Familien Anders og Jonetta Elvrums flytting fra Elvrum gård i Lånke til Mortenstu gård på Byneset i 1910.

Dokumentarvideo om Anders og Jonetta Elvrums flytting fra Elverum gård i Lånke til Mortenstu gård på Byneset.

Videre omtales også historien om eierskap og drift av Storfosen Gods.

Anders var spøkefull og forelsket i Jonetta. Hun var mer reservert med å vise sine følelser. Og et lite dikt som han skrev til hennes 60-års dag i 1940 viser mye av hans kjærlighet til henne.

Et tilbakeblikk og et fremtidshåp
I ungdommens lyse og herlige vår,
omgivet av liljer og blomsterflor,
jeg stod der i dalen og speidet,
og så på rosene små.

De vinket og blinket bedårende fint,
sin blomsterfavn åpnet til hvile så titt,
men duften som oftest borte var,
for roten der inne ormstukken var.

- Omsider - langt ute i fjordene blå,
derinne i bugten en rose jeg så.
Den sto blandt de andre,
litt bortgjemt også.

Forsiktig jeg prøvde om jeg kunne nå den rosen å få.
A - tenk du! Jeg fikk den!
Helt uskadd og ren.
En rose i dalen - en yndefull en!

Den smøg seg så kjælende mykt til meg inn,
og hvisket så deilig: "Jeg evig er din!"
Jeg tok den til meg, i stuen inn.
Den duftet så yndig for gutten sin.

- Og tiden filte i skjønn harmoni,
i hvetebrødsdagenes herlige tid.

- I årenes løp har avleggere små,
fått blomstre omkring til vår trivsel også.
Skjønt mørket senker seg tykt omkring,
Guds ord skal dem lyse i himmelen inn.

- Og tiden den går.
Min rose den spreder i dag som i går sin duft over hjemmet.
Skjønt falmet og slitt så er dog min rose meg kjærere blitt.
Skjønt ofte jeg ikke behandlet deg slik.

Du dårlig ble skjøttet, og tornestikk fikk.
Da tindret duggperlene i ditt blikk av mitt kvasse stikk.

Nest Gud deg jeg takker for lykken du gav,
det er ei fortidlig på din 60 års dag.
Og en nu, det ønsker "Din tornebusk grå",
at mange lyk'lige år du må få.

En dag skal du også,
som jeg bæres ut,
og senkes blandt tusen forglemte i grus.
Først da folder blomsterknoppen seg ut
- sprengt glad fra sitt fengsel og blomstrer hos Gud.

O herlige tanke på vandringen her,
et hjem for oss oppe hos Faderen er.
Om foten blir trett og ofte sår,
så vet vi at hvilen hos Gud vi får.

"Tisle Tornebusk"