder Ivar til at kalde sin yngste søn f. o.854 Olaf. Han bliver den senere ”Hedeby-Olaf”, da han blev kaldet til at være konge af Danmark o.894. Se artiklen om Hedeby-Olaf og sønnen Knud.


Olav den Hvide er dog også interessant, fordi hans fader - efter fleres vurdering - var konge i Vestfold i Norge. Denne forbindelse bidrager til identifikationen af de nordiske personer, der ifølge de irske årbøger optræder som ledende skikkelser på Irland. Fx er det så også lettere at udskille de personer, som jeg i en anden artikel har kædet sammen som Halfdans slægt.


Olav var ”gift” i hvert fald 4 gange, de 3 med døtre af kendte historiske personer. Det ser ud til, at han løb sin vej fra dem alle.


Ved sin død blev Olav formentlig gravsat med det berømte Gokstad-skib.


Foruden de sparsomme oplysninger i de irske årbøger findes Olav nævnt som Olafr inn hviti i sagaerne Islendigabok og Landnammabok og som Olafr Gudrødrson i Ynglingasaga, hvis man ellers er med på min version af slægtsforholdene.


Norske ledere i Irland i det 9. århundrede

De irske årbøger er generelt præget af ”telegramstil”, dvs. meget kortfattede meddelelser. Det er derfor ikke atypisk, når det i 853 (CS 853, FA 849 (reelt 853)) kun fortælles, at Olav den Hvide kom sejlende med en flåde fra Lochlainn, tog magten i Dublin og opkrævede skat i området. Dette var som sagt efter flere års strid, hvor danske vikinger ellers havde fået overtaget. Man siger intet om, hvordan Olaf egentlig kommer ind i billedet, og på hvilken måde danskerne blev pacificeret.


Mens Donnchad O’Corrain (1998) i foredraget The Vikings in Scotland and Ireland i the Ninth Century har påstået, at Lochlainn (med flere stavemåder) ikke var benævnelse for Norge før efter år 1000, er stort set alle andre enige om, at det var det nu alligevel. Jeg har selv vanskeligt ved at finde det afgørende i O’Corrains argumentation (men har i øvrigt haft stort udbytte af materialet i denne publikation). Det angives klart i kilderne (FA 871 #400 og FA 873), at Olavs fader i Lochlann hed Gudrød/Gothfraid/Gofridh), og at denne dør 873. Der er ikke andre af den slags på det tidspunkt end Gudrød Vejdekonge i Vestfold, som dog vist kun er nævnt i sagaerne.

I AU 848 nævnes Tomrair/Thormod som tanist (tronfølger) af Lochlainn. Han falder dette år i kamp på Irland. Det er derfor oplagt at regne med, at han var ældste søn af ovennævnte Gudrød/Godfred, og at Olav derefter blev tronfølgeren. En tredje søn kan have været Audgisl/Auisle, der senere angives som broder til Olav. Olav tager hjem fra Dublin til Lochlainn/Norge/Vestfold i 871 (FA 871 #400) angiveligt for at hjælpe sin fader, som på det tidspunkt må have været en gammel mand. Som sagt dør faderen 873, og vi regner så med (se Smyth refereret herunder), at Olav bliver konge med det senere fra sagaerne kendte navn Olav Geirstadaalf. Regionalkongedømmet Vestfold bliver delt, så halvbroderen Harald Svarte får den nordøstlige del. Sidstnævnte bliver fader til Harald Hårfagre, og som det fremgår af slægtstavlen Vestfoldkongerne, bliver kronologien omkring Harald forskudt en anelse ved denne sammenkobling af ellers forskellige Olav-personer. Til gengæld bliver Harald ikke helt så meget olding som ellers beregnet ud fra de gængse sagaberetninger.


Alfred P. Smyth (1977) har i sit værk Scandinavian Kings in the British Isles 850-880 gjort meget for at påvise, at Olav/Amlaib er identisk med Vestfold-kongen Olav Geirstadaalf, og mange af de ovennævnte forhold kan genfindes i dette værk.


Senere i de irske årbøger møder vi en søn af Olav som konge i Dublin. Denne Eystein Olavson når ikke meget, før han bliver slået ud af Halfdan Regnarsøn. En nevø, søn af ovennævnte Auisle/Audgisl, kommer også til magten i en kort periode, men ellers er det danskerne, dvs. overvejende efterkommere af Ivar Benløs, der sætter sig på kongemagten i Dublin og de andre normanniske centre i Irland (Limerick, Waterford, Cork etc.).


En mulig senere udløber

I CGG (Cogadh Gaedhil re Gallaibh, en senere kilde) omtales Tamar MacAilche i 922 (hvor han lander i Limerick Harbour). Det er hidtil ikke lykkedes at indplacere ham i nogen kendt slægtsmæssig sammenhæng. I AI 922 kaldes han Tomrair Mac Elgi, som også forekommer omtalt i FM 920 (reelt året 922) som ”the son of Ailgi”. For mig lyder dette overbevisende som Thormod Helgesen på nordisk. (Mac = søn)


For så vidt man regner med en kongelig status for Tamar MacAilche, er det nærliggende at tænke på en sønnesøn af den tidligere nævnte Tomrair/Thormod, ældste søn af Gudrød/Godfred. Årstallene kan godt bringes til at passe, se slægtstavlen Vestfold-kongerne. Andre på nettet har (uden forklaring) placeret Helge som søn af Olav i stedet for Thormod. Det viser dog, at mit forslag ligger rimeligt for, da andre tænker i nærliggende baner.


Olavs hustruer

Olav Geirstadaalf er i min model født o.825 og død o.885. Han er som nævnt søn af Gudrød Vejdekonge af Vestfold og dennes første hustru Alvhild.


Det fortælles i sagaerne, at hans ældste søn hed Ragnvald, og at denne ikke var søn af de nedennævnte hustruer. Olav må derfor have haft et forhold til, evt. været gift med, en norsk kvinde o.846. Efter Olavs død bliver Ragnvald den sidste regionalkonge i Vestfold, inden fætteren Harald Hårfagre får kontrol over hele Norge og afsætter de regionale konger.


Senere o.849 gifter Olav sig med Aud, datter af Ketil Fladnæse, som er en kendt høvding (i sagaerne) med aktiviteter i Nordskotland og på Hebriderne. Med Aud får Olav sønnerne Øystein (o.850 - 875), Thorstein (Røde) (o.851 - ?) og Carlus (o.852 - o.870). Den sidstes død er omtalt i FA 866 (reelt o.870). Aud flytter formentlig med til Dublin 853, men skubbes ikke længe efter ud. Hun drager ifølge sagaerne til Island med sin familie, men de nævnte sønner bliver nu tilbage i området omkring Irland, eller også kommer de tilbage senere som voksne.


Ifølge Smyth (jf. ovenfor) gifter Olav sig o.859 med en datter af den irske overkonge Aed Findlaith (d. 879), altså et rent politisk ægteskab. Der er ikke oplysninger om børn af dette forhold. Ægteskabet er sikkert bragt til ophør, da det politiske formål ikke længere var interessant.


I forbindelse med Olavs stigende interesse for erobringer i det område, der i dag er det sydlige Skotland, ønskede han åbenbart at knytte tættere bånd til de daværende skotter (der var anbragt mere nordligt) og giftede sig o.866 med en datter af den afdøde skotske konge Kenneth MacAlpine (d. 858). De fik en søn, f. o.867, som ifølge FA (872) #408 i 871 bliver fostersøn af Bárd Ivarsen (senere konge i Dublin), da Olav rejser til Lochlann/Norge 871. Fostersønnens videre skæbne kendes ikke.


Olavs grav

Da Olav dør o.885 i Norge, bliver han efter alt at dømme begravet med stads, dvs. i en passende gravhøj. I en sådan høj i Gokstad (nær Sandefjord i Vestfold) har man i 1880 fundet en skibsgrav fra o.900, som er blevet et vigtigt nationalt klenodie i Norge. I graven fandt man også et skelet, hvis usædvanlige længde og sygdomstegn efter de foreliggende beskrivelser i sagaerne godt kan passe med Olavs. Skibet kan så være blevet benyttet i forbindelse med Olavs irske aktiviteter. Smyth (se ovenfor) har vist æren for denne sandsynlige identifikation, som alt i alt forekommer temmelig overbevisende

De folk der benævnes Norse-Gaels i de engelske fortællinger, var af nordisk oprindelse, men også til dels gift ind i Irske og Skotske slægter. De dominerede regionerne i det Irske Hav, den vestlige og nordlige del af Skotland helt op til middelalderen. I Britiske bøger, er de også omtalt som: Ostmen, Scoto-Norse, Hiberno-Norse and Foreign Gaels

--------------------

Olaf the White was a viking sea-king who lived in the latter half of the ninth century CE. He was born around 840, possibly in Ireland. His father was the Hiberno-Norse warlord Ingjald Helgasson; Olaf is described in some sources as a descendent of Ragnar Lodbrok (according to the Eyrbyggja Saga, his father's mother Thora was the daughter of Sigurd Snake-in-the-Eye, one of Ragnar's sons); this is problematic given that Ragnar likely lived until the 860s.

Olaf was named King of Dublin around 853; during part of his reign he may have ruled together with his kinsman Ivar the Boneless(according to Irish sources only). Olaf married Aud the Deep-minded, daughter of the ruler of the Hebrides, Ketil Flatnose according to Icelandic traditions only (Landnámabók, Laxdæla Saga). Irish fragments provide a different genealogy (Godfred, Ragnall, Godfred, Godfred, Fragm. 127, 195), and his wife was the daughter of king Aedh.[1]

Auðr & Olaf had a son, Þorsteinn rauðr or (Engl. Thorstein "the Red"), who attempted to conquer Scotland in the 870s. At some point Olaf had a falling-out with the clan of Ketil and sent Auðr and their son back to her father's house. According to Landnámabók Olaf and Þorsteinn rauðr were both killed in the British Isles.

Þorsteinn rauðr was married to Þuriðr Eyvindardóttir austmann, and they had several children: Gróa, Álof, Þorgerðr, Þórhildr, Vigdís, Ósk, Ólafr feilan (ancestor of Ari Fróði, author of Landnámabók, see ÍF, 1, genealogy IXa). The family was related to the Vinland explorers and the Sturlung family.[2]

Olaf may be identical with the viking warlord Amlaíb Conung, who according to Irish sources was killed in 866 by Causantín mac Cináeda, king of Alba. Gwyn Jones and Peter Hunter Blair dispute this identification.

Retrieved from "http://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_the_White"

--------------------

After becoming king in Dublin, Olaf put aside his wife, Aud, in favor of an Irish princess.

-------------------- Kongur í Dublin

King in Dublin -------------------- Olav KviteFra Wikipedia, den frie encyklopediGå til: navigasjon, søk Olav Kvite Konge av Dublin Navn: Amlaíb Conung Regjeringstid: 853–871 Født: ikke kjent Død: 871, Lochlann Foreldre: far Ingjald Helgasson (usikkert), mor ukjent Ektefelle‍(r): ikke kjent Barn: Øystein Olavsson (d.875)

   

Olav Kvite er et navn brukt om en norrøn konge eller høvding som levde siste halvdel av 800-tallet, og som var aktiv i Irland og områdene rundt Irskesjøen. Navnet brukes både om Olav Ingjaldsson, sønn av Ingjald Helgasson, beskrevet i Sagaen om Øyrbyggjene som en etterkommer av Ragnar Lodbrok, og om Amlaíb Conung (Olav Konge) som nevnes i irske middelalderannaler sammen med sine brødre Ivar (Ímar) [1] og Óisle. Om Olav Ingjaldsson og Amlaíb Conung virkelig var samme person er omdiskutert. Der ikke annet er anført refererer «Olav (Kvite)» her til «Amlaib Conung».

Innhold [skjul] 1 Kongssønn fra «Lochlann» 2 Konge av Dublin 3 Litteratur 3.1 Primær litteratur 3.2 Sekundær litteratur 4 Referanser 5 Eksterne lenker


Kongssønn fra «Lochlann» [rediger]Olav Kvite opptrer første gang i de irske annalene i Ulster-annalene i 853.

Olav, sønn av kongen av Lochlann [Laithlinde], kom til Irland, og de fremmede [Gaíll] i Irland underkastet seg ham, og han tok avgift fra irene. Lochlann, opprinnelig Laithlinn eller Lothlend, er ofte identifisert som Norge, men dette er omdiskutert. Nyere historikere som for eksempel Donnchad Ó Corráin, mener det viser til norrøne og norrøn-gæliske områder på Hebridene, øya Man, Orknøyene, Shetland og deler av det skotske fastland. [2]

Konge av Dublin [rediger]Olav kommer tilbake til Irland i 856. Da skal han og Ivar ha hjulpet overkongen Máel Sechnaill mot «hedningene» (andre norrøne krigere) [3]. I 857 kjemper Olav og Ivar mot Caittil Find (Caittil den lyse) i Munster. [4]. Det har vært foreslått at Caittil er Kjetil Flatnese, men dette er imidlertid ikke sikkert.

I 859 hjalp Olav og Ivar Cerball mac Dúnlainge, kongen av Osraige, mot Máel Sechnaill, og de plyndret i Mide. De skal også ha slått seg sammen med Áed Finnliath, som etterfulgte Máel Sechnaill som overkonge, og plyndret Meath igjen i 862. På denne tiden skal Olav ha blitt gift med en av Áeds døtre. I 864 ble Conchobar mac Donnchado, kongen av Meath, druknet på Olavs ordre nær klosteret Clonard.

I 864 eller 866 dro Olav og Óisle med «de fremmede [norrøne] i Irland og Skottland til Fortriu, plyndret hele det piktiske landet og tok gisler fra dem.»[5]. Det er sannsynlig at de også tilbrakte vinteren der.[6] Óisle blir drept i Piktland, sannsynligvis av Olav selv.[7]

Mens Olav og størstedelen av hæren var på andre siden av Irskesjøen, benyttet Áed Finnliath anledningen til å ødelegge de norrøne basene (longportu) i nord. Cennétig mac Gaíthéne, som hersket over det området som i dag er grevskapet Laois brant Olavs festning (duin) ved Clondalkin, og drepte i følge annalene hundre av «de fremmede». Annalene forteller at han vant en ny seier over «de fremmede fra Dublin», men det er usikkert om dette skjedde i Dublin.

Olav kommer tilbake til Irland, og hevner seg mot Áed ved å plyndre og brenne Armagh, men drar til Skottland igjen i 870 sammen med Ivar. Etter en fire måneder lang beleiring erobrer de Dumbarton Rock, den viktigste festningen i kongedømmet Strathclyde. Olav og Ivar vender tilbake i triumf, men allerede i 871 drar Olav igjen, i følge annalene for å hjelpe sin far med en krig i Lochlainn. Etter dette finnes det ingen opptegnelser om Olav, og man antar at han døde i 871. Dette årstallet sammenfaller bra med rikssamlingen av Norge og det har vært spekulert i om han døde i slaget ved Hafrsfjord.

Litteratur [rediger] Primær litteratur [rediger]Ó Corrain, Donnchad, "The Vikings in Scotland and Ireland in the Ninth Century", Peritia, vol 12, pp296–339. (Utdrag (pdf)

Annalene til de fire mesterne (AFM) Ulsterannalene (AU)

Sekundær litteratur [rediger](sitat fra disse kildene er oversatt fra artikkelen Amlaib Conung på engelsk wikipedia, i versjonen fra 21.03.07)

Anderson, Alan Orr, Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, volume 1. Reprinted with corrections. Paul Watkins, Stamford, 1990. ISBN 1-871615-03-8 Byrne, Francis J., Irish Kings and High-Kings. B.T. Batsford, London, 1973. ISBN 0-7134-5882-8 Crawford, Barbara, Scandinavian Scotland. Leicester University Press, Leicester, 1987. ISBN 0-7185-1282-0 Helle, Knut (ed.), The Cambridge History of Scandinavia. Volume 1: Prehistory to 1520. Cambridge University Press, Cambridge, 2003. ISBN 0-521-47299-7 Smyth, Alfred P., Warlords and Holy Men: Scotland AD 80–1000. Reprinted, Edinburgh University Press, Edinburgh, 1998. ISBN 0-7486-0100-7

Referanser [rediger]1.^ Det har vært hevdet at den Ivar som opptrer sammen med Olav i Irland er identisk med Ivar Beinlause. Dette er omdiskutert.

2.^ Ó Corráin, ss 14–21; Cambridge History of Scandinavia, s. 204. 3.^ AU 856.3; Ó Corráin, s. 29 4.^ AU 857.1 5.^ AU 866.1 6.^ Anderson, ESSH, pp. 292, 296–297 & 353–353. 7.^ AU 867.6 «Auisle ... dolo & parricidio a fratribus suis iugulatus est»

Eksterne lenker [rediger]Annalene av de fire mesterne, Ulster-annalene I elektronisk utgave (både på gælisk og engelsk) hos CELT. Her er også utgaver av andre historiske skrifter

Forgjenger:

ukjent  Konge av Dublin

(853–871) Etterfølger:

Øystein Olavsson  

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Kvite» Kategorier: Konger av Dublin | Personer fra norrøn tid

http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Kvite -------------------- Olav Kvite er et navn brukt om en norrøn konge eller høvding som levde siste halvdel av 800-tallet, og som var aktiv i Irland og områdene rundt Irskesjøen. Navnet brukes både om Olav Ingjaldsson, sønn av Ingjald Helgasson, beskrevet i Sagaen om Øyrbyggjene som en etterkommer av Ragnar Lodbrok, og om Amlaíb Conung (Olav Konge) som nevnes i irske middelalderannaler sammen med sine brødre Ivar (Ímar) [1] og Óisle. Om Olav Ingjaldsson og Amlaíb Conung virkelig var samme person er omdiskutert. Der ikke annet er anført refererer «Olav (Kvite)» her til «Amlaib Conung».

Innhold [skjul]

1 Kongssønn fra «Lochlann»

2 Konge av Dublin

3 Litteratur

3.1 Primær litteratur

3.2 Sekundær litteratur

4 Referanser

5 Eksterne lenker


[rediger] Kongssønn fra «Lochlann»

Olav Kvite opptrer første gang i de irske annalene i Ulster-annalene i 853.

Olav, sønn av kongen av Lochlann [Laithlinde], kom til Irland, og de fremmede [Gaíll] i Irland underkastet seg ham, og han tok avgift fra irene.

Lochlann, opprinnelig Laithlinn eller Lothlend, er ofte identifisert som Norge, men dette er omdiskutert. Nyere historikere som for eksempel Donnchad Ó Corráin, mener det viser til norrøne og norrøn-gæliske områder på Hebridene, øya Man, Orknøyene, Shetland og deler av det skotske fastland. [2]

[rediger] Konge av Dublin

Olav kommer tilbake til Irland i 856. Da skal han og Ivar ha hjulpet overkongen Máel Sechnaill mot «hedningene» (andre norrøne krigere) [3]. I 857 kjemper Olav og Ivar mot Caittil Find (Caittil den lyse) i Munster. [4]. Det har vært foreslått at Caittil er Kjetil Flatnese, men dette er imidlertid ikke sikkert.

I 859 hjalp Olav og Ivar Cerball mac Dúnlainge, kongen av Osraige, mot Máel Sechnaill, og de plyndret i Mide. De skal også ha slått seg sammen med Áed Finnliath, som etterfulgte Máel Sechnaill som overkonge, og plyndret Meath igjen i 862. På denne tiden skal Olav ha blitt gift med en av Áeds døtre. I 864 ble Conchobar mac Donnchado, kongen av Meath, druknet på Olavs ordre nær klosteret Clonard.

I 864 eller 866 dro Olav og Óisle med «de fremmede [norrøne] i Irland og Skottland til Fortriu, plyndret hele det piktiske landet og tok gisler fra dem.»[5]. Det er sannsynlig at de også tilbrakte vinteren der.[6] Óisle blir drept i Piktland, sannsynligvis av Olav selv.[7]

Mens Olav og størstedelen av hæren var på andre siden av Irskesjøen, benyttet Áed Finnliath anledningen til å ødelegge de norrøne basene (longportu) i nord. Cennétig mac Gaíthéne, som hersket over det området som i dag er grevskapet Laois brant Olavs festning (duin) ved Clondalkin, og drepte i følge annalene hundre av «de fremmede». Annalene forteller at han vant en ny seier over «de fremmede fra Dublin», men det er usikkert om dette skjedde i Dublin.

Olav kommer tilbake til Irland, og hevner seg mot Áed ved å plyndre og brenne Armagh, men drar til Skottland igjen i 870 sammen med Ivar. Etter en fire måneder lang beleiring erobrer de Dumbarton Rock, den viktigste festningen i kongedømmet Strathclyde. Olav og Ivar vender tilbake i triumf, men allerede i 871 drar Olav igjen, i følge annalene for å hjelpe sin far med en krig i Lochlainn. Etter dette finnes det ingen opptegnelser om Olav, og man antar at han døde i 871.

[rediger] Litteratur

[rediger] Primær litteratur

Ó Corrain, Donnchad, "The Vikings in Scotland and Ireland in the Ninth Century", Peritia, vol 12, pp296–339. (Utdrag (pdf)

Annalene til de fire mesterne (AFM)

Ulsterannalene (AU)

[rediger] Sekundær litteratur

(sitat fra disse kildene er oversatt fra artikkelen Amlaib Conung på engelsk wikipedia, i versjonen fra 21.03.07)

Anderson, Alan Orr, Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, volume 1. Reprinted with corrections. Paul Watkins, Stamford, 1990. ISBN 1-871615-03-8

Byrne, Francis J., Irish Kings and High-Kings. B.T. Batsford, London, 1973. ISBN 0-7134-5882-8

Crawford, Barbara, Scandinavian Scotland. Leicester University Press, Leicester, 1987. ISBN 0-7185-1282-0

Helle, Knut (ed.), The Cambridge History of Scandinavia. Volume 1: Prehistory to 1520. Cambridge University Press, Cambridge, 2003. ISBN 0-521-47299-7

Smyth, Alfred P., Warlords and Holy Men: Scotland AD 80–1000. Reprinted, Edinburgh University Press, Edinburgh, 1998. ISBN 0-7486-0100-7

[rediger] Referanser

^ Det har vært hevdet at den Ivar som opptrer sammen med Olav i Irland er identisk med Ivar Beinlause. Dette er omdiskutert.

^ Ó Corráin, ss 14–21; Cambridge History of Scandinavia, s. 204.

^ AU 856.3; Ó Corráin, s. 29

^ AU 857.1

^ AU 866.1

^ Anderson, ESSH, pp. 292, 296–297 & 353–353.

^ AU 867.6 «Auisle ... dolo & parricidio a fratribus suis iugulatus est»

[rediger] Eksterne lenker

Annalene av de fire mesterne, Ulster-annalene I elektronisk utgave (både på gælisk og engelsk) hos CELT. Her er også utgaver av andre historiske skrifter

-------------------- Olaf was the ancestor of the Rulers of Orkney & Caithness. He established himself as King of the Norse Vikings in Dublin in 853. He and Ivarr the Boneless used Dublin as a base to raid the Irish coast and Scotland. Olaf defeated King Constantine of the Picts and Scots and demanded tribute from him.

I henhold til irske kilder erobret Olav Kvite Dublin i 853 og ble kjent i Irland som Amhlaib Conung. Han hersket over landet i ca 25 år. Han og Unn den djuptenkte hadde minst ett barn, sønnen Torstein Raud.

view all 20

Ólafur "Hvíti" "The White" Ingjaldsson, King of Dublin's Timeline

830
830
Dyflinni, Ireland
850
850
Age 20
850
Age 20
Dublin, Dublin City, Co. Dublin, Ireland
852
852
Age 22
855
855
Age 25
857
857
Age 27
Dublin, Leinster, Ireland
859
859
Age 29
Of, Dublin, Dublin, Ireland
871
871
Age 41
Dublin, Dublin Co., Leinster, Ireland
871
Age 41
Gokstad Viking Longship Burial Mound, SW Of, Oslo, Oslo, Norge
????