Is your surname Gerhardsen?

Research the Gerhardsen family

Einar Gerhardsen's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Einar Henry Gerhardsen

Birthdate:
Birthplace: Asker, Akershus, Norway
Death: Died in Oslo, Norway
Place of Burial: Vestre gravlund, Oslo, Norway
Immediate Family:

Son of Gerhard Olsen and Emma Stålesdatter Hansen
Husband of Werna Julie Koren Gerhardsen
Father of <private> Lieungh (Gerhardsen); <private> Gerhardsen and <private> Gerhardsen
Brother of Thorleif Gabriel Gerhardsen; Aslaug Solveig Gerhardsen and Rolf Eilert Gerhardsen

Occupation: Statsminister
Managed by: Torbjørn Lindseth
Last Updated:
view all

Immediate Family

About Einar Henry Gerhardsen

http://snl.no/.nbl_biografi/Einar_Gerhardsen/utdypning

Einar Gerhardsen var visergutt 1907–15, arbeidet i Oslo veivesen 1915–22. I 1919 var han formann i Veivesenets arbeiderforening, 1920 i Oslo Arbeidersamfund, medlem av sentralstyret i Arbeidernes Ungdomsfylking 1919–26, derav i en periode nestformann og formann. Sekretær i Norsk Kommuneforbund 1922–23, i Det norske Arbeiderparti 1923–26 og i Oslo Arbeiderparti 1926–36. Deretter ble han igjen sekretær i landspartiet, nestformann 1939 og 1945–65 Arbeiderpartiets formann.

Einar Gerhardsen var medlem av Oslo bystyre og formannskap 1932–45, var viseordfører 1938–40 og ordfører i noen timer 1940. De tyske okkupantene nektet å godta ham som ordfører. Gerhardsen spilte en aktiv rolle i det nasjonale motstandsarbeidet, september 1941 ble han arrestert og satt så i konsentrasjonsleir i Tyskland 1942–44 og deretter på Grini til 8. mai 1945. Valgt som stortingsrepresentant for Oslo 1945–69.

Da de politiske institusjonene skulle reorganiseres sommeren 1945, gikk regjeringsoppdraget til Gerhardsen etter at Hjemmefrontens leder, Paal Berg, hadde frasagt seg det. Einar Gerhardsen var da nettopp valgt til Arbeiderpartiets formann, men var likevel forholdsvis ukjent for store deler av det norske folk da han dannet sin samlingsregjering (Gerhardsens 1. regjering). Av regjeringens 15 medlemmer tilhørte 6 Arbeiderpartiet. Etter stortingsvalget høsten 1945 ble Gerhardsen i november samme år sjef for en ren partiregjering (Gerhardsens 2. regjering). Den støttet seg til et knepent flertall i Stortinget (76 mandater), men flertallet ble økt ved valget 1949, da Arbeiderpartiet fikk hele 85 mandater, den største partigruppering noen gang på Stortinget. I 1951 gikk Gerhardsen av som statsminister og ble avløst av Oscar Torp. Gerhardsen tok sete i Stortinget, der han avløste Torp som parlamentarisk leder. I 1954 ble han stortingspresident, men kom tilbake som regjeringssjef 1955–65 (Gerhardsens 3. og 4. regjering), bare avbrutt av de fire ukene med Lyng-regjeringen 1963. Etter regjeringsskiftet 1965 gikk Gerhardsen tilbake til Stortinget. Han trakk seg ut av aktiv politikk høsten 1969. Som pensjonist var han en ettertraktet foredragsholder, og han utgav også viktige politiske memoarer (se nedenfor).

Gerhardsen begynte for alvor som politiker i Arbeiderpartiets revolusjonære periode i 1920-årene og måtte den gang sone flere dommer for sin politiske virksomhet. Han fulgte partiets overgang til reformismen i 1930-årene, ble varig preget av okkupasjonsårenes samhørighet og fremstod som samarbeidets og den felles gjenreisnings mann etter krigen. Gerhardsen tok et oppgjør med kommunistene i 1948, men han befant seg likevel noen ganger til venstre i partiet, ikke minst i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Dette var bakgrunnen for det til tider anspente forholdet mellom Gerhardsen og partisekretær Haakon Lie.

Einar Gerhardsen fremstod som «landsfaderen» – han var regjeringens sjef i 17 år, lenger enn noen annen statsminister. Han var sitt partis formann i 20 år, samtidig som han nøt tillit langt inn i andre partier. Gerhardsen vil antakelig bli stående som den fremste eksponenten for de første 20 år av norsk etterkrigshistorie, preget av økonomisk vekst, mesteparten av tiden av en relativ politisk harmoni, av NATO-medlemskap og en sterk utbygging av forbindelsene med utlandet. I 1972 fikk han landets høyeste sivile utmerkelse, borgerdådsmedaljen i gull.

Gerhardsen utgav bl.a. Tillitsmannen – håndbok i praktisk organisasjonsarbeid (1930 og senere utg.), var hovedredaktør for Tidens leksikon (1975) og utgav sine memoarer i 5 bind: Unge år (1974), Fellesskap i krig og fred 1940–45 (1970), Samarbeid og strid 1945–55 (1971), I medgang og motgang 1955–65 (1972), Mennesker og politikk. Erindringer 1965–78 (1978); alle viktige kilder til norsk historie.

Folketellingen 1900: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=247&bnr=0018&lnr=16

view all

Einar Gerhardsen's Timeline

1897
May 10, 1897
Asker, Akershus, Norway
1932
October 11, 1932
Age 35
1987
September 19, 1987
Age 90
Oslo, Norway
November 4, 1987
Age 90
Vestre gravlund, Oslo, Norway