Adrian Richardsøn Falkener

Is your surname Falkener?

Research the Falkener family

Adrian Richardsøn Falkener's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Adrian Richardsøn Falkener

Also Known As: "Adrian Rochertsen Falkener", "Roghartsen", "Richartssøn", "Rochertssøn", "Rutgersøn", "Rotgertsøn", "Rotgarsøn", "Richertsen", "Rickertsson", "Adrian Rotgertsen Falchener"
Birthdate:
Death: Died in Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Immediate Family:

Son of Rockert Van Valckerie and Margrethe Corneliusdatter
Husband of NN Corneliusdtr Corneliusdatter and Margrethe Pedersdatter Falchener
Father of Anna Adriansdtr. Falkener; Cornelius Adriansøn Falkener; Peder Adriansøn Falkener; Michal Adriansen Falkener; Rickert Adriansøn Falkener and 4 others

Occupation: Borgermester i Trondheim 1540 - 1594, Borgermester i Nidaros, Borgermester/ i Nidaros, Falkefanger, handelsmann og senere rådmann og borgermester i Trondheim, Falkoneer og ordfører i Trondheim, Borgermester i Trondhjem 1540-1594, Borgermester, Tr.heim
Managed by: Private User
Last Updated:

About Adrian Richardsøn Falkener

Slekten Falch – Skorstad

Adrian Rochertsøn Falkner f.1490 i Nederland. Død 1595 i Trondheim. Gift med Margrethe Pedersdtr Fosnes. Hans opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. Sannsynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene. Han var borgermester i Trondheim. Han ble utnevnt ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embetet til 1594 da han tok avskjed for "alders og skrøpelighet skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.

Deres sønn Peter Adriansøn Falkner f. 1538 i Trondheim, død 29 aug 1569 i Bergen. Han var gift med Gunnhild Sigurdsdtr f.1540 i Verdal. Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyldtes medisinene og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året. Peder A.Falkner’s datter Margrethe Petersdtr Falkner f. ca 1556 i Trondheim, døde 24 nov 1622 i Trondheim. Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken. Hun var gift med Jacob Preden Pedersøn Ibsen f.1536 i Vammen, Jylland, Danmark.

Deres sønn Adrian Jacobsen Falch f.ca 1597 Gidske i Romsdalen var gift med Adelus Jørgensdtr Staur f.ca 1616 Giske i Møre og Romsdal. Adrian var gift 1st med Mille Hansdtr. Han var bosatt på Stor-Alteren i Mo i Rana. Handelsmann, Godsbesitter og skipper. Eide gård i Øverdalen og Neppelberg. Bygde Hemnes kirke i 1660-61. Ombudsmann for Nesna og Hemnes kirke.(Onkel til Maren Falch, Mor til Petter Dass), deltok i hæren til Nasafjell sølvgruver i 1658.Han var kaptein (militær) og senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes i Nordland. Adrian Falch hadde militær bakgrunn, og i 1657 hadde han kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han ledet kompaniet for Helgeland på 112 mann i krigen mot svenskene, og Nesnaværinger deltok i et felttog inne i Sverige. (Adrian's bror Peder Jacobsen Falch var far til Maren Pedersdtr Falch gift med Peiter Pittersen Dundas. Maren og Peiter var foreldre til presten Petter Dass f.1647)

Adrian’s sønn Jørgen Adriansen Falch f.ca 1656 Nippelberg, Bardahl, Nesna, Nordland. Han var gift med Aasel Sørensdtr Hegelund f.1663 Nordre Grunnfjord, Ringvassøy. Jørgen Adriansen Falch flyttet nordover og bosatte seg i Skogsfjord på Ringvassøya utenfor Tromsø. Jørgens datter Adelus Jørgensdtr Falch f.ca 1685, død 1744 på Sør Langnes, Tromsøsund. Hun var gift med Willum Jensen Ebeltoft f.1701, død 3 mars 1760. De var bosatt på Sør Langnes, Tromsø. Willum var klokker i Tromsø, samme som faren Jens Willumsen Ebeltoft (1668-1729) som kom fra Ebeltoft Sogn, Randers Amt, Danmark.

Willum’s sønn JensWillumsen Ebeltoft f.1725 på Sør-Langnes, døde 20 februar 1799. begravet 20.2.1799 Jens var bosatt på Sør-Langnes fra 1752 i 1772 overtok han også 12 MK av svogeren Jacob Joensen (Jensen) sitt bruk. I 1783 overlot han 12 MK til elste sønnen Willum Hansmark-området hørte opprinnelig til eiendommen Sør-Langnes, et eiendomsnavn som ikke nevnes i dag på dette området. Dette var en stor eiendom fra begynnelsen av. Den strekte seg fra det vi i dag kaller Giæver-bukta, og like til Sorgenfri. Gården var underlagt kirka og presten på Tromsøya. Hit kom så Jens Willumsen Ebeltoft som 30-åring og slo seg ned i 1698. Han kom fra Danmark, var gift med Dorothea Jensdatter og ved folketellinga i 1702 har de sønnen Willum på 2 år. De fikk også en datter, Maren. Jens bruker hele jorda på Langnes, som var verdsatt til 1 våg (72 mark). I 1723 ser vi av prøvematrikkelen at de før 1 hest, 10 kyr, 14 sauer og 4 geiter på eiendommen. Jens er skrivekyndig, og ble klokker i kirka på Tromsøya - det var trolig derfor han fikk slå seg ned på denne eiendommen. Det skulle bli denne slekta som bodde på eiendommen i de neste 150 år. Men hvor bodde så Jens? Etter å ha fulgt delingene av eiendommen opp gjennom tidende ser vi at det som er forsøksgården Holt i dag, var den opprinnelige boplassen for denne eiendommen. Trolig like ovenfor sjøen, og ca. 150 meter nordvest for der Holtveien tar av fra Kvaløyveien. Naustene var plassert i bukta like nedenfor. Datteren Maren ble gift og de bygde seg en våning og fjøs litt lenger nord, godt plassert oppe i skogen - Åsgård ble det nye navnet på denne teigen, som jo har beholdt navnet fram til i dag. Sønnen Willum overtok hovedbruket, men en sønn av han igjen, Jens den yngre, fikk den nordligste delen av eiendommen - Kirkevika, hvor kvaløyværinger og håkøyværinger fortøyde sine båter og gikk kirkeveien over øya til kirka - det vi i dag kaller Langnesveien og Kirkegårdsveien. Men for vel 100 år siden kjøpte kjøpmann Giæver store deler av denne eiendommen, og vi kjenner alle til Giæverbukta som er oppkalt etter han. Senere kjøpte Workinn-familien området, og nå har vi fått Workinn-marka oppkalt etter disse, samtidig som gamle navn i området forsvinner. En kan spørre om en er for dårlig til å ta vare på det eksisterende.Han var gift med Birgitte\Olsdtr Graae\ f.1746 på Nordskar i Nord-Kvaløy. Hun døde i 1792.

Jens datter Anne Margrethe Ebeltoft f.1781 Sør Langnes, Tromsøsund. Død 1838. Hun var gift med Bent Andreas Jacobsen Berg (1779-1825) fra Kaldslett, Tromsøsund. De var bosatt på Berg, Tromsøsund. Deres datter Jendine JacobineBentsdtr f.1808, død 19 mai 1844 på Tisnes, Tromsøsund Hun ble gift 26 okt 1831 med Søren Mortensen f. Mai 1806 på Selnes, Balsfjord.

Søren Mortensen født 1806, Selnes, Stornes, Balsfjord, døpt 16-JUN-1806, Tromsøysund Kirke, yrke/stilling Selve./gårdbruker/fisker, gift (1) Jendine Jacobine Bentsdatter 26-OCT-1831, , Tromsø kirke, født 1808, Holmeslett, døde 1845, gift (2) Maren Willumsdatter 19-OCT-1845, gift (3) Helene Melvik. Søren døde 1889, Tromsø av lungebetennelse. Historie om Søren Mortensen Gamle Søren f.1806 ble 3.gang gift med Helen fra Melvik På Sandøya. Helen var 18 år gammel da hun kom som hushjelp til Andreas Sørensen på Marislett (sønn av Søren). Hun ble kjæreste med gamle Søren som da i 1865 bodde som kårmann hos sønnen Andreas. Andreas Likte ikke dette forholdet noe særlig. Det endte i hvertfall med at Søren holdt fast ved sin unge kjæreste. De flyttet til Tromsø der de giftet seg omkring 1868. De fikk 3 barn sammen, 2 piker,Marie og Anna,de døde som små, og sønnen Simon ble født i 1870 som barn nr.2. Simon levde til 1958 og ble nærmere 90 år. Søren døde i 1885 av lungebetennelse. Etter at Helen ble enke flyttet hun og sønnen tilbake til Melvik. Historien forteller om grunnen til at Helen kunne forelske seg i gamle Søren som var 40 år eldre enn henne, skulle være at Søren var en riktig flott mann å se til, han var en spreking som jobbet og klarte å forsørge sin familie helt til han døde 80 år gammel. Helen hadde engang betrodd seg til en niese av Anna, som var gift med Enok, sønn av gamle Søren. Hun beklaget seg litt over sitt nye ekteskap og liv, hun mente at folk hadde visket litt om henne som tidligere hadde giftet seg med en olding, gamle Søren. Hun hadde sagt følgende; Nå kan du se hvordan jeg har fått det, jeg må arbeide og slite, men da jeg var gift med Søren så klarte han å forsørge meg og barna.

Jendine og Søren’s sønn Morten MartinSørensen f. 20 april 1834 Marislett, ved Håkøybotn, Tromsøsund, døde 20 sep 1886 på Marislett. Morten var gift med Anna Martine Andersdtr fra Tennes Gammelgård .Hun var født 08 juni 1838 og døde 05 mai 1912 på Annalund, Kvaløy, Tromsø. Morten og Anna’s sønn Johan Adolf Marinius Mortensen født 2 februar 1864 Småslett, Kvaløy .Han døde 12 juli 1901. Johan var gift med Henriette Marie Nilsdtr Moen født 1 april 1869 Slåttnes, Kvaløy og død 3 april 1956.

Johan og Henriette’s datter Jenny Henriette Mortensen født 23 september 1898 Småslett, Kvaløy,og død 24 oktober 1980 Grimstad sykehjem, Grimstad. Hun var gift med Bjarne Anker Skorstad født 26 juni 1896 Namsos, N-Trøndelag og døde 10 april 1978 på SSA Sykehus i Arendal, Aust-Agder Arendal.

B.A. Skortstad var født i Namsos men oppvokst i Tromsø. Kom som toller tidlig til Kristiansand S. Han var også toller i Lillesand og Risør før han kom til Arendal hvor

han ble Tollsjef. Han var en kjent skikkelse i Arendal i sin tid.  

Da kong Olav var i Arendal, var B.A. Skorstad en av middagsgjestene. Han er begravet i Grimstad etter hans datter Solveigs ønske, fordi hun bodde der. Fra Agderposten Fvh. tollstedsjef Bjarne Anker Skorstad, Arendal, er død 82 år gammel. Bjarne Skorstad var født i 1896 i Namsos og kom som 18 åring inn i Tolletaten som kontorist i Tromsø 1914. Siden avanserte han i gradene og tjenestegjorde på de forskjellige steder, bl.a. Kristiansand, Lillesand, Risør og til Arendal i 1918, som tollstedsjef her fra februar 1952 til hans avgang ved oppnådd pensjonsalder i 1966. Da kunne han se tilbake på hele 52 år i tolletaten. En imponerende lang tjenestetid, som kjennetegner mannen, slik som han også vil minnes, dyktig pliktoppfyllende, samvittighetsfull. Og en utpreget hjemmets mann, en kjær, omsorgsfull familiefar i hjemmet på Barbugård. Den siste tid tilbrakte han på Solhaug Aldershjem. Bjarne Anker Skorstad og Jenny Henriette hadde disse barna: Odd Anker Harald Norman Bjarne Øistein Rolf Johan Arne Kjell Solveig

-------------------- Adrian Rockertsen Falkener, d.1597. En hollænder, kom til Norge som falkefanger, derav navnet, og ble innen 1547 borgermester i Trondhjem; han var danskehater og spillte en viss rolle som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger under Syvårskrigen. Ennu i 1578 var han borgermester og levde i januar 1594, men er døde innen 13. 1.1597. [Rigs-Reg. I og II, Herredags-Dombok 1578, 1592 og 1594, Dipl. Norv. I og XII og N. Mag. I.]

Hans 1ste hustru, utvilsomt en Corneliusdtr., hadde i et tidligere ekteskap sønnene Henrik og Cornelius Paulsen, begge bosatt i Bergen 1569, hvor Cornelius døde 1571, efter paa en skammelig maade at være blevet mishandlet af lensherren Ludvig Munk i Trondhjem (dombog af 1597, s. 8 flg.). [N. Mag. I, s.434].

Hans 2dre hustru, før 1570, Margrethe Pedersdtr., som overlevde ham, var også tidligere enke og hadde en sønn, Nils Olsen, som var f. i Trondhjem og siden ble skriver på Sten i Fosnes, g.m. Gjertrud Pedersdtr., enke efter Hans Pedersen på Hof i Fosnes; [Herredags-Dombok

Adrian Rockertsen hadde i sine ekteskaper mange barn [se A.E.Erichsen: Petter Dass], av hvilke kjennes flg.: 7 barn:

1. Anna Adriansdtr., gift først, før 1567, med Gjert Borgersen, kirkeværge i Bergen 1564, og derefter innen 1585 med kjøpmann og fra 1586 byfogd s.steds Claus Miltzow, d.1595. Av 1ste ekteskap døde to sønner 1569 og 1570 og av 2dre var Gjert Miltzow, kjøpmann i Bergen og yngre stamfar for denne slekt.

   [Herredags-Dombok 1585, N.Mag. I og Ii og Bergens Borgerbok 1580 og 1610.]

2. Jens Adriansen, døde av pest 4.10.1567 hos søster Anna i Bergen, og en unavngitt bror av ham likeså 12.10.1567, [N. Mag. I.] 3. Rickert Adriansen,( fra 1ste ekteskap), f.ca.1542, student i Rostock 1562, ble sogneprest til Ørlandet. 4. Cornelius Adriansen, var i Bergen 1569 flg. år, ble skipper på "moderens" skip og døde innen 1597 i Trondhjem efterlatende enke og barn. [Herredags-Dombok 1597, N. Mag. I.] Hans sønn tør være den Adrian Cornelisen, som var skipper 1599 og 1614. [Rigs-Reg. III og IV.] 5. Michel Adriansen, tok borgerskap i Bergen 1574 og levde der 1585. [N. Mag. II.] Hans sønnesønn eller dattersønn tør være den hr. Michel Olsen Falkener, som var sogneprest til Evenvik (Gulen) 1619 til 1636 og hvis sønn igjen var hr. Olaf Falch til Holmedal. 6. Peter Adriansen, (fra 1ste ekteskap), d.29. 6.1569 i Bergen som følge av slet legebehandling efter at han var blitt stukket i hode av lagmann Christopher Grøn på Stegen, som hadde utskjelt hollænderne og derfor optendte Peters retferdige harme. Lagmannen måtte betale 800 rdl. i bøter;

   [Dipl. Norv. XII, Herredags-Dombok 1585 og 1597, N.Mag. I, Rigs.Reg. I.].
   Gift med Gunhild Sigurdsdtr. datter av hr. Sigurd Amundsen til Værdalen og Margrete.....;
   hun levde i 1582 i nytt ekteskap med rådmann, senere borgermester i Trondhjem Nils Jensen. [Herredags-Dombok 1597 og 1599].

Den Norske Kirkes Geistlighed; av Biskop Dr. A. Chr. Bang. 1897, s.309: "Af Adrians fire sønner af første egteskab døde to i Bergen af Pesten i october 1567 ("Norske Magazin" I, 333). De to øvrige var Rockert og Peder. Sidstnævnte var gift med Gunhild Sigurdsdtr., med hvem han havde to børn: sønnen Rockert, der blev borger i Trondhjem, dtr. Margrethe, der senere blev gift med foged over Giske gods Jakob Pederssøn.

Source Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bibd XXXVIII - Hefte 3 Oslo 2003 - Author Erik Lie, p. 143-197 This is probably the most extensive article on Adrian Rotgertson (Falkener) On the basis of this new research the ancestral three has been changed by the submitter,

Source: Gudrun Johnsen Hoeibo: Slekten Falkener Falch Falck, Oslo 1962 Source: Helmer Aslaksen, ane 40456 Source: Hogne Holst, pers 7572 Source: S.H. Finne Grønn: Jesper Hansen, Nsht, vol. I, s.57-72

Source: Hvorfra stammer slegten Hagerup? v/ S.H. Finne-Grønn, - published after 1926, p. 425-438

Source: http://www.nose.dk/Norge/falch.html Claims that he had 24 children, 18 sons and 6 daugthers. (That's 2 fotball teams!!)

There are also voices claiming that he died 120 years old... Nobody is around to clarify... -------------------- Adrian Richert Falkener kom til Norge fra Holland rundt år 1500. Han var falkefanger hos kong Fredrikk av Danmark/Norge, derav navnet FALKENER. Han fikk stilling som borgermester i Trondheim i 1554. Han var gift to ganger, sist med Margrethe Pedersdotter som døde i 1597. Adr.R.Falkener ble meget gammel (120 år) .Han døde i 1595. I sine ekteskap hadde han 7 barn.Adrian og Margrethes sønn: Peter Adriansønn f.1538 d 1569. han ble drept under en krangel på BERGEHUS av en som heite GRØN

Fra: Kurt Eriksen Emne: Fant dette på internet Dato: 22.03.2008 18:37:23

Adrian Richertsen «Falkener»Død omkring 1595. Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595 Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet. Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland. Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian. I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre. Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.6 Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim. ....... -------------------- http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Slekta_Falch_%28Trondheim%29

http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000071.html#I8113

ABT 1490 - 1596

   * RESIDENCE: 1520, Bosatt i Bergen. (g. 3 ganger) 24 barn ?
   * OCCUPATION: Borgermester Trh. 1540-94
   * BIRTH: ABT 1490, (Rickertsen/Rockertsen ?) Holland ?
   * DEATH: 1596, Trondheim 

----- Det er mulig Rochert van Valckenier (f. 1465, Holland) var Adrians far. ----- Kom til Bergen som falkefanger sammen faren og farfaren. Til Trondheim i 1520-åra. Han var borgermester i Trondheim fra 1540 til 1594. Under syv-årskrigen spilte han en tvetydig rolle, fordi hans motstand mot det danske styre gjorde at han støttet de svenske troppene, i Jemtland. Adrian var også personlig en god venn av svenskenes leder Claude Collart. Han var i 1567 Trondheims største skipsreder. Adrian var tre ganger gift, tredje gang med Margrethe Pedersdattter. En av hans andre koner var en Corneliusdatter. Han hadde et par landsgårder, og flere eiendommer i Trondheim. Blant annet hadde han en stor tomt med stall i Skansen, Trondheim. Denne hadde navnet Adriansløkken, som senere ble byttet om til Arildsløkkken.

En av hollenderens mange etterkommer, sogneprest Gjert Henriksen Miltzow skrev i 1678 om sin oldemor, at hun var: "Datter af Hadrian Rotker, som i over 70 aar beklædte Embedet som Borgermester i Trondhjem og døde i en Alder af 120 aar, efterat han med sin Hustru havde avlet 18 sønner og 6 døtre, af hvilke 18 sønner og 4 døtre kom i Ægteskab og efterlod sig sønner og døtre"

De fleste av disse opplysningene er nok litt overdrevet. Dikt skrevet av Marcus Volqvartz I om hvordan Falkener fikk sitt navn:

"Til Friderich den Andes Jagt De tyske lod henfare En Adrian som har indbragt Til Kongen Falcher rare. Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede, Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede"

Trolig er en Corneliusdatter mor til de 5 første barna, de 2 siste var Margrethe Petersdatter mor til; 1)Mikkel, f. 1530, 2)Jens, 3)en sønn, 4)Cornelius, 5)Richert, f. 1542, 6) Peter, f. 1538, 7)Anna, f.f. 1540

----

Før 1547 var han underborgermester og rådmann i Trondheim. I 1554 rykket han opp til 1.borgermester, og i 1594 trakk han seg tilbake på grunn av alderdom og skrøpelighet.

Han var trolig gift første gang med en som het Corneliusdatter til etternavn. Kildene mener at Adrian hadde minst 4 sønner i dette ekteskapet, og Frode Holthe mener det kan være sønnene Cornelius, Jens, Peter og Rickert. Han skal ha hatt 7 barn i ekteskapene. To sønner fra første ekteskap døde i Bergen under pesten i November 1767.

Det er usikkert om den yngste her er fra 1. ekteskap, eller om han er fra ekteskapet med Margrethe Pedersdatter som ble inngått før 1538.

Adrian skal ha hatt 18 sønner og 6 døtre, men dette er altså dem som er registrert ifølge Frode Holthe.

Les mer her: http://www.nose.dk/Norge/falch.html -------------------- Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Trondheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

-------------------- http://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Rockertsen_Falkener

Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Her ble han rådmann i følge noen kilder i 1526, men det er usikkert. Han ble underborgermester fra ukjent årstall før 1547, og førsteborgermester fra 1554 til 1595. I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet.

Navnet “Falkener” skal han ha fått pga. at han drev med falkefangst. I et dikt av Marcus Volqvarts (1707), nevnes (trolig) Adrian Falkener:

“Til Fredrich den Andens Jagt De Tydske lod henfare En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare. Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede, Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.“

-------------------- Borgemester og falkoner i Trondheim.

◦Først et utdrag fra et dikt som Marcus Volqvarts skrev i 1707, over hundre år etter Adrians død. Denne viser noe av familietradisjonen om Adrian:

2. Til Fredrich den Andens *) Jagt De Tydske lod henfare En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.

3. Deraf fik han sit Ære=Navn, En Falch han maatte hede, Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.

  • )Dansk-norsk konge som levde 1534-88, konge 1559-88.

Adrian ble borgermester i Trondheim før 1547, et embete han hadde til 1594. Denne "Fredrich den Andens Jagt" må altså ha skjedd mens Adrian var borgermester. Kanskje historien bare er oppspinn?

Så går jeg over til å sitere hva Haldorf Andersen, Langhus Senter 15, 1405 Langhus, skriver om Adrian:

"Adrian Rockertsen Falkener er trolig av hollandsk avstammning. Han er sansynligvis født i Bergen. Det er delte meninger om farsnavnet, fordi det er skrevet på forskjellige måter: Rotgartsøn, Rutgertsøn, Rochertssøn og Roghartsen. Kilder: "Dip. Norv." VII side 449, VIII side 549, X side 547 og XIII side 344.

Han ble gift i Bergen, men navnet på hans første hustru er ikke kjent, med henne hadde han minst 4 sønner. To av sønnene døde av pesten i Bergen i oktober 1567. Se Norske Magazin I side 333. Hans første hustru hadde vært gift tidligere og hadde to sønner Cornelius og Henrik Paulssøn (Norske Magazin I side 85). Cornelius ble mishandlet av lensherre Ludvik Munk, se domsbog 1597 side 8 ff. Cornelius døde av denne mishandlingen. Etter at han kom til Trondheim ble han en meget ansett person, og her ble han trolig gift andre gang med Margrethe Pedersdatter fra Fosnes i Nord Trøndelag. Hun hadde vært gift tidligere og hadde en sønn som het Nils Olssøn, i 1597 drev han gården Steen i Fosnes. Jfr. dombog 1597 s. 85. Adrian begynte å drive skipsfart, drev handel med utlandet, han var den største skipsreder i Trondheim i 1567, han seilte da to skip på Finnmark.

Før 1547 var han underborgermester og rådmann i Trondheim. Jfr. "Dip. Norv." I side 1108 og XII side 619. Fra 1554 rykket han opp til 1. borgermester. Han trakk seg tilbake fra stillingen i 1594 på grunn av alderdom og skrøpelighet. Han hadde vært i stillingene som rådmann og borgermester i 70 år. Historien forteller at han var 120 år da han døde, men det kan neppe være riktig. Adrian skulle være en god diplomat, og han var en nøktern personlighet. Navnet hans finnes ofte nevnt i "Dipl. Norv." Jfr. I sidene 175, 177 og 1113, II side 1150, XI side 674 og "Norske MAgazin" I side 592. På herredagene i Trondheim 1578 15. september var han en av domsmennene, jfr, domsbok sidene 81 - 82 og side 87. I 1555 ble han tilkalt av lensherre Evert Bild til å føre tilsyn med og bevise riktigheten av at en stor pengekiste ble overført til Stenvikholm slott. Året 1570 var Adrian i København for å søke kongens hjelp i forbindelse med at hans sønn, Peder var myrdet. Drapsmannen var lagmann Christopher Grøn i Stavange.r

Adrian sin underskrift finnes på et dokument som er oppbevart i det danske riksarkiv, datert "Trundheimb Den 1 maij Aar 1591". I dokumentet ber han sammen med den andre borgermester som het Peder Ericksen om å slippe å møte personlig under hyldningen på Akershus (den første norske stenderforsamling) da "Wij ere tow fattige gamble og skrøbbelige Mænd".

Han var trolig først gift med enken "Corneliusdatter", som var enke etter PAUL. Hun hadde to sønner i første ekteskap, den ene het Cornelius og ble på en skammelig måte mishandlet av lensherre Ludvig Mink i Trondheim, jfr, dombok av 1597 side 8 og følgende sider. Han døde i Bergen 1571. Den andre sønnen het Henrik og han bodde i Bergen, jfr, "Norske Magazin" I side 434. Kildene mener at Adrian hadde minst 4 sønner med sin første hustru. Det kan være sønnene Cornelius, Jens, Peter og Rickert.

Da han ble enkemann giftet han seg igjen med enken Margrethe Pedersdatter, som hadde vært gift med NILS. Hun hadde en sønn som het OLE fra første ekteskapet. denne Ole bodde på gården Sten, jfr. dombok av 1597, side 85.

Han skal ha hatt syv barn i ekteskapene. To sønner fra første ekteskap døde i Bergen under pesten i november 1567. En het Jens. Jfr. "Norske Magazin" I, side 333. I Trondhjemske samlinger skriver Anders Daae om borgermestre i Trondhjem, at Margrethe var fra Namdalen og at hun var hans tredje hustru, han skriver videre at Adrian tilsammen hadde 18 sønner og 6 døtre. (s. 107/108).

De øvrige barn er registrert, men det er som nevnt ovenfor usikkert om ikke sønnene Rickert og Peder kommer fra hans første ekteskap.

Det kan her nevnes at sønnen RICKERT eller ROCKERT, som var sogneprest til Ørlandet, var gift og hadde flere barn. Rickert ble farfar til Jesper Hanssøn, foged på Helgeland og inngiftet i slekten Falch på Helgeland.

Datteren ANNA ble gift 2. gang med byfogd Claus Miltzow i Bergen, han døde 8. juli 1595. I første ekteskap var Anna gift med kirkeverge i Bergen Giert Borgerson.

Sønnen MICHEL var borger av Bergen fra 1574, han var gift og hadde barn. Han er muligens stamfar til slekten Falch i Gulen og Holmedal. Den 5. juli 1547 var Adrian med på å forsegle et gavebrev fra Inger Ottesdatter Rømer til Mester Henrik Nilssøn som var kannik i Trondheim, samt et gavebrev fra Jens Bjelcke til de fattige i Hospitalet i Trondheim.

Adrians hus lå "nede i byen", ved Brattøra. Denne "Falkenergården" finner vi oppført i skattelistene så sent som i 1671. Beliggenheten tilsvater i dag Olav Trygvasonsgat nr. 5.

Under syvårskrigen var Adrian ivrig til å gå svenskene til hånde, og han ble snarrt en fortrolig venn av Claude Collart, som kommanderte den svenske garnisonen i Trondheim. Det fortelles at han mottok svenskene med åpne armer, og at han gav Claude Collart vin som gave mens denne lå utenfor Steinvikholm festning. Gods som ble konfiskert fra de som nektet å gå inn i troskapsforhold til svenskene, ble gitt til Adrian Falkener. Forklaringen til at han eide mange bygårder kan kanskje være denne. han eide også en løkke på Ila utenfor byen, som het Adriansløkken, men heter idag Arildsløkken. Han hadde også en jegt og betalte skatt for jegtefart nordover. Historien forteller at det var kong Fredrik II som hadde gitt Adrian navnet FALKENER.

På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå hva slags motiver Adrian hadde til å svikte sin troskap til danskekongen og vise direkte danskehat. Kanskje det var de materielle grunner som gjorde at Adrian sluttet seg til erobrerne. Men dette blir bare spekulasjoner, for svar på dette finner vi neppe i dnoen historiske kilder. Men vi skal også være klar over at alle som drev falkefangst som gesjeft ble kalt FALKENER. Vi finner således navn som Lauritz Falkener og flere. Navnet Falkener ble i Danmark et utbredt slektsnavn, mens vi i Norge bare kjenner til Adrian Falkener - som ble stamfar til slekten FALCH i Norge. -------------------- Probably Dutch.Came to Norway and became mayor of Trondheim before 1547. Died before July 1, 1597. -------------------- Selveste borgermester i Trondheim. Kona navn ukjent. Hadde med henne 18 sønner + 6 døtre!!(bare 2 døde som barn)

Adrian Rockertsen Falkener (født ca. 1500, død 1596) var borgermester i Trondheim i årene 1554–1595. I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter: Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.

Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener. Fødselsår og fødested er derfor usikre, noen kilder hevder at han ble født i Holland, mens andre hevder Bergen. Dødsåret er iflg. Trondheim Byleksikon 1595, men i kildene varierer fødselsåret fra 1478 til 1512, der begge ytterpunktene er like usannsynlige. Det fortelles også at Falkener skulle ha oppnådd en alder på 120 år, noe som er vel så usannsynlig.

Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Her ble han rådmann i følge noen kilder i 1526, men det er usikkert. Han ble underborgermester fra ukjent årstall før 1547, og førsteborgermester fra 1554 til 1595. I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet.

Navnet “Falkener” skal han ha fått pga. at han drev med falkefangst. I et dikt av Marcus Volqvarts (1707), nevnes (trolig) Adrian Falkener:

“Til Fredrich den Andens Jagt De Tydske lod henfare

En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.

Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede,

Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.“

(Frederik II var dansk-norsk konge mellom 1559-1588).

Som mange andre trøndere, var Falkener svenskvennlig under Den nordiske syvårskrig (1563-1570). Tilhengerne så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og de ble mottatt med åpne armer da de i 1564 ankom Trondheim. Falkener var tro tilhenger og ble rådgiver til Claude Collart, som var kommandant av den svenske garnisonen i Trondheim. Det sies at mange av eiendommene som ble konfiskert fra svenskmotstanderne, havnet i Falkeners hender.

Adrian Falkener eide flere eiendommer i Trondheim og omegn, blant andre Falkenergården (tilsvarer i dag Olav Tryggvasonsgt. 5). Han skal også ha eid gårdene Haugan på Byneset og Kvåle i Orkdal. Utenfor byen eide han en løkke, Adriansløkken (tilsvarer Arildsløkken i Ila), som strakk seg langs Nidelva mot Stavne. Han eide også 1-2 jekter som gikk i handelsfart nordover til Finnmark.

-------------------- Adrian Richert Falkener kom til Norge fra Holland rundt år 1500. Han var falkefanger hos kong Fredrikk av Danmark/Norge, derav navnet FALKENER. Han fikk stilling som borgermester i Trondheim i 1554. Han var gift to ganger, sist med Margrethe Pedersdotter som døde i 1597. Adr.R.Falkener ble meget gammel (120 år) .Han døde i 1595. I sine ekteskap hadde han 7 barn.Adrian og Margrethes sønn: Peter Adriansønn f.1538 d 1569. han ble drept under en krangel på BERGEHUS av en som heite GRØN

Fra: Kurt Eriksen

Emne: Fant dette på internet

Dato: 22.03.2008 18:37:23

Adrian Richertsen «Falkener»Død omkring 1595. Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595 Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet. Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland. Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian. I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre. Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.6 Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim. -------------------- Adrian giftet seg med Margrethe Pedersdatter i 1537. (Margrethe Pedersdatter ble født ca. 1500 og døde i 1597 i Trondheim, Sør-Trøndelag.)


-------------------- Kom til Bergen som falkefanger sammen faren og farfaren. Til Trondheim i 1520-åra. Han var borgermester i Trondheim fra 1540 til 1594. Under syv-årskrigen spilte han en tvetydig rolle, fordi hans motstand mot det danske styre gjorde at han støttet de svenske troppene, i Jemtland. Adrian var også personlig en god venn av svenskenes leder Claude Collart. Han var i 1567 Trondheims største skipsreder. Adrian var tre ganger gift, tredje gang med Margrethe Pedersdattter. En av hans andre koner var en Corneliusdatter. Han hadde et par landsgårder, og flere eiendommer i Trondheim. Blant annet hadde han en stor tomt med stall i Skansen, Trondheim. Denne hadde navnet Adriansløkken, som senere ble byttet om til Arildsløkkken.

En av hollenderens mange etterkommer, sogneprest Gjert Henriksen Miltzow skrev i 1678 om sin oldemor, at hun var: "Datter af Hadrian Rotker, som i over 70 aar beklædte Embedet som Borgermester i Trondhjem og døde i en Alder af 120 aar, efterat han med sin Hustru havde avlet 18 sønner og 6 døtre, af hvilke 18 sønner og 4 døtre kom i Ægteskab og efterlod sig sønner og døtre"

-------------------- Først et utdrag fra et dikt som Marcus Volqvarts skrev i 1707, over hundre år etter Adrians død. Denne viser noe av familietradisjonen om Adrian:

2. Til Fredrich den Andens *) Jagt De Tydske lod henfare En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.

3. Deraf fik han sit Ære=Navn, En Falch han maatte hede, Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.

  • )Dansk-norsk konge som levde 1534-88, konge 1559-88.

Adrian ble borgermester i Trondheim før 1547, et embete han hadde til 1594. Denne "Fredrich den Andens Jagt" må altså ha skjedd mens Adrian var borgermester. Kanskje historien bare er oppspinn?

Så går jeg over til å sitere hva Haldorf Andersen, Langhus Senter 15, 1405 Langhus, skriver om Adrian:

"Adrian Rockertsen Falkener er trolig av hollandsk avstammning. Han er sansynligvis født i Bergen. Det er delte meninger om farsnavnet, fordi det er skrevet på forskjellige måter: Rotgartsøn, Rutgertsøn, Rochertssøn og Roghartsen. Kilder: "Dip. Norv." VII side 449, VIII side 549, X side 547 og XIII side 344.

Han ble gift i Bergen, men navnet på hans første hustru er ikke kjent, med henne hadde han minst 4 sønner. To av sønnene døde av pesten i Bergen i oktober 1567. Se Norske Magazin I side 333. Hans første hustru hadde vært gift tidligere og hadde to sønner Cornelius og Henrik Paulssøn (Norske Magazin I side 85). Cornelius ble mishandlet av lensherre Ludvik Munk, se domsbog 1597 side 8 ff. Cornelius døde av denne mishandlingen. Etter at han kom til Trondheim ble han en meget ansett person, og her ble han trolig gift andre gang med Margrethe Pedersdatter fra Fosnes i Nord Trøndelag. Hun hadde vært gift tidligere og hadde en sønn som het Nils Olssøn, i 1597 drev han gården Steen i Fosnes. Jfr. dombog 1597 s. 85. Adrian begynte å drive skipsfart, drev handel med utlandet, han var den største skipsreder i Trondheim i 1567, han seilte da to skip på Finnmark.

-------------------- Biografi: Hans andre kone het Margrete Pettersdatter. Hans første kone het Ermegaard Ratken.

Adrian Rockertsen Falkener (født ca. 1500, død 1596) var borgermester i Trondheim i årene 1554?1595.

I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter: Rekardsen, Rikardsen, Rocketson, Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener. Fødselsår og fødested er derfor usikre, noen kilder hevder at han ble født i Holland, mens andre hevder Bergen. Dødsåret er iflg. Trondheim Byleksikon 1595, men i kildene varierer fødselsåret fra 1478 til 1512, der begge ytterpunktene er like usannsynlige. Det fortelles også at Falkener skulle ha oppnådd en alder på 120 år, noe som er vel så usannsynlig.

Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Her ble han rådmann i følge noen kilder i 1526, men det er usikkert. Han ble underborgermester fra ukjent årstall før 1547, og førsteborgermester fra 1554 til 1595. I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet.

Navnet Falkener skal han ha fått pga. at han drev med falkefangst. I et dikt av Marcus Volqvarts (1707), nevnes (trolig) Adrian Falkener: Til Fredrich den Andens Jagt De Tydske lod henfare. En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare. Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede, Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.

(Frederik II var dansk-norsk konge mellom 1559-1588). Som mange andre trøndere, var Falkener svenskvennlig under Den nordiske syvårskrig (1563-1570). Tilhengerne så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og de ble mottatt med åpne armer da de i 1564 ankom Trondheim. Falkener var tro tilhenger og ble rådgiver til Claude Collart, som var kommandant av den svenske garnisonen i Trondheim. Det sies at mange av eiendommene som ble konfiskert fra svenskmotstanderne, havnet i Falkeners hender.

Adrian Falkener eide flere eiendommer i Trondheim og omegn, blant andre Falkenergården (tilsvarer i dag Olav Tryggvasonsgt. 5). Han skal også ha eid gårdene Haugan på Byneset og Kvåle i Orkdal. Utenfor byen eide han en løkke, Adriansløkken (tilsvarer Arildsløkken i Ila), som strakk seg langs Nidelva mot Stavne. Han eide også 1-2 jekter som gikk i handelsfart nordover til Finnmark. Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, spesielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim

Kilder: Trondheim Byleksikon Vandringer i det Trondhjem som svant

-------------------- Adrian Richertsen Falkener giftet seg med Margrethe Pedersdatter. Adrian Richertsen Falkener ble født ca 1500. Han døde ca 1595.

     Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595.Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. 

I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet. Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland.Det er sannsynlig at han først var gift med enke Corneliusdatter, og etter at han ble enkemann, giftet han seg med Margrethe Pedersdatter. I sine ekteskap skulle han visstnok ha hatt 7 barn. To av sønnene hans døde i Bergen under pesten i n ovember 1567. En av disse sønnene mener man hette Jens. I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre. Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim.. -------------------- Adrian Falkner kom fr Holland til Trondheim ca 1520. Borgermester i Trondheim fra 1554. -------------------- Borgermester i Nidaros, “falkoner og borgermester i Trondheim” -------------------- Adrian Rotgertssøn Falkener ABT 1490 - 1596 RESIDENCE: 1520, Bosatt i Bergen. (g. 3 ganger) 24 barn ? OCCUPATION: Borgermester Trh. 1540-94

BIRTH: ABT 1490, (Rickertsen/Rockertsen ?) Holland ? DEATH: 1596, Trondheim Father: Rotgert Falkener

Family 1 : NN Corneliusdatter

Cornelius Adriansøn Falkener 
Jens Adriansøn Falkener 
NN Adriansøn Falkener 

Family 2 : Family 3 : Margrethe Pedersdatter MARRIAGE: ABT 1538, Trondheim +Peter Adriansen Falkener +Rickert Adriansøn Falkener +Anna Adriansdatter Falkener +Michael Adriansen Falkener

http://www.nermo.org/slekt/d0026/g0000060.html#I8113

---------------------------------------------

http://forum.arkivverket.no/topic/147435-62047-barna-til-adrian-rockertson-falknerca-1500-1596/page__st__20

--------------------------------

Slekta Falch (Trondheim)

Slekta Falch nedstammer fra Adrian Rotgertssøn (Falkener), nevnt som borgermester i Trondheim mellom 1547 og 1594. Slektas eldste ledd er sist drøftet av Erik Lie i en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 2002,[1] og denne artikkelen må regnes for å utgjøre forskningsfronten når det gjelder Falch-slekta på 1500-tallet.


Innhold

[skjul]  1 Teorier om slektas opphav
2 Adrian Rottgertssøns barn
3 Litteratur
4 Referanser

Teorier om slektas opphav


Det har vært hevdet at slekta Falch skulle stamme fra en Jan van Valckenier, omkring 1500 bosatt i hansabyen Kampen i Heerlijkheid Overijssel, et område som på den tid var en av «De sytten nederlandske provinsene». Han skulle visstnok ha en sønn Laurens van Valckenier, død 1513 i Trondheim, som igjen skulle være far til Adrian Rotgertssøn (Falkener). En annen teori går ut på at en ellers ukjent Rockert van Valckenier må inn som mellomledd mellom Laurens og Adrian. Erik Lie påpeker at da verken Rockert eller Laurens kan påvises i kilder, må disse teoriene avvises. Gudrun Johnson Høibo, som skrev om slekta Falch i 1962, kunne heller ikke finne grunnlag for disse teoriene.[2]


Lie holder det likevel for mest sannsynlig at Adrian Rotgertssøns «opprinnelsessted må søkes i det østnederlandske og vestnedersaksiske området». Som argumenter framfører han navnene Adrian og Rotgert, Adrians opprinnelige yrke (falkefenger) samt en familietradisjon.[3]


Adrian Rottgertssøns barn


Adrian hadde med sikkerhet seks sønner og ei datter. Deres fødselsår og innbyrdes rekkefølge er ikke kjent:

Petter Adrianssøn, som døde 29. august 1569 i Bergen. Han ble stukket med kniv av lagmannen i Stavanger, Christopher Nielssøn (Grønn), og døde noen dager etter. Bakgrunnen for knivstikkinga var at Petter hadde rost russerne og deres varer, noe lagmannen tydeligvis ikke satte pris på. Han skjelte ut både russernes og hollendernes varer, noe som antakelig satte Petters sinn i kok.[4] Petter Adrianssøn synes å ha vært involvert i handel på Nord-Russland.[5] Han var gift med Gunhild Sevaldsdatter, som ennå var i live i 1615, og hadde to barn med henne:[6] Margrete Pettersdatter, død 24. november 1622, angivelig 66 år gml. Hun var gift med Jacob Pederssøn Ibsen, født 1536 i Vammen på Jylland, død 3. september 1633 på Vestnes. Han var blant annet lagmann i Trondheim len og Jemtland 1609-1623. Etterslekt.
Rotgert Petterssøn, død senest 1620, borger og i Trondheim. Etterslekt. 

Cornelius Adrianssøn var til stede da broren Petter ble knivstukket i 1569. Han døde hos søstera Anna i Bergen 20. februar 1572.

Jens Adrianssøn, død hos søstera Anna i Bergen 4. oktober 1567. 

NN Adrianssøn, død i Bergen 12. oktober 1567. Rottgert Adrianssøn (Richardus Adriani), sogneprest til Ørlandet. Michel Adrianssøn, borger i Bergen, gift med NN Gottskalksdatter og far til: Margrete Michelsdatter, gift med Anders Jonssøn, sogneprest i Skånevik. Etterslekt.


Anna Adriansdatter, gift (1) med kirkeverge i Bergen, Gjert Borkartssøn, og (2) med kjøpmann og byfogd samme sted, Claus Miltzow. Det er kjent én oppvoksende sønn fra hvert ekteskap:[7] Borkart Gjertssøn, borger i Bergen og kongelig russisk tolk. Han døde 1602 og var gift med ei Rebekka.

Gjert Claussøn Miltzow, borger i Bergen fra 1610, gift med Margrete Iversdatter (Mørk) og far til Henrik Gjertssøn Miltzow, som var sogneprest på Voss.

Det er i alle fall ytterligere tre personer som kan ha vært Adrians barn: Wibike Adrians. I 1597 nevnes det at Adrian Rottgertssøn hadde bygd et nytt hus mellom det gamle huset der enka bor og Wibike Adrians' hus.

Helvig Adriansdatter, nevnt mellom 1597 og 1615 og gift med Hartvig Madssøn, fogd i Namdalen 1591-1596. Det er Helvigs patronym som har gjort at man forestiller seg at hun kan ha vært datter av Adrian Rottgertssøn.
Johan Adrianssøn, borger i Trondheim i 1559. Også for hans del er det patronymet som er grunnlaget for å tro at han kan ha vært sønn av Adrian Rottgertssøn.

Litteratur

Hasselberg, Kåre: «Nye opplysninger om Falch-slekta fra Trøndelag», NST, bd XXXVII, Oslo (2000), s. 188-197.
Høibo, Gudrun Johnson: Slekten Falkener, Falch, Falck, Oslo (1962). 

Lie, Erik: «Falch'er i flere farvann», NST, bd XXXVIII, Oslo (2002), s. 143-197.

Åsvang, Arnt O.: Slekten Falch I, Brønnøysund (1979

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Slekta_Falch_(Trondheim) -------------------- Borgermester i Trondheim -------------------- Borgermester og Skipsreder. Var av hollandsk herkomst, borgermester i Trondheim 1547 og ennu i 1567. Var byens største skipsreder, levde ennu i 1594. -------------------- Adrian Rochertsøn Falkner f.1490 i Nederland. Død 1595 i Trondheim. Gift med Margrethe Pedersdtr Fosnes. Hans opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. Sannsynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene. Han var borgermester i Trondheim. Han ble utnevnt ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embetet til 1594 da han tok avskjed for "alders og skrøpelighet skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere. -------------------- Falkefangst var svært lønnsomt for de nederlandske falkefangerne på 1500-1600-tallet.Fuglene ble lært opp til jakt og ble solgt til rike fyrster ved europeiske hoff. http://www.hardangervidda.com/Hardangervidda-nasjonalpark/Kulturhistoriske-steder/Falkeriset-Rauland

view all 29

Adrian Richardsøn Falkener's Timeline

1500
1500
1519
1519
Age 19
1530
1530
Age 30
Bergen, Nwy
1535
1535
Age 35
Bergen, Hordaland, Norway
1535
Age 35
Bergen, Hordaland, Norway
1538
January 1, 1538
Age 38
Trondhjem, Sør-Trøndelag, Norge
1538
Age 38
Trondheim
1538
Age 38
1540
1540
Age 40
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
1540
- 1594
Age 40
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway