Camilla Collett (født Wergeland, født 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Christiania), var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.

Camilla Colletts foreldre var Nicolai Wergeland og hustru Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Dikteren Henrik Wergeland var hennes fem år eldre bror. Siden hun vokste opp i en embetsfamilie, fikk hun mer utdanning enn det som var vanlig for jenter på den tiden. Hun fikk blant annet lære språk og musikk. Hun sang og spilte godt. I to år var hun på skole i Christiansfeld i Danmark, som var sentrum for Brødremenigheten. Faren Nicolai Wergeland tok henne med på reise til Frankrike, Tyskland og Nederland sommeren og høsten 1834, noe som må ha betydd en god del for hennes utvikling. Senere i livet, etter at hun ble enke, fartet hun stadig mellom Europas storbyer.

Kilder (Source)

• Wikipidia: Norsk English
• Norsk biografisk leksikon

http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I3&tree=CollettJohan

Etter Peter Jonas Colletts død 1851 fikk Camilla enkepensjon, men den strakk ikke til for hennes og sønnenes livsopphold. Huset ble solgt og hjemmet oppløst. Da Camilla Collett i oktober 1852 reiste til København, der hun arbeidet på romanen Amtmandens Døttre, ble to av sønnene, Robert og Emil, igjen hos slektninger i Norge. Camilla Collett var tilbake i Christiania sensommeren 1853.. Robert og Oscar bodde etter hvert fast hos hver sin onkel, Alf og Emil bodde for det meste hos moren. Camilla Colletts neste bøker:, Fortællinger og selvbiografien, I de lange Nætter, utkom henholdsvis 1860 og 1862. Fra høsten 1863 var hun igjen borte fra Norge i et års tid, med opphold i København, Berlin og Paris. 1865/66 bodde hun i Stockholm med Emil, på grunn av hans utdannelse.