Follow Us
Like Us
Matching family tree profiles for Christine Cold Mentzdatter Rynning
view all 19
Immediate Family
-
husband -
daughter -
daughter
-
-
daughter
-
-
father -
sister
-
brother -
sister
-
-
About Christine Cold Mentzdatter Rynning
Broren Ole Roald Rynning – bygde Aamodtgården
av Jan Byfuglien
På en middels høy jernstøtte på baksiden av Vinger kirke står det: Her under hviler de jordiske levninger af magazinforvalter Ole Roald Rynning, til Rynninggaarden født d 24. Oktober 1765 og død d 26. Mai 1823. På baksiden står: Her under hviler de jordiske levninger af enkefru Inger Andrine Olsdatter Rynning født d 25. November 1771 og død d 23. November 1862.
Ole Roald Rynning ble født i Prestegården, Vinger, Hedmark. Han var sønn av sokneprest Mentz Olufson Rynning og Engelke Sigvardsdatter Irgens. Mentz Rynning var sokneprest i Vinger fra 1764 til 1788. Det var i alt 10 barn i familien. En av brødrene var sokneprest Sigward Irgens Friis Rynning, en annen bror; Christian Ludvig Scheidt Rynning, ble krigskommisær og bosatt på Skinnarbøl og en tredje bror, Eric Christopher Blix Rynning, ble sokneprest i Sør-Odal og prost i Solør og Odal. En søster, Christine Cold Mentzdatter Rynning, ble gift med enkemannen Frederik Thaarup, som da var fogd i Solør og kst. amtmann i Hedmark. Han bygde hovedbygningen på Lier gård. Han var også professor i statistikk i København og ble oppsøkt i Kongsvinger av den verdenskjente demografen Thomas Malthus på hans reise i Norge – uten at Malthus fikk særlig fornuftige svar – ifølge reiseskildringen Malthus skrev.
Ole Roald Rynning giftet seg med Inger Andrine Olsdatter Engelbrechtsen den 24. oktober 1794. Hun var pleiedatter av proviantforvalter Erik Sporring, som Rynning tok over jobben etter i 1800. De fikk i alt 10 barn og har dermed en stor etterslekt. En av de som satte mest spor etter seg lokalt var Conrad Konrad Irgens Rynning, til Rynninggaarden (1804-1876) som slo seg opp som landhandler og brennevinshandler i Nord-Odal og senere brukseier og trelasthandler i Odal og Kongsvinger. Han tok over farens hus (Aamodtgården) i 1846.
Proviant- og magasinforvalter Ole Roald Rynning bygde det som nå kalles Aamodtgården i 1801. I sin tid het den Rynning-gården. Området denne ble bygd på hadde kona arvet fra stefaren. Fra festningens side ble det klaget over at huset var bygd for høyt, slik at det hindret utsynet for forsvar av festningen, men saken ble henlagt, og han slapp å rive andre etasje. Huset var i familiens eie fram til 1892. Det var badehotell til 1901, da det ble overtatt av distriktslege Otto Aamodt. Hans sønn, overrettssakfører Harald Aamodt, testamenterte gården til byens befolkning i 1968.
Broren, Sigward Irgens Friis Rynning sokneprest i Vinger, bygde prestegården på Hov, broren Eric Christopher Blix Rynning, sokneprest i Sør-Odal og prost i Solør og Odal, bygde en flott prestegård på Strøm og broren Christian Ludvig Scheidt Rynning, krigskommissæren, satte i verk bygging av hovedbygningen på Skinnarbøl. I tillegg bygde en sønn til sokneprest Sigvard, også med navn Sigvart Irgens Friis Rynning, Rolighet. ‘Dynastiet’ Rynning satte dermed sitt preg på Kongsvinger og omegn ved å bygge flere viktige bygg som fortsatt står.
Det å være magasinforvalter var en viktig og ansvarsfull stilling, og kanskje også innbringende. Hans forgjenger hadde en årlig gasje på 200 riksdaler og underhold av to hester. Rynning måtte på en eller annen måte ha skaffet seg kapital allerede før han begynte som magasinforvalter – kanskje som arv – ettersom han så raskt kunne sette i gang med å bygge dette store huset og dessuten måtte betale erstatning for deler av magasinbeholdningen som hadde forsvunnet i svigerfarens tid – anslått til 382 tønner rug!
Ole Roald Rynning hadde bl.a. ansvar for å bake brød til festningen og for å fungere som vaktmesterløytnant. På grunn av dette søkte han om å bli fritatt for våpenøvelser, noe som ble støttet, da kommandanten hevdet at han var uunnværlig på festningen. På slutten av hans liv tok sønnen Conrad Konrad Irgens Rynning, til Rynninggaarden over mer av brødbakingen.
Ole Roald Rynning døde i 1823 i Kongsvinger bare 57 år gammel. Enken levde i 39 år til.
Kilder:
- Fredrikke Waaler. Slegten Rynning og dens sidelinjer. 1918.
- Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854-1954.
- Per Erik Rastad: Kongsvinger Festnings historie 3. 1957.
- Trond Hagerud: Aamodtgården (artikkel på hjemmesiden til Kongsvinger og Vinger historielag)
Digitale Kilder:
Om Christine Cold Mentzdatter Rynning (Norsk)
Broren Ole Roald Rynning – bygde Aamodtgården
av Jan Byfuglien
På en middels høy jernstøtte på baksiden av Vinger kirke står det: Her under hviler de jordiske levninger af magazinforvalter Ole Roald Rynning, til Rynninggaarden født d 24. Oktober 1765 og død d 26. Mai 1823. På baksiden står: Her under hviler de jordiske levninger af enkefru Inger Andrine Olsdatter Rynning født d 25. November 1771 og død d 23. November 1862.
Ole Roald Rynning ble født i Prestegården, Vinger, Hedmark. Han var sønn av sokneprest Mentz Olufson Rynning og Engelke Sigvardsdatter Irgens. Mentz Rynning var sokneprest i Vinger fra 1764 til 1788. Det var i alt 10 barn i familien. En av brødrene var sokneprest Sigward Irgens Friis Rynning, en annen bror; Christian Ludvig Scheidt Rynning, ble krigskommisær og bosatt på Skinnarbøl og en tredje bror, Eric Christopher Blix Rynning, ble sokneprest i Sør-Odal og prost i Solør og Odal. En søster, Christine Cold Mentzdatter Rynning, ble gift med enkemannen Frederik Thaarup, som da var fogd i Solør og kst. amtmann i Hedmark. Han bygde hovedbygningen på Lier gård. Han var også professor i statistikk i København og ble oppsøkt i Kongsvinger av den verdenskjente demografen Thomas Malthus på hans reise i Norge – uten at Malthus fikk særlig fornuftige svar – ifølge reiseskildringen Malthus skrev.
Ole Roald Rynning giftet seg med Inger Andrine Olsdatter Engelbrechtsen den 24. oktober 1794. Hun var pleiedatter av proviantforvalter Erik Sporring, som Rynning tok over jobben etter i 1800. De fikk i alt 10 barn og har dermed en stor etterslekt. En av de som satte mest spor etter seg lokalt var Conrad Konrad Irgens Rynning, til Rynninggaarden (1804-1876) som slo seg opp som landhandler og brennevinshandler i Nord-Odal og senere brukseier og trelasthandler i Odal og Kongsvinger. Han tok over farens hus (Aamodtgården) i 1846.
Proviant- og magasinforvalter Ole Roald Rynning bygde det som nå kalles Aamodtgården i 1801. I sin tid het den Rynning-gården. Området denne ble bygd på hadde kona arvet fra stefaren. Fra festningens side ble det klaget over at huset var bygd for høyt, slik at det hindret utsynet for forsvar av festningen, men saken ble henlagt, og han slapp å rive andre etasje. Huset var i familiens eie fram til 1892. Det var badehotell til 1901, da det ble overtatt av distriktslege Otto Aamodt. Hans sønn, overrettssakfører Harald Aamodt, testamenterte gården til byens befolkning i 1968.
Broren, Sigward Irgens Friis Rynning sokneprest i Vinger, bygde prestegården på Hov, broren Eric Christopher Blix Rynning, sokneprest i Sør-Odal og prost i Solør og Odal, bygde en flott prestegård på Strøm og broren Christian Ludvig Scheidt Rynning, krigskommissæren, satte i verk bygging av hovedbygningen på Skinnarbøl. I tillegg bygde en sønn til sokneprest Sigvard, også med navn Sigvart Irgens Friis Rynning, Rolighet. ‘Dynastiet’ Rynning satte dermed sitt preg på Kongsvinger og omegn ved å bygge flere viktige bygg som fortsatt står.
Det å være magasinforvalter var en viktig og ansvarsfull stilling, og kanskje også innbringende. Hans forgjenger hadde en årlig gasje på 200 riksdaler og underhold av to hester. Rynning måtte på en eller annen måte ha skaffet seg kapital allerede før han begynte som magasinforvalter – kanskje som arv – ettersom han så raskt kunne sette i gang med å bygge dette store huset og dessuten måtte betale erstatning for deler av magasinbeholdningen som hadde forsvunnet i svigerfarens tid – anslått til 382 tønner rug!
Ole Roald Rynning hadde bl.a. ansvar for å bake brød til festningen og for å fungere som vaktmesterløytnant. På grunn av dette søkte han om å bli fritatt for våpenøvelser, noe som ble støttet, da kommandanten hevdet at han var uunnværlig på festningen. På slutten av hans liv tok sønnen Conrad Konrad Irgens Rynning, til Rynninggaarden over mer av brødbakingen.
Ole Roald Rynning døde i 1823 i Kongsvinger bare 57 år gammel. Enken levde i 39 år til.
Kilder:
- Fredrikke Waaler. Slegten Rynning og dens sidelinjer. 1918.
- Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854-1954.
- Per Erik Rastad: Kongsvinger Festnings historie 3. 1957.
- Trond Hagerud: Aamodtgården (artikkel på hjemmesiden til Kongsvinger og Vinger historielag)
Digitale Kilder:
view all
Christine Cold Mentzdatter Rynning's Timeline
| 1776 |
January 28, 1776
|
Vinger Prestegård, Kongsvinger, Hedmark, Norway
|
|
|
February 28, 1776
|
Vinger, Kongsvinger, Kongsvinger, Hedmark, Norway
|
||
| 1800 |
February 1800
|
Lier, Kongsvinger, Hedmark, Norway
|
|
| 1801 |
March 1801
|
Lier, Kongsvinger, Hedmark, Norway
|
|
| 1802 |
March 10, 1802
|
Lier, Kongsvinger, Hedmark, Norway
|
|
| 1803 |
October 1803
|
Lier, Kongsvinger, Hedmark, Norway
|
|
| 1806 |
May 17, 1806
Age 30
|
Rønne, Bornholm, Hovedstaden, Denmark
|
|
|
May 24, 1806
Age 30
|
Rønne, Bornholm, Hovedstaden, Denmark
|