Christian Hersleb Horneman, Eidsvollsmann (1781 - 1860)

‹ Back to Horneman surname

Is your surname Horneman?

Research the Horneman family

Christian Hersleb Horneman, Eidsvollsmann's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Birthplace: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
Death: Died in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
Occupation: Jurist og politiker.
Managed by: Christian Andreas Lysholm
Last Updated:

About Christian Hersleb Horneman, Eidsvollsmann

Christian Hersleb Horneman, født 10. desember 1781, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 22. juni 1860, dødssted Trondheim. Jurist og politiker. Foreldre: Justisråd, grosserer og godseier Henrik Horneman (1738–1807) og Abel Margrethe Hersleb (1747–1813). Gift i København 12.10.1810 med sin kusine Fredrikke Horneman (29.9.1787–28.11.1852), datter av generalmajor Johan (John) Thomas Horneman (1740–1825) og Sofie Amalie Krog Collin (1765–1840). Dattersønns sønnesønn av Henrik Horneman (1644–1716; se NBL1, bd. 6); far til Jacob Hersleb Horneman (1819–86; se sst.).

Christian Hersleb Hornemann var utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han sluttet seg til selvstendighetspartiet. Han var stortingsmann i flere perioder og preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Horneman ble student 1798, cand.jur. 1801 og var en tid konstituert auditør ved Kongens regiment i Helsingør og ved Kronborg festning og fra 1806 auditør ved 2. Jyske infanteriregiment. 1810 ble han byfogd i Kragerø og dessuten byskriver, veier, måler og vraker samme sted. 1815–55 var han assessor i Stiftsoverretten i Trondheim.

1814 representerte Horneman Kragerø i Riksforsamlingen på Eidsvoll. I et brev til sønnen datert 4. juli 1846 skrev han at han hadde følt at han hadde spilt en ubetydelig rolle på Eidsvoll, og at han ergret seg over at eidsvollsmannen Jacob Aall i sine erindringer hadde gitt uttrykk for at han regnet Horneman til “svenskepartiet”. At dette ikke var riktig, understøttes av at Horneman ved alle avgjørende avstemninger stemte sammen med “det norske parti”. Han talte sjelden i forsamlingen, men grep ordet for å støtte forslaget om at adelskap skulle opphøre i Norge når de dalevende adelsmenn døde, et forslag som ble vedtatt i lovs form 1821. Men han foreslo også, til den grunnlovsparagrafen som forbød varige innskrenkinger i næringsfriheten, et tillegg om å erklære eiendomsretten hellig. Dessuten hevdet han at fordelingen av lovgivende, utøvende og dømmende makt ikke måtte kunne endres uten folkets og kongens felles samtykke.

Straks etter riksforsamlingen arbeidet kong Christian Frederik med å etablere en norsk høyesterett og tilbød Horneman en plass i den, men Horneman avslo. Han ble utnevnt til overrettsassessor i Trondheim, hvor han ble til sin død. Han innehadde en rekke offentlige verv. 1816 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og var preses der 1833–38. Han var medlem og snart formann i representantskapet i Norges Bank fra grunnleggelsen 1816 til 1822, deretter medlem av direksjonen til 1848, og han var direktør i byens sparebank fra opprettelsen 1823. Han satt i mange år i Trondheims formannskap.1835 ble han utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden.

Horneman var stortingsrepresentant fra Trondheim 1824, 1827 og 1828, 1830, 1836–37 og 1839. Da han ble valgt til Stortinget 1845, meldte han sykdomsforfall. 1824 var han sekretær for konstitusjonskomiteen som behandlet Karl Johans grunnlovsforslag fra 1821. Horneman uttalte seg bestemt mot å gi kongen absolutt veto i lovsaker, og han forsvarte Stortingets bruk av sin lovgivende makt i adelssaken. Som medlem av konstitusjonskomiteen 1814 og 1827, leder av Stortingets protokollkomité 1830 og medlem i samme komité 1836–37 fortsatte han å våke over Grunnloven. Han mente imidlertid at Grunnloven, som ethvert menneskelig verk, ikke var så fullkommen “at erfaring aldrig skulde kunde godtgjøre det motsatte”. 1832 skrev Horneman i Morgenbladet (anonymt) en rekke bemerkninger til det nye straffelovutkastet som Lovkommisjonen hadde utarbeidet. Flere av disse bemerkningene fikk betydning for lovens endelige utforming.

I sitt testament bestemte Christian Horneman at universitetsbiblioteket i Christiania og deretter DKNVS etter ham skulle få de bøkene de selv ønsket. Hans samling skal ha omfattet ca. 10 000 bind. Begge institusjonene fikk dermed en verdifull økning av sine boksamlinger.

Verker

Etterlatte papirer

Hornemans brev, notater og regnskaper for årene 1812–49 finnes i RA, Oslo (privatarkiv 917)

Kilder og litteratur

Hornemans privatarkiv i RA (se ovenfor, avsnittet Verker)

biografi i NFL, bd. 2, 1888

biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914

H. K. Steffens: Kragerø. Kragerø by's historie 1666–1916, 1916, s. 245f. og 258

C. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjem by og omegn i et tidsrum af circa 1 ½ aarhundrede (omfattende ca. 1300 personer). Suppleret og udgivet af forfatterens sønnesønn, grosserer Chr. Thaulow, Trondheim 1919, s. 457–459

H. Koht: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

S. Steen: Det frie Norge, bd. 5: Konge og Storting, 1962, s. 42

A. Kaartvedt: Det Norske Storting gjennom 150 år, bd. 1: Fra Riksforsamlingen til 1869, 1964, s. 271

H. M. Fiskaa: Gjaldker og byfogd, 1980, s. 14

A. Dybdahl: Rissa bygdebok, bd. 1: Fra de eldste tider til 1814, Steinkjer 1990, s. 310–315

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

Maleri (brystbilde) av Christian Horneman, 1827; p.e

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Knut Sprauten

view all 13

Christian Hersleb Horneman, Eidsvollsmann's Timeline

1781
December 10, 1781
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
1810
October 12, 1810
Age 28
Copenhagen, Hovedstaden, Denmark
1811
September 19, 1811
Age 29
1813
April 23, 1813
Age 31
1815
March 17, 1815
Age 33
Kragero, Kragerø, Telemark, Norway
March 17, 1815
Age 33
Kragerø, Telemark, Norway
1816
November 26, 1816
Age 34
1818
June 17, 1818
Age 36
1819
September 4, 1819
Age 37
1821
November 6, 1821
Age 39