Diderich Hegerman Lindencrone

Is your surname Hegerman Lindencrone?

Research the Hegerman Lindencrone family

Diderich Hegerman Lindencrone's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Diderich Hegerman Lindencrone

Birthdate:
Birthplace: Altona, Hamburg, Germany
Death: Died in Kristiansand, Vest-Agder, Norway
Immediate Family:

Son of Cai Detlev Hegermann-Lindencrone and Elise Andrea Frederikke Caroline Andrea Frederikke Caroline du Puy
Husband of Hanne Susanne Nideros
Father of Johan Cay Didrich Hegermann
Brother of Johan Henrik Hegerman Lindencrone; Johan Fredrik Hegermann-Lindencrone; Johanne Louise Christiane Hegerman Lindencrone; Jutta Henriette Charlotte Hegerman Lindencrone and Caia Elisabeth Emilie Charlotte Hegerman Lindencrone

Occupation: Dansk-Norsk officer og Norsk Statsrråd, oberstløjtnant, norsk offiser og statsråd, eidsvollsmann, General - Statsråd 1814
Managed by: Private User
Last Updated:

About Diderich Hegerman Lindencrone

Kidle: Wikipeida:

Kilde: Wikipeida: http://da.wikipedia.org/wiki/Diderich_Hegermann Diderich Hegermann malet af Jacob Munch i 1816. Krigsskolen, Oslo Diderich Hegermann (6. december 1763 i Altona – 7. februar 1835 i Christianssand) var en dansk-norsk officer og norsk statsråd, bror til Johan Hendrik Hegermann-Lindencrone.

Han var søn af krigskommissær, oberstløjtnant Cai Ditlev Hegermann (1732-1800) og Anna Esther f. Stuhlmann (død 1778). Et halvt år gammel kom han til Frederikshald og blev 1776 antaget som kadet. 1786 blev han sekondløjtnant ved Kadetkorpset og forblev i København, indtil han 1790 ansattes som 2. officer ved den matematiske skole i Christiania, hvis kommandør han blev 1800. Fra 1790 stod han derhos som kaptajn ved 2. Akershusiske Regiment og var fra 1800 major. Det er gennem sin virksomhed ved det nævnte institut, Hegermann erhvervede sit ansete navn. Han hævede det op til et respektabelt niveau, og under ham som lærer og leder opdroges der mange hold af dygtige officerer, gennem hvilke hans ånd længe levede i den norske hær. Hegermann var medlem af den 1805 i København nedsatte kgl. kommission, der skulle udarbejde nye planer for de militære institutter i begge riger. Den matematiske skole i Christiania blev derefter omdannet til Det kgl. norske Landkadetkorps; i marts 1814 udnævntes han til dettes chef.

Imidlertid var han også avanceret i armeen, hvor han 1808 blev oberstløjtnant, 1811 oberst og 1812 chef for Oplandske Regiment. Som dettes valgte repræsentant mødte han ved Rigsforsamlingen på Ejdsvold, hvor han hørte til den kreds, der stod Christian Frederik nærmest. Til dels synes han at have haft den opgave at fremføre dennes ideer i forsamlingen, således under behandlingen af grundlovens arvefølgeregler. Han var medlem af Konstitutionskomiteen og har tillige på egen hånd optrådt som forslagsstiller. Det hegermannske tillægsforslag til grundlovsudkastets § 115 (om forandringer i grundloven) har i senere tid, fra 1824 og fornemmelig i 1883 og 1884, ofte været tillagt en stor betydning, hvad imidlertid senere grundige undersøgelser har frakendt det. Som forsamlingens præsident gjorde Hegermanns stemme udslaget i den for de følgende begivenheder afgørende votering 19. april, hvorefter forsamlingen skulle hæves, når grundloven var færdig og kongen valgt.

Under det korte felttog i 1814 førte han en brigade, hvormed han opererede langs Glommen omkring Øjeren. I september opholdt han sig i det svenske hovedkvarter for at påse våbenstilstandens overholdelse og kom der i personlig forbindelse med Carl Johan, der siden satte stor pris på ham. I oktober 1814 blev han tilforordnet Statsrådet og blev i november generalmajor og – mod sit eget ønske – statsråd, i hvilken egenskab han overtog bestyrelsen af Armédepartementet. Imidlertid ægtede han i december 1815 en rig købmandsenke i Christianssand, Hanna Susanne Christiane Isachsen, f. Nideros (1778-1858), og da han dermed fik den pligt at varetage hendes betydelige handelsforretninger, søgte og fik han i maj 1816 foreløbig et års fritagelse for sine embedsforretninger. I april 1817 fik han fuldstændig afsked. Resten af sit liv tilbragte Hegermann i Christianssand, hvor han levede som lederen af en stor forretningsvirksomhed til sin død, 7. februar 1835.

Hegermann var formann i Lister og Mandal Amts Landhusholdningsselskap og Ridder af Dannebrogordenen. 1841 rejste tidligere elever et monument over ham i Krigsskolens forhave.

Portrætter af Hegermann: Maleri (brystbillede) af David Arnesen; Eidsvollsbygningen, maleri (helfigur) af Jacob Munch, 1816; Krigsskolen, Oslo, maleri (brystbillede) af Johan Görbitz; p.e., maleri (brystbillede) af Christian Krohg; Oslo Militære Samfund.

-------------------- Diderich Hegermann,norsk offiser, statsråd og eidsvollsmann.

Født 6. desember 1763, fødested Altona, Holstein (nå Hamburg, Tyskland), død 7. februar 1835, dødssted Kristiansand, Vest-Agder. Offiser. Foreldre: Oberstløytnant og landkrigskommissær Cay Detelef Hegermann (1732–1800) og Anna Esther Stuhlmann (død 1778). Gift 2.12.1815 med Hanne Susanne Christine Isaachsen f. Nideros (27.6.1779–5.11.1858; enke etter konsul Daniel Isaachsen, 1744–1813), datter av borgermester Otte Nideros (1734–1809) og Marichen Arctander (1748–1817).

Diderich Hegermann var den som bygde ut Krigsskolen i Christiania. Han spilte en betydelig rolle under Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og ble senere statsråd, men trakk seg 1817 tilbake og ble godseier og forretningsmann.

Hegermann tilhørte en gammel offisersslekt, og i samsvar med familietradisjonen valgte han en militær løpebane. Han ble kadett 1776 og tjenestegjorde som underoffiser til han 1786 ble løytnant ved landkadettkorpset i København. 1790 ble han utnevnt til kaptein og tilsatt ved Den frie mathematiske Skole i Christiania (den senere Krigsskolen). Han ble 1800 utnevnt til major og skolens kommandør. 1808 ble han oberstløytnant og var vinteren 1808/09 i felt ved svenskegrensen. Fra 1812 var han kommandør for Oplandske infanteriregiment. Som sjef for Det Kongelige Norske Land Cadet Corps våren 1814 var han på ny i felt og ledet flere trefninger med svenskene. Høsten 1814 var han ved det svenske hovedkvarter for å påse at våpenstillstanden ble overholdt. November 1814 ble han utnevnt til generalmajor. Dagen etter ble han statsråd og sjef for 6. Departement (hær og flåte), et embete han mottok med stor ulyst.

1815 bad Hegermann om å bli løst fra sine embeter, men kongen ville ikke gi ham avskjed. Året etter ble han innvilget et års permisjon, og kongen gav ham motvillig avskjed i nåde 1817. Hegermann hadde senere ikke kontakt med kongehuset, men avla visitt da kronprins Oscar besøkte Kristiansand 1833, uten å delta i festlighetene for øvrig.

Hegermann var i 1814 en av de første som ble underrettet om vedtaket om å erklære Norge selvstendig. Han ble valgt til deputert for sitt regiment til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Selv om han var tilhenger av selvstendighetspartiet, gjorde hans uavhengighet at han også hadde venner på motsatt side. På Eidsvoll var Hegermann medlem av konstitusjonskomiteen, og han fungerte som forsamlingens president i dens andre uke, da hans dobbeltstemme avgjorde utfallet av debatten om selvstendighet eller union.

Hegermann stod bak to bestemmelser i Grunnloven, nemlig prinsippene om alminnelig verneplikt (§ 109) og om at endringer av Grunnloven ikke må stride mot konstitusjonens ånd (§ 110, i dag § 112). Hegermanns så på verneplikten som en form for militær “National Opdragelse”. Mange var skeptisk til allmenn verneplikt, men prinsippet ble vedtatt, selv om Riksforsamlingen åpnet for unntak og overlot bestemmelsen om dette til et senere storting. Hegermann ble medlem av vernepliktskomiteen og av en komité som utredet landets tilstand. Han ble karakterisert som plikttro, nøyaktig og fedrelandssinnet.

Hegermanns viktigste virke var som lærer og senere sjef for offiserutdanningen i Norge. Han hadde gode evner som pedagog, organisator og administrator. Han skrev Den mathematiske skoles historie, og hans hovedmål var å likestille skolen i Christiania med landkadettkorpset i København. 1798 fikk skolen navnet Det norske militaire Institut, og 1802 fikk den som gave nye lokaler i det såkalte stiftamtmann Storms palé, som Bernt Anker hadde overtatt fra sin bror Jess' dødsbo. 1804 ble skolen omdannet til Det Kongelige Norske Land Cadet Corps. Aktiviteten vokste frem mot 1814, og på det meste hadde skolen 135 elever. Hegermann ønsket at alle som skulle bli offiserer, måtte gjennomgå skolen, slik at man kunne forhindre at offiserspatenter ble delt ut som følge av fødsel, forbindelser eller rikdom. Prinsippet ble vedtatt 1815.

Hegermann var religiøs og enkel i sine livsvaner, mens hans hustru var livlig og spirituell. Hun var enke etter konsul Isaachsen i Kristiansand, og gjennom dette ekteskapet fikk Hegermann hånd om bl.a. eiendommen Boen i Tveit. Her drev han sagbruk, mølle og spikerhammer, foruten et skipsverft. Til eiendommen hørte også Boenfossen med godt laksefiske. Trelasten fra Boen Bruk ble eksportert på egne skip, og selv om det var dårlige tider etter napoleonskrigene, unngikk Hegermann i lang tid vanskeligheter. Men i 1830-årene forliste to av hans skip, og tyven Ole Høiland stjal hans pengeskrin med flere tusen spesidaler.

1835 brøt det ut tyfoidfeber i Kristiansand. Hegermanns eldste datter døde, hustruen overlevde, mens Hegermann selv døde tre dager etter datteren. Boen og bedriftene ble overtatt av sønnen, som fortsatte utbyggingen av industrien. Eiendommen ble i slekten til 1940.

Hegermann var formann i Lister og Mandal amts landhusholdningsselskap og ridder av Dannebrogordenen. 1841 reiste tidligere elever et monument over ham i Krigsskolens forhage.

Verker

  • Den norske militære mathematiske Skoles Historie fra dens første Oprettelse indtil nærværende Tid, 1796

Portretter m.m.

  • Kunstneriske portretter
  • Maleri (brystbilde) av David Arnesen; Eidsvollsbygningen
  • Maleri (helfigur) av Jacob Munch, 1816; Krigsskolen, Oslo
  • Maleri (brystbilde) av Johan Gørbitz; p.e
  • Maleri (brystbilde) av Christian Krohg; Oslo Militære Samfund

Kilder og litteratur

  • Norsk biografisk leksikon: Diderich Hegermann
  • NSl., 1915
  • E. Bull: biografi i Sal, København 1921
  • V. Haffner: Instillinger og betenkninger 1814–1924, 1925
  • F. Sinding-Larsen og H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • S. Steen: Kristiansands historie, 2 bd., 1941–48
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 2, 1950, s. 284f.
  • NSK, bd. 3, 1979, s. 196
  • S. Dyrvik og O. Feldbæk: Mellom brødre 1780–1830, bd. 7 av ANH, 1996
  • SNL, bd. 6, 1997
  • J. J. Hyvik: “Fædrelandske Ideer” – Jacob Aalls nasjonsforståelse 1799–1814, h.oppg. UiO, 1998
view all

Diderich Hegerman Lindencrone's Timeline

1763
December 6, 1763
Hamburg, Germany
1815
December 1815
Age 51
Norge (Norway)
1819
1819
Age 55
1835
February 7, 1835
Age 71
Kristiansand, Vest-Agder, Norway