Christian Rantzau (født 23. januar 1683 i København, død 16. april 1771 på Brahesborg) var en dansk adelsmann, embetsmann og riksstattholder i Norge.

Rantzau var sønn av grev Otto Rantzau, og gjennomgikk etter alt å dømme den sedvanlige utdannelse for tidens adelsmenn: Ridderakademiet, utenlandsreise og tjeneste som kammerherre. Fra ca 1709 synes han å ha vært ansatt i statsforvaltningen. Fra 1711 til 1721 arbeidet han i Søetatens Generalkommissariat, hvorfra han ble avskjediget. Han gjenvant imidlertid tillit utover i 1720-årene, ble geheimråd i 1730 og samtidig preses i Land- og Søetatens Generalkommissariat. I 1731 mottok han Elefantordenen, og ble utnevnt til stattholder i Norge.

Han falt imidlertid i kongens unåde - muligens på grunn av misforholdet mellom Christian VIs pietisme og Rantzaus egen livsførsel, og ble avskjediget i 1739, samtidig med at embetet ble suspendert. Rantzau kom imidlertid tilbake enda en gang, og satt som stiftamtmann over Fyn fra 1740 til han trakk seg tilbake i 1760.

Eksterne Lenker

• Wikipedia