Christen Mathisen Trane

Is your surname Trane?

Research the Trane family

Christen Mathisen Trane's Geni Profile

Records for Christen Trane

40,641 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Christen Mathisen Trane

Also Known As: "Christen Mathisen", "Christen Mathiassøn"
Birthdate:
Birthplace: Spjelkavik, Ålesund, Møre og Romsdal, Norway
Death: Died in Brønnøy, Nordland, Norway
Place of Burial: Trondenes, Harstad, Troms, Norway
Immediate Family:

Son of Mathis Hansen Tot and Marit Hansdatter Thrane
Husband of Øllegaard Tygesdatter and Maren Jensdatter Hveding
Father of Karen Christensdatter Trane; Tyge Christensen Trane; Ingeborg Christensdatter Trane; Øllegård Kristensdatter Trane; Gidsken Kristensdatter Trane and 6 others
Brother of Jacob Mathiassen Thrane; NN Mathiasdtr Thrane; Hans Simenson and Kristen Simenson

Occupation: Skipper og tranbrenner, Trondhjemsborger, Handelsborger, Gårdbruker, Handelsborger., Christen Mathisen var Handelsborger. Han ble født i 1639 i Spjelkavik, Sunnmøre., Skipper, tranbrenner, Skipper-Tranbrenner i Renså (Åstafjord), Sørvik i Trondenes
Managed by: Private User
Last Updated:

About Christen Mathisen Trane

Trondhjemsborgeren Christen Mathisen drev sin borgerhandel i Leikvik i Trondenes de fire sommermånedene fra ca. 1674, og det er mulig at han var den første. Mathisen hadde sin egen jekt, som kom seilende nordover om våren fullastet med varer. Disse byttet han bort med fisk i fiskeværene, rundt om på gårdene og i krambua i Leikvik. Om høsten seilte han så tilbake til Trondhjem med sin fangst, og bodde om vinteren i sitt hus i Bredgade. Under byens brann 1681 strøk huset hans med, og han flyttet nå for godt til Leikvik som utliggerborger. Ved siden av fiskeoppkjøp og krambuhandel startet han 1681 saltbrenneri på Renså i Astafjord. Kongens jordebokforpagter i Senjen, Jakob Rosenvinge, nektet ham 1695 å fortsette saltbrenningen, fordi han ødela gårdens skog. Mathisen klaget til amtmann Heidemann og ba om at amtmannen ville komme og se på anlegget, som han mente var av stor betydning for for den fattige almue. Heidemann roste ham for tiltaket, og ga ham tillatelse til å fortsette inntil han selv kunne ta anlegget i øyesyn.

Da han i 1696 bygslet Sørvik og Melvik i Trondenes, ser det likevel ut til at saltbrenneriet ble nedlagt. Handelsleiet i Leikvik ble også for lengre tid liggende øde, og han flyttet hele sin virksomhet med jektebruk og handel til Sørvik. Etterhvert oppga han handelen, men fortsatte å utruste en mengde skyldmenn til fiske, og hadde 8 drenger i sin tjeneste 1701.

Til tross for en tilsynelatende velstand var boet etter ham fallitt. Taksten gikk opp i 1263 rdlr., mens kravene fra kreditorene var på 1539 rdlr., vesentlig gjeld i Bergen. Alt det jordegods som avøde hadde overtatt etter fogden Nils Mortensen, ble utlagt for gjeld og ble aldri senere innløst av slekten.

Skifte 9 mai 1711[5]: Ved skifte etter ham ble (angående Leikvik) «Bolverk og Huuse, neml. en Brygge ungefær 20 alen lang, med Svaler omkring, en Kramboe m. Fordør og trehaget Laas, og et lidet Huus paa nordre Siide, hvilket er brugt til Stabur og i enden et Skot med en 8 alens Skiaa, foruden et gl. skieltret Nøst, 16 alen langt», alt taksert for 50 rdlr. og utlagt for gjeld til bergenskjøpmannen Johan Ehlers. Om hans virksomhet på Sørvik gir skiftet flg. små glimt. Buskapen på gården var: 19 kyr, 12 ungfe, 24 geiter, 12 sauer og 3 hester, dessuten hadde han 15 kyr på bortleie hos sine skyldmenn. Foruten Bergensjekta hadde han en tendring (vengbåt) på 2½ lester, som hentet fisk i værene, og i Gryllefjord eide boet et «Laan» med 2 stuer, 2 fordører og «baghus», foruten 3 fiskeskjåer. Etter Egede i Harstad hadde han overtatt et sagbruk i Salangselva, som ble drevet i lag med svigersønnen Wolff.

Hovedbygningen i Sørvik var av godt tømmer og var bygd på stolper, med stue, kjøkken og to kammere og 19 fag vinduer. Av innredningen omtales: bord og 3 langbenker i stuen, noen faste sengesteder i kammerene og en mengde verdifullt løsøre. Av andre hus nevnes: et nytt stabbur med tømret svale, utbrygge og bu for salt og brennevin, en stor fiskeskjå og møllehus med to kverner..

[1] Manntallet 1701 av Börje Jonsson -- http://www.trekilen.com.

[2] 62 år gl. ved manntallet år 1701.

[3] Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s. 14

[4] Tore Hermundsson Vigerust (red), Per Reidar Bjørnerud Christiansen, Torkel Rønold Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730. Utvalgte kilder. (Oslo 2000), s. 16

[5] Skifte sluttet 9. mai 1711.

Notater

Trondhjemsborgeren Christen Mathisen drev sin borgerhandel i Leikvik i Trondenes de fire sommermånedene fra ca. 1674, og det er mulig at han var den første. Mathisen hadde sin egen jekt, som kom seilende nordover om våren fullastet med varer. Disse byttet han bort med fisk i fiskeværene, rundt om på gårdene og i krambua i Leikvik. Om høsten seilte han så tilbake til Trondhjem med sin fangst, og bodde om vinteren i sitt hus i Bredgade. Under byens brann 1681 strøk huset hans med, og han flyttet nå for godt til Leikvik som utliggerborger.

Ved siden av fiskeoppkjøp og krambuhandel startet han 1681 saltbrenneri på Renså i Astafjord. Kongens jordebokforpagter i Senjen, Jakob Rosenvinge, nektet ham 1695 å fortsette saltbrenningen, fordi han ødela gårdens skog. Mathisen klaget til amtmann Heidemann og ba om at amtmannen ville komme og se på anlegget, som han mente var av stor betydning for for den fattige almue.

Heidemann roste ham for tiltaket, og ga ham tillatelse til å fortsette inntil han selv kunne ta anlegget i øyesyn. Da han i 1696 bygslet Sørvik og Melvik i Trondenes, ser det likevel ut til at saltbrenneriet ble nedlagt. Handelsleiet i Leikvik ble også for lengre tid liggende øde, og han flyttet hele sin virksomhet med jektebruk og handel til Sørvik. Etterhvert oppga han handelen, men fortsatte å utruste en mengde skyldmenn til fiske, og hadde 8 drenger i sin tjeneste 1701. Til tross for en tilsynelatende velstand var boet etter ham fallitt. Taksten gikk opp i 1263 rdlr., mens kravene fra kreditorene var på 1539 rdlr., vesentlig gjeld i Bergen. Alt det jordegods som avøde hadde overtatt etter fogden Nils Mortensen, ble utlagt for gjeld og ble aldri senere innløst av slekten.

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p88.htm#i4146

--------------------

1.Ekteskap: ABT 1659, ,,NORWAY. Med Øllegård Tygesd.

2.Ekteskap: 1673, ,,NORWAY. Med Maren Jensd. Hveding.

(Døde i Brønnøysund, på tur til Bergen med Jekta.),,NORWAY

--------------------

Christen Mathiassøn (Trane) er ikke sønn av Mathis Hanssen Tot slik mange har oppført han i sine slektstre.

Dette gjelder følgende profiler:

http://www.geni.com/people/Christen-Mathiass%C3%B8n/300561274950002...

http://www.geni.com/people/Mathis-Hanssen-Tot/310072088240007123?th...

Nyere forskning har vist at Christens foreldre faktisk er ukjente. Følgende lenker diskuterer dette:

http://www.troms-slekt.com/jan2001/posts/3107.html

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=15554&sok=Trane&nr=17&antinnlegg=161&startnr=&antall=&spraak=#anker

-------------------- I siste nummer av Genealogen (2/2003) står en artikkel av Randi Rostrup: "Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen". Hun tar der opp bl.a. Christen Mathiassen Tranes avstamning, og konkluderer med at det ikke finnes noen som helst bevis for at han er sønn av Mathias Hansen Tod og NN Hansdatter (fornavn ikke kjent). Foreldre til NN Hansdatter er Karine/Karen Michelsdatter og fogd på Sunnmøre, Hans Simonsen; ingen av disse har heller noen kjent anemessig forbindelse til Trane-slekten.

Foreldre til Christen må dermed anses som ukjent. Siden han og hans barn tross alt bruker Trane-navnet er det ikke usannsynlig at det finnes en forbindelse til slekten, men den er pr. dags dato ukjent.

Traneslekten har også vært diskutert på Digitalarkivet, artikkel 15554 (ref. nedenstående link), og interesserte anbefales å lese denne.

Det vises for øvrig til artikkel i Genealogen (2/2002) av Randi Rostrup: "Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen - med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd", hvor slektens opprinnelse diskuteres med utgangspunkt i bøker av Kielland og Kinnapel.

http://www.troms-slekt.com/jan2001/posts/3107.html

Født omkring 1639[2].

Død 1709, Brønnø.[3], begravet 1709, Trondenes.[3].

I "riktig manntall og skattelegg over Vår Frue kirkesogns borgere, innvånere og endel utliggere, 4 juni 1683" i Trondheim er nevnt en «Christen Mathißen - 16 rd.» på Princegaden.[4]

År 1701 omtales Christen Mathißen, 62 år gl., bruker av Sørvik og Melvik i Trondenes som «Trúndhiemß borger, som holder Jegtebrúg til Landetz tieniste med Liden Gevinst, men brúger ingen Negotie». Tre sønner er nevnt sammen med faren: «Mathiaß Christenß, 16 år, i Bergen; Niels Christenß, 10 år; Jens Christenß, 2 år».[1]

År 1701 kan man finne to brødre? «Frandß Matiß, 66 år; Jacob Mathiß, 63 år» begge fattige inderste på Årnes i Trondenes.[1]

Trondhjemsborgeren Christen Mathisen drev sin borgerhandel i Leikvik i Trondenes de fire sommermånedene fra ca. 1674, og det er mulig at han var den første. Mathisen hadde sin egen jekt, som kom seilende nordover om våren fullastet med varer. Disse byttet han bort med fisk i fiskeværene, rundt om på gårdene og i krambua i Leikvik. Om høsten seilte han så tilbake til Trondhjem med sin fangst, og bodde om vinteren i sitt hus i Bredgade. Under byens brann 1681 strøk huset hans med, og han flyttet nå for godt til Leikvik som utliggerborger. Ved siden av fiskeoppkjøp og krambuhandel startet han 1681 saltbrenneri på Renså i Astafjord. Kongens jordebokforpagter i Senjen, Jakob Rosenvinge, nektet ham 1695 å fortsette saltbrenningen, fordi han ødela gårdens skog. Mathisen klaget til amtmann Heidemann og ba om at amtmannen ville komme og se på anlegget, som han mente var av stor betydning for for den fattige almue. Heidemann roste ham for tiltaket, og ga ham tillatelse til å fortsette inntil han selv kunne ta anlegget i øyesyn.

Da han i 1696 bygslet Sørvik og Melvik i Trondenes, ser det likevel ut til at saltbrenneriet ble nedlagt. Handelsleiet i Leikvik ble også for lengre tid liggende øde, og han flyttet hele sin virksomhet med jektebruk og handel til Sørvik. Etterhvert oppga han handelen, men fortsatte å utruste en mengde skyldmenn til fiske, og hadde 8 drenger i sin tjeneste 1701.

Til tross for en tilsynelatende velstand var boet etter ham fallitt. Taksten gikk opp i 1263 rdlr., mens kravene fra kreditorene var på 1539 rdlr., vesentlig gjeld i Bergen. Alt det jordegods som avøde hadde overtatt etter fogden Nils Mortensen, ble utlagt for gjeld og ble aldri senere innløst av slekten.

Skifte 9 mai 1711[5]: Ved skifte etter ham ble (angående Leikvik) «Bolverk og Huuse, neml. en Brygge ungefær 20 alen lang, med Svaler omkring, en Kramboe m. Fordør og trehaget Laas, og et lidet Huus paa nordre Siide, hvilket er brugt til Stabur og i enden et Skot med en 8 alens Skiaa, foruden et gl. skieltret Nøst, 16 alen langt», alt taksert for 50 rdlr. og utlagt for gjeld til bergenskjøpmannen Johan Ehlers. Om hans virksomhet på Sørvik gir skiftet flg. små glimt. Buskapen på gården var: 19 kyr, 12 ungfe, 24 geiter, 12 sauer og 3 hester, dessuten hadde han 15 kyr på bortleie hos sine skyldmenn. Foruten Bergensjekta hadde han en tendring (vengbåt) på 2½ lester, som hentet fisk i værene, og i Gryllefjord eide boet et «Laan» med 2 stuer, 2 fordører og «baghus», foruten 3 fiskeskjåer. Etter Egede i Harstad hadde han overtatt et sagbruk i Salangselva, som ble drevet i lag med svigersønnen Wolff.

Hovedbygningen i Sørvik var av godt tømmer og var bygd på stolper, med stue, kjøkken og to kammere og 19 fag vinduer. Av innredningen omtales: bord og 3 langbenker i stuen, noen faste sengesteder i kammerene og en mengde verdifullt løsøre. Av andre hus nevnes: et nytt stabbur med tømret svale, utbrygge og bu for salt og brennevin, en stor fiskeskjå og møllehus med to kverner..

[1] Manntallet 1701 av Börje Jonsson -- http://www.trekilen.com.

[2] 62 år gl. ved manntallet år 1701.

[3] Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s. 14

[4] Tore Hermundsson Vigerust (red), Per Reidar Bjørnerud Christiansen, Torkel Rønold Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730. Utvalgte kilder. (Oslo 2000), s. 16

[5] Skifte sluttet 9. mai 1711.

-----

Notater: Trondhjemsborgeren Christen Mathisen drev sin borgerhandel i Leikvik i Trondenes de fire sommermånedene fra ca. 1674, og det er mulig at han var den første. Mathisen hadde sin egen jekt, som kom seilende nordover om våren fullastet med varer. Disse byttet han bort med fisk i fiskeværene, rundt om på gårdene og i krambua i Leikvik. Om høsten seilte han så tilbake til Trondhjem med sin fangst, og bodde om vinteren i sitt hus i Bredgade. Under byens brann 1681 strøk huset hans med, og han flyttet nå for godt til Leikvik som utliggerborger.

Ved siden av fiskeoppkjøp og krambuhandel startet han 1681 saltbrenneri på Renså i Astafjord. Kongens jordebokforpagter i Senjen, Jakob Rosenvinge, nektet ham 1695 å fortsette saltbrenningen, fordi han ødela gårdens skog. Mathisen klaget til amtmann Heidemann og ba om at amtmannen ville komme og se på anlegget, som han mente var av stor betydning for for den fattige almue.

Heidemann roste ham for tiltaket, og ga ham tillatelse til å fortsette inntil han selv kunne ta anlegget i øyesyn. Da han i 1696 bygslet Sørvik og Melvik i Trondenes, ser det likevel ut til at saltbrenneriet ble nedlagt. Handelsleiet i Leikvik ble også for lengre tid liggende øde, og han flyttet hele sin virksomhet med jektebruk og handel til Sørvik. Etterhvert oppga han handelen, men fortsatte å utruste en mengde skyldmenn til fiske, og hadde 8 drenger i sin tjeneste 1701. Til tross for en tilsynelatende velstand var boet etter ham fallitt. Taksten gikk opp i 1263 rdlr., mens kravene fra kreditorene var på 1539 rdlr., vesentlig gjeld i Bergen. Alt det jordegods som avøde hadde overtatt etter fogden Nils Mortensen, ble utlagt for gjeld og ble aldri senere innløst av slekten.

-------------------- http://vestraat.net/ettersl/trane0001.htm -------------------- http://vestraat.net/ettersl/trane0001.htm -------------------- Utdrag fra "Folk og slekt i Trondenes", bind 1, s. 171

1914 Kristen Mathisen Trane (1639-1709), født Sørvik, gift (1. gang) ca 1662 med Øllegård Tygesdatter, død 1672.

Barn:

1. Karen, født 1663 Sørvik; 2. Tyge, født 1664 Sørvik; 3. Ingeborg, født 1666 Sørvik.

1915 Kristen Mathisen Trane (1639-1709), født Sørvik, gift (2. gang) ca 1673 med Maren Jensdatter Hveding, født 1650 i Lofoten/NO.

Barn:

1. Øllegård, født 1680 Sørvik; 2. Gisken, født 1682 Sørvik; 3. Mathias, født 1684 Sørvik, død 1736 Sørvik; 4. Maren, født 1689 Sørvik, gift 1714 med Mads Pedersen på 1917 Sørvik; 5. Riborg, født 1698 Sørvik, død 1784 Barøy/NO, gift 1719 med Anders Kristoffersen, født 1687 Ramstad/NO; 6. Margreta, født 1698 Sørvik; 7. Jens, født 1700 Sørvik. -------------------- Trondhjemsborgeren Christen Mathisen drev sin borgerhandel i Leikvik i Trondenes de fire sommermånedene fra ca. 1674, og det er mulig at han var den første. Mathisen hadde sin egen jekt, som kom seilende nordover om våren fullastet med varer. Disse byttet han bort med fisk i fiskeværene, rundt om på gårdene og i krambua i Leikvik. Om høsten seilte han så tilbake til Trondhjem med sin fangst, og bodde om vinteren i sitt hus i Bredgade. Under byens brann 1681 strøk huset hans med, og han flyttet nå for godt til Leikvik som utliggerborger. Ved siden av fiskeoppkjøp og krambuhandel startet han 1681 saltbrenneri på Renså i Astafjord. Kongens jordebokforpagter i Senjen, Jakob Rosenvinge, nektet ham 1695 å fortsette saltbrenningen, fordi han ødela gårdens skog. Mathisen klaget til amtmann Heidemann og ba om at amtmannen ville komme og se på anlegget, som han mente var av stor betydning for for den fattige almue. Heidemann roste ham for tiltaket, og ga ham tillatelse til å fortsette inntil han selv kunne ta anlegget i øyesyn.

Da han i 1696 bygslet Sørvik og Melvik i Trondenes, ser det likevel ut til at saltbrenneriet ble nedlagt. Handelsleiet i Leikvik ble også for lengre tid liggende øde, og han flyttet hele sin virksomhet med jektebruk og handel til Sørvik. Etterhvert oppga han handelen, men fortsatte å utruste en mengde skyldmenn til fiske, og hadde 8 drenger i sin tjeneste 1701.

Til tross for en tilsynelatende velstand var boet etter ham fallitt. Taksten gikk opp i 1263 rdlr., mens kravene fra kreditorene var på 1539 rdlr., vesentlig gjeld i Bergen. Alt det jordegods som avøde hadde overtatt etter fogden Nils Mortensen, ble utlagt for gjeld og ble aldri senere innløst av slekten.


-------------------- Trondheimsborger, født i Sør Norge. (Opplysningene finnes på Nils Johan Foslis slektssider. Hadde borgerleiet i i Leikvikhamn, Tjeldsund. Var bosatt på Renså, Ibestad. Flyttet til Sørvik da stefar til 2. kone døde ( Fogd Nils Mortensen). Døde i Sørvik, ca. 1716 (Skifte) -------------------- Skipper og tranbrenner, Trondhjemsborger, Handelsborger, Gårdbruker

view all 19

Christen Mathisen Trane's Timeline

1639
1639
Spjelkavik, Ålesund, Møre og Romsdal, Norway
1659
1659
Age 20
1663
1663
Age 24
Sørvik, Trondenes, Norway
1664
1664
Age 25
Sørvik, Trondenes, Troms, Norge
1666
1666
Age 27
Sørvik, Trondarnes, Troms, Norway
1673
1673
Age 34
Sørvik
1680
1680
Age 41
Sørvik, Harstad, Troms, Norway
1682
1682
Age 43
Sørvik, Harstad, Troms, Norway
1684
1684
Age 45
Sørvik, Harstad, Troms, Norway
1689
1689
Age 50
Sørvik, Andørja, Ibestad, Troms, Norway