Einar Tambarskjelve (970 - 1050)

public profile

1

Matches

0 0 1
Adds mother, birth place, death place and child(ren).

View Einar Tambarskjelve's complete profile:

  • See if you are related to Einar Tambarskjelve
  • Request to view Einar Tambarskjelve's family tree

Share

Birthdate:
Death: Died
Managed by: Mikael Gren
Last Updated:

About Einar Tambarskjelve

Einar Tambarskjelve Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Einar Tambarskjelve, som Christian Krohg forestilte seg ham

Einar Tambarskjelve (født ca.980, død ca.1050; norrøn Einarr Þambarskelfir) er en av de mest omtalte personene i sagalitteraturen. Han omtales også av Saxo Gramaticus. I store deler av Snorre Sturlasons Heimskringla er han nærmest en gjennomgangsfigur.

I Heimskringla heter det om Einar Tambarskjelve at han var «den sterkeste mann og den beste bueskytter som har vært i Norge; det var ingen annen mann som kunne skyte så hardt som han; han skjøt med en butt pil så den gikk gjennom en råblaut oksehud som hang på en stang. Han var en framifrå skiløper, god i alle idretter og en modig kar, ættestor og rik var han også» og «den mektigste og gjeveste mann i hele Trøndelag».

Einar Tambarskjelve framstår som en politiker som i følge sagaen spiller en avgjørende rolle både når det gjelder helliggjøringen av Olav Haraldsson i 1031 og ved gjeninnsettelsen av Magnus som norsk regent i 1035.[trenger referanse] Innhold

   1 Slekt
   2 Slaget ved Svolder
   3 Politisk liv
   4 På kant med Harald Hårdråde
   5 Se også
   6 Kilder
   7 Noter

Slekt

I følge Snorre Sturlason (hvor? Heimskringla?) var Einar sønn av Eindride, sønn av Styrkår, sønn av Reidar som var bror til Asbjørn.(andre kilder som bekrefeter det?) I Heimskringla står det at Styrkår deltok i slaget i Hjørungavåg sammen med Håkon jarl. Sønnen til Einar het også Eindride og var gift med Sigrid.[trenger referanse][1]

Einar ble gift med Håkon jarl sin datter Bergljot[trenger referanse] – søster til ladejarlen Eirik Håkonsson og Svein jarl – og fikk mange gårder og store veitsler i gave.[trenger referanse]

Ekteskapet mellom Bergljot og Einar viser hvilke maktpolitiske funksjoner ekteskapsinngåelser hadde i nordisk middelalder. Slaget ved Svolder

Ifølge sagaen[trenger referanse] skal han allerede som 18-åring ha kjempet ombord på Ormen Lange sammen med Olav Tryggvason i slaget ved Svolder i år 999 eller år 1000.

I Snorres skildring[trenger referanse] fra slaget heter det: Blir dette bekreftet i andre kilder – er det fri diktningfra Snorre?? Fagrskinna bekrefter ikke historien...:«Einar Tambarskjelve sto bak i krapperommet på Ormen. Han skjøt med bue, og skjøt hardere enn noen annen. Einar skjøt etter Eirik Håkonsson Jarl, og pilen smalt i nakken på rorknappen rett over hodet på jarlen, og gikk inn like til surrebandene. Jarlen så på den, og spurte om noen visste hvem som skjøt, men i det samme kom det en ny pil, og det så nær jarlen at den fløy mellom siden og armen på han, og så inn i hodefjelen bak ham, slik at brodden sto langt ut på den andre siden. Da sa jarlen til en annen som noen sier heter Finn, men andre sier han var av samisk ætt, – det var en stor bueskytter – : 'Skyt den mannen i krapperommet du.' Finn skjøt, og pilen traff Einars bue på midten i det samme Einar spente buen for tredje gang. Da smalt buen i to stykker. Da sa kong Olav: 'Hva var det som smalt så høyt?' Einar svarte: 'Norge av din hånd, konge.' 'Det var vel ikke så stort smell', sa kongen, 'ta min bue og skyt med den', og så kastet han buen sin til ham. Einar tok buen, dro den straks ut forbi odden på pilen, og sa: 'For veik, for veik er kongens bue', slengte buen tilbake, og tok skjold og sverd og kjempet med.»

Einar skiftet side etter slaget. Olav Trygvason saga. Einar seilte med skipet Ormen Lange tilbake til Trondheimen som seierherren Eirik Håkonsson Ladejarl fikk. Politisk liv

Einar sto i opposisjon til Olav den Hellige og deltok i kampen mot han i slaget ved Nesjar sammen med Svein jarl – bror til Bergljot. Olavs flåte vant, men Svein nektet å innse at slaget var tapt og ifølge sagaen[trenger referanse] måtte Einar Tambarskjelve hive et anker ombord i skipet hans og hale han vekk fra kampplassen før han ga seg.

Etter slaget ved Nesjar tilbragte Einar noen år utenlands, men kom tilbake og forlikte seg med Olav.[trenger referanse] Han fikk beholde gårdene sine og ble dermed den mektigste høvdingen i Uttrøndelag. I år 1023 drog Einar på pilegrimsferd til Roma og besøkte underveis Knut den mektige i England og fikk rike gaver av han.[trenger referanse]

Han deltok ikke i slaget på Stiklestad, sammen med sønnen Eindride var han reist over til England for bl.a. å ta opp jarlespørsmålet med kong Knut.[trenger referanse] Men heller ikke med Knuts og hans sønn Sveins styre i Norge var Einar tilfreds, kan hende fordi han selv ikke ble jarl og dermed ikke fikk riksstyring i landet. Som reaksjon på de harde vilkårene Knut påla nordmennene gjennom Alfivalovene, stilte Einar seg i spissen mot Danskeveldet.[trenger referanse]

Einar spilte en sentral rolle sammen med bispen Grimkjell i helliggjøringen av Olav Haraldsson.[trenger referanse] Grimkjel og Einar sørget i 1031 for at Olavs lik ble tatt opp, og sagaen forteller at hår og skjegg hadde vokst. De danske regentene prøvde å stritte i mot, men under ledelse av Einar ble de tvunget til å bøye av.[trenger referanse] Einar Tambarskjelve steller med liket til kong Magnus. Tegning av Wilhelm Wetlesen fra 1898 eller 1899

Sammen med Kalv Arneson hentet han i 1035 heim Olavs sønn Magnus fra Gardariket og gjenopprettet dermed et selvstendig norsk kongedømme.[trenger referanse] Einar ble Magnus' rådgiver og den mektigste høvding i landet, han dominerte helt i Trøndelag. På kant med Harald Hårdråde

Han kom imidlertid i et spent forhold til etterfølgeren Harald Hårdråde og opptrådte som den rene småkongen i Trøndelag og unnså seg ikke engang for å trosse kongen på tinget.[trenger referanse] Snorre ser det slik at han verget retten for bøndene mot kongen. Einar sa like ut til kongen at «bøndene ikke ville tåle at han brøt lov og landrett mot dem».[trenger referanse]dikting? Både kongen og Einar følte seg utrygge på hverandre og Einar begynte å holde en stor styrke av huskarer (soldater) om seg, både heime og i særlig grad når han for inn til Nidaros. En gang "frelste" han til og med en tyv, anklaget på bymøtet i Nidaros, unna kongsmennene.[trenger referanse] Bare ved svik lyktes det Harald å drepe Einar og sønnen Eindride i Nidaroskaupangen.[trenger referanse] Ifølge sagatradisjonen[trenger referanse] ble likene deres jordet i Kristskirken (Nidarosdomen) ved siden av Magnus den gode.

Drapet på Einar Tambaskjelve i 1050 «markerer den endelige avslutningen av vikingtida med jarledominansen i Trøndelag og overgangen til et styre med én konge og én gud.[trenger referanse] Se også

   Einar Tambarskjelves gate (Trondheim)

Kilder

   Snorres Heimskringla – skrevet i 1220-årene.
   Ågrip, en kort gammelnorsk kongesaga skrevet omlag 1190.
   Odd Snorresson. Soga om Olav Tryggvason : etter Odd munk Snorreson. Ved Magnus Rindal. Samlaget, 1977 (Norrøne bokverk ; 46). ISBN 82-521-0720-6. Skrevet på 1190-tallet.
   Historia Norvegiæ og
   Tjodrek munks Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium – begge små, latinske sagaverk om de eldste norske kongene.
   Morkinskinna
   Flateyarbok
   Saxo Gramaticus
   Håkon Ivarssons saga. København, 1952. Se også: Edvard Bull. «Håkon Ivarssons saga» I Edda 1927, s. 33–44
   Merete Røskaft. «Fra hedendom til kristendom : litt om samfunnsforhold og religion i ei brytningstid». I: Gauldalsminne 1993.
   Ronald Nygård – Sagabygda Melhus.
   Andreas Holmsen. Norges historie : fra de eldste tider til 1660. Universitetsforlaget, 1977 ISBN 82-00-03244-2. Først utgitt 1939
   Erik Gunnes. Norges historie. 2. Rikssamling og kristning, ca. 800-1177. Cappelen, 1976. ISBN 82-02-03422-1
   Gustav Storm. I Historisk tidsskrift 1900.
   Olav Skevik mfl Trøndelags historie. 1. Landskapet blir landsdel : fram til 1350. Tapir forlag, 2005. ISBN 82-519-2001-9
   Claus Krag. Einar Eindridesson Tambarskjelve i Norsk biografisk leksikon

Noter

   ^ «Tåtten om Eidride og Erling» omsett fra norrønt av Jan Ragnar Hagland, Stavanger, 1998, side 23. Halvdan Koth avviste tåtten som uhistorisk (Hagland, 1998, side 18). Tåtten er fra Flateybok og er skrevet mellom 1387 og 1394. Den forteller at Erling Skjalgssons datter Sigrid Erlingsdatter var gift med Einar Tambarskjelves sønn Eindride Einarson. Sigrid Erlingsdatter er ukjent i eldre kilder.

Kategorier:

   Nordmenn fra vikingtiden
   Personer fra Melhus kommune
   1000-tallet
   Opprett konto
   Logg inn
   Artikkel
   Diskusjon
   Les
   Rediger
   Vis historikk
   Forside
   Svaksynte
   Utmerkede artikler
   Hjelp
   Siste endringer

Prosjekt

   Stilmanual
   Prosjektportal
   Tinget
   Torget
   Tilfeldig side

Wikipedia Utskrift Verktøy På andre språk

   Català
   Dansk
   English
   Español
   Français
   Norsk (nynorsk)‎
   Português
   Svenska
   Denne siden ble sist endret 12. nov 2012 kl. 13:59.
   Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.
   Personvern
   Om Wikipedia
   Forbehold
   Mobilvisning
   Wikimedia Foundation
   Powered by MediaWiki

-------------------- Einar Tambarskjelve was Norwegian Chieftan from Trøndelag, and was an exceptional delegate for the nobleman opposition against the King's authority. He was a son of Eindride Styrkarsson of Gimse in Gauldalen, and obtained his nickname after his bow Tamb, as he used it with unusual skill. At 18 years of age he fought side by side with King Olav Trygvassons in the battle of Svolder in the year 1000, but was reconciled with the victors, earl Erik and Svein of Lade, and married their sister, Bergljot, a daughter of Earl Håkon the Great. At one time, he was in sharp opposition to King Olav Haraldsson and then he had to leave Norway. A reconciliation was entered in 1022.

654. Einar Tambarsjelve

ca. 9721050, stormann fra Trøndelag. Skal ha kjempet med OlavTryggvason i slaget ved Svolder. Stod i opposisjon til Olav denhellige. Deltok ikke i slaget på Stiklestad og var med på å innkalleOlavs sønn Magnus (den gode).

Einar Tambarskjelve var norsk stormann fra Trøndelag, og var en fremragende representant for lendermannsopposisjonen mot kongemakten. Han var sønn a Eindride Styrkarsson av Gimse i Gauldalen, og fikk navnet sitt etter buen Tamb, som han brukte med usedvanlig dyktighet. I 18-års alderen kjempet han ved kong Olav Trygvassons side i slaget ved Svolder i år 1000, men forsonet seg senere med seierherrene, jarlene Erik og Svein av Lade, og giftet seg med deres søster, Bergljot. Han sto i skarp opposisjon til kong Olav Haraldsson og måtte for en tid forlate Norge. Et forlik som ble inngått i 1022 førte ikke til noe vennskap, for i 1023 dro Einar sammen med andre misfornøyde til kong Knut og oppfordret ham til å underlegge seg Norge. Men heller ikke med Knuts og hans sønn Sveins styre var Einar tilfreds, antagelig fordi han selv ikke ble jarl. Han roste seg senere av at han ikke hadde deltatt i slaget ved Stiklestad, og var en av de første til å anerkjenne Olavs hellighet. I 1035 innkalte han sammen med Kalv Arnesson Olavs sønn, Magnus den gode, som da oppholdt seg i Gardarike, og ble deretter denne konges trofaste følgesvein og rådgiver. Derimot kom han fra første stund av i et spendt forhold til Harald Hardråde - samkonge med Magnus og dennes halvbror. Tilslutt lot Harald ham snikmyrde sammen med sønnen Eindride (1055). Deres lik ble begravet i Nidaros ved siden av Magnus den godes gravsted.

view all

Einar Tambarskjelve's Timeline