Christen Ellefsen Hjort

Fra Wikipedia:

Christen Eilefsen Hjort var sønn av Eilef Arnulfsen Ryen, som var lensmann og utsending til kongehyllinga i Oslo i 1591. Christen giftet seg med Eline Olufsdatter, datter til holumspresten Oluf Sørensen (1572 -1613) og Gunhild Bergulfsdatter fra Odde. Som datter hadde Eline odelsrett på Odde, og det førte til at Christen og Eline eide 1½ hud i gården Ytre Odde. Han står oppgitt som sageier[1]. I kildematerialet fra 1610 er han leilending på Ytre Odde[2], men han eier også to huder i gården Møglestu. Den tiden han bodde på Oddernes, var han og fungerende lensmann fra 1610 til 1623. Under Kalmarkrigen (1611–1613) ble bøndene pålagt å sende soldater og holde dem med kost og utstyr. Bøndene på Agdesiden oppfylte ikke sine plikter, og det ble rettssak ved herredagen i Skien, 16. august 1613. Blant bøndene finner vi Christenn Odde (Christen Hjort), som sammen med tre andre bønder ble dømt til å betale fire daler for hver måned. I «Jordebok for Telemark og Numedal» (1615) leser vi at Christen hadde eiendommer for 4 huder i Vestre Tveitan[3]. I 1617 skattet han av 14 ½ huds gods på egne vegne, og av åtte huder på vegne av sin «hustru Madeliin paa Malchenis i Sunnhor leen»[4]. I 1623 flyttet Christen Hjort til Tveit, hvor han bodde resten av livet. Tilnavnet «Hjort» fikk han etter seglmerket sitt. Han førte videre morfarens merke med en hoppende hjort som viser frambeina, halsen og hodet. Under er det en hjelm og tre bølger. Vi skimter også bokstavene C og E. I 1624 står Christen Hjort oppført som eier av 52 huder. Odelsgodset etter faren bestod på den tid av en del av Ryen, en del av Steindal i Høvåg, en del av Håland i Halse og en del av Tronderøya. Eiendommene han hadde fått med seg i ekteskapet bestod av Ytre Odde og Ytre Strømme i Randesund. I 1628 trengte kong Christian IV penger, og det fikk han låne av Christen Hjort og Gudlaug på Hamre: 165 riksdaler in specie og sølv for «fyrgetiotte og halvfemte rigsdaler». Både stattholder Jens Juel og rikskansler Jens Bjelke var involvert i denne lånetransaksjonen. De kunngjorde 17. mars 1628 at «efterdi Christen Hiordt paa Wædt och Gullich Hammer nu haffer, efter kong. may. begiering, giort hanns may. undsetning med 300 lod sølv», skulle de ha leierett på gårdene Dønnestad, Lømsland og Bjelle i tre år. I 1629 skattet Christen Hjort av 43 huder, i 1623 av 48 huder og i 1624 av 64 ½ hud. Toppåret var 1636, og da skattet han av 82 ½ hud. I 1635 ble gårdene på Oddernes – Ellesi, Odde og Møglestu – ekspropriert av kong Christian IV for å skaffe plass til den nye kongsgården som skulle bygges for lensherren, Palle Rosenkrantz. Bøndene måtte flytte til andre bygder, hvor de fikk gårder som erstatning. Disse hadde tidligere tilhørt kongen, såkalt krongods. Da Palle Rosenkrantz bygde kongsgården samme året, kjøpte han bjelker av Christen Hjort og en annen bonde på Lund for 840 riksdaler. Da kong Christian IV kom til Flekkerøy havn i 1635, forsøkte Christen Hjort å få i stand et makeskifte med ham for å få full eiendomsrett på gården Ve i Tveit. Hjort var raus og ville bytte to huder i Møglestu og to huder i Bie ved Grimstad for å få de to hudene kongen eide i Ve. Det tok tid før handelen kom i stand, men 9. september 1636 fikk han bekreftelse på at han nå eide fire huder gården. På det meste eide Christen Hjort gårder for 84 huder. Det kan vi lese ut av lensregnskapene for 1615 – 1642, og han var uten sammenligning den største jordeieren på Agder i sin tid. Men Hjort var også handelsmann, som leide ut gårdene til leilendinger for en viss årlig avgift.

Christen Hjort drev sagbruk på Ve, Glattetre, Fiskå og Kaldvell. Han kjøpte tømmer av bøndene i Råbyggelaget og fløta det fram på Otra (Torridalselva) og Tovdalselva. Han eide også gårder i Råbyggelaget, den indre delen av Agdesiden. På Glattetre ble vannet stemt opp, og det holdt for to sager. Christen Hjort eide den øvre saga. På Fiskå har det vært sagbruk i 1610, og sikkert før den tid. I 1636 kjøpte han sagbrukene på Kaldvell i Vestre Moland, sammen med Maritte Andersdatter Heldal.

Det ser ut til at Christen Hjort må ha vært vant med å føre rettssaker. I følge rettsprotokollene førte han noen ganger sin egen sak, i andre tilfeller opptrådte han som fullmektig for kjente. I en sak som gjaldt gården Fiskå foregikk prosessen i flere år. Søren Thomasen hadde forlangt eiendommen på bakgrunn av et pantebrev på 1 ½ hud. Men Christen Hjort hadde tidligere gjort krav på gården, siden kona hadde odelsrett, og dermed gikk saken til rettsapparatet. Prosessen gikk fra rett til rett, fra lagtingsrett til herredag to ganger. Men 15. august 1631 avsa herredagen i Bergen endelig dom i saken, og fastslo at Hjort var rettmessig eier. Lagmann Mikkel Hansen, som tidligere hadde dømt gården fra Christen Hjort, fikk en klekkelig bot, og måtte betale 20 riksdaler i «kost og tæring» til Christen Hjort og Torje og Peder Odde. Sønnen til Christen Hjort, Nils Christensen Ve, var i 1634 blitt kirkeverge etter Jacob Cremmer. Blant mange oppgaver skulle han forpakte kirkens eiendommer, bl. a. 12 kuer. Men siden Jacob Cremmer ikke kunne redegjøre for hvor det var blitt av kuene, ble det rettssak 14. juni 1636 i Høllen tingstue. Christen møtte som fullmektig for sønnen, og Jacob Cremmer måtte skaffe til veie kuene innen seks uker. Christen Hjort hadde gjort tjenester og vært selger for bøndene i Råbyggelaget, men hadde ikke fått betaling for reiser med folk og hester. Han stevnet derfor bøndene for lagtingsretten på Herefoss, 25. juni 1636. Dommen ble avsagt i Hjorts favør, og bøndene måtte betale en halv ort for hver gård og seks skilling for hver ødegård. I forbindelse med sagbruket på Kaldvell hadde han bygd en stem for å kontrollere vannet til saga. Dette førte til oversvømmelse på gårdene til bøndene på Heldal og Vatne, og det ble rettssak av det. Dommen ble avsagt 5. oktober 1636 av lagtingsretten i Fjære. Samme dag hadde han også en sak med Gro Bie om erstatning for de husene Hjort hadde satt opp på eiendommen. Han hadde gitt Gro et pengelån og siden overtatt gården. På lagtingsretten kom partene til enighet i tvistemålet. I sakefallsregnskapet fra 1636-37 står det at Christen Hjort måtte betale fire daler i erstatning for å ha ligget med en kvinne. I 1637 ble Christen Hjort dømt til å betale 33 riksdaler for å ha forsøkt seg på skattesnyteri, og samme år kom han i søkelyset for tollsvik. Christian IV skrev til lensherre Palle Rosenkrantz 18. november 1637 om noen hollandske skippere som ikke hadde rapportert riktig last og unnlatt å betale toll. Men skipperne hadde klaget på avgjørelsen, sammen med noen bønder, «i Synderlighed om en ved Navn Christen Hjort, og dennem, som findes Medvidere herudinden, lader tiltale og straffe». Siden Christen Hjort er nevnt spesielt, er det grunn til å tro at han var hovedleverandør til de hollandske skipperne.

20. mai 1640 ble Christen Hjort oppnevnt til settelagmann i en rettssak mellom den ordinære lagmannen, Augustinus Olufsen, og fogden i Mandals len, Laurits Christensen. Det var svært uvanlig at en bonde skulle fungere som lagmann, men i dette tilfellet var Christen oppnevnt av lensherre Palle Rosenkrantz. At nettopp Christen Hjort ble valgt til oppgaven, sier mye om den status han hadde opparbeidet seg. Tvisten stod om fogden kunne kreve skatt av lagmannens eget sagbruk, som hadde vært fritatt for skatt fram til 1636. Da var det kommet et kongebrev som begrenset omfanget av skattefrie sager. Heller ikke eksport av trelast fra adelen skulle være skattefri heretter. Rettssaken ble holdt i Høllen tingstue og var en ankesak etter at Augustinus Olufsen ble dømt til å betale skatt i henhold til fogdens krav. Den første rettssaken ble avsagt på Lindland ting i Holum 15. november 1636, av sorenskriver Rasmus Lauritsen og seks lagrettemenn. Selv om dokumentene er noe mangelfulle, er det sterke indisier på at Christen Hjort ga lagmannen medhold, slik at han vant saken. Året etter fikk lagmannen også kongens bekreftelse på at hans sag ikke skulle skattlegges.

Vi vet at Christen Hjort kjøpte og solgte varer til skippere fra Holland. Særlig var det en hollandsk by som hadde spesialisert seg på handel med de to nevnte havnene, nemlig byen Workum. Over halvdelen av de hollandske skipene i Groviken og Oddernes kom fra Workum. I årene 1620-21 kom det 71 skip fra Workum av i alt 106. Det var ikke de samme skipperne som losset og lastet i Groviken og Oddernes. Det ser ut til at regelen har vært at en skipper tok hele lasten i en havn og gjorde 2-4 rundturer om året. Det ser også ut til at spesielle hollandske handelshus hadde faste forbindelser med skipseiere i Holland og med leverandører i Norge. Christen Hjort døde 22. mars 1642 på gården Ryen i Tveit.

Referanser: ^ www.digitalarkivet.no Sagskatten 1610 for Mandal len ^ www.digitalarkivet.no: Skattemanntal for 1610 ^ Digitalarkivet: Jordebok for Telemark og Numedal 1615 ^ Digitalarkivet - Skannet arkivmateriale (Landskatt Martini: Mandals len, Nedenes len, Råbyggelag, 1617-) Litteratur[rediger | rediger kilde] Johan Tveite: Tveit bygdebok, Slekter i Tveit, Kristiansand 1973 Olav Kvernvoll i ”Bidrag til Agders historie XXII, utgitt av Agder Historielag 1939”, Kristiansand 1939 Terje Sødal: Historiske kilder fra Oddernes, Kristiansand 2002 Ersland, Bjørlo, Eriksen og Moland: Forsvaret – Fra leidang til totalforsvar, Gyldendal 1999 Kåre Rudjord: Oddernes bygdebok, gardshistorie, Kristiansand 1968 K. Julien og O. Sandaaker: Agdesiden dombok 1636, Oslo 1998 Norske Rigs-Registranter, 7. bind Eksterne lenker[rediger | rediger kilde] Terje Sødal i "Tveit historielag. Årsskrift nr 14, 2003": Christen Hjort - lagmann for en dag

Ifølge Tore Vigerust tilhørte Christen Ellevsen (med hjort i våpnet) en slekt som førte en hjort til hjelmtegn, en slekt som også kan kalles Bølger av Jomfruland, etter bølgene i våpenskjoldet. Per Reidar B Christiansen har skrevet om slekta i Agder historielags årbok tidlig på 1990-tallet. Hvis det er samme mannsslekt bakover i tid som en annen slekt med bølgene, kalt Hård, så har slekten svensk opphav.

Kilde: http://forum.arkivverket.no/topic/158569-73220-christen-eilevsen-hj...

Her står det mye om han: http://www.sigbjorntveite.com/christenhiort.htm

Skandinavisk Slektshistorie side 105 har en kort biografi.