Adelus Erlingsdotter Tolstad

Is your surname Tolstad?

Research the Tolstad family

Adelus Erlingsdotter Tolstad's Geni Profile

Records for Adelus Tolstad

5,367 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Adelus Erlingsdotter Tolstad

Also Known As: "Adalis Tolstad", "Adelus Hildugard"
Birthdate:
Birthplace: Tolstad, Vågå, Gudbrandsdalen, Norway
Death: Died in Nordmøre, Norge
Place of Burial: Aspa, Nordmøre, Norway
Immediate Family:

Daughter of Erling Einarsson Hildugard Tolstad and Elin Hildugard Tolstad
Wife of Ivar, af Aspa and Toralde 'Smørhatt' Sigurdsson Aspa Kane, på Aspa
Mother of Trond Toraldesson Aspa; Ivar Toraldesson Aspa, Smørhatt and Kristina Toraldesdotter Aspa, 'Smørhetta' av Tolstad
Sister of Erling Erlingsson
Half sister of Ingeborg Erlingsdatter Hildugard

Managed by: Private User
Last Updated:

About Adelus Erlingsdotter Tolstad

Adalis var kanskje av Finne-ætta. Hun var gift med Toralde Sigurdsson, og de hadde bla datteren Kristina, kalt Smørhetta. Smørhatt eller Smørhetta var altså ikke slektsnavn, men kallenavn på Kristina, hennes bror Ivar og deres far Torald.

Noen bruker navnet Adelus Hildugard, og Vigerust har påvist en sammenheng med dette navnet (se under) .

------------------------------------

   Ifølge Aslaks Bolts Jordebok står det på side 123:
   Av Tjelle(Nesset i Romsdal), 1 øresbol som fru Adalis gav. (-øde i almerke-), bygslet
   for 8 merker smør.
   Adelis Erlingsdatter
   Vigerust (1997, s 14) mente at Adelus Erlingsdatter tilhørte ætten etter Erling Åsmundsen til Hildugard i Bergen, men uten å si noen om hvorledes. Som vi har vist til over synes det å ha vært en nær knytning mellom “Hildugard”-slekten og “Smørhette”-slekten, men om den går via Adelis eller ektefellen Toralde er usikkert. En hypotese kan være at hun var søster til Ingeborg Erlingsdatter. Det særegne navnet Adelus ser vi senere brukt i Luster i adelsslektene Kruckow og Benkestok, som kan tyde på at de er arvinger eller etterkommere til Adelus Erlingsdatter.
   24.6.1473 (DN II nr 888 og Thomle, 1893, s 207-208) gir erkebiskop Olav (Trondsen) med samtykke av sin bror Ivar Trondsen flere navngitte garder på Nordmøre til Domkjerka i Trondheim for en periode på 30 år. Det er gods de har etter sine foreldre og som de hadde kjøpt av deres farsøster fru Kristine Taraldsdatter. De sier videre at det er deres odelsgods. Når tretti år er gått skal igjen eiendommene tilfalle deres arvinger. Det var om gardene : Stein, Tiuig (Tevik), Uglestad i Kvenes prestegjeld, Bergem, Rannem og Sandvik i Tingvall prestegjeld, Honnestad og Krakenes i Surnadal prestegjeld, Huseby og Halla i Todal i Strandvik prestegjeld. Når det er gods som har vært delt på de to halvsøsknene må vi tro at det er jordegods som kommer fra slekten til deres felles mor Adelus Erlingsdatter.
   Bygd på dette skrivet og ei ættetavle fra 1500-tallet (Grønli, 1952, s 241) kan vi sette opp denne tavla:
   Omkring 1440 (AB, s 74) er det oppført at fru Adelis ga til erkebispestolen i Thiolam i Eriksfjorden i Romsdal åtte merkebol. Videre solgte fru “Adhalez Ellingsdotter” den aller sørligste gården (AB, s 106) i Lidzstadha i Fron i Gudbrandsdalen.
   7.2.1411 (DN II nr 615) satte flere vitner opp et skriv om hva Kirstin Eilifsdatter eide av gods og penger på Tolstad. Når Adelus noen år senere var eier av Tolstad, kan det være at hun var arvingen etter Kirstin.
   Thomle (1933, s 165) mente at Adelis Erlingsdatter kunne være datter til Erling Reidarsen som bodde på Austad på Eker (i Drammen). 19.12.1335 kjøpte han en del av Foss på Eiker (DN III s 236). Under Foss (Fosseholm) finnes en foss, som kalles Smørhettestrøm”. Thomle mente denne kunne ha vært oppkalt etter Kristine Taraldsdatter. Bjønnes (1989, s 58) mente Adelis kunne være datterdatteren til Svein Arnesen på Aspa, som er omtalt i 1353.
   Kilder:
   http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm
   På side 178:
   Fron (i Gudbrandsdal)
   Av Dalsegg, 16 lauper og 16 ørtogsbol, bygslet for 3 huder.
   En gard på Listad som vi erkebiskop Aslak fikk av Benkt
   Harniktsson mot Trosset som nå skylder 3 huder, men fra gam-
   melt av (....)
   Likeledes hele søre garden på Listad som fru Adalis Erlingsdotter
   gav og solgte til erkebispesete, (og som) gir (....i landskyld).
   Av Elvestad som Guttorm på Tofte kjøpte, bygslet for 1 øre.
   Ellers er Adalis nevnt i noen diplomer:
   b.I s.424
   Sammendrag: Biskop Eystein af Oslo overdrager hæderlig og velbaaren Frue Adalis, Hr. Thorald Sigurdssöns Enke, Hjalmsenge under Viksgaarden i Thjödling, som Hr. Thorald i nogle Aar havde brugt, mod at hun til Hösten eller næste Vinter for Provsten beviser sin Ret til disse Enge eller atter af-staar dem til Thjödlings Kirke. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 588. Dato: 15 Juni 1403. Sted: Teigar
   . Brevtekst (fra den trykte utgaven):Wer Øystein meder gudz naad biskuper j Oslo kennoms meder þesso vaaro opno brefue at wer hafuum heiderlighe fru ok vælborne kuinno fru Adaliz sæm herre Þoralder Sigurdzson atte fordom. gud hans saall hafui. laatet nu arlængis ængiar þæær sæm Hialms ængiar kallatz swa marghar sæm herra Þoralder fylgdi j nokor aar ok liggia till Vi-kagardha j Þiodalyngs sokn a Væstfold ok Þiodhalyngs kirkia aa nu swa at hon æder hænner landbolar sæm hon þeim skipat hefuer fylghi ok nyti sik þæær ængiar frialslægha nw arlængis sæm fyr sæghir. en j haust æder j væter nu nest kømer þa te fyrnæmd fru Adaliz firir profaste vaarom huat reet hon hefuer till þæira ængia æder huesso þæær fra Þiodalyngs kirkiu komo. Ok ef þet finz þa at þæær ængiar hafua logligha fra kirkiunne komet þa fylgi herra Þoraldz arfuar þeim æingiom æuæligha her vt af. en ef enkti prof finz at þæær æingiar hafua logligha komet fra kirkiunne þa hafue kirkian sinar ængiar frialsligha after vttan nokot hinder æder mote mæle fru Adalidz æder herra Þoraldz arfua. þetta bref var gort j Teighum jn crastino corporis Christi anno domini mo. cccco. tercio nostro sub secreto presentibus apposito in pendenti. -
   b.I s.551
   Sammendrag: To Lagrettemænd i Gudbrandsdalen vidne, at Holte Jonssön tilböd Amund Niklissön at bygsle Gaarden Tolftestad i Vaage Sogn, som Holte havde i Bestyrelse for sin Værmoder Fru Adalis Erlingsdatter. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv, med Levning af 1 Segl. Noget af Brevet er afrevet. Nummer: 760.
   Dato: 31 Marts 1437. Sted: Tolftestad. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom theim som thetta bref see æller høyra sender Erik Biornson oc Griim Siugurdson sworne logrettesmen q. g. oc sina kunnikt gørandhe ath vi varom hia oc høyrdom aa oc fleirom adrom godom monnom nerwarandom a Tolftastadom som ligger i Gud-branzdalom j Vagha sokn a Ladalom vm pacha daghen then tidh som Holta Jonson reista først sin boolskap j fyrnempdo Tolftastadhom arom efter gudz byrd anno domini mcdxxxvij. Tha spurdhe fyrnempder Holta Jonson Amundh Niclisson vilthu verda bondhe vppa thenna gar-den tha swarade adernempder Amund Niclisson huru kan ek sitia her f[yre] er ek er ein fatik suein ok husen æru aal vtthrothen a fyrnempdo Tolftastadom, oc vare thet sva athi af ghenghin som gud forbiude oc fru Adaliiz Ellinx dotter æiger gardhen huru sathe ek tha a henne vægna. Swaradhe tha adernempder Holta Joonson f[rw] Adaliiz min vermoder hauer vnth mik swa mykith godz som [ligger] i Vplandhen thet som henne høyrde til af sina vægna. [Tala]de oc tithnempder Holta Jonson til Amund Niclisson sith som j dan[dem]an jek vil læna tek han ok tinne hustru Anbiorghe Tor . . . . dotter æghin kona tinne swa lenghe som beggias idart [lif] warar oc wøl vm hwat tu geth. Til sanindhe sættiom [mit]h okar jnsiggle fyre thetta bref er giorth (var) dæghi oc are som fyr sægher.

http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn65.htm#2045

--------------------------------

Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.
           Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bårdsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke.

«Ifølge et diplom datert Frei 26. mars 1480, eide i sin tid Brynhild Simonsdtr. noe i Hoven. Denne Brynhild var gift med rådmann Trond Toraldeson Kane, en halvbror av Holte Jonsons hustru Arnbjørg Toraldesdtr. Brynhild var Tronds første hustru. Hun døde antakelig omkring 1400 og etterlot seg en sønn Nils Kane og en datter (Magnhild?) Denne datter ble mor til 2 sønner: Arne Jonson og Trond Jonson. Deres far het altså Jon, men er ellers ikke videre kjent. Ifølge et annet diplom, datert Grip 9. okt. 1513, arvet Arne Jonsons sønn, Jon Arneson, etter sin far 5 spann i Hoven, og dessuten kjøpte han sammesteds 2½ spann av en Engelbrekt Anfinnsen.

----------------------------

Som Kane-ættas stamfar regnes Gunnar Toraldeson, visstnok den samme som var fehirde i Bergen ca. 1340. Det var ellers i Vestfold ætta hadde sine store jordegods og synes å ha hørt hjemme. Han hadde to sønner, Sigurd og Toralde.

Sigurd hadde igjen en sønn, Toralde Sigurdson som var gift med Adalis Erlingsdtr. fra Tolstad i Vågå. Med disses sønn Trond Toraldeson kom ætta til Aspa på Nordmøre, da han ble gift med datter til den rike jordeieren Aslak Jonsson i Aspa, og fra disse utgår den såkalte Kane-Aspe-ætt, også kalt Trygge-ætt.

Deres sønner var erkebiskop Olav (1405-1474) og den noe yngre Ivar Trondsson i Aspa.Det har vært hevdet at erkebiskop Gaute Ivarson skulle være sønn av Ivar Trondsson i Aspa, men for noen år siden ble det i Det Kgl. Bibliotek i København funnet en ættebok fra ca. 1540 der etterkommerne etter Aslak Jonson i Aspa er oppskrevet i 5-6 generasjoner, og Gaute Ivarson er ikke nevnt der.( Norsk Slektshistorisk tidsskrift XIII - 1952)

http://home.online.no/~aaroenes/artikler/nesje_diplomane.htm

------------------------------

--------------------

Adelus ERLINGSDATTER

ABT 1365 - AFT ER 1437

BIRTH: ABT 1365, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?)

BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1448]

CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?)

DEATH: AFT ER 1437

EVENT: ('Adalis' ?) (neppe datter av Erling Vidkunsson)

Father: Erling Einarsson HILDUGARD

Mother: NN JONSDATTER

Family 1 : Ivar

MARRIAGE: (usikkert ekteskap ?)

Family 2 : Toralde Sigurdson SMØRHATT

MARRIAGE: (Toralde skal ha v. g.m. Ragnh. Torst.d. før Adalus)

+Trond TORALDESON

Ivar TORALDESON 
Kristin TORALDESDOTTER 

--------------------------------------------------------------------------------

                                                  _Erling Åmundsen HILDUGARD _______+
                              _Einar HILDUGARD __|
                             |                   |_Margrethe Erlingsdatter BJARKØY _+
_Erling Einarsson HILDUGARD _|

| | __________________________________

| |___________________|

| |__________________________________

|

|--Adelus ERLINGSDATTER

|

| _Brynjulf OGMUNDSSON _____________

| _Jon BRYNJULFSSON _|

| | |__________________________________

|_NN JONSDATTER ______________|

                             |                    _Erling Vidkunsønn BJARKØY _______+
                             |_NN ERLINGSDATTER _|
                                                 |_Elin TORESDATTER ________________

Kilde: nermo.org -------------------- Adelus Erlingsdatter synes i endnu højere grad end Toralde indlejret i den gamle norske adel og er i slægt med stort set alle man kender navnet på i ældre tid i Norge. Det gælder personer som Håkon IV Håkonson, Håkon III Sverreson, Svend II Estridsen i Danmark, Tore Hund (vikingehøvding). Hakon Jarl og Olav Trygvasson. Også hun er efterkommer i lige linie fra Harald Hårfager, så hun og Toralde Sigurdsson har fælles aner. Kilde: http://kroenike.dk/smoerhatt.html -------------------- “Jeg har arbeidet mere med Toralde Sigurdssons slekt og har planer om å publisere dette, med heraldiske bilder, i et tilleggshefte om Aspa-ættene. Dessverre har avslutningen av dette arbeidet latt vente på seg (men det kommer). Jeg mener å kunne begrunne av slekten er etterkommer til baronætten Drottning i Båhuslen.” sier Tore H Vigerust, Enerhaugen ( http://www.vigerust.net/ )

Adalis var kanskje av Finne-ætta. Hun var gift med Toralde Sigurdsson, og de hadde bla datteren Kristina, kalt Smørhetta. Smørhatt eller Smørhetta var altså ikke slektsnavn, men kallenavn på Kristina, hennes bror Ivar og deres far Torald.

Noen bruker navnet Adelus Hildugard, og Vigerust har påvist en sammenheng med dette navnet (se under) .

------------------------------------

Ifølge Aslaks Bolts Jordebok står det på side 123:
Av Tjelle(Nesset i Romsdal), 1 øresbol som fru Adalis gav. (-øde i almerke-), bygslet
for 8 merker smør.
Adelis Erlingsdatter
Vigerust (1997, s 14) mente at Adelus Erlingsdatter tilhørte ætten etter Erling Åsmundsen til Hildugard i Bergen, men uten å si noen om hvorledes. Som vi har vist til over synes det å ha vært en nær knytning mellom “Hildugard”-slekten og “Smørhette”-slekten, men om den går via Adelis eller ektefellen Toralde er usikkert. En hypotese kan være at hun var søster til Ingeborg Erlingsdatter. Det særegne navnet Adelus ser vi senere brukt i Luster i adelsslektene Kruckow og Benkestok, som kan tyde på at de er arvinger eller etterkommere til Adelus Erlingsdatter.
24.6.1473 (DN II nr 888 og Thomle, 1893, s 207-208) gir erkebiskop Olav (Trondsen) med samtykke av sin bror Ivar Trondsen flere navngitte garder på Nordmøre til Domkjerka i Trondheim for en periode på 30 år. Det er gods de har etter sine foreldre og som de hadde kjøpt av deres farsøster fru Kristine Taraldsdatter. De sier videre at det er deres odelsgods. Når tretti år er gått skal igjen eiendommene tilfalle deres arvinger. Det var om gardene : Stein, Tiuig (Tevik), Uglestad i Kvenes prestegjeld, Bergem, Rannem og Sandvik i Tingvall prestegjeld, Honnestad og Krakenes i Surnadal prestegjeld, Huseby og Halla i Todal i Strandvik prestegjeld. Når det er gods som har vært delt på de to halvsøsknene må vi tro at det er jordegods som kommer fra slekten til deres felles mor Adelus Erlingsdatter.
Bygd på dette skrivet og ei ættetavle fra 1500-tallet (Grønli, 1952, s 241) kan vi sette opp denne tavla:
Omkring 1440 (AB, s 74) er det oppført at fru Adelis ga til erkebispestolen i Thiolam i Eriksfjorden i Romsdal åtte merkebol. Videre solgte fru “Adhalez Ellingsdotter” den aller sørligste gården (AB, s 106) i Lidzstadha i Fron i Gudbrandsdalen.
7.2.1411 (DN II nr 615) satte flere vitner opp et skriv om hva Kirstin Eilifsdatter eide av gods og penger på Tolstad. Når Adelus noen år senere var eier av Tolstad, kan det være at hun var arvingen etter Kirstin.
Thomle (1933, s 165) mente at Adelis Erlingsdatter kunne være datter til Erling Reidarsen som bodde på Austad på Eker (i Drammen). 19.12.1335 kjøpte han en del av Foss på Eiker (DN III s 236). Under Foss (Fosseholm) finnes en foss, som kalles Smørhettestrøm”. Thomle mente denne kunne ha vært oppkalt etter Kristine Taraldsdatter. Bjønnes (1989, s 58) mente Adelis kunne være datterdatteren til Svein Arnesen på Aspa, som er omtalt i 1353.
Kilder:
http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm
På side 178:
Fron (i Gudbrandsdal)
Av Dalsegg, 16 lauper og 16 ørtogsbol, bygslet for 3 huder.
En gard på Listad som vi erkebiskop Aslak fikk av Benkt
Harniktsson mot Trosset som nå skylder 3 huder, men fra gam-
melt av (....)
Likeledes hele søre garden på Listad som fru Adalis Erlingsdotter
gav og solgte til erkebispesete, (og som) gir (....i landskyld).
Av Elvestad som Guttorm på Tofte kjøpte, bygslet for 1 øre.
Ellers er Adalis nevnt i noen diplomer:
b.I s.424
Sammendrag: Biskop Eystein af Oslo overdrager hæderlig og velbaaren Frue Adalis, Hr. Thorald Sigurdssöns Enke, Hjalmsenge under Viksgaarden i Thjödling, som Hr. Thorald i nogle Aar havde brugt, mod at hun til Hösten eller næste Vinter for Provsten beviser sin Ret til disse Enge eller atter af-staar dem til Thjödlings Kirke. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 588. Dato: 15 Juni 1403. Sted: Teigar
. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Wer Øystein meder gudz naad biskuper j Oslo kennoms meder þesso vaaro opno brefue at wer hafuum heiderlighe fru ok vælborne kuinno fru Adaliz sæm herre Þoralder Sigurdzson atte fordom. gud hans saall hafui. laatet nu arlængis ængiar þæær sæm Hialms ængiar kallatz swa marghar sæm herra Þoralder fylgdi j nokor aar ok liggia till Vi-kagardha j Þiodalyngs sokn a Væstfold ok Þiodhalyngs kirkia aa nu swa at hon æder hænner landbolar sæm hon þeim skipat hefuer fylghi ok nyti sik þæær ængiar frialslægha nw arlængis sæm fyr sæghir. en j haust æder j væter nu nest kømer þa te fyrnæmd fru Adaliz firir profaste vaarom huat reet hon hefuer till þæira ængia æder huesso þæær fra Þiodalyngs kirkiu komo. Ok ef þet finz þa at þæær ængiar hafua logligha fra kirkiunne komet þa fylgi herra Þoraldz arfuar þeim æingiom æuæligha her vt af. en ef enkti prof finz at þæær æingiar hafua logligha komet fra kirkiunne þa hafue kirkian sinar ængiar frialsligha after vttan nokot hinder æder mote mæle fru Adalidz æder herra Þoraldz arfua. þetta bref var gort j Teighum jn crastino corporis Christi anno domini mo. cccco. tercio nostro sub secreto presentibus apposito in pendenti. -
b.I s.551
Sammendrag: To Lagrettemænd i Gudbrandsdalen vidne, at Holte Jonssön tilböd Amund Niklissön at bygsle Gaarden Tolftestad i Vaage Sogn, som Holte havde i Bestyrelse for sin Værmoder Fru Adalis Erlingsdatter. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv, med Levning af 1 Segl. Noget af Brevet er afrevet. Nummer: 760.
Dato: 31 Marts 1437. Sted: Tolftestad. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom theim som thetta bref see æller høyra sender Erik Biornson oc Griim Siugurdson sworne logrettesmen q. g. oc sina kunnikt gørandhe ath vi varom hia oc høyrdom aa oc fleirom adrom godom monnom nerwarandom a Tolftastadom som ligger i Gud-branzdalom j Vagha sokn a Ladalom vm pacha daghen then tidh som Holta Jonson reista først sin boolskap j fyrnempdo Tolftastadhom arom efter gudz byrd anno domini mcdxxxvij. Tha spurdhe fyrnempder Holta Jonson Amundh Niclisson vilthu verda bondhe vppa thenna gar-den tha swarade adernempder Amund Niclisson huru kan ek sitia her f[yre] er ek er ein fatik suein ok husen æru aal vtthrothen a fyrnempdo Tolftastadom, oc vare thet sva athi af ghenghin som gud forbiude oc fru Adaliiz Ellinx dotter æiger gardhen huru sathe ek tha a henne vægna. Swaradhe tha adernempder Holta Joonson f[rw] Adaliiz min vermoder hauer vnth mik swa mykith godz som [ligger] i Vplandhen thet som henne høyrde til af sina vægna. [Tala]de oc tithnempder Holta Jonson til Amund Niclisson sith som j dan[dem]an jek vil læna tek han ok tinne hustru Anbiorghe Tor . . . . dotter æghin kona tinne swa lenghe som beggias idart [lif] warar oc wøl vm hwat tu geth. Til sanindhe sættiom [mit]h okar jnsiggle fyre thetta bref er giorth (var) dæghi oc are som fyr sægher.

http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn65.htm#2045

--------------------------------

Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.

Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bårdsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke.

«Ifølge et diplom datert Frei 26. mars 1480, eide i sin tid Brynhild Simonsdtr. noe i Hoven. Denne Brynhild var gift med rådmann Trond Toraldeson Kane, en halvbror av Holte Jonsons hustru Arnbjørg Toraldesdtr. Brynhild var Tronds første hustru. Hun døde antakelig omkring 1400 og etterlot seg en sønn Nils Kane og en datter (Magnhild?) Denne datter ble mor til 2 sønner: Arne Jonson og Trond Jonson. Deres far het altså Jon, men er ellers ikke videre kjent. Ifølge et annet diplom, datert Grip 9. okt. 1513, arvet Arne Jonsons sønn, Jon Arneson, etter sin far 5 spann i Hoven, og dessuten kjøpte han sammesteds 2½ spann av en Engelbrekt Anfinnsen.

----------------------------

Som Kane-ættas stamfar regnes Gunnar Toraldeson, visstnok den samme som var fehirde i Bergen ca. 1340. Det var ellers i Vestfold ætta hadde sine store jordegods og synes å ha hørt hjemme. Han hadde to sønner, Sigurd og Toralde.

Sigurd hadde igjen en sønn, Toralde Sigurdson som var gift med Adalis Erlingsdtr. fra Tolstad i Vågå. Med disses sønn Trond Toraldeson kom ætta til Aspa på Nordmøre, da han ble gift med datter til den rike jordeieren Aslak Jonsson i Aspa, og fra disse utgår den såkalte Kane-Aspe-ætt, også kalt Trygge-ætt.

Deres sønner var erkebiskop Olav (1405-1474) og den noe yngre Ivar Trondsson i Aspa.Det har vært hevdet at erkebiskop Gaute Ivarson skulle være sønn av Ivar Trondsson i Aspa, men for noen år siden ble det i Det Kgl. Bibliotek i København funnet en ættebok fra ca. 1540 der etterkommerne etter Aslak Jonson i Aspa er oppskrevet i 5-6 generasjoner, og Gaute Ivarson er ikke nevnt der.( Norsk Slektshistorisk tidsskrift XIII - 1952)

http://home.online.no/~aaroenes/artikler/nesje_diplomane.htm

------------------------------

--------------------

Adelus ERLINGSDATTER

ABT 1365 - AFT ER 1437

BIRTH: ABT 1365, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?)

BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1448]

CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?)

DEATH: AFT ER 1437

EVENT: ('Adalis' ?) (neppe datter av Erling Vidkunsson)

Father: Erling Einarsson HILDUGARD

Mother: NN JONSDATTER

Family 1 : Ivar

MARRIAGE: (usikkert ekteskap ?)

Family 2 : Toralde Sigurdson SMØRHATT

MARRIAGE: (Toralde skal ha v. g.m. Ragnh. Torst.d. før Adalus)

+Trond TORALDESON

Ivar TORALDESON Kristin TORALDESDOTTER --------------------------------------------------------------------------------

_Erling Åmundsen HILDUGARD _______+
_Einar HILDUGARD __|
| |_Margrethe Erlingsdatter BJARKØY _+

_Erling Einarsson HILDUGARD _| | | __________________________________

| |___________________|

| |__________________________________

|

|--Adelus ERLINGSDATTER

|

| _Brynjulf OGMUNDSSON _____________

| _Jon BRYNJULFSSON _|

| | |__________________________________

|_NN JONSDATTER ______________|

| _Erling Vidkunsønn BJARKØY _______+
|_NN ERLINGSDATTER _|
|_Elin TORESDATTER ________________
view all

Adelus Erlingsdotter Tolstad's Timeline

1360
1360
Tolstad, Vågå, Gudbrandsdalen, Norway
1380
1380
Age 20
Nordmøre, Møre og Romsdal
1390
1390
Age 30
Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre, Norway
1395
1395
Age 35
Tingvoll, Nordmøre, Norway
1438
1438
Age 78
Nordmøre, Norge
1438
Age 78
Aspa, Nordmøre, Norway
????
????
????
trolig Vestfold