Cecilie Nygård PRO C

‹ Back to Nygård surname

Is your surname Nygård?

Research the Nygård family

Cecilie Nygård's Geni Profile

Records for Cecilie Nygård

326,182 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Nicknames: "Sissi"
Birthplace: Florø, Norway
Last Updated:
view all

Immediate Family

About C. Nygård

. Jeg er født og oppvoks i Florø, Sogn og Fjordane, døpt i Kristiansand, Vest Agder, gift og bosatt i Bremanger i nærmere 30 år. Min mor stammer fra Ryfylke og Sunnhordaland av gamle norske og utenlandske adels og kjøpmannsslekter. Min fars slekt stammer fra Nordfjordgrenene i de samme slektene og fra Scotland og Sverige. Min interesse for slektsgransking kom inn med morsmelka da jeg om sommeren ferierte med mine besteforeldre ett par måneder i året på Sandeid (Vindafjord). De kom fra historie & slektsinteresserte familier som hadde sterke og nære relasjoner til sine slektninger. Familiene har og vært i den heldige situasjon at det meste av deres forfedre har vært opptegnet i bøker og papirer i århundrer. Det en egentlig har manglet er systematisk sammenkoblinger av relasjonene i familiene . På reise til/fra Kristiansand og Sandeid la alltid mine besteforeldre opp reiseruten slik at vi var innom gårder eller museer der vi fikk innføring i hvem som hadde bodd der og hva de hadde gjordt og om det var forfedre. På Sandeid var der mye besøk av slekta både nær og fjern. På den måten har jeg lært min slektshistorie. Slektsbøker fant jeg etter min oldefar og bestefar og begynte å lese slike som ung tenåring. Virklig å samle startet jeg med da jeg ble syk (http://www.addison.no/web/index.php?page=akromegali) og senere i 1986 fikk jeg meg EDB program som omtrent straks ble for lite. Fikk ett bedre i 2000 og virkelig fart over det ble det da jeg byttet til Legacy Lux versjonen rundt 2005, men fremdeles har jeg opplysninger om slekta liggende i kasser og bøker.. Kopi av min ged.com fil av Legacy er det som er basis for mitt GENI tre og mine profiler. Legascytreet mitt var kun beregnet på meg og jeg brydde meg ikke med å legge til kilder og opplysninger om personer da jeg kan historiene og har kildene oppbevart om de fleste av mine forfedrene.. Geni knyttet jeg meg til fordi jeg er mer interessert i å knytte familierelationer enn om en person er kong Salamon eller Jørgen Hattemaker-. Geni viser slektskapet på en enkel og grei måte og jeg trenger kun å låne internett med noen for å vise slektstreet når jeg er borte på besøk..

Siden jeg er mest interessert i slektsrelasjonene så setter jeg mine profiler Shared. Da kan alle legge til opplysninger og bilder om personene. Selv ønsker jeg helst familiegruppe for å kunne arbeide på profiler knyttet til treet, forløpig først og fremst finne grener av slektene som ikke er blitt knyttet i hop. Ved familiegruppe får en og best access da ingen kan stenge deg ute fra å arbeide på profiler du har eid - ellers er det vel noenlunde likt. Skrives/rettes det i profilene må en vise til kilde helst med datalink. Det som ikke aksepteres er å slette/delete profiler med vilje uten at en har avtalt det med manager (enten det er meg eller andre jeg samarbeider med)på forhand, Alt kan og skal flettes og rettes selv om det vil ta tid. Så håper og tror jeg at de fleste er så rederlige at de ikke misbruker tilliten de får ved å jukse seg til editor og management slik at de fremstår som de som har arbeidet frem slektsgrener alene.

DET ER ALDRI NØDVENDIG Å SLETTE EN PROFIL –TENK PÅ AT ANDRE OGSÅ HAR ARBEIDET MED SITT TRE SELV OM EN KANSKJE IKKE HAR BRYDD SEG MED Å SKRIVE KILDE ELLER NOE OM PERSONEN!

Kilder brukt for å bygge opp min importerte GEd.com fil fra Legacy.:

Sunnhordalandsslekter

Bygdebøker for:

Etnesoga I-V

Skånevik I-IV

Ølen Bygdebok Ia &Ib –IV

Soga for Skjold 1-3

Trane Slekta (utdrag av Slektsbok)

Godtzen-slekta (utdrag av slektsbok

Suldalsboka

Bygdebok for Bjerkreim Kommune

Bygdebok for Fjeldberg Kommune

Bygdebok for Ullensvang Kommune

Vikedals slekter av Nils Dybdal-Hothe 1979 med etterslekter

Faland/FørlandSunnanå, Vikedal,- Rsseid, Imsland-Haug, Jelsa-Marvi,Jelsa-Jelså-Lølan, Sand-Talgje/Bjørheim-Ile/Stokka, Vats-Jørstad, Vanvik- Fevoll/Aukland, Øvre Vikedal- Hogganvik- Koll/Vikedal-Viland, Ølen –Packe-Holck- Schjelderup-Stillufseike, Vats- Vats- Ile/Håland-Ubø/Valen/Byre-Stokka/Norheim- Nes, Vikedal- Nere Kvaløy –Ropeid – Våga-Tjentland/Runestad- Galtung/Losna – Bjørkkhaug/Byrkjeland – Øvre Haueland – Apeland/Vestbø, Sandeid – Smit/Alant – Hr. Peder i Vikedal- Vikedal m/anetavle - etterslekter i Øvre Vikedal –Opsal etter Arnbjørn Jonsen Aurdal- Gjerde og Førland

Kirkebøker Sandeid, Vikedal, Ølen, Etne på nett gjennom digitalarkivet.

Digital kopi av kirkebøkene i Bergen by frem til 1850. (Diskett fått gjennom Brother Keepers family program (1990)

Slektsnotater av Jens Børretzen

Rogaland Hisorielags Ætt og Heim 192

Anetavle for ingeniør Nicolay Knutzon Fougner, Cammermeyers Boghandel 1946

Rogaland Historielag 1926 Aaslekten og gaarden Aas i sand, R.L. Aas

Tidsskrift for Historielag i Valdres 1934

Vats kyrkje 100 år, 1955 Stokkatavla og Stokka ætta

Kyrkja i privat eie (Peder Saxe på Kårhus, Prost Magr. Jens Ottesen Scrøder(schreuder) m.fl.)

Prester i Skjold prestegjedl (Skiold/Skilde)

Rogaland Historielag årshefte 1929 nr 15 Søren de Fine von Krogh av Olaf Hanssen

Jelsagårdens lædreneætt slægtsrekke 1611-1928 (Aukland og Hjelmelandsættene

Den første evangeliske biskop i Stavanger av Anton Espeland (Jon Guttormson Torsnes)

To Stavanger-lagmenn av A.E. (Nils Clausen Grønn og Eirik Ormson Orm)

Rogaland Historielag årshefte 1932 Jærslekter av R.A.Håløand (Hognestadslekten)

Rogaland Historielag årshefte 1933 Ymse frå Vikedal av Joh. Kreutz Magnus (Vormestrand og Stokka-ætt)

Jæderslekter fotrs. (Hognestadslekten)

Rogaland Historielag 1934 Ei Ættgrein frå Sokneprest Peder Pederson i Vikedal av Joh. Kreutz Magnus (Sødenå-Stølsmark og Raunes slekterm.m)

Jæderslekter av R. A. Håland fortsettelse Hognestadslekten.

Rogaland Historielag årshefte 1936 En odelsløsningssak om gården Store Nessa i Nedstrand omkring 1740 av Harald Hals II (Koll ætta

Retssak om bygselretten av garden Eike i Vassherad, 1612 av Jon Haukanes (Alv Olavson Eike si ætt)

Rogaland Historielag Årshefte 1938 Ogmund Finnson til Hesby av R. Tveteraas

Prest, Prost og ridder Henrik Gerhard Reiner av Ole Gabriel Jonsson Ueland (Junge-Bjerkreim ætt)

Rogaland Ættesogelag Årshefte 1941 Slekten på Sandvik i Tysvær av Erik Bakkevig (Gunder Christopersen Sandvik & Førre sine ætterkommere. Gunder sønn av Christopher Rustung)

Gamle slekter i Stangelang og Kopervik av E. Håland (Stokkaslekter)

Ætta til Erling Skjalgson av Marius Skadsem

Stavangerborgere av T.R. (Kras –Knudsen og Esman slekter)

Sviland Gamle glimt band 2 av Marit Karin og Jan Alsvik, 2001 (Tjesseim- Mette Marit)

Bygdebok for Tysnes bind 3 av Ernst B. Drange

(Gårdene Våge Dalland-Gjersvik-Lunde –Aukland-Malkenes+Sunda(Sunde))

Sandeid Kyrkje 75 år 1904-1979 (Slekta Bøhn sitt opphav og Skeie slekta p på 1700 tallet) + Prestane m/bilder.

En Vestlandsk embedtsmanns slekt kommer og inn her (se kilder for Sogn og Fjordane)

KILDER TIL SLEKTER I SOGN OG FJORDANE

Bygdebøker fra Nordfjord skrevet av Jacop Aaland;

Bygdebok for Selje

Bygdebok for Vågsøy

Bygdebok for Davik (gamle Davik kommune)

Bygdebok for Nordfjordeid (Eid kommune)

Bygdebok for Hornindal og Stryn Kommune

Bygdebok for Innvik (gamle Innvik kommune)

Bygdebok for Gloppen kommue (Gamle Sandane kommune

Bygdebok for Breim (gamle Breim Kommune)

Bygdebok for Hyen (gamle Hyen Kommune)

Bygdebøker for Gloppen I-V av Per Sandal

Bygdebok for Jølster kommune I-

Bygdebøker fra Førde Kommune

Bygdesoge for Aurland Kommune del I og

Bygdebok for Vik Kommune Del I-

Bygdebok for Askevoll Kommune

Flora Soga fram til 1805 (del 1) av Albert Joleik

(Ufullstendig med mye feil. Opplysninger sjekket mot Sogn og Fjordane Fylkesarkiv)

Bremanger Soga fram til 1805 av Albert Joleik

(Ufullstendig med feil .Opplysninger sjekket mot

Sogn og Fjordane Fylkesarkiv)

Bremanger Bygdebok del I-IV av Årstein Svihus

(Funnet noen mangler og feil ved lokalkjennskap

Fylkesarkivet og slektshefter)

Gamalt frå Bremanger av Bremanger Sogelag1981

Bremanger herad 1866-1966

Gamalt fra Davik av

Flora Kulturhistorisk Veiviser av Harald J. Stavang 1999

Med banken gjennom 100 år i Gulen av Magnor Midtun 1986

Wilhelm Schreuder i Skjerjehamn, Otto Schreuder og lensmann Johan W. Landmark

Sparebanken i Askevoll 1893 – 1993 av Leif Grane, 15.2.1993

(Reinhard Jørgensen Steen frå Nordfjordeid

Skulesoga i Kinn prestegjeld 1762-1860 av Anders Lothe, av Flora Sogenemnd

Flora By 75 år, byjubileet 1935

Flora By 100 år byjubileet 1960

Høydalsboka av

Fogdriet Sunfjord av Hans Arentz utgitt første gang

Nogen Vestlandske embetsslekter fra 1600 tallet av A.M. Wiesener 1940 (Slektene Bugge – Wittrup – Leganger- Djuurhus og noen Rue)

Svanø Hovedgård (Slektene Arentz –Bugge –Nagel –Rennord)

Slekta fra Andenes (Gloppen) av Mads Rye(Etterkommere etter Samuel Jensen Bugge)

Dyrstadætta av Sverre Nesbø Slektshefte

Rylandsholm –Skarstein og Nesbø ætta av Sverre Nesbø Slektshefte

Dei åtte søstrene i Førs (Førde i Y. Bremanger)av Kristen Askeland Slektshefte

Herman Meier si efterslekt i Bremanger (ytre) Slektshefte

Lexau slekta (etterkommere etter presten Peder Lexau) Slektshefte fått av Anne-Karin Lexau Grotle

Kjerpesethætta slektsoversikt over etterkommere fra Skarstein og Anders Vigøren Slektsoversikt fått av Anne-Karin Grotle

Etterkommere etter Per Tideman Ytrehus fått av Sverre Nesbø Slektsoversikt

Etterkommere etter Anders Olavson Ytre Frøen fått av Sverre Nesbø Laget av Harald/Håkon Vågene

Etterkommere etter Anders Gudbrandson Førde (Bergjå) Fått på kulturkontoret i Bremanger

Gregoriusætta Myklebust i Kjøllesdalen slektsutskrift fra Kvien ætta på nett (Lars Kvien)

Anders Sundhordvigs etterkommere fått av ? Østvik i Florø.

Slektshefte for Andreas og Bolette Myklebust (bosatt på Ytrehus til 1905)

Etterkommere etter Alexander Fester/Jakop Heljeson Fester.

Etterkommere i de mannlige linjene etter Augstin Bergjeson Dalsbotten og Mari Isakdatter Dalsbotten

Kopien fått av ?

I Manns Minne frå Sogn og Fjordane år 2000

Boka om Sogn og fjordane Fylke (Gammel bok fra rundt 1920)

Med banken gjennom 100 år i Gulen av Magnor Midtun 1986

Wilhelm Schreuder i Skjerjehamn, Otto Schreuder og lensmann Johan W. Landmark

Sparebanken i Askevoll 1893 – 1993 av Leif Grane, 15.2.1993

(Reinhard Jørgensen Steen frå Nordfjordeid

HAR SJØLSAGT OG BRUKT SOGN OG FJORDANE FYLKESARKIV SITT DIGITALARKIV OG DIGITALPENSJONATET OG DIS. Sjå lenker nedenfor (kopieres inn senere) samt andre digitale kilder på nett. Se linker.

Kjøpmenn, Embetsmanns og Presteslekter i Norge

Tidsskrift for Vanylven Sogelag 1988

Frå Wiese i Rostock til Ravn i Vanylven av Bjørn Strand

Tidsskrift Historielag for Valdres 1934 2. hefte Litt om morsætt til Hans E. Kinck

Rogaland Historielag årshefte 1929 Jens Pedersen til Bro av Anton Espeland

Segner um den gamle von Krogh Ætti i Ryfylke av Joh. Kreutz Magnus

Prester på Finnøy i gamal tidspunkt av D. Sagevik (Ml.a. Hans Klingenberg – Samuel Lauritssøn Lind-Jens Pedersen Hiermand-Mats Tausan og Christian Reimers)

Rogaland Historielag årshefte 1931 Biskop Jørgen ’Erichsen av R. Tveterås

Litt om den norske ætti ”Magnus” (anefar Kaptein Heinrich Magnus antagelig fra Holland)

Jæderslækter (fortsettelse fra årshefte 1930 som jeg mangler)

Rogaland Historielag årshefte 1932 Litt prestesoge frå Vikedal av Joh. Kreutz

Magnus (Nils Pedersen –Kirsebom—Christen Bøhn-Hans Hansen Abel-Morten Henrik Kielland og Jens Zetlitz med flere)

Rogaland Ættesogelag Stavangerborgere av T.R.(slektene Kras-Knudsen-Esman)

Kilder til norske kongerekker:

Vestoppland Slektshistorielags tidskrift nr 1989 Fra Adam til Harald Hårfagre

                                                                             Eystein Guttormsen Bratts ekteskap
                                                                             Fra Håkon den femte til Antoni Sagen

Atlungstad

                                                                             Totenprestene 1536-1825

Vestoppland historielag 1993 nr 4 Tordenstjerne-ættlinger på Hadeland

(Niels Gyldenstjernes etterkommere (Friis - AlstrupRosenkrantz))

Dronning Vikotoria av Sverige- et slektsfenomen (Fulkunge-ætta)

Rognstad i Balke Sogn Østre Toten II (brødrene Smit(h)

Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr 2 1994

Adelsslekten Semeleng i Valdres (Anders Jensens ætt – Filluppus Fartegnsons ætt-Losna-ætta

Lodinslekta fra land

Vestoppland Historielags Tidsskrift nr 4 1994 Sognepresten Nicolai Parelius og tjenestejenta Marthe Christensdatter

Fra sju svenske kongehus –via dronning Victoria

Thorstein Skjeldulfson

Lodin-slekta fra land del 4

Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 1 1995

Lodin-slekta del 5

Fra Alfred den store til Elisabeth II-Via sju kongehus

Thomas Olsen Hov, Biri

Rogaland Historielag årshefte 1926 Rogaland i millomalderen av Anton Espeland

Tidsskrift Historielag for Valdres 1934 2. hefte Omkring Store-Kvale i Vestre Slidre

Borgund boka

Bygdebok for Gloppen

Familieboka Leksikon

Snorre-sagaen

Kilder til andre deler av landet

Halden Biografer 1 og 2

Fredrikstad bys historie 1767 –1860

Hafslund Gods av Meniz Schulerud

Lystgården rundt Kristiansand

Fredrikshald i 250 år I & II







Digitale kilder:

Landmark-family prosject: I denne er de fleste embedtmannslekter og presteslekter fra før 1850.i Norge.

Sigurd til Seim og sønnen Trond Engelbrectson

http://www.ttorstensen.net/tng/getperson.php?personID=I3024&tree=tro

hhttp://home.no.net/valesvei/Kap19.pdf

http://hognerudg.free.fr/slekt/gen_14_16.html#11748B

kilden er de flest I denne e embedtmannslekter og presteslekter fra før 1850.i Norge.

Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599


Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Versjon 21.4.2007, men heftet er datert 8.11.2004.


Retur


Dette er en versjon av heftet ” Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599”, men uten segl, bumerker og slektstavler.

Heftet er i A4-format og er på 232 sider. Det har 89 figurer – segl, bumerker og slektstavler.


Dersom du vil ha en papirversjon, så koster det 250 kroner for medlemmer / 300 kroner for ikke-medlemmer + eventuell porto. Heftet kan kjøpes hos: Rogaland Historie- og Ættesogelag, Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger, Tlf 51 89 56 36, Epost-adresse. Du kan også låne den på et bibliotek eller få ditt bibliotek til å fjernlåne den.

Forord


I 1935 ble Axel Kiellands bok Stavanger Borgerbok utgitt. Den gir et sammendrag av opplysninger om de som har drevet med handel eller håndverk. Flere har laget sammenstillinger om biskopene. De er i hovedsak gode og riktige oversikter. Jeg har i dette heftet prøvd å sammenstille opplysninger om alle som har bodd i Stavanger, eller som har nær tilknytning til Stavanger. Jeg har i hovedsak med de samme personene som Kielland har. I et par tilfeller har jeg ikke tatt med personer som Kielland har med, da jeg ikke har funnet dem omtalt i kilder før år 1600.


Det er ikke åpenbart hvordan et slikt hefte bør redigeres. Det kan skrives som en katalog kronologisk eller alfabetisk. Jeg har valgt en blanding av en oppstilling etter yrker, stillinger og familier, og med ett kapittel for de jeg ikke har klart å plassere. Jeg har gjort et utvalg av familier og ”slekter” som jeg har valgt å følge. Utvalget er kanskje noe tilfeldig, men jeg har prøvd å velge ut personer som det har vært et mulig å følge i flere slektsledd. Selv om jeg i utgangspunktet hadde tenkt å dekke hele Stavanger, har jeg valgt å ikke ta med gardene på Åmøy, selv om de i dag hører til Stavanger.


Heftet er skrevet med hovedvekt på å undersøke enkeltpersoner og slektsforbindelser. Opplysningene om enkeltpersoner kan likevel brukes i andre sammenhenger, - slik det er gjort i innledningen til heftet. Heftet er i stor grad en beskrivelse av ”state of the art”. I mange tilfeller har jeg ikke selv gått i dybden, men gjengitt resultatene fra andres undersøkelser. Med mer enn 4000 referanser har jeg i all hovedsak måttet bruke kilder som allerede er trykket eller avskrevet. Originalkildene er i hovedsak i arkiver utenfor Stavanger. Jeg har da måttet stole på at de som har skrevet av kilder i hovedsak har fått kildene riktig avskrevet. I noen tilfeller har jeg sjekket med originalen når jeg har vært i tvil.


Heftet ble skrevet som et hobbyarbeid. Første utgave ble skrevet i 2001-02. Det viste seg at den inneholdt for mange feil. Jeg har derfor tatt en runde til og sjekket ut referansene en gang til. Feil er da rettet opp. Samtidig ble noe nytt funnet. Dette er gjort i 2003-04. Feilfri er nok ikke denne utgaven heller, men langt bedre!


For å finne fram i jungelen av publikasjoner har personalet ved Stavanger bibliotek vært til uvurderlig hjelp! En ekstra takk til Egil Henriksen!


Jeg har fått tilbakemeldinger på første utgaven av heftet fra Fredrik Hagemann, Einar Ravnås og Randi Rostrup. Ellers har jeg brukt Digitalarkivets webdebatt for å få fram opplysninger og for å teste ut ideer mot andre. Det er mange som har gitt innspill. En spesiell takk i alfabetisk rekkefølge til Hans Cappelen, Bjørn Jonson Dale, Knut Fjogstad, Karin Romstad, Randi Rostrup, Jo Rune Ugulen, Tore Hermandson Vigerust og Kent Williamson for å dele av sin kunnskap på webdebatt, og for noen via e-post.


Forhåpentligvis vil heftet være et grunnlag til å komme videre med personhistorien fra Stavanger fra denne perioden!


Stavanger 8. november 2004


Arne Kvitrud



Innledning

Stavanger by - anno 1567


Fra 1567 har vi tre lister (NLR IV side 25) som forteller hvem som betalte skatt og grunnleie


	Leding	Bypenger	Grunnleie til kongen

Karl Andersson 4 skilling 3 skilling

Gulbrann 2 skilling 1 skilling 12 skilling

Asgaut 1 skilling 1 skilling 8 skilling

Adams Barbra - (Barbara som var enke etter Adam) 8 skilling

Hans Bolt 1 skilling 1 skilling 16 skilling

Magdalena Erik Jempts (Magdalena som var enke etter Erik fra Jemtland) 2 skilling 1 skilling

Klaus’ Ingeborg - Ingeborg som var enke etter Klaus 1 skilling 1 skilling

Halvor sagmester 2 skilling 1 skilling 12 skilling

Johan Falenkamp 2 skilling 2 skilling 54 skilling

Jørgen Knutson 2 skilling 2 skilling 10 skilling

Mikkel Benediktson 2 skilling 2 skilling 16 skilling

Hans Lyther 2 skilling 10 skilling

Svend i Østervåg (som også ble kalt for Svend Guttormson) 1 skilling 8 skilling

Tollef 2 skilling 10 skilling

Torkill 1 skilling 8 skilling

Svenske Anne 8 skilling

Ingeborg Torfinnsdatter 6 skilling

David skott (David fra Skottland) 2 skilling 10 skilling

Steffen 1 skilling 8 skilling

Margrete torvkone 1 skilling

Bernt Falenkamp - han betaler grunnleie til kongen også for ”Jekiis” hus 2 skilling 30 + 12 skilling

Gjert Mortins (som også ble kalt for Gjert Mortenson) 2 skilling 2 skilling

Hans helsing (fra Helsing) 2 skilling 1 skilling

Hans Borgenhorst 2 skilling 1 skilling

Aslak Jonson 2 skilling

Olav skredder 2 skilling 1 skilling

Østen Jonson 4 skilling 3 skilling

Marritte (eller Margrete) Klampis 2 skilling 30 skilling

Lythke 6 skilling

Rodrik 1 skilling

Wennikke 2 skilling 1 skilling 112 skilling

Nille Kock 2 skilling

biskopen av sin kålgård 16 skilling

Lasse tømmermann 2 skilling 1 skilling 9 skilling

Store Knut 2 skilling

Tørgus Sauskinn 2 skilling


(tomteleie) i Stavanger. Skattelistene dekket byen og ikke landdistriktene rundt. Slik at bønder og andre som drev jordbruk er ikke med i lista. De som skattet er listet i tabellen. Opplysninger i parentes framgår ikke av lista, men er lagt til av meg. Navnene er i tillegg normalisert. I tillegg til de som står i lista vet vi at superintendenten, lagmannen og soknepresten bodde i Stavanger. De har vært fritatt for leding. I tabellen har jeg brukt en omregning med 1 ort = 12 skilling, 1 mark = 16 skilling og en daler = 60 skilling.


Vi kjenner ikke grunnlaget for utskrivingen av skattene – hvor mye en måtte betale. Det nærmeste en kommer i tid en byvedtektene fra 1594. Da (Erichsen, 1906, side 34) skulle det betales leding på en skilling for hvert par hus, for hver mannsperson og for hver enke. Ledingen var en militærskatt. Når Karl Andersson betalte fire skilling i leding i 1567, så betyr det trolig at han betalte for seg selv og for tre par hus.


Videre skulle det i 1594 betales stadsgjeld til byfogden for hans umake - som var en skilling for hver mann. Stadsgjeld og bypenger kan være det samme (Elgvin, 1956). Elgvin (1956, side 44) skrev at de som betalte bypenger var de rikeste i byen. Vi ser at utlikningen i 1567 ikke var en skilling, men fra null til tre skilling. Dersom det var betaling til byfogden skulle heller ikke pengene ha gått inn i statskassen. De som betalte mest leding betalte også mest bypenger. En alternativ forklaring er at ledingen ble mangelfullt betalt eller innsamlet i forbindelse med pesten året før.


Videre skulle det betales grunnleie til kongen og for byens tomter. Når kongen i 1537 tok over bispegodset, kan det være at dette godset opprinnelig var bispegods. Klostergodsene ble styrt selvstendig med egne regnskap.

Folketallsutvikling i byen


Vi har ikke noen kilder som forteller oss direkte hva folketallet i Stavanger i perioden 1400-1600. En kan gjøre anslag basert på produksjonsoppgaver eller skattelister for enkelte år. For Stavanger har Johannes Elgvin (1956) og Harald Maaland (1981) gjort slike anslag for 1533 og for 1567. Denne metoden gir ikke noe grunnlag for å beregne folketallsutviklingen mellom disse årene. Jeg vil her beregne folketallet for hele perioden 1400-1600, men hvor jeg er avhengig av en kalibrering mot resultatene som Elgvin og Maaland har funnet.


I perioden 1400-1600 var det store endringer i folketallet fra år til år - både i Stavanger og i resten av landet. Folketallet var svært påvirket av pester (Benedictow, 1996). Fra 1349 til ut på 1600-tallet kjenner vi til 26 pestepidemier. De mest kjente pestene er nok fra 1300-tallet, men vi kjenner også mange pester på 1400- og 1500-tallet. I 1452 og 1459 var det pest i Bergen, og i år 1500 på Vestlandet. I 1529 var det pest i Stavanger (DN XXII nr 163). I 1547 ble kongens besøk i Norge utsatt på grunn av pest. I 1566 var det pest igjen på Vestlandet. Etter denne hører vi igjen om pester i 1583 og 1599-1601. Høsten 1599 startet en pest i Bergen som rask spredde seg både nordover til Trondheim og sørover til Stavanger (Rasch, 1860, side 495). Dette er minimumstall på pester, og det virkelige tallet på pester har nok vært større. Vi kjenner til ti pestepidemier i Sverige fra 1413 til 1511. I Storbritannia hører vi om 14 pester i perioden 1413 til 1507. Det samme kan det ha vært i Norge, men kildegrunnlaget er dårlig. Det kan være at pestene ikke spredde seg over hele landet hver gang. En kan nok likevel regne med at en hadde en pest i Norge i gjennomsnitt hvert tiende år i hele perioden 1349-1600, men ikke alle kom nødvendigvis til Stavanger. Dersom det ikke var pester ville en normalt regne med 25-30 år før en fikk tilbake en befolkningsmessig tilstand slik den var før pesten. Når den opptrådte oftere fikk en en nedgang i folketallet. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for å falle igjen hver gang det var pest. Den andre viktige bidragsyteren til folketallsutviklingen var de økonomiske rammevilkårene til byen.


Jeg har gjennomgått skriftlige kilder og registrert alle kjente personer i Stavanger på navn og fått en oversikt over når de bodde i Stavanger. Dersom en person er kjent for eksempel i 1487 og 1504 - er vedkommende ført som en person i periodene 1480-89, 1490-99 og 1500-1509. Dersom en person bare er kjent i ett år er han ført for hele tiårsperioden. Elgvin og Maaland har tatt utgangspunkt i antall skatteytere og så multiplisert opp dette tallet. Det fordi det i tillegg til skatteyterne kommer det en lang rekke andre som hørte til i familien til skatteyteren. Noen personer har også vært fritatt for skatt. Maaland har antatt fem til seks personer for hver som betalte leding. Til sammenlikning ser det ut til at Sprauten (1992) har brukt tall mellom 3,3 og fem for Oslo på 1500-tallet. Så dette tallet er svært usikkert. Harald Maaland har så beregnet folketallet til 50-60 i 1517-18 (side 14), 100-150 personer for 1533 (side 15), 200-250 personer for 1567 (side 16) og om lag 900 personer i 1604 (side 21). Elgvin (1956, side 19, 65 og 66) har 50-100 personer for slutten av 1530-tallet, 200 personer for 1567 og nærmere 800 personer i 1604. Dersom en ganger opp tallene i figur 1 med tall på 3 til 7 får en et intervall som er i nærheten av det Maaland og Elgvin har angitt. Figur 2 viser hvordan det blir når en gjør dette for hele perioden. Det er mulig at usikkerheten kan bli mindre ved å bruke ulike faktorer på ulike yrkesgrupper. Før reformasjonen var ikke prestene gift, og hadde ofte ikke barn. Det er ikke tatt hensyn til at nyere dokumenter oftere er bevart enn eldre. Dersom en skulle ta hensyn til det - skulle den eldste delen av kurven ha vært øket noe.



Figur 1: Antall voksne personer som jeg kan navngi for hver tiårsperioder i tiden 1400-1599. Verdien er plottet i midten av hver tiårsperiode. På grunn av skattelista fra 1567 er ikke tallet for 1560-tallet sammenliknbart med de øvrige periodene.


Dersom det er en sammenheng mellom antall kjente personer og folketallsutviklingen, så kan en lese av figurene en vekstperiode - fra Stavanger fikk byprivilegiene i 1425 og fram til 1450. Det skulle gå nesten 150 år før en igjen nådde opp på samme folketall. En fikk så to pester på 1450-tallet som kan ha brakt folketallet ned igjen. Folketallet synes å være stabilt fram mot 1490-tallet. I 1500 har en igjen pest og folketallet blir svært lavt. Folketallet er lavt fram til 1550-tallet. Våren 1551 (Maaland, 1981, side 83) bosatte det seg 6-8 kjøpmenn fra Bremen i Stavanger. De leide eller kjøpte hus for seg selv og sine familier i byen. Vi kan nok også se for seg at det førte til nybygging. På 1550-tallet fikk en innsig av sild (Maaland, 1981, side 85). En får også satt i gang byggearbeider i forbindelse med domkjerka i 1554, som har trukket til seg håndverkere og handelsfolk. På 1590-tallet får vi så en kraftig ekspansjon. En må ha hatt en omfattende bygging av hus, som har trukket til seg folk. Variasjonene er heller ikke større enn at en kan si at folketallet var rimelig stabilt fra 1400 til 1550, men med en topp på 1440-tallet og en bunn i perioden 1500-1509.



Figur 2: Anslag på folketallsutviklingen i Stavanger i perioden 1400-1600 basert på antall kjente personer. Verdiene i figur 1 er kalibrert med faktorer på 7 (dersom folketallet på 1590-tallet var i samme størrelsesorden som Maaland og Elgvin har beregnet for 1604) og 3 (dersom Maalands anslag for 1517-18 er i rett størrelsesorden). For 1560-tallet er det brukt middelverdien for 1550-tallet og 1570-tallet. Som en ser er det en betydelig usikkerhet i anslagene.

Folketallsutviklingen blant bøndene


Avfolkingen gjorde at det ble store arealer tilgjengelige for hver enkelt. Produksjonen var likevel avhengig av hvor mange folk det var tilgjengelig til å spa opp åkrene og til å samle vinterfor til dyrene. Produksjonsmetodene var nok i stor grad de samme som de var før år 1349.


Nyryddingen i andre halvdel av 1500-tallet var delvis motivert ut fra en folkeøkning. Samtidig var det en stimulering fra myndighetene for å få ryddet gårder som lå øde. En lov som kom i 1557 gav ryddingsfolk skattelette i 3 år ved nyrydding av ødegårder og bygselsrett på livstid. I tillegg var leien for nyryddete gårder mye lavere enn det en måtte ut med for de etablerte gårdene.


Det er usikkert hvor mange personer en kan regne for hver bonde i en bondebefolkning. Andreas Holmsen (1937, side 67) har beregnet folketallet på 1500-tallet med henholdsvis 5, 6 og 7 personer for hver skatteyter i årene 1522, 1567 og 1603. Til sammenlikning regnet Sandal (1986, side 437) med at det i Sogndal var åtte personer på hvert bruk i 1522. Lindanger (1987, side 148) regnet med 5,7 personer for hvert bruk i Rogaland. Ett folketall i størrelsesorden 150 personer er nok rimelig for landsbygda i Stavanger for perioden 1520-1560 – men svakt økende over tid.




Figur 3: Antall bønder i Stavanger i perioden 1520-1600 (etter Olsen, 1976). Det var like mange bønder omkring 1520 som i 1563. Fram til 1600 får en så en vekst - på samme måte som i byen, men uten at en her kan si om veksten var jevn eller når veksten var sterkest. Det var flere bønder på hver navnegård.


Et annet mål for utviklingen på 1500-tallet får en om en teller antall navnegårder. Ser en på garder der en betalte mer enn ti spann korn i leding i 1567, var alle ni gardene bosatt i hele perioden. For garder under ti spann har en derimot denne utviklingen:



Figur 4: Utviklingen av antall navnegarder som var i bruk i perioden 1519 til 1602. Figuren har bare med de gardene som hadde leding under ti spann i 1567.


Utviklingen er ikke konstant. Endringen fra 1519 til 1521, - som kom av at Skeie ikke var i bruk er ukjent. Reduksjonen fra 1563 til 1567 skyldes nok pesten i 1566. Stadig flere av navnegårdene kom i bruk i andre halvdel av 1500-tallet.


Adel


I tillegg til de som er omtalt her – se også under biskoper, Gard-familien, Grønn-familien, lagmenn, Orm-familien, Sirit Dalesdatters familie og sysselmenn.

Aslak Olavson


4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) vitnet Aslak Olavson av våpen, samt Anund Tordson, Helge Torleifson og Laurens Nikolosson - bymenn og svorne lagrettemenn.


Aslak var altså en adelsmann – en væpner. Han er så vidt jeg kan se bare omtalt i dette dokumentet. Vi finner personer som het Aslak Olavson rundt om i landet omtrent på denne tida, men ingen av dem er omtalt som væpner.


Hos Klevenfeldt (pakke 67 nr 121) og i Sollieds våpenbok er det tegnet et udatert seglmerke som tilhørte Olaf Aslakson og hans sønn Aslak Olson. Det er det i tillegg en opplysning om at Olav Aslaksons seglemerket var på ”Fit”. Seglmerket viser et skjold med et kors oppdelt i ruter. Det er uvisst om dette tilhørte Aslak Olavson som vi møter i Stavanger.

Henrik Brokkenhus til Elin og Elisabet Pedersdatter


Fra Jørgen Eriksons gravtale over Elisabeth Pedersdatter og en minnetavle (epitafium) som hang i Stavanger Domkjerke (foto hos Brøgger, 1911, side 98-99 og Kielland, 1933, figur 41) - vet vi en del om henne (Sinding, 1923). Sinding skriver at hun ble født i 1547 på Akershus. Hun var datter av Peder Hansson Litle og Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve. Tre år gammel kom hun i Roskilde jomfrukloster og senere til Dalum kloster på Fyn. Hun bodde flere år hos en slektning av sin tilkommende mann. Hun ble så brystsyk, og flyttet til Oslo. Her ble hun frisk igjen. Hun var så husjomfru hos stattholderfruen Elsa Ulfstand, som døde i 1565. 10.8.1566 ble hun forlovet i Oslo med Henrik Brokkenhus. To år senere giftet de seg på Sem. 21-29.10.1571 (Iversen, 1963, side 227) var hun i Bergen i bryllup.


Henrik Brokkenhus ble født i 1542 på Vernø kloster i Danmark. Han var sønn til Eiler Brokkenhus til Søndergårde i Danmark (DAA, 1897, side 89-90) og Kirstine Eriksdatter (Gyldenhorn) til Elin (i Østfold). Han hadde søsknene Erik og Margrete Brokkenhus.


10.8.1571 (DRA, Langebæk, XIV, B15 og NRR 1 side 691) skrev kongen til Henrik Brokkenhus på ”vår” – det vil si på kongens gård i Stavanger. I april 1577 (Kielland, samlinger pakke 2) kjøpte Henrik Brokkenhus en grunn ved Torvet av Helge Olson.


Vi møter ham så som lensherre i noen dokumenter fra eller om Stavanger: 1568 (NRR 3 side 43), 10.11.1569 (Iversen, 1963, side 154), 6.4.1571 (Iversen, 1963, side 191), 29.7.1571-10.8.1571 (NRR 1, side 686-691) og 24.8.1571 (Iversen, 1963, side 218). Fra 1.5.1572 til 1574 (Elgvin, 1956, side 400) var Vincent Juel lensherre i Stavanger. Henrik Brokkenhus bodde nok da i Oslo, hvor vi møter ham i par dokumenter 27.6.1573 og 12.10.1573 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 47 og 52). Vi møter så igjen Henrik Brokkenhus som lensherre i Stavanger 27.1.1574 (Elgvin, 1956, side 400), 17.6.1574 (NHD for 1578, side 75), 13.10.1574 (KA, regeste), 2.4.1576 (Brandrud, 1901, side 9 med flere) – omtalt som befalingsmann over Stavanger, Ryfylke og Dalane, 16.10.1576 (Langebæk XIV B. Nr 16 Norge), 29.9.1577 (Elgvin, 1956, side 400), 15.1.1578 i Stavanger (NHD for 1578, side 107) og 8.7.1578 i Stavanger (Kiellands samlinger pakke 2 og Elgvin, 1956, side 54).


Sinding (1923) skrev at Elisabet Pedersdatter ble syk under et besøk på Hesby, og døde 29.1.1578. I gravtalen ble det opplyst at hun hadde bodd i ”denne menighet” (Stavanger) i 9,5 år. Slik Sinding (1923) tolker gravtalen sto hun på partiet med superintendent Jørgen Erikson. Hun og mannen ga også en prekestol til Stavanger Domkjerke (foto hos Elgvin, 1956, side 80). Da hun døde ga Henrik Brokkenhus alterklær til Domkjerka. Trolig ikke lenge etter konas død, har han reist fra Stavanger.


Senere hadde Henrik Brokkenhus forleninger på Østlandet. Han ble gift igjen 19.9.1585 (DAA, 1897, side 97) med Dorte Nilsdatter Juel. Han døde 6.5.1588. Det finnes trykte gravtaler etter både Elisabet Pedersdatter (Ericksønn, 1578) og etter Henrik Brokkenhus. I Stavanger Domkjerke var det en tavle med opplysninger om Elisabet Pedersdatter. Der er det også avtegnet deres og foreldres skjoldmerker.

Henrik Brokkenhus hadde barna a)-g) med Elisabet Pedersdatter og h)-i) med Dorte Nilsdatter Juel (DAA, 1897, side 90):

a) a) Nils Brokkenhus som døde 18.1.1578 på Hesby på Finnøy (Sinding, 1923, side 29),

b) b) Eiler Brokkenhus til Strøm død 29.4.1593,

c) c) Inger eller Ingeborg Brokkenhus som døde i 1656 - gift med Morten Mormand,

d) d) Peder Brokkenhus, som døde ung,

e) e) Margrete Brokkenhus som døde i juli 1637,

f) f) Kirsten Brokkenhus,

g) g) Eline Brokkenhus som døde ung,

h) h) Erik Brokkenhus som døde 13.11.1586,

i) i) Sophie Brokkenhus til Elin som ble født 31.10.1587 og døde 6.3.1656.
























Figur 5: Seglene til Henrik Brokkenhus til Elin og Elisabet Pedersdatter (Ericksøn, 1578).

Henrik Munn til Iden og Karen Jonsdatter Teiste


Han er første gang kjent som skipssjef i 1585 (DAA, 1904, side 337). 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40) møtte Henrik Munn i domkapitlet i Stavanger. 4.5.1589 (NRR III, side 39-40) var Henrik Munn gift med avdøde borgermester Anders (= Anders Kristensen etter Stene, 1932, side 159) skrivers hustru i Bergen. Han skulle ha residens og våning skattefritt.


I 1591 (Johnsen, 1929, side 107) og 4.-10.7.1599 (NHD for 1599, side 33-98) var Henrik Munn adelsmann og skrev seg til Iden i Hordaland. 12.8.1592 på Bergen rådhus (Bastiansen, 2000) ble Henrik Munn bedt om å møte i en sak om Jordanger i Sogn. 14.8.1593 i Bergen (Bastiansen, 2000) og 18.-21.11.1597 på Talgje (Brandt, 1852, side 337) var Henrik Munn til Iden dommer.









Figur 6: Seglmerket til Henrik Munn i 1591 (etter Haukanes og Haukanes, 1944, side 284)


9.3.1594 i Bergen (Bastiansen, 2000) møtte Henrik Munn på vegne av datteren til den avdøde lagmannen i Stavanger - Hans Teiste, i en sak mot Anders Nilsson på Kroken. 10.7.1591 i Stavanger (Gundersen, 1953, side 171) var Henrik Munn vitne ved en eiendomshandel. Vi har altså noen dokumenter som knytter Henrik Iden mot Stavanger, men det er svært usikkert om han noen gang bodde i Stavanger.


Thomle (1903, side 117) skriver at Henrik Munn var gift med Karen Teiste. 16.7.1597 (NHD for 1599 side 100) forteller han at Indre Kroken i Luster var hans hustrus mors rette odel. Om det her (”hans”) viser tilbake til Henrik Munn eller Anders Nilsson (gift med Anne Kruckow) er uvisst.


Henrik Munn var sønn til Søren Pederson Munn til Serridslevgaard i Danmark (DAA, 1904, side 335 og 337) og Kirsten Klausdatter Glambek. Han hadde søsknene Peder, Klaus, Birgitte, Niels, Karen, Bodil, Sissel, Anne og Iver. Han døde i 1600 uten barn. Broren Peder Munn i Danmark (NRR 3, side 616 og 666) var hans nærmeste arving.

Berete


8.3.1576 (Brandrud, 1901, side 466) hadde hustru Berete et stekerhus nord for og som grenset mot Bernt Skaddes eiendom. Det vil si på Skagen.


7.5.1617 (Dahl, 1960, side 95 med referanse til Pantebok 4 for Stavanger, side 118ff) utstedte Tore Toreson et adkomstbrev til en tomt på Skagen til borgermester Søren Jensson. I 1620 (Hodne, 1986, side 74) betalte Søren Jensson leie til domkapitlet i Stavanger av hustru Berrites grunn på Skagen. Det kan være den samme eiendommen.


Tittelen ”hustru” viser til at hun hadde vært gift med en lavadelmann. Hun var nok enke, men hvem hun var, og hvem hun kan ha vært gift med - vet vi ikke. En mulig kandidat er Berette Eskildsdatter som først var gift med Peder Mogenson og så med Hans Nilsson Friis – se Steinnes (1950, side 130-132). Berete kan også ha vært en presteenke, futeenke eller enke etter en av lagmennene.


Biskopene og superintendentene i Stavanger


Biskopen hadde fram til reformasjonen status som en adelsmann, og var medlem av det norske riksrådet – som nærmest tilsvarer dagens statsråd. Kannikene i Stavanger anbefalte hvem de ønsket som biskop. Det var likevel ikke mer enn et råd. Valget av biskop krevde godkjenning fra erkebiskopen, paven i Roma og fra kongen før det var endelig. Etter reformasjonen sto kongen for utnevnelsene av superintendentene.


Stavanger bispedømme dekket Rogaland, Agder og Valdres. Biskopen hadde bosted i Stavanger. Etter reformasjonen ble Stavanger lagt inn under superintendenten i Bergen, men bare for noen få år, - før byen igjen fikk sin egen superintendent.


De biskopene og superintendentene vi kjenner fra Stavanger er listet i tabellen nedenfor.


Navn Perioden

Håkon Ivarson

Audun Eivindson

Gunnar Erikson

Sigurd Bjørnson

Alf Torgardson

Eilif Jonson

Hoskild Hoskildson

Geble Pederson

Jon Guttormson – se under Ormslekten

Jens Skjelderup

Jens Riber

Jørgen Erikson 1400-1426

1426-1445

1446-1451

1454-1461

1463-1478

1483-1512

1513-1537

1537-1541

1541-1557

1557

1557-1571

1571-1604


Jeg skal nedenfor ta for meg de kildene vi har om hver enkelt av dem. Jeg har ikke tatt med Geble Pederson og Jens Schjelderup. De var biskoper i Bergen og hadde bare Stavanger i tillegg til Bergen - i korte perioder.

vegne Håkon Ivarson


Håkon Ivarson var korsbror i Trondheim og sokneprest i Hassel (Kolsrud, 1925, side 56), - før han ble biskop i Stavanger. I 1381 ble han anbefalt som erkebiskop av kannikene i Nidaros (Storm, 1888, side 282). Han dro så mot Rom for å få pavens godkjenning. Da han kom til Tyskland fikk han vite at paven hadde utnevnt dansken Nikolas til erkebiskop. Håkon ble ikke senere anbefalt som erkebiskop, men ble altså valgt til biskop i Stavanger.


22.3.1400 i Vatikanet (DN XVII nr 200) utnevner paven kanniken i Nidaros, Håkon Ivarson til biskop i Stavanger etter biskop Olavs død. 23.3.1400 i Vatikanet (DN XVII nr 201) utnevnte paven den 12 år gamle skoleeleven i Oslo Guttorm Eivindson, til kannik i Nidaros og prest i Hassel. Det var stillinger som biskop Håkon (Ivarson) hadde hatt før. Det ser ut til at nye biskoper kunne velge sin etterfølger til den stillingen en hadde før en ble biskop. Vi kan se for oss Guttorm Eivindson som en slektning av biskop Håkon. Det har vært foreslått at Guttorm Eivindson er den senere omtalte adelsmannen Guttorm Eivindson eller feilskriving for den senere biskopen Audun Eivindson. Denne Guttorm Eivindson må en nok likevel gå ut fra har dødd like etter eller funnet uskikket. For 1.3.1401 i Vatikanet (DN XVII nr 212) overlater paven kjerka i Hassel til Werner Hermanson. Denne Werner kan også ha vært en slektning av Håkon.


2.4.1400 i Rom (DN IV nr 709 og hos Jørgensen og Saletnich, 1999, side 41-42 og 155) bemyndiger kardinal Franciscus biskopen av Stavanger å frita presten Torgils Andreson for alt ansvar for et drap, dersom drapet var skjedd i nødverge. Ut fra datoen må vi tro at det var biskop Håkon eller noen i hans følge som hadde levert søknaden.


2.4.1400 i Rom (DN XVII nr 202) lovte den utvalgte biskopen i Stavanger Håkon (”Aquinus”) å betale hovedavgiften og de fem mindre avgifter til det pavelige kammer og kardinalkollegiet og å betale sine to forgjengeres resterende gjeld. Det var kostbart å bli biskop, så Håkon har nok vært rik – og derfor av en rik familie. 3.4.1400 i Rom (DN XVII nr 203) kvitterer det pavelige kammeret Håkon for hele hovedavgiften. Håkon klarte ved godkjennelsen som biskop, å få betalt en del av de avgiftene han måtte betale, men han var fortsatt i restanse på en del. To år senere ser det ut til at Håkon eller et sendebud fra Håkon var i Rom igjen og betalte de resterende avgiftene. 20.7.1402 i Rom (DN XVII nr 220) kvitterer kardinalkollegiet biskop Håkon i Stavanger for en del av hovedavgiften til kollegiet. 21.7.1402 i Rom (DN XVII nr 221) kvitterer det pavelige kammeret biskop Håkon for betalingen av de fire mindre avgifter til kammeret. 21.7.1402 i Rom (DN IV nr 725) kvitterer erkebiskop Conrad biskop Håkon for 50 gullgylden, betalte på Stavanger kjerkes vegne og fritar ham for den straff, som han ved manglende betaling var ilagt. Håkon hadde nok vært for seint ut med å betale, men hva straffen besto i vet vi ikke.


18.8.1402 i Ål (DN V nr 422) møter vi at biskop Håkon for første gang på visitas. I 1405 (Faye, 1867, side 82 med henvisning til de islandske annaler, men jeg har ikke funnet det igjen i de trykte annalene hos Storm, 1888) var biskop Håkon i Bergen i en gravferd. Så mangler vi kilder om Håkon i flere år. I 1413 (Eikeland, 1955, side 19 – med referanse til en sak fra 7.7.1651) solgte biskop Håkon og domkapitlet en del av Barstad i Sokndal. 23.10.1415 i Bergen (DN I nr 646) kunngjør blant annet biskop Håkon en avtale med kjøpmenn fra Lübeck. 4.6.1417 i Stavanger (DN IV nr 803) utnevner biskop Håkon en årmann i Eidfjord.















Figur 7: Seglene til biskop Håkon Ivarson 23.10.1415 (etter Klevenfeldt pakke 68 nr 135 og Brøgger, 1915, side 149), og slik det er gjengitt hos Klevenfeldt (etter pakke 68 nr 73) og etter Sollieds våpenbok I nr 54. Faye (1867, side 82) viser til Adelslexikonnet som sier at Håkon tilhørte familien Kruus – og brukte deres seglmerke, som var en halv lilje i første felt og et sjakkbrett i det andre (se figuren over). Håkon Ivarson brukte selv ikke noe familienavn. Dersom grunnlaget for denne opplysningen er likheter i seglmerket mellom Kruus-familien og det Håkon brukte, er denne opplysningen tvilsom. Jeg har ikke funnet noen samtidige opplysninger som støtter dette.


20.1.1413 Bergen (DN III nr 612), 29.10.1417 i Bergen (DN II nr 645) og 14.9.1421 i Bergen (DN II nr 665) fikk biskop Håkon, domkapitlet og stift kviteringer for å ha betalt romaskatten. Det ser ut til at denne skatten ble samlet inn hvert fjerde år.


12.2.1424 i Stavanger (DN XVI nr 81) underretter domkapitlet i Stavanger paven om at Håkon (Ivarson) har vært syk og svekket av alder de siste tre årene. Siden biskopen selv ikke ville gå med på det; ber de paven gi ham en dyktig medhjelper med en passende betaling. Som godt skikket anbefaler der den kongelige kapellanen Audun Eyvindson. Sykdommen var nok også grunnen til at vi i så mange år ikke kjenner noen dokumenter fra eller om biskop Håkon.


8.4.1424 i Stavanger (DN IV nr 823) utsteder biskop Håkon en kvittering. 21.9.1424 i Stavanger (DN IV nr 825) kvitterer Brynjulf Olavson på biskop Håkons.


Et år etter brevet fra Stavanger, så svarte paven i Rom 21.2.1425 (DN XVII nr 430). Han hadde mottatt en søknad om å utnevne presten Audun Eivindson - kannik i samme kjerke, til biskopens stedfortreder. Paven ber biskopen i Bergen og abbedene i Munkeliv og Utstein klostre å undersøke om Audun er skikket, og å innsette ham som koadjutor og administrator. Den gamle biskopen skal forsørges. 19.6.1426 i Rom (DN XVII nr 450 og 451) skrev paven at biskop Håkon i Stavanger har sagt opp sin stilling som biskop. Paven utnevnte så kanniken Audun til biskop i Stavanger.


Faye (1867, side 83) skrev at biskop Håkon døde i 1425 eller 1426 på visitasreise i Hallingdal, og at han etter tradisjonen ble gravlagt i Torp kjerke. Ut fra at Håkon var syk og ble fratatt embetet er det nok grunn til å stille spørsmål ved riktigheten av denne opplysningen. Daae (1899, side 243) avviser også helt denne opplysningen.


8.4.1483 i Lødebakk / Valeberg (DN III nr 941) ble det vitnet at biskop Håkon hadde gitt den søndre gård i Jåtten til bispesetet. Håkon hadde også gitt Osmund Trøgson - sin arving, Valeberg for sin livstid. Når dette var vet vi ikke. Osmund Trøgson var altså arving. Det er mange som heter Trøgge, Trøg, Trygge, Trygil og liknende i dokumenter fra denne tida, men jeg har ikke funnet andre kilder om Osmund Trøgson. Hvilken slektskap det var mellom dem kan en i dag bare gjette på. Vi kjenner ikke foreldrene til Håkon. Stillingene som han hadde i Trøndelag, kan tyde på at han kom derfra. At han kanskje hadde en arving i Rogaland og selv fikk en stilling i Rogaland kan en bruke som argument for at han hadde slekt i Rogaland.

Audun Eivindson


Peder Klausson Friis (1881, side 323) skrev at Audun Eivindson hadde vært predikant for kong Erik av Pommern. I 1424 (DN XVI nr 81) ble han omtalt som kongelig kapellan. I 1424 (Kolsrud 1925, side 57) ble han erkedegn i Oslo. Han hadde da flere stillinger samtidig. 14.2.1424 (DN IV nr 822) er Audun Eyvindson korsbror i Oslo og prost i Eidsberg. Audun Eivindson var også prest i Spydeberg (Faye, 1867, side 85). Det framgår av en tavle som sto i Spydeberg kjerke. 22.6.1426 (DN XVII nr 453) får vi vite at Audun hadde hatt inntekter fra et prebende i Oslo domkjerke og soknekjerka Tune med tre sokn.


Som det framgår over ble det 12.2.1424 (DN XVI nr 81) framsatt ønsker fra kannikene i Stavanger om at Audun Eivindson skulle bli medhjelper til biskop Håkon. Det ble også opplyst at Audun var korsbror og baccalaureus i kirkerett. 21.2.1425 i Rom (DN XVII nr 430) ba paven biskop (Aslak) i Bergen og abbedene i Munkeliv og Utstein å undersøke, om Audun er skikket, og å innsette ham som koadjunktor og administrator. Den gamle biskopen skal forsørges. I 1425 får vi gå ut fra at Audun flyttet til Stavanger. 19.6.1426 i Rom (DN XVII nr 450 og 451) skrev paven at biskop Håkon i Stavanger har sagt opp sin stilling som biskop. Paven utnevner kanniken Audun til biskop i Stavanger. I et annet brev samme dag (DN XVII nr 452) tillater paven Audun å la seg vie av en hvilken som helst katolsk biskop, og pålegger denne å motta hans lydighetsed.


22.6.1426 i Rom (DN XVII nr 453) godkjenner paven en søknad fra studenten Sigurd Bjørnson om et prebende i Oslo domkjerke og soknekjerka Tune. De var blitt ledige da Audun Eivindson ble biskop i Stavanger. Det er mulig at Sigurd Bjørnson (som senere ble biskop Stavanger) var en slektning til Audun Eivindson, og vi må tro at utnevningen ble gjort etter ønske fra Audun. 1.7.1426 i Rom (DN XVII nr 454) utsteder prosten Olof Laurentson på Auduns vegne, en obligasjon på hovedavgiften og de fem mindre avgifter til det pavelige kammer og kardinalkollegiet. 6.7.1426 Rom (DN XVII nr 456) kvitterer den pavelige kammeret Audun for en del av hovedavgiften og for en av de mindre avgiftene. Auduns første kjente oppgave som biskop fikk han 30.9.1426 (DN XVII nr 457).


18.5.1427 (Faye, 1867, side 85 og Kolsrud, 1925, side 57) ble Audun Eivindson formelt viet til biskop i Vadstena kloster i Sverige. På vei hjem fra Vadstena ser det ut til at Audun var på visitas og at han har startet i Valdres, fortsatt ned til Suldal og så reiste til Stavanger. 24.7.1427 i Remmen (DN II nr 693) kvitterer biskop Audun for rett regnskap over Vangs kjerkegods i Valdres. 5.8.1428 i Stropar i Suldal (DN XIII nr 94) kunngjør Roald Ingjaldson at han har solgt ti månedsmatabol i nordre Fatnes og tre månedsmatabol i Haugeland i Suldal til biskop Audun. 12.9.1428 i Syderå (DN XIII nr 95) kjøpte biskop Audun fem månedsmatabol i nordre Fatnes i Suldal. 22.10.1428 i Stavanger (DN XIII nr 96) ga biskop Audun domkapitlet ved Stavanger domkjerke de ti månedsmatabolene i nordre Fatnes og tre månedsmatabol i Haugeland i Suldal til sjelehjelp og årtidehold for seg i domkjerka hver 16de mai. Det skulle være så lenge han levde og siden på hans dødsdag. Det kan ha vært en gave fra den nye biskopen til kannikene; for å bidra til et godt samarbeide.


Audun fortsetter også året etter med å gi kannikene større inntekter. 12.6.1429 i Stavanger (DN II nr 699) fordelte biskop Audun, på grunn av knappe inntekter til alterne i domkjerka (det vil i praksis si til hver av kannikene), med kannikene råd og samtykke (!), prestetiendene i stiftet der det ikke var prest, mellom de forskjellige alter. Audun ga alterne også kalker, bøker og messeklær. Dette ble vedtatt og forkynt på et prestemøte. Audun hadde da trolig kalt til seg alle kannikene i stiftet for et møte i Stavanger. Det kan ha vært for å bli kjent med dem, men også for å planlegge en visitasreise, som han gjennomførte i september og oktober. Ut fra de dokumenter som vi har fra denne bispevisitasen, ser det ut til at økte inntekter til presteskapet og til seg selv - kan ha vært et hovedformål med reisen.


I 1429 i Hyllestad i Setesdal (DN XI nr 148) kvitterte biskop Audun for å ha mottatt skyldige bøter. 3.9.1429 Tveit (DN IV nr 837) avsto Åsulf Torleifson tre månedsmatabol i gården Greppestodul i Ottenes til biskop Audun, for sakefall til den hellige kjerke. 5.9.1429 i Ottenes (DN IV nr 838) avstår Åsulf Halkjellson med sin hustrus samtykke, til biskop Audun og Stavanger domkjerke fem månedsmatabol i Greppestodul i Ottenes sokn for sjelehjelp. 15.9.1429 i Møl (DN IV nr 836 og DN VI nr 432) ga Tore Sveinson i sitt testamente åtte månedsmatabol i gården Hjorteland i Mandal til kannikene i Stavanger til årtidehold for seg, sin far Svein Toreson og øvrige slekt. Biskop Audun var tilstede. 22.9.1429 i Å i Lyngdal (DN IV nr 839) avsto Torald Utyrmson, Torgils Styrmerson og Stigand Olavson 15 månedsmatabol i gården Å til Prestegården i Lyngdal for deres egne og flere slektningers sjeler. Tilstede var blant annet biskop Audun. 4.10.1429 i Mjølhus i Egersund (DN IV nr 840) avsto Jon Toreson seks månedsmatabol i gården Gjedreim til biskop Audun. Han ga også fire månedsmatabol i Bruarlid (Brådli) i Tengesdal til Audun og hans arvinger. Gjedreim ble da gitt til bispesetet, mens Bruarlid ble gitt til biskop Audun personlig. At såpass mange ga bort jordegods på en visitasreise var helt uvanlig. Påminning om dårlig økonomi i kjerka, kombinert med en svært pågående Audun må nesten ha vært en forutsetning for å kunne få dette til.


Også senere ser vi at Audun fikk samlet inn jordegods. 3.11.1430 på Finnøy (DN IV nr 843) testamenterte Sigurd Ivarson til sankt Svithuns domkjerke i Stavanger fire månedsmatabol i gården Nordland i Høle, som han samme dag overga til biskop Audun. 6.2.1432 i Bjerkreim (DN IV nr 851) kunngjør tre lagrettemenn at Bjørn Jonson ga til biskop Audun og sankt Svithuns domkjerke i Stavanger seks månedsmatabol i østre Gjedreim i Bjerkreim til sjelehjelp for sine foreldre – og seg selv. Denne gaven har nok samme årsak som gaven av 4.10.1429. 20.3.1444 i Helvik i Vanse (DN IV nr 891) ga Olav Gunleifson på sin hustrus Sigrid Olavsdatters vegne, seks månedsmatabol av gården Kote i Hitra for sakefall til prosten på Lista og korsbroren i Stavanger Andor Halsteinson - på biskop Auduns vegne. Omkring 24.2.1445 i Stavanger (DN IV nr 894) bygslet biskop Audun og hans kanniker gården Håland i Teitsfjorden til Guttorm Torbjørnson. 29.4.1457 i Stavanger (DN XXI nr 483) kunngjør biskop Sigurd i Stavanger at biskop Audun hadde solgt Osmund Areson gården Apeland i Gjerstad sokn. 12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384) ga biskop Audun tilbake 0,5 mannsverk i Skjøllingstad på Karmøy til Peter Lang. Han hadde fått det av Margit, og lovet å gi Peter et brev på dette. 28.4.1477 på Bø (DN I nr 918) kunngjør tre lagrettemenn at Sigrid Gunnarsdatter, da hun var i Stavanger, hadde gitt biskop Audun gården Bø i Fogn. Hun ombestemt seg og ga bort Bokanes i Sandnes i stedet. Bø skulle slettes av biskopens register. Når avtalen ble inngått er ikke oppgitt.


Vi vet lite om hva Audun Eivindson selv eide, bortsett fra det han kjøpte og fikk i gaver. Det han kjøpte eller fikk var altså Nordre Fatnes i Suldal (1428), Haugeland i Suldal (1428), Greppestodul i Agder (1429), Hjorteland i Mandal (1429), Å i Lyngdal (1429), Gjedreim i Bjerkreim (1429 og 1432), Bruarlid i Eigersund (1429), Nordland i Høle (1430), Skjøllingstad på Karmøy (før 1440), Haugland i Suldal (1428) og Bokanes i Sandnes (ukjent). Han ga bort Nordre Fatnes i Suldal (1428), Skjøllingstad på Karmøy (1440), Ytre Nødig i Holum (1439) og Apeland i Gjerstad. Det eneste som kan ha vært hans eget før han ble biskop var Apeland og Ytre Nødig. Det kan tyde på et opphav i Agder, men det kan også være eiendommer han kjøpte eller fikk. Vi ser også i hovedsak at det godset han mottar og beholder var i Agder, Dalane og sør på Jæren. Det han fikk i Ryfylke og Karmøy ga han videre. Det kan være at det passet best geografisk sammen med det jordegodset han hadde i arv fra sine foreldre. I så fall bør en lete etter hans forfedre der. Det kan være at en kan komme på sporet av eventuelle arvinger etter biskop Audun ved å lete i nyere kilder på de gardene han eide i. Jeg kjenner likevel ikke til at det er noen kilde som viser direkte tilbake til biskop Audun.


12.3.1427 i Bore (DN V nr 580 og Kolsrud, 1925, side 58) kunngjør Eindrid Erlandson - sysselmann i Ryfylke, at han som heder til gud, til sankt Svithuns ære og av vennskap mot den utvalgte biskop Audun Eivindson anerkjent domkjerkas gamle skattefrihet for eiendommer i Stavanger.


30.9.1438 i Stavanger (DN VII nr 409) skrev biskop Audun og Eindrid Erlendson en klage til byene Stettin, Anklarn, Wolgast, Greifswald og Stralsund over hertug Wratislav av Wolgast. Wratislav hadde uten grunn tatt et skip med varer fra Stettin som tilhørte dem. De oppfordret byene til å medvirke til å frigi skipet og lasten. Biskop Audun var da altså handelsmann. Det kan også være at byprivilegiene til Stavanger i 1425 var Auduns første store prosjekt da han kom til Stavanger. Han ønsket å drive handel og med mangel på privileger kunne han ikke drive handel.


Vi ser også at Audun fikk et par oppgaver direkte fra paven. 1.2.1430 i Rom (DN XVII nr 471) overlater paven til biskopene i Hamar og Stavanger å motta troskapseden av Aslak (Bolt) som erkebiskop i Nidaros. 9.3.1430 i Rom (DN I nr 729) overlater paven det til biskop (Audun) å løse kanniken i Nidaros Bergsvein Nikulasson av bann. 27.11.1430 i Stavanger (DN IV nr 844) innkalte biskop Audun til domsmøte i saken mellom Johannes Borsows arvinger og kanniken Bergsvein Nikulasson. 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733) melder biskop Audun at han etter pavens befaling har undersøkt Nidaros-kanniken Bergsvein Nikulassons sak med pavens tjener Johannes Borsow. 16.7.1438 i Ferrara (DN XVII nr 541) pålegger paven erkebiskopen av Nidaros, biskopen av Stavanger og prosten ved Martinskjerka i Minde å innsette Halvard Aslakson som prest.


4.9.1431 i Kolding (DN III nr 711) ble biskop Audun tatt opp i minoritterordenens brorskap. Minoritterordenen var en orden stiftet av Franz av Assisi. Minoritterne ble kalt gråbrødrene. Navnet fikk de etter fargen på deres klesplagg (kutter). De levde i hovedsak av gaver og tigging, gikk i harde sandaler og kunne ikke eie noe. Selv om Audun ble tatt opp i brorskapet gikk han altså ikke i noe kloster, men har nok forpliktet seg til å følge gråbrødrenes prinsipper om å leve i fattigdom. Hvor dypt dette stakk for Audun personlig vet vi ikke – samlet sett var nok Audun en de mest ærgjerrige biskopene en har hatt i Stavanger, både på egne og på vegne av de andre geistlige i bispedømmet. Han drev handel og kjøpte opp jordegods. 5.8.1445 i Stavanger (DN IV nr 896) frasa biskop Audun seg likevel alle krav til domkapitlet ved biskopens visitas, med unntak av katedratikum, samt sin rett til gjestebud hos domkapitlet på domkjerkas vielsesfest. Domkapitlet frafalt sin rett til gjestebud hos biskopen jul, påske og andre dager. Avtalen reduserer festlighet blant de geistlige i Stavanger. Hovedformålet kan ha vært å spare penger, men det kan også ha sammenheng med hans tilslutning til minoritterordenen, som krevde en enkel livsstil. Det er likevel lang tid mellom 1431 og 1445. Audun var stadig på reisefot med følgesvenner. Det var kostbart i lengden. Samtidig ga pestene stadige prisfall på eiendommer og lavere inntekter på utleie av gårder, - både for biskop og domkapitlet.


Vi møter Audun i en del dokumenter som biskop - om forhold utenfor eget bispedømme. 2. eller 3.7.1434 i Vordingborg på Skjælland (DN VI nr 453), 3.7.1434 i Vordingborg (DN VI nr 455), 4.7.1434 i Vordingborg (DN I nr 745), 13.7.1434 i Vordingborg (DN I nr 746), 20.12.1436 Oslo (DN V nr 660) og 26.3.1441 i Stavanger (DN XVI nr 135 – jamfør også DN XVI nr 137).


6.7.1434 i Vordingborg (DN IV nr 855) tilsto erkebiskopene av Lund og Nidaros samt ni norske og danske biskoper 40 dagers avlat til de som besøkte eller hjalp Mariakjerka i Stavanger. Audun er omtalt i en nyere tekst på dokumentet. Mariakjerka var da sikkert i dårlig forfatning og hadde da sikkert behov for opprustning. Avlatsløftet var et hjelpemiddel biskopene kunne bruke for å få nye inntekter. Virkningen av dette tiltaket for Mariakjerka var likevel ikke tilstrekkelig. Hundre år etter var ikke kjerka i bruk lengre. 10.8.1439 i Oslo (DN V nr 682) gir biskop Audun 40 dagers avlat til de som på visse helligdager besøker sankt Marias og sankt Annas kapell i Oslo stift, og rekker det en hjelpsom hånd – det vil si gir en gave. Biskop Audun ga også selv i 1439 bort Ytre-Nødig i Holum til Mariakjerka i Oslo (NHD for 1585 side 97).


I 1425 (Kolsrud, 1925, side 57) ble han utnevnt til apostolisk nuntius og generalkollektor av pavelige inntekter i Norge. Vi møter ham i den funksjonen i noen dokumenter: 14.9.1437 i Stavanger (DN IV nr 866), 17.9.1437 (DN IV nr 868), 28.4.1438 Stavanger (DN VI nr 470), 30.4.1438 i Stavanger (DN IV nr 870, DN VI nr 471 og Kolsrud, 1925, side 58) og 3.10.1438 i Bergen (DN VI nr 473). I 1438 fikk biskop Audun ros for sin hjelp mot de røvere, som hadde plyndret pavens utsending på reisen. Audun fikk sendt folk etter røverne med våpen og skip. De ble fakket og ført til Stavanger. Der lot biskop Audun dem halshugge. Dokumentet forteller at Audun må ha hatt et eller flere godt utstyrte skip med mannskap eller sin egen lille hær. Vi ser også senere at Audun hadde et skip som gikk til Østersjøen. 17.4.1436 i Stavanger (DN IV nr 861) fikk biskop Audun, domkapitlet og geistlighet kvittering for 50 rhinske gullgylden i bidrag til kjerkemøtet i Basel. 18.4.1437 i Oslo (DN IV nr 863) ba erkebiskop Aslak abbeden i Utstein og Stavangers stifts geistlige å betale biskop Auduns utlegg til reiseutgifter til kjerkemøtet i Basel. Utsendingene skulle motarbeide de alt for store bidragene fra Norge.


Vi møter Audun også i en del dokumenter i funksjon av riksråd: 30.10.1431 i Seritslef (DN IV nr 850), 24.12.1432 i København (DN nr VI nr 446 og Huitfeldt, 1603, side 490-502) -gjorde kong Erik og den engelske konge Henrik VI's fullmektiger en avtale om forskjellige tvister. I avtalen ble det skrevet at ”forleden år” (sommeren 1431?) ble Audun Eivindson og ridderen Eindrid Erlandson tatt til fange av engelske sjørøvere på en reise til Danmark. De skulle nå få erstatning for spott og spe, i 1434 i København (Huitfeldt, 1603, side 519), 7.8.1434 i København (DN V nr 646), 22.8.1436 i Bergen (DN I nr 757), før 13.12.1436 i Oslo (DN VI nr 465),18.2.1437 i Oslo (DN II nr 727), 18.2.1437 i Oslo (DN II nr 728), 25.11.1440 i Akershus (DN V nr 700), 9.6.1442 i Lødøse (DN IV nr 647) - fikk Korsalteret og Vincent-alterne i domkjerka i Stavanger betydelige avlatsprivilegier, 8.7.1442 i Oslo (DN IV nr 887), 4.12.1444 i København (DN VIII nr 324) og 10.12.1444 i København (DN I nr 790).


Noen få lokale saker ser vi også at Audun deltok i. 15.7.1440 (DN IV nr 877) fikk blant annet biskop Audun i Stavanger foretatt merkegang mellom Stavangers korsbrødres og bøndenes eiendommer i gårdene Sele og Tange. 23.9.1441 i Stavanger (DN IV nr 881) var biskop Audun med og kunngjorde et forlik.


14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) meldte Stavangers kanniker til erkebiskop Aslak, at biskop Audun Eyvindson døde 3.11.1445. Audun ble gravlagt i Stavanger Domkjerke (Faye, 1867, side 93 – med referanse til Pontopidans Annaler II, side 594).


Vi må gå ut fra at Audun var rik da han ble ansatt som biskop. Han måtte ut med store avgifter til paven ved ansettelsen. Med handelsvirksomhet og med inntektene fra embetet, var han nok også rik ved sin død.


Daae (1899, side 244) og Valand (1963a, side 13) mente at Audun Eivindson kunne være bror til adelsmannen Guttorm Eivindson. Valand grunngir det med at Guttorm Eivindson eide i Kvannes i Høvåg. I 1486 (DN XXI nr 618) og i 1507 eide Gunnar Jonson i gården Kvannes. I 1439 ga Audun Eivindson bort Ytre Nødig i Holum. I 1486 eide Gunnar Jonson en del av Ytre Nødig. Valand mente at Kvannes og Ytre Nødig kunne stamme fra brødrene og endt opp hos Gunnar Jonson som en felles arving. Det er mulig, men en kan nok også se for seg andre årsaker til at Gunnar Jonson eide i disse gårdene. Brorskapet er nok fortsatt etter over hundre år en levende hypotese, men langt fra bevist. Audun Eivindson og Guttorm Eivindson hadde forskjellige seglmerker. Det er et indisium mot hypotesen. Kolsrud (1925, side 57) skriver at Audun trolig tilhørte en Østlandsk hirdmannsætt, men uten å gi flere opplysninger.


Valand (1963, side 14) mente videre at Eivind Ommundson var far til Audun Eivindson. Han er kjent fra 1375 eller 1376 (DN IV nr 504) da han kjøpte en månedsmatabol i det nederste huset i Vormstabø. Han grunngir det med at flere kvinner (Eivindsdøtre) var eiere av deler av Vormster i Strand senere. Valand mente at disse var døtre til Eivind Ommundson og søstre til Guttorm og Audun Eivindsønner. Det er nok ikke urimelig at Eivindsdøtrene var datter av Eivind Ommundson. Når det derimot gjelder Guttorm og Audun Eivindsønner er det ingen bevisføring eller sannsynliggjøring. Jeg kan heller ikke se noen knytning mellom Guttorm og Audun Eivindsønner på den ene side og Eivindsdøtrene på den andre. Verken Guttorm eller Audun Eivindsønner hadde så langt vi vet noen eiendeler i Vormster.


Audun bidro til å gi kjerkene, kannikene, prester, biskopen og seg selv - økte inntekter og mindre skatter. Han tok på seg en rekke oppgaver utenom sitt eget bispedømme, og har slik sett vært en av de mest aktive biskopene i Stavanger noen gang. Han var med på kongevalg, fredsforhandlinger med Agmund Bolt og traktatforhandlinger med England. I kjerka hadde han rang etter erkebiskopen. Han hadde oppgaven med å samle inn peterspenger fra Norge – en skatt til paven, deltok på kjerkemøter – hvor vi må tro at han var aktiv, samt medlem av minoritterordenen. Han drev handel mot Østersjøen.


















Figur 8: Seglet til biskop Audun (Brøgger, 1915, side 209) med et værhode. Videre seglet til Guttorm Eivindson i 1444 (etter Klevenfeldt 68 II nr 48). Faye (1867, side 94) skrev at Adelsleksikonet sier at Audun tilhørte slekten Blix, og hadde et hvitt (sølv?) værhode på rød bunn i sitt segl. Det er tvilsomt om det er rett.


Faye (1867, side 94) skrev at Audun hadde en datter Margrete som var gift med Engebret Erikson til Helle i Ryfylke. De ble foreldre til erkebiskop Olav Engebretson. Daae (1899, side 252) skrev at denne opplysningen er ”ganske utrolig” – og avviser den. Det er nok ikke noe som tyder på at det er rett.


I henhold til en våpenbok i Universitetet i Oslo (Steinnes, 1942, side 324 med referanse til UiO 597 kv., våpen nr 15) brukte Brynjulf Brynjulfson (nevnt 1333-1347) og Gotskalk Samsonsons fedre det samme seglmerket som Audun Eivindson. Steinnes legger til at også tre andre vossinger: Halle på Rogn, Odd Halleson og Hallstein Disk brukte dette seglmerket. Om noen av disse var blant Auduns forfedre er ukjent.

Gunnar Eirikson


I 1420 (Lange, 1852, side 75) ble ”Gunnarus Erici” immatrikulert ved universitetet i Rostock. Det er rimelig å tro at det er Gunnar Erikson. Vi kan gjette på at han da var omkring 25 år gammel.


7.4.1428 i Stavanger (DN II nr 695), 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733), 12.6.1440 i Bratten i Stavanger (DN IV nr 876), 23.9.1441 i Stavanger (DN IV nr 881) og 1.7.1443 i Stavanger (DN IX nr 289) var Gunnar Eirikson korsbror. Det er da rimelig å tro at Gunnar etter fullførte studier har blitt prest en eller annen plass i Stavanger bispedømme og kannik i Stavanger. Kolsrud (1925, side 59) mente det kunne være Hausken på Rennesøy. Han kan også ha vært prest før han dro til Rostock. Ut fra håndskriften har Vågslid (1989, side 698 og 699) funnet at Gunnar Erikson også skrev en del brev, men uten selv å være omtalt i teksten: 4.4.1435, 18.7.1436, 27.8.1436, 28.4.1438, 30.4.1438 og 9.6.1442 – det siste i Lødøse.


28.10.1440 i Krigen i Stavanger (DN IV nr 880) solgte Aslak Trondson 0,5 mannsverk i Nørsthus i Hopaldstad på Rennesøy til presten Gunnar Eirikson. 31.3.1445 i Stavanger (DN I nr 792) selger Olav Eriksen - abbed i Halsnøy kloster og Gunnar Erikson - kannik i Stavanger, tomta Mid-Kriken i Stavanger, til Henning Albrektson for en mark gull. Gunhild prestesøster hadde gitt dem tomta. Helle (1975, side 152) mente at Gunhild var den Gunhild som i 1431 testamenterte Krigen til domkapitlet.


14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) melder Stavangers korsbrødre til erkebiskop Aslak at deres biskop Audun Eyvindson var død. 3.11.1445 hadde de enstemmig valgt Gunnar Eirikson til biskop i jomfru Marie og sankt Svithuns bispedømme i Stavanger. De ba erkebiskopen stadfeste valget.


Vi møter så Gunnar som embetsmann i en del dokumenter. 25.2.1447 i bispegården i Stavanger (DN XXI nr 438) ga officialen i Stavanger tillatelse til et giftermål. Det var i nærvær av biskop Gunnar. 14.7.1447 (DN IV nr 901) stadfester kong Kristoffer for biskop Gunnar de privilegier og friheter som biskop Audun hadde. 3.8.1450 (Faye, 1867, side 98) var biskop Gunnar tilstede ved kroningen av kong Kristian i Trondheim. 7.8.1450 i Nidaros (DN VIII nr 343) avsa fem biskoper med blant annet Gunnar i Stavanger og proster ved de kongelige kapeller en voldgiftskjennelse mellom kong Kristian (I) og domkapitlet i Nidaros. Etter kroningen i Nidaros har Gunnar reist til Bergen. 29.8.1450 i Bergen (Munthe, 1836, side 344-346 og Wegener, 1856, side 30-32) gjorde riksrådet med blant annet biskop Gunnar i Stavanger en unionsavtale med kong Kristian. 29.8.1450 i Bergen (DN IV nr 921) og 23.9.1450 i Skersund (DN IV nr 924) tok kong Kristian biskop Gunnar, domkapitlet, prester, tjenere og gods i kongelig vern, og stadfestet alle deres eldre friheter og privilegier. Kongen stadfestet de retter og friheter, som kong Håkon har gitt biskop Askell, erkedegnen og korsbrødrene om byen Stavanger. Han får også rett på all utskyld av alt hans bispegods.


Vi ser også at Gunner fikk eller kjøpte en god del eiendommer. 11.7.1446 i Elgestraum i Kvinesdal (DN X nr 187) fikk biskop Gunnar og hans arvinger en månedsmatabol i Skartveit i Fister og avgiften for gården for 11 år. 21.10.1446 i Hinderå i Nedstrand (DN IV nr 898) kjøpte biskop Gunnar Eirikson 0,5 mannsverk i gården Hopaldstad på Rennesøy. 20.4.1447 i Stavanger (DN IV nr 899) kjøpte biskop Gunnar 4,5 månedsmatabol i nederste Hopaldstad på Rennesøy. 15.1.1448 (DN IV nr 902) kjøpte biskop Gunnar et halvt mannsverk i Hopaldstad på Rennesøy. 8.5.1447 (DN IV nr 900) fikk biskop Gunnar halvparten av gården Kvelland på Sjernarøy. 24.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 913) fikk biskop Gunnar gården Noteland i Avaldsnes til bønnehold.


En lang rekke dokumenter knyttet Gunnar Erikson oppkjøp av Vormster i Strand. 20.1.1448 i Stavanger (DN IV nr 903) kunngjør lagrettemannen i Ryfylke Gunnbjørn Arnsteinson at han avstår til sin frende biskop Gunnar 2,5 månedsmatabol i Lillestova i Vorster (i Strand). Vi får første gang et dokument som sier noe sikkert om Gunnars ætt. Han hadde da slekt i Ryfylke. 15.5.1449 i Hjelmeland (DN IV nr 907) ga Arnfinn Ormson til Gunnulf Torbjørnson og Torolf Gunnarson en månedsmatabol i de nedre husene på Vorster. 14.11.1449 på Hallingstad i Vikedal (DN IV nr 912) ga lagrettemannen Peder Arnvidson med samtykke av sin kone Gyri Eyvindsdatter en gave til biskop Gunnar. Det var så mye han eide i Vorster for sjelen til Gyris far og mor. 26.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 914) selger Kolbjørn Halvardson til biskop Gunnar og hans arvinger sine gårder Vormster, - i Duvehus og Nestehus. 26.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 915) ga lagrettemannen i Ryiæfylke Tore Eindridson med samtykke fra sin kone Sigrid Eivindsdatter, - gården Vormster til biskop Gunnar for sjelen til Sigris far og mor. 10.2.1450 på Madla (DN IV nr 916) kunngjør Geirmund Ånundson lagrettemann i Ryiafylke at hans hustru Margareta Eivindsdatter avstod hva hun eide i Vormster til biskop Gunnar. Det var til bønnehold for hennes foreldre og henne selv. 25.2.1450 i Stavanger (DN IV nr 917) kunngjør domkapitlet i Stavanger at det har avstått til biskop Gunnar, hva det eier i Vormster. Videre at kanniken Nikolas Hermundson, sokneprest på Strand avsto det presten eide i samme gård. 20.3.1450 i Runestad (DN IV nr 918) verdsatte seks lagrettemenn i Ryafilke: Gunnars, kjerkas og prestens del i Vormster til ikke mer enn to mannsverk. Det ble gjort på oppfordring av biskop Gunnar. 13.4.1450 i Stavanger (DN IV nr 919) gir Tore Gardson og hans hustru Ragnhild Eyvindsdatter hva de eide i Vormster til biskop Gunnar for sine slektningers sjeler. Om Tore Gardson, - se Gard Toresons familie. Vi ser altså at han samlet opp eiendeler i Vorster. Hvorfor han viste så stor interesse for denne gården vet vi ikke. 4.9.1450 (DN IV nr 923) utstedte erkebiskopen og biskopene med biskop Gunnar et avlatsbrev til de som hjalp sankt Olavskjerka i Vorster i Strand.










Figur 9: Seglet til Gunnar Erikson i 1450 og 1451 (etter Sollieds våpenbok VI nr 43)


21.7.1451 i Sedberg (DN IV nr 927) kjøpte biskop Gunnar 8 månedsmatabol i Vedeland i Årdal til for to sølvbeslåtte kniver. Det er siste gang vi hører om biskop Gunnar i live.


15.10.1453 i Bergen (DN III nr 824) er Syvardi utvalgt biskop i Stavanger, blant riksrådene. Gunnar Erikson var nok da død. 13.5.1454 i Vatikanet (DN XVII nr 609) skrev paven at biskop Gunnar var død.


Gunnar Erikson kjøpte og fikk en del jordegods som gaver:

a) a) Hopalstad på Rennesøy (1440, 1446, 1447 og 1448),

b) b) Skartveit i Fister (1446),

c) c) Kvelland på Stjernerøy (1447),

d) d) Vorster i Strand (1448, 1449 og 1450),

e) e) Vedeland i Årdal (1451),

f) f) Noteland på Avaldsnes (1449)

Jeg har ikke klart å finne gårdene omtalt i rimelig kort tid etterpå, - for å se hvem som kan ha vært arvinger til Gunnar Erikson. Omkring 1618 (Hodne, 1986, side 75 og Austrumdal, 1939, side 8) tilhørte 4 løper i Vorster til Krigens prebende ved domkjerka i Stavanger. Gunnar Erikson har da mest trolig gitt Vorster til kannikene.


Vi ser at Gunnbjørn Arnsteinson i Ryfylke omtaler Gunnar Erikson som sin frende - slektning. Helle (1975, side 152) skrev at Gunnar Erikson trolig var sønn til lagmannen Erik Gunnarson. Han begrunner det med at Gunnar Erikson eide i Krigen i Stavanger som Erik Gunnarson også hadde eid i. Det er også trolig at kanniken Olav Erikson i Stavanger, som senere ble abbed på Halsnøy kloster var broren. De solgte Krigen sammen i 1445 og er omtalt sammen i flere dokumenter. De hadde også begge duer i sine seglmerker. Seglmerket til Erik Gunnarson er ukjent.

Sigurd Bjørnson


22.6.1426 i Rom (DN XVII nr 453) godkjenner paven en søknad fra studenten Sigurd Bjørnson om et prebende i Oslo domkjerke og soknekjerka Tune med Borg, Glymheim og Hollaby, som ble ledig da Audun Eivindson ble biskop i Stavanger. Det er mulig at Sigurd Bjørnson var en slektning til Audun Eivindson. Vi får tro at Sigurd Bjørnson er født omkring 1405.


13.7.1434 i Vordingborg (DN I nr 746) er Sigurd Bjørnson kapellan hos kong Erik. Før 13.12.1436 i Oslo (DN VI nr 465) var Sigurd Bjørnson korsbror i Oslo. 22.8.1440 i Oslo (Taranger, 1912, side 188) og 25.11.1440 i Akershus (DN V nr 700) var Sigurd Bjørnson prost i Bergen og medlem av riksrådet. I 1447 (Klevenfeldt 54 I.5.B. VI nr 220) var Sigurd Bjørnson kannik i Oslo. Han var nok da trolig kannik både i Oslo og Bergen.


15.10.1453 i Bergen (DN III nr 824) underretter Norges riksråd paven om følgene av at han hadde valgt utlendingen Henrik Kalteison til erkebiskop i Nidaros. De ville at Henrik Kalteison frivillig skulle nedlegge sin verdighet, siden folket var fast bestemt på ikke å anerkjenne ham. De ville heller falle fra (til den gresk ortodokse kjerka?). De forsikret at beskyldningene mot Marcellus var oppdiktet. Blant riksrådene var Syvardi (Sigurd Bjørnson) – utvalgt biskop til Stavanger.


13.5.1454 i Vatikanet (DN XVII nr 609) utnevner paven erkepresten i Oslo Sigvard, - til biskop i Stavanger. Paven skrev at han gjorde det selv om at han ikke ønsket Sigurd. Sigurd var valgt av domkapitlet, etter den avdøde biskop Gunnar. 13.5.1454 i Rom (DN XVII nr 608 og DN IV nr 933) anbefalte paven til kongens bekreftelse at erkeprest i Oslo Sigvard Bjørnson skulle bli biskop i Stavanger. Grunnen til at paven ikke ønsket Sigurd vet vi ikke, men kan det være brevet av 15.10.1453 - der Sigurd var med og klager på pavens valg av erkebiskop. 18.5.1454 i Vatikanet (DN XVII nr 610) bevilger paven en søknad fra Trond Kjetilson - kannik i Stavanger, om å få Tune prestegjeld i Oslo bispedømme og sankt Nicolai alteret i Oslo domkjerke som ble ledige da Sigvard ble biskop i Stavanger, - mot å oppgi soknekjerka i Vinje (Suldal). Dette dokumentet beskriver de stillingene som Sigurd hadde. En kan da spør seg selv hvorfor en prest på Østlandet blir valgt til biskop i Stavanger. Det kan ha vært hans personlige kvaliteter, men kanskje mer trolig slektskap.


Vi møter Sigurd så som biskop i en del brev: 19.8.1455 i Oslo (DN XXI nr 478), 31.8.1456 i Bergen (DN VI nr 552), 30.7.1457 i Aurdal i Valdres (DN I nr 842), 19.1.1458 i Skara (DN III nr 842), 21.1.1458 i Skara (DN IV nr 941 og DN XIII nr 126), 19.8.1458 i København (DN XVI nr 200), i 1459 (Hodne, 1986, side 250), og 21.8.1460 eller 1461 i Oslo? (DN II nr 833).


Biskop Sigurd kan også knyttes til eiendomshandel, men på langt nær så mange som sine to forgjengere. 29.4.1457 i Stavanger (DN XXI nr 483) kunngjør biskop Sigurd i Stavanger at biskop Audun hadde solgt Osmund Areson gården Apeland i Gjerstad sokn. 4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) pantsatte Øystein Askelson til biskop Sigurd i Stavanger sin gård Åmsland i Tonstad for fire mark gull i bøter for udåd mot sin sokneprest og for hor. 4.7.1467 i Stavanger (DN XV nr 91) ble det makeskiftet som biskop Sigurd (Bjørnson) gjorde med Tore på Berge i Høle stadfestet. Tore fikk en del av Haukelid i Høle og Stavangers bispestol en del i Holte i Strand. Når makeskiftet ble gjort ble ikke oppgitt.


Sigurd Bjørnsen hadde et seglmerke som har vært tolket som en hummerklo eller som et fuglenebb. Faye (1867, side 101) og Brøgger (1915, side 222) skrev at biskop Sigurd hadde en hummerklo i sitt segl. Valand (1963a, side 16) mente at det var et fuglenebb. Munthe (1835, side 343) mente at væpneren Asgaut Bjørnson – ut fra sitt seglmerke kunne være bror til Sigurd Bjørnson. Asgaut Bjørnson er kjent i et dokument fra 1452 (DN XI nr 174).









Figur 10: Seglet til Asgaut Bjørnson i 1452 (Munthe, 1835, figur 61) og Sigurd Bjørnsons segl fra 1447 (etter Klevenfeldt 54. I.5. B nr 520). Videre Erichsens (PA 110, pakke 20, side 233) avtegning av Sigurd Bjørnsons segl, som han oppgir er fra 1447 og 1458.


Høsten 1463 (DN XVII nr 1081) skrev kong Kristian til paven at biskop Sigurd var død. Sigurd døde nok da i 1462 eller 1463. Sigurd må en kunne si var en rimelig anonym biskop. Han fikk heller ikke noen lang periode som biskop.

Alf Torgardson


Brøgger (1915, side 225) og Kolsrud (1925, side 59) skrev at faren var Torgar Alfson til Fole - rådmann i Tønsberg. Hva som er kildegrunnlaget er ukjent for meg.


I 1422 (Lange, 1852, side 75) ble Alverus Torgardi innmatrikulert ved universitet i Rostock. 4.8.1433 på Elin (DN I nr 743) var Alf Torgardson vitne. I 1437 (Kolsrud, 1925 side 59) besøkte han kjerkemøtet i Basel, som en av to utsendinger fra Norge. Trolig var det biskop Audun Eivindson i Stavanger som betalte reisen (jamfør DN IV nr 863). I 1442 (Kolsrud, 1925, side 59) ble broren Gunnar Torgardson biskop i Hamar.


Alf Torgautson var prost i Apostelkjerka i Bergen og riksråd i 1441 (Faye, 1867, side 102), i 1442 (NM I, side 569), i et dokument som er fra perioden 1442-1450 (NM I, side 572), 4.12.1444 i København (DN VIII nr 324) og i 1450 i Bergen (Munthe, 1836, side 344-346).


1.2.1454 i Bergen (DN IV nr 931 jamfør DN IV nr 986) pantsette Eilif (Jonson) Hjerne gården Lund på Stjernerøy til prosten ved Apostelkjerka Alf Torgardson.


Høsten 1463 (DN XVII nr 1081) anbefaler kong Kristian I til paven den norske magister kappelanen Alv (”Adolphum”) fra Bergen som biskop i Stavanger etter Sigurd som var død. 29.9.1463 i Bergen (DN I nr 864) var Alf Torgardson - prost i Bergen og electus i Stavanger blant vitnene ved en eiendomshandel. 10.11.1463 i Rom (DN XVII nr 1082) utnevner paven Alv til biskop i Stavanger.


6.3.1464 (Johnsen med flere, 1918, side 467) omtaler biskop Jon i Skålholt seg som ”prelatus ecclesie Stavangrensis” – utvalgt til biskop i Stavanger. Det har da vært to mann som anså seg selv som utvalgt til biskop i Stavanger. Det kan være at kannikene i Stavanger har valgt Jon, men at paven bestemte noe annet. Vi ser også at det går lang tid før biskop Audun får betalt sine gebyrer til paven. Det kan også ha sin årsak i usikkerheter i hvem som egentlig skulle bli ny biskop i Stavanger, eller at Alv har mistet stillingen som følge av manglende betaling av avgiftene. 19.4.1464 i Rom (DN XVII nr 1084) forplikter Alv - utvalgt biskop av Stavanger, seg til at betale hovedavgiften og de fem mindre avgifter til kammeret og kardinalkollegiet. 13.8.1464 i Rom (DN XVII nr 666) mottar den pavelige skattmester hovedavgiften til kammeret av den utvalgte biskop Alv av Stavanger. 2.5.1466 i Rom (DN XVII nr 1086) betaler biskop Alv av ”Stavanger i Irland" (!) hovedavgiften og de fem mindre avgifter til det pavelige kammer og kardinalkollegiet. Geografikunnskapene i Roma var nok mangelfulle.


6.10.1466 (Faye, 1867, side 103 – med referanse til Lange, side 575) beseglet han et makeskiftedokument. 4.7.1467 i Stavanger (DN XV nr 91) stadfester biskop Alf (Torgardson) det makeskiftet, som hans formann biskop Sigurd (Bjørnson) gjorde med Tore på Berge i Høle sokn. 9.9.1467 i Eik i Sokndal (DN IV nr 963) kvitterer biskop Alf Asbjørn Leifson for regnskapet som kjerkeombudsmann. 11.9.1468 i Sokndal (DN XII nr 237) kunngjør biskop Alf i Stavanger at han tillot soknepresten i Sokndal Torleif Gunnarson å gjøre et makeskifte. 8.9.1476 i Valle (DN XV nr 101) kvitterer biskop Alf (Torgardson) Tore Aslakson for tre års kjerkeombud over Spangereids kjerke.


I 1477 (Faye, 1867, side 103 med referanse til ”Nor III, 3.63” og Brøgger, 1915, side 226) hadde hanseatene tatt livet av ni av biskop (Alfs) menn. 13.7.1478 (DRA, Langebæk, XIV, B12) var Alf Torgardson i Oslo.


27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf sitt testamente. Han ga gaver for sin grav og sjelemesser i domkjerka, samt fordelte sitt bo. Mellom mottakerne av gavene finner vi alteret for døperen Johannes som fikk Ormstad i Eigersund og Lund i Stjernerøy - med forutsetning av at presten ved alteret hadde to messer hver uke for hans sjel. Alfs søster hustru Margareta Torgardatter fikk tre spenner og en sølvskål hvor sankt Olavs bilde var inngravert. Amund Jonson Alfs søstersønn fikk et sølvbeslått horn som kalles Tjellen og en sølvskål som han fikk av sin bror biskopen i Hamar (Gunnar Torgardson). Presten Guttorm (Guttorm Monsson) - Alfs frende fikk en sølvskål.


Med bakgrunn i testamentet kan en også sette opp følgende slektstavle. Hvordan slektskapet var med Guttorm Monsson er ukjent. Det som er i parentes er fra andre kilder:




Figur 11: Slektstavle for biskop Alf Torgardson i Stavanger.


25.8.1481 fikk Stavanger en ny biskop. Alf Torgardson var nok da død.


Alf Torgardson eide altså Lund i Stjernerøy (1454 og 1478) og Årstad i Egersund (1478).

Han ga det bort ved sitt testament. Det er ikke noe som tyder på at han hadde livsarvinger. Årstad ser vi var i privat eie hundre år senere. Det kan da være at Alf bare eide en del av Årstad.















Figur 12: Seglet til Alf Torgardson som prost i Bergen i 1450 (etter DRA, Klevenfeldt, privatarkiv). Brøgger (1915, side 225) skrev at seglet til Alf Torgardson var et kronet mannshode omgitt av en krans med vekselvis roser og oksehoder. Mens Klevenfeldt har tegnet det uten oksehoder.


Eilif Jonson


Kolsrud (1925, side 59) skrev at Eilif Jonson var søstersønn til Alf Torgardson. Han er trolig bror til Amund Jonson, som vi kjenner fra testamentet til Alf Torgardson (Munthe, 1836, side 608) – se figur 11.


25.5.1458 (Lange, 1852, side 77) ble ”Elavus Johannis” innrullert ved universitetet i Rostock. Det var trolig Eilif Jonson. Vi kan gjette på at han da var omkring 25 år gammel. I 1475 (DRA, Langebæk, XIV, B12) er Eilif Jonson omtalt som mester Eilif. Han tok da trolig magistergraden i Rostock. 1.12.1471 i Balke (DN I nr 895) kunngjør to lagrettemenn på Toten, at mester Eilif (Jonson) stevnet Lasse Mus til Hamar for gården Teksnes i Våler, samt for hovedtiende og kosthold. I perioden 1471 til 1480 eller 1481 (Munthe, 1836, side 608) var Eilif Jonson kannik på Hamar. Han var også (Kolsrud, 1925, side 60) sokneprest på Hov på Toten i 1470-årene.


Vi møter Eilif Jonson som riksråd: 25.8.1481 i Bergen (DN V nr 9l5), i juli og august 1482 (Faye, 1867, side 104) og 25.7.1489 i København (DN II nr 955) og i 1498 i København (Faye, 1867, side 106).


Eilif kom fort i konflikt med sine kanniker, og snart også med folk i Agder. 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) falt det dom mellom biskop Eilif og domkapitlet om Lødebek med kvernhus i Vår Frues sokn. Det ble tildømt biskopen. 31.7.1486 i Bergen (DN I nr 951) forlikte erkebiskop Gaute seg med folkene på Agder, som ved to ombudsmenn hadde klaget over geistligheten. Biskop Eilif signerer brevet.


3.8.1487 i Bjelland (DN XV nr 110) kvitterer biskop Eilif for et regnskap. 20.8.1492 uten at sted er oppgitt (DN I nr 975) kunngjør biskop Eilif at Gunnulf Olavson på egne, konas og barns vegne har søkt og fått hans tilgivelse, fordi de ikke hadde gravet opp den fredløse Sveinung Aslakson av kjerkegården, slik at liket nå må bli liggende. Likeledes gjorde de opp biskopens krav på landskyld.


23.2.1494 i Oslo (DN II nr 978) gir væpneren Mons Peterson på sin hustrus Greta Heynesdatter vegne Henrik Kummedike sin fullmakt å innkreve 1400 stykker gull og 112 nobler hos biskop Eilif i Stavanger og to kister med klær hos rådmann Erik Erikson. Hermann Kremer - borger i Oslo, hadde gitt dem i forvaring, før reisen til Skottland hvor han omkom.


I 1502 (Hodne, 1986, side 250) skrev biskop Eilif et brev om et makeskifte i Vanse. 14.6.1503 (KA, regeste) stadfestet biskop Eilif et jordskifte. 13.9.1507 i Bergen (DN XXI nr 700) skrev blant annet biskop Eiliv et brev om Nonneseter kloster. Fra 1508 i Bygland (DN V nr 1003) kjenner vi et dokument, som er en del skadet, slik at en ikke kan lese all teksten. En kan likevel lese at gården Fjelestad ble pantsatt til biskop Eilif.


I 1508? i Oslo (DN VI nr 649) ble det satt opp et testament. Det er sterkt ødelagt. Utgiverne av Diplomatarium Norvegicum mente likevel at det kunne være testamentet til Eilif Jonson. Daae (1899, side 260) og Brøgger (1925, side 229) avviser imidlertid at det kan være rett. Ingen av de personene en skulle forvente å finne i testamentet stemmer med det vi ellers vet om slekten til Eilif Jonson.





Figur 13: Slektstavle for biskop Eilif Jonson i Stavanger – jamfør også figur 11. Faye (1867, side 104) skrev at biskop Eilif Jonson var sønn til Jon Amundson på Evje og Margrete Torgautsdatter. Vigerust (1999a, side 26) skrev at biskop Eilif Jonson var sønn til Jon Eilifson på Evje (nevnt 1436-1471) og Margrete Torgautsdatter av ”Fåle”-slekten (nevnt i 1478). Farfaren var Eiliv Torgautson på Evje (nevnt 1388-1422) og Gunhild Sigurdsdatter (Bolt). Oldefaren var Torgaut Jonson (nevnt 1350-1373) og tippoldefaren Jon Smør (nevnt 1320-1350).


13.4.1511 i Kvislen (DN III nr 1051) kvitterte biskop Eilif i Stavanger Asle Haldorson for hans ombud som verge for Hol kjerke (i Hallingdal).


9.5.1513 i Vatikanet (DN XVII nr 808) utnevner paven Hoskuld til biskop av Stavanger. Eilif Jonson må en da tro er død mellom 15.7.1512 og 9.5.1513.


I 1543 i Stavanger (DN XVI nr 611) bevitnet seks menn at avdøde biskop Eilif (Jonson) gjorde makeskifte med Gunnar Gunnarson slik at Eilif fikk halvdelen av gården Idsø i Strand, mens Gunnar fikk Gjøse med Tou ødegårder i Høle sokn. Når dette skjedde får vi ikke vite.


15.7.1512 Stavanger (DN I nr 1035) ga biskop Eilif (Jonson) Jon Eilifson og hans hustru Sigrid Endridsdatter og deres ekte barn sitt arvegods. Det var hele Evje og Evje gods i Setesdalen, med unntak av Rodestad i Råde. Det skal Stavanger domkjerke ha inntil de 300 danske mark som Jon lånte, er betalte av landskylden. Videre erkjenner biskopen at Jon Eilifsons ekte barn var hans nærmeste arvinger. 15.12.1494 (Jørgensen og Saletnich, 1999, side 61) gir pavestolen sin tilgivelse til presten Jon Eilifson i Stavanger bispedømme. Han hadde drept presten Peter Olavson. Det kan ha vært sønnen til biskop Eiliv, men som Jørgensen og Saletnich skrev er det nok lite trolig. 1.8.1514 i Oslo (DN I nr 1043) ble Evje gård og gods delt mellom hustru Anna (Ottesdatter) - Amund Jonsons enke, og Jon Eilifson, uekte sønn av biskop Eilif Jonson i Stavanger. I august 1515 i København (DN VII nr 539) omtales adelsmannen Johannes Elaui (Jon Eilifson?) i et brev. I Bergen høsten 1519-vår 1520 (DN XXII nr 123) satt Jon Eilivson fanget i Bergen. Han skrev til kongen. Allmuen i Ryfylke ba ham om at reise til kongen for å få nedsatt skattene. På veien til kongen ble han arrestert. En gang i perioden oktober 1519 til sommeren 1520 (DN XXII nr 125) hadde Jon Eilifson kongens brev på at bare kongen eller den kongen selv befaler skal dømme ham. Jon Eilifson døde i Bergen (DN I nr 1075) og trolig ble halvdelen av hans eiendeler tildømt kongen. Vi ser at kongen også overtok halvdelen av Evjegodset (DN I nr 1075). Det er da rimelig å tro at han har blitt dømt til døden, men uten at det er noen samtidige kilder som bekrefter det. Hvem som var mor til Jon Eilifson er ukjent.










Figur 14: Seglet til Eilif Jonson (Munthe, 1835, side 346 nr 82). Det ble ikke oppgitt når han brukte seglet.

Hoskild Hoskildson


Det er skrevet en god del om Hoskild, som ble den siste katolske biskopen i Stavanger før reformasjonen. Den mest omfattende og beste sammenstillingen finner en hos Kurseth (1985).


Hoskild Hoskildson skrev navnet sitt på ulike måter. Vi ser også at andre bruker ulike skriveformer. Det han bruker mest er Hoskild og på latin Oskoldus. I den eldste kilden vi har ble navnet skrevet som Eschildus Eschildi. Det kan tolkes som Eskild Eskildson eller Aslak Aslakson. Vi ser blant annet at erkebiskop Aslak Bolt skrev navnet sitt som Eskildus når han skrev det på latin. Når en så skal prøve å finne faren, - har en i utgangspunktet et stort utvalg med navn en bør sjekke.


Vi ser også at Hoskuld brukte bokstavene ”S” i sitt segl. Det kan bety Oskulds-Son, men S-en kan her hvor det bare er to bokstaver - også vise til et familienavn. 11.8.1491 (Lange, 1852, side 80) ble ”Eschildus Eschildi” fra Norge innmatrikulert ved universitetet i Rostock. Med bakgrunn i at Hoskuld Hoskuldson ble immatrikulert ved Universitetet i Rostock i 1491, mente Kurseth så at Hoskuld kunne være om lag 25 år – og dermed født omkring 1466. 15.7.1512 Stavanger (DN I nr 1035) var erkedegnen mester Hoskold Hoskuldson vitne. Når han er omtalt som ”mester” viser det til at han hadde tatt magistergrad – da trolig i Rostock.


Kurseth (1985) skriver at de fleste norske biskopene på 1400- og 1500-tallet ble rekruttert fra et knapeadels- eller bondeadelsskikt. Hun mente derfor at det var grunn til å tro at Hoskuld Hoskuldson også kom fra dette skiktet. Navnet Hoskuld forekommer i noen dokumenter på Østlandet i perioden 1420-1520. Kurseth viser til at Gustav Indrebø (Norsk målsoga, side 201) skrev at Hoskuld har mange ”norskheter” og merker fra talemålet i Stavanger. Kurseth viser til Egil Pettersen (Språkbryting i Vest-Norge, 1450-1550) som mente at en måtte være forsiktige med å slutte med grunnlag i skriftspråket til talemålet, men mente at Hoskuld hadde målmerker fra Ryfylke. I et brev fra Egil Pettersen (av 14.3.1983) til Unni Kurseth skrev han at antakelsen om at Hoskuld Hoskuldson var fra en lavadelig slekt fra Ryfylke var rimelig.


Eide så biskop Hoskuld Hoskuldson noe jord? Jeg har prøvd å lete i kildene jeg har, og funnet følgende steder der Hoskuld kan ha eid jord:


i) I 1521 (NRJ II side 630) hadde biskopen i Stavanger en gård på Strandsida i Bergen. 18.11.1529 i Stavanger (DN III nr 1121) skrev biskop Hoskuld til Eske Bilde om en konflikt om Stavanger domkirkes tomt i Bergen. 27.11.1536 (DN XII nr 568) omtales biskop Oskulds herberge i Bergen. Stavangerbiskopen hadde alt i 1472 en eiendom i Bergen (Lorentzen, 1952, side 260). Dersom det var den samme eiendommen så var det ikke Hoskild sin private eiendom.


ii) 24.11.1533 (Kurseth, 1985, side 52) skrev Hoskild til Eske Bille. Brevet er skrevet på hans gård Bru. Daae (1899, side 284) skrev at biskopene i Stavanger skrev flere dokumenter på Bru. Han skriver at det har vært gjettet på at Bru kunne være biskopenes feriested. Bru var senere i kongens eie, og ble forlent bort i andre halvdel av 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet eide bispestolen i Bru (Kiellands samlinger pakke 11-2). Det kan være at Bru ble ekspropriert etter Hoskilds død, men også at det var bispeembetets eiendom. Jeg har likevel ikke klart å finne at noen av de andre biskopene skrev noe brev på Bru! Det er også en Bro i Kinn i Sunnfjord som biskopen i Bergen eide (jamfør DN IV nr 1086 og DN XVI nr 303). Det kan være at Daae har vist til feil gård.


iii) I 1537 i Stavanger (DN VI nr 733) ga biskop Hoskild tilbake til Geirlaug Sveinsdatter hennes odel i gårdene Ask og Vodle (Vaule) i Ryfylke, som han en tid har hatt i sin besittelse. Igjen er det uvisst om det var noe Hoskild hadde i funksjon av biskop eller privat. Både Ask og Vaule er kjent i flere dokumenter – se under Geirlaug Sveinsdatter.


iv) 13.7.1561 i Loga i Feda (KA, regeste) innløste Stig Bagge Brynjulf Ulfson odel i Loga fra Biskop Hoskuld i Stavanger. 8.2.1562 (KA, regeste) ble det vitnet at Bjørn Åsulfson ble truet til å gi Hoskuld gården Loga. Trolig hadde Hoskuld da fått Loga og vi kan ikke bruke det i letingen etter hans slekt.


v) 8.8.1607 (NHD for 1607, side 83-85) var det en sak om en tomt i Stavanger. Biskop Hoskuld hadde hatt en smie og et naust. Det ble da oppgitt at Tord Rod, hadde tatt alt som lå under biskopen og lagt det under kongen. Igjen er det uvisst om det er i funksjon av biskop eller som biskop at Hoskuld eide dette. Her er det nok mest trolig at det er i funksjon av biskop, men uten at vi kan være helt sikre.


Konklusjonen i forhold til spørsmålet om biskop Hoskuld Hoskuldson eide noe jord er usikkert.


9.5.1513 i Vatikanet (DN XVII nr 808) utnevner paven den tidligere erkedegn i Stavanger - Hoskuld, til biskop av Stavanger. Kannikene hadde valgt ham til sin biskop. 16.6.1513 i Rom (DN XVII nr 1175) forplikter den utvalgte biskop Oskoldus, seg til å betale hovedavgiften og de fem mindre avgifter til kammeret og kardinalkollegiet. 19.6.1513 i Rom (DN IV nr 1062) ble Hoskold viet til biskop av Stavanger av erkebiskop Jeremias av Krain.


Vi møter Hoskuld i en del dokumenter som administrator og biskop i sitt bispedømme: ca. 6.12. - en gang mellom 1513 og 1537 (DN XXI nr 832) og 26.3.1514 i Gjerstad (DN XXI nr 716) og 2.7.1517 i Stavanger (DN IV nr 1074).


Hoskuld møtte også opp på møter mellom biskopene. 12.7.1514 i Oslo (DN I nr 1040) og i begynnelsen av 1522 i Bergen (Faye, 1867, side 110).


Vi møter også Hoskuld som riksråd i perioden fram til 1523: i 1514 i Oslo (NM I side 141), 29.7.1515 i København (Kjellberg, 1995, side 79-80), 16.8.1515 i København (Reitzel-Nielsen, 1978, side 149) og 18.8.1515 i København (DN VI nr 659). Det norske riksrådet ble ikke innkalt til møter i 1514 og 1523. De møtene som var – ble altså avholdt i København.


Hoskuld kom tidlig ut i en alvorlig strid med abbeden på Utstein kloster. I august 1515 i København (DN VII nr 539, Lange, 1856, side 384-386 og Kurseth, 1985, side 44) kunngjør abbed Henrik Benediktson i Utstein, på latin alle de forfølgelser, som han og hans kloster hadde lidd på grunn av biskop Hoskuld i Stavanger, og som han nå påtaler. Brevet var trolig til paven (Lange, 1856, side 384). I august 1515 i København (DN VII nr 540) beklager abbed Henrik av Utstein seg for kong Kristian II over den behandling, han og hans kloster hadde lidd av biskop Hoskuld. Henrik var blitt ført til Stavanger og satt ”i tårn og jern” i blodig tilstand. Hoskuld hadde beskyldt Henrik for å være kjetter. Han sendte også sine folk til Utstein og arresterte en kvinne. Han torturerte henne og fikk henne til å lyve på Henrik og seg selv. Så sendte han kvinnen til Sverige. 24.8.1515 (DN I nr 1047) påla kongen seks geistlige å dømme i tvisten mellom biskop Hoskold og abbed Henrik av Utstein. Vi kjenner ikke hva dommen gikk ut på.


Omkring 1.10.1519 (Kjellberg, 1995, side 128) ble biskopen i Stavanger bedt om å betale for 40 krigsfolk. I skattelista for 1519-20 (NRJ II side 547-548) står det at Jørgen Hansson på Bergenhus fikk kjøtt og saltede oksehuder fra åtte naut fra biskopen i Stavanger. I et brev mellom oktober 1519 og sommeren 1520 (DN XXII nr 126) ba Jørgen (Hansson) i Bergen om at kongen ikke avgjorde striden med Hoskuld før han hadde fått anledning til å forklare seg. Hoskild hadde da klaget til kongen over Jørgen. Hva striden gikk ut på vet vi ikke, men Hoskuld klarte altså i sine første år å legge seg ut med både abbeden på Utstein og med lensherren på Bergenhus. Skal en gjette på årsakene til striden med Jørgen Hansson, kan det være henrettelsen av Jon Eilivson, som var sønn til den tidligere biskop Eilif Jonson. Det kan også være knyttet mot saken om Orm Erikson, som var i slekt med Hoskuld.


25.7.1521 i Stavanger (DN III nr 1085) ber biskop Hoskuld i Stavanger kong Kristian II om friheter og beskyttelsesbrev for sin kjerke, som var forfalt på grunn av pest og høy dødelighet.

29.5.1522 (NRJ III side 477) ble det sendt brev fra Bergenhus til biskopen i Stavanger. 5.8.1523 i Roskilde (DN XII nr 299) anmoder Kong Frederik I blant annet biskop Hoskold i Stavanger om å slutte seg til hans parti og påvirke innbyggerne i Norge til å velge ham til konge, slik det var gjort i Danmark. De skulle i så fall beholde sine bispedømmer og få nye forleninger. 29.12.1523 (DN V nr 1039) var biskop Hoskold i Bergen. Samme år ser vi at (Knudsen, 1836, side 328-329) biskopen i Stavanger hadde forlening med Midtsyssel og Råbyggelaget. Det vil si Setesdalen med omliggende områder. Han er ikke ført med noen avgift og hadde det nok da avgiftsfritt. Henrik Krummedike hadde hatt disse lenene tidligere (Brøgger, 1915, side 236).


15.6.1524 i København (DN VII nr 580) utnevner kong Frederik (I) riksrådene erkebiskop Olav av Trondheim, biskop Hoskuld, Olav - utvalgt biskop av Bergen, samt Vincents Lunge til å være stattholdere i Norge nord for Lindesnes. 5.8.1524 i Bergen (DN IX nr 532) sier det norske riksrådet med blant annet Hoskuld, opp troskapen til kong Kristian II. Riksrådet vil nå velge en ny konge.


Vi finner så Hoskuld i noen riksrådsmøter: 9.8.1524 i Bergen (DN VI nr 696), 20.8.1524 i Bergen (DN XXII nr 130), 22.8.1524 i Bergen (DN XVIII nr 294), 23.8.1524 Bergen (DN I nr 1067), 23.8.1524 i Bergen (DN IX nr 534), 3.9.1524 (DN VII nr 591) og 24.11.1524 i Riberhus (DN VII nr 594). 21.3.1528 i Gottorp (DN IV nr 1090) tar den utvalgte konge Frederik I biskop Hoskold, hans kjerke, folk og gods i kongelig vern.


Høsten 1526 (DN IX nr 572) klaget Vincents Lunge på Erik Ormson. Hadde det ikke blant annet vært for biskopen av Stavanger, så hadde Erik blitt stilt for retten. Hoskild har da holdt en vernende hånd over Erik Ormson. 23.6.1529 Stavanger (DN II nr 1093) anmoder biskop Hoskold Esge Bilde om å betro den nye lagmann i Ryfylke Nils (Klausson) jude også Agder lagstol, som allmuen der ønsket. Hoskild ber Esge også holde den fordømte vanntro og Lutheri ute av stiftet. Det virket ikke som om Hoskild støttet opp under Erik Ormsons ønske om å bli lagmann.


Fra 1529 kommer Stavanger og biskop Hoskuld i en krigsliknende situasjon. Den tidligere kongen Christian II setter i gang plyndringer i sitt gamle rike, siktemålet var å overta som konge igjen. På denne tiden begynner også tilhengerne av Luthers lære å gjøre seg gjeldene. Vi ser at Hoskuld klager på dem (DN II nr 1093, DN XXII nr 210, DN VIII nr 650 og DN XXII nr 153). Folkene til kong Christian II lå med skip sør på landet. 28.5.1529 i Bergenhus (DN XIII nr 524) melder Esge Bilde til biskop (Høskuld) sin ankomst til Bergenhus, hvor han skal være kongelig befalingsmann. Han ber biskopen om å stå ham bistå ham. 7.2.1530 i Stavanger (DN IX nr 653) forklarer biskop Hoskuld til Esge Bilde, at han ikke kan sende folk til Lista. Han omtaler sin uenighet med Mogens Gyldenstjerne. Videre forteller han om kong Kristian II’s forventede angrep. Han sender med Tord Rød en del sølv. 8.3.1530 (DN XXII nr 153) takker biskop Hoskild for advarselen om fiendtlige angrep. Han har pålagt fogden å stille med vakt på vetene. 8.6.1530 i Stavanger (DN VIII nr 633) bekrefter biskop Høskuld å ha mottatt Esge Bildes b