Sitat fra VFS.2

Eg har i «Hardanger» 1948 (bd. I, s. 13-15) prøvt å påvise at Pustætta er ei grein av Spånheim-Sandvin-ætta, og at den første me kjenner er Ogmund Olavson som budde på Lekve i Ulvik og var lensmannen åt riddaren Peter på Spånheim i 1330-åra. Den første me kjenner som ber tilnamnet Pust er den ikkje serleg velgjetne futen Bengt Ommundson Pust som i 1446 var i slagsmål med bøndene på tinget i Ullensvang og slo i hel nokre av dei. Etter den tid har Lars Hamre funne nye opplysinger om denne hendinga og denne mannen i Langebeks dipl. i København. Me får der m.a. høyre at han hadde to brør, Olav og Ulv. Det ser ut for at ætta er serleg knytt til Viknes i Ulvik for det er ikr. 1620 kalla Pustrungane sin gamle adels- og ættegard. I Tørvikbygd møter me i første halvparten av 1500-talet ein ny Bengt Åmundson Pust, som eg har rekna for å vere soneson til futen, og det er ikkje kome fram noko som skulle motprova det hit til. Bengt bur på Eide i 1521, men er i 1563 komen til Drage. Han åtte foruten meste parten i Drage, ein stor part i Viknes, dessuten parter i Lofthus og andre garder. Bengt hadde to døtrer, Marita som fekk Drage (sjå Jondals boka s. 781) og Ingebjørg som kom til Lofthus. 1) Det nye som kjem fram i Lysådokumenta frå 1549 og1597 er at Bengt har broren Sjovat Åmundson Pust. Han er å finne i tiendmanntalet 1521 som brukar på Drage, kalla Siwatt og legg 8 lodd sølv i skatt. Han har elles vore heilt ukjend. I 1549 kjem altså denne Sjovat med krav på å vere odelsmann på Pustrungane sine vegner til Augestad. Sjovat er ikkje nemnd i skattemanntalet i 1563. Då er det broren Bengt som bur på Drage og må vere ein eldre mann. Bengt er siste gongen nemnd i 1564, saman med brorsonen Endre Sjovatson Vangdal då dei er med og stadfester eit vitneprov som er teke på kyrkjegarden i Vikøy. Dokumentet frå 1597 kastar ljos over nokre slektsspørsmål. Dei som då tek nytt odelsprov på Augestad, Amund på Fykse, Svein og Endre Havtorson Vangdal, må vere ætlinger etter Sjovat Åmundson Pust. (Min kursivering, OH).

1. Odda, Ullensvang, Kinsarvik Bd. I, s. 302. VFS, s. 441-42

Tangeraas om Pust-slekta

Da det etter Svartedauden gradvis gikk tilbake både med nasjonen Norge og med den norske høgadelen, erstattet danskekongen nordmenn med dansk og holsteinsk adel i de viktigste norske embedene. En av de som etter hvert fikk sterke økonomiske interesser i Hardanger, var Hartvig Krummedige som ca. 1435 var blitt utnevnt til lensherre i Lista len av Erik av Pommeren. De metodene Krummedige benyttet for å tilrive seg norsk jord (21 gårder i Hardanger konfiskert gjennom bøter og oppkjøp) skal jeg hoppe over her, men for å ivareta sine økonomiske interesser skaffet han seg en lojal fut, Bengt Pust, og spørsmålet er altså hvor Bengt ættet fra. Kolltveit har vært tvetydig på dette punktet. Han har dels hevdet at slekta var dansk (1921), og dels at den opprinnelig var norsk, muligens sprunget ut av Sponheimslekta i Ulvik, noe han mente så seint som i 1977. Når Tangeraas er uenig med Kolltveit har det sammenheng med at man ikke kjenner farsnavnet til Bengt Pust, men Kolltveit har antatt at storbonden Bengt Åmundson Pust som man finner 75 år seinere er sønnesønn til futen Bengt Pust som må ha hatt patronymikonet Osmundson. I en del av slektstavlene i dette notatet er det Kolltveits versjon som er fulgt. Men Tangeraas har gode argumenter for sitt dansk-tyske alternativ som jeg skal gi en kort sammenfatning av nedenfor.

Pust - og den tyske Pogwisch-ætta Tangeraas har gjort et grundig studium av Krummedike-familien i Danmark, og er kommet til at Krummedikene «over lang tid var nært knytt til ein annan adelsfamilie ved namn Pogwisch (som hadde en ulv i seglet sitt). Denne familien var kjent for «...Haarhed og Brutalitet, som slægten Pogwisch maaske i højere Grad end de øvrige holstenske Adelsætter jævnlig har udvist ....(mod deres bønder)»».2) Det videre resonnementet hos Tangeraas handler i stor grad om navn: For det første argumenterer han for at det opprinnelige slektsnavnet er «forvansket» gjennom dansk og norsk bruk: Pogwisch (tysk) er blitt til Povisk (dansk) som er blitt til Pust (norsk). For det andre undersøker Tangeraas fornavnet på de første kjente Pustene: Futen Bengt had de en bror som het Ulv (påvist av Lars Hamre). Det interessante er at to av de mest brukte fornavn i Pogwisch-ætta på 1300- og 1400-tallet var Benedict og Volf. Kanskje Bengt og Ulv var et brødrepar fra ei sidegrein av den tyske Pogwisch-ætta, spør Tangeraas - som ikke ser på sine funn som den endelige dokumentasjon, men som en hypotese man kan gå videre med. Tangeraas konkluderer med at Pogwisch-ætta som er utdødd i Tyskland, der de bl.a. grunnla et St. Johannes-kloster i byen Neumünster, synes å leve videre i beste velgående i Hardanger, jfr. tavla hans på s. 448. Når Sponheim-ætta har vært trukket inn i Pust-debatten, har det - i følge Tangeraas - sammenheng med inngifting: Bengt må ha vært gift med ei datter av Ogmund Olavson (Sponheim). Bengt og kona hans bodde trolig på Eide eller i Tørvik (Jondal). - Tangeraas har ellers en del opplysninger om seinere slektsledd, som også behandles av Kolltveit og Velde, som jeg bygger på nedenfor, og i bind I. Så over til de yngre slektsledd av Pust-ætta. Som nevnt innledningsvis i dette kapitlet, hadde Bengt Amundson (Pust) på Drage [to døtre], nemlig Ingebjørg og Marita på hhv Lofthus og Tørvik/Drage, noe som bl.a. framgår av odelsskiftet etter Bengt Pust (Kolltveit (1929)).

1. Lars Tangeraas: «Puste-slekta i Hardanger». Tidsskriftet «Hardanger» 1993. 2. Sitert etter Dansk Adels Aarbog, 1931. VFS, s. 445-46

http://www.palgjerde.org/slekt/p5572.htm

Drapet på tinget i Ullensvang i 1446

Som nevnt ovenfor, starter den noenlunde sikre informasjonen om Pust-slekta med Hartvig Krummediges fogd Bengt (Amundson?) Pust, som ble kjent fra oppstyret på Ullensvang ting i 1446. Bengt som ved den anledning var ledsaget av sine brødre Olav (?) og Ulv og av flere andre svenner, skulle kreve inn leidang og dessuten en ekstraskatt som ble kalt «gjevartoll». Bøndenes uvilje var dels rettet mot denne skatten, men særlig synes det å ha vært en sterkt personlig betont uvilje mot Bengt, i følge Velde. I det slagsmålet som oppsto, ble en mann ved navn Orm Sveinsson drept. Bengt fikk imidlertid landsvist for seg og sine ledsagere uten å betale bøter verken til kongen eller den avdødes frender. Drapet ble nemlig oppfattet som nødverge, da Orm og hans medfølgere hadde overfalt sakesløs mann. Hr. Hartvig tok selv opp vitneforklaringen, og han har nok holdt sin hånd over sin fogd.1) I 1457 var Bengt innblandet i enda en episode da Brynhilda Hedinsdotter stevnet ham for lagtinget i Bergen. 2) Beskyldningene mot ham var av høyst graverende art, og enda han var i byen og fikk gjentagne forsikringer om fritt leide, møtte han ikke, men dro fra byen. Når vi vet dette om Bengt Pust, skriver Velde, så skyldes det et forhold som ofte gjør seg gjeldende: at folks mindre gode gjerninger har en tendens til å sette mer merke etter seg i de skriftlige kildene enn deres gode.

1. Etter en utrykt samtidig vidisse av provs- og landsvistbrev i saken, RA. 2. Utrykt diplom i Langbreks Diplomatarium. VFS, s. 439