Elias Eiriksen Lian Vigmostad (1828 - 1904)

public profile

View Elias Eiriksen Lian Vigmostad's complete profile:

  • See if you are related to Elias Eiriksen Lian Vigmostad
  • Request to view Elias Eiriksen Lian Vigmostad's family tree

Share

Birthdate:
Birthplace: Lian, Vigmostad, Vest-Agder, Norway
Death: Died in Vigmostad, Vest-Agder, Norway
Cause of death: Alderdomssvaghed
Managed by: Gudmund Reidar Eiksund
Last Updated:
view all 15

Immediate Family

About Elias Eiriksen Lian Vigmostad

        Ætti mi       
Gunnlaug var yngst. Ho var fodt i året 1805, og var mor til bestefar min, Elias Lian. Han var født tridje juli 1828.
Han byrja tidleg i smedlære hjå morbror sin, John Knudson. Det var John og bestefar som arbeidde spiret som er på Vigmostad kyrkja.                      
Då bestefar var atten år gamal, gjekk han ein vinter på skule hjå sokneprest Lassen i Vigmostad.
Året etter byrja han som umgangskulelærar. Årsløni var atten daler.
Han lika sværande godt å gå på jakt. Ofte når det var fint ver, sette han ein av dei beste elevane som vikar for seg, og gjekk sjølv ut med børsa.
Han vart ofte henta til sjuke folk, og som oftast hadde han eit godt råd å gjeva. Han brukte å åreslå mot tungebrand og gikt, og var flink til å spjelka beinbrot.
I året 1862 gifta han seg med Sissel Larsdotter. Ho var født den tolvte august 1842. Far hennar heitte Lars Person, og budde i Vigmostad. Mor hennar heitte Asjerd og var frå Aukland i Vigmostad. Elias og Sissel hadde fire barn: Knud, Anna, Lars og Gurine. Eldste son deira Knud er farmin. 
Sitat fra stilen til Ester Lian fra 1917.
   SKOLEGANGEN I GAMMEL TID.
Søren Jakobsen på Løland i Vigmostad var født i 1825. Da han gikk på skolen, så lærte de bare å lese. De leste i evangelieboka og Kingo og Pontoppidans kakisme og forklaring.
Etter de var konfirmert. fikk de som ville, lov til å komme tilbake på skolen og lære å skrive.
Gamle Lassen var på Stortinget det året Søren gikk og leste. Presten Antvor var kappelan. Det var han som leste med lesebarna. Da Lassen kom igjen, viste han vekk seks stykker fordi de kunne for lite. Da ble det jammer i kirka. De både bad og skreik, for nå måtte de gå om igjen ett helt år på skolen.
Det hendte at de ikke ble konfirmert før de skulle gifte seg. Det er fortalt om ei som hadde tre forretninger på samme dagen i kirken. Hun sto til konfirmasjon og sto brud og sto "skrøpt". Når de ikke hadde stelt seg som de skulle, så måtte de stå fremme i kordøren, og presten "skrøpta" de- skjente på dem.
Den dage de skulle få vite "vissa"- om de slapp frem eller ikke, hadde de med smør til presten. Da hjalp det noe på lærdommen dersom de hadde mye med seg.
Det heter om en fra Eigjeland i Konsmo at han visste ikke hvilken vei boka vente, men han slapp frem alikevel.
En gang da Gunvor Tryland gikk og leste, ble presten så sint en dag at han jagde de ut og hjem igjen alle sammen, men Gunvor snudde seg i døren og spurte: " Ko ti ska me koma atte?".
Da kravene til kunnskap ble større, var det nok ikke så greit for de gamle omgangsskolelærerne. De hermer slik etter Elias Vigmostad, at når det var litt vanskelige reknestykker, og han skulle se etter at de regnet riktig, så sa han: " Du dæ æ måden på dæ, men fasiboja æ gal." Regnemåten er riktig men fasitten er gal.
En gang Elias var på Leland med skolen, var det en gutt som var så uskikkelig at Elias mente han måtte ha ris, og sa at han fikk gå ut og bryte seg ett ris. Gutten kom da drassende på ei stir bjørk inn i stua, så respekten var nok ikke så stor.
Når det var bispevisitt, måtte lærerne møte på kirkegulvet med hver sin skoleklasse. Bispen sa da ifra hva de skulle eksaminere barna om, så lærerne hadde ikke mulighet til å forberede seg 
En gang Elias Vigmostad var fremme med klassen sin, fortalte han etterpå at hadde han ikke hatt Maria Bergstøl, senere Maria Ougland, i elevflokken, så skjønte han ikke hvordan det skulle gått.
                                                           OPPLÆRING OG SKULAR.
                                       (Elias var skolelærer fra 1847 til 1872, en tid på 26 år.)

                                                                       SVARTEBOKA.
Den såkalla svarteboka er ei samling av slike formlar og råd for så å seia alt i mannalivet.
Dei to sidene som er gjengitt i faksimile på neste side er råd for jakt.
Elias Eirikson var ein av dei siste bygdedoktorane i Vigmostad. Han dreiv ikkje med å stansa blod, men han opna helst årene på folk ved årelating og kopping. Han tok seg og av andre sjukdomar og skader på anna vis.

Side 221 i VIGMOSTADBOKA. Vol 2. Av Tore Bergstøl.

                                                                   LIAN grnr,76
                                                             "Nedre Lian, brnr. 1"

Den 28 April 1856 solgte Jon Knudson gården sin i Lian til Elias Eirikson Vigmostad for 300 spd. og follu.

I folketellingen 1865 er oppført Elias Eirkson, lærer, bonde og smed, 40 år, g.m. Sissel Larsdotter, 24 år. Barn: Knud, 2 år. Gudlaug Knudsdotter, 62 år, har føderåd. Anna Børusdotter, 19 år, er tjener. Maria Hansdotter er også nevnt.

  De før 3 kuer og 3 sauer, og de sår 2/24 tønner bygg og 1 tønne havre og setter 2 tønner poteter.

Senere fikk Elias og Sissel 3 barn til: Lars, Anna og Gurine.

  Da Elias Eirikson Kjøpte gården på Vigmostad, overtok Knud Eliasson gården i Lian. Lars overtok senere garden på Vigmostad. Anna ble gift med Tobias Knudson Vigmostad. Han var hjulmaker i Kristiansand. Gurine døde ugift.

Side 238 i VIGMOSTADBOKA. Vol 1. Av Tore Bergstøl.

                                                         VIGMOSTAD, grnr 71
                                                             "Der Ude, brnr. 2
  Den 26 Juni 1854 kjøper Elias Eirikson Lian Gården "Der Ude" av Børu Larsson Lian.

Lars Eliasen overtar gården sist i 1800 tallet for 4 800 kroner, men fikk ikke skjøte før i 1917. Han var gift med Maria Tobiasdotter Tryland. De hadde 10 barn: Sofie, Elias, Tobias, Oline, Anna, Ola, Gerda, Dagny, Bjarne og Magda. Alle reiste til Amerika untagen Bjarne som er kirkesanger i Oddernes.

 Tobias Larsson har gården, men leier den ut.

Side 414 i VIGMOSTADBOKA. Vol 1. Av Tore Bergstøl.

                                                                     VIGMOSTAD KIRKE
Strak nordenfor skolehuset på Vigmostad hadde de tatt til på den første kirken. De hadde kjørt frem tømmer og tatt til å grave for murene. Men så en morgen hadde noen sett at det var gravd der kirken står nå. Da stokk de, for det måtte vert gravd om natten, og det var ingen som kjente til hvem som hadde gjort det. De trodde helst at det var ett Herrens mirakel som hadde hendt.
Så flyttet de og tok til å bygge der.

Side 46- 47 i ATTERLJOM. Vol 2. Av Tore Bergstøl.

Elias kom til verden i begynelsen av juli 1828. Vi vet at faren hette Eirik Flaten. Denne Eirik tok ikke noe ansvar for gutten, men etter som Elias vokste til ble han så påfallende likfar sin, at folk kunne se slektskap lang vei.

 Det var Gunnlaug og familien hennes i Lian som tok seg av gutten. Morbroren, Jon Knudsen, var smed. Han lærte opp Elias i faget sitt, og han brukte Elias som hjelpegutt blant annet da han smidde spiret på Vigmostad kirke.
 Elias var en begavet gutt. Han var så heldig at han fikk skolegang i prestegården en vinter. Det gav Elias jobb som omgangskolelærer. Han var 19 år gammel, og årslønna var 18 daler.

Elias var kirkesanger. Han var etterspurt når folk i bygda var syke. Særlig flink var han til å spjelke beinbrott.

 Men Elias var vel først og fremst bonde. Allerede i 30 årsalderen kjøpte han to gårder, en i Lian og en "Der Ude" i Vigmostad. I 1862 giftet han seg med Sissel Larsdotter fra Vigmostad. Elias mor, Gunnlaug, bodde i føderåd hos de nygifte.
 Sissel og Elias fikk fire barn. To gutter, Knud og Lars. To jenter, Anna og Gurine.

Av Kirsten Sødal

                                                  SAMFUNNET 1828. Året da Elias ble født.
  I 1827 tar franskmannen Nicèphore Niepce verdens første fotografiske bilde. Motivet er utsikten fra hans vindu, og eksponeringstiden åtte timer. Tolv år senere skal hans medarbeider Lois Daguerre fullende metoden med den såkalte daugerrotypien. 
  Ved fredsslutningen mellom russere og tyrkere i Adrianopel i 1829 får blandt annet Hellas sin selvstendighet.
  Samme år utvikler markeringen av 17.  mai i Christiania seg til høylydt nasjonalistisk feiring som til slutt blir stanset ved hjelp av politi og soldater i det såkalte Torvslaget på Stortorvet.

Det hendte 99. Vedlegg, 1000- 1999. Side 29.

               SAMFUNNET 1862. Året da Elias giftet seg med Sissel Larsdotter Vigmostad.
  I 1862 opphever Abraham Lincoln slaveriet i USA.
  Otto von Bismarck blir minister president i Preussen. I en berømt tale lover han å forene Tyskland med "blod og jern" som våpen.
  Etter innledende fremgang lider general Lee avgjørende nederlag ved Gettysburg og Chattanooga, under den amerikanske borgerkrig.

Det hendte 99. Vedlegg, 1000- 1999. Side 31.

                                                    SAMFUNNET 1905. Året da Elias dør.
BLODIG SØNDAG. Under en fredelig arbeidsdemonstrasjon utenfor Vinterpalasset i St. Petersburg i 1905 åpner soldater plutselig ild og dreper 100 personer. Affæren fører til generalstreik og uro over hele Russland. Matrosene på panserkrysseren "Potamkin" i Odessa gjør mytteri.
  Unionen mellom Sverige og Norge, som lenge har vært svært skjør, går i oppløsning som følge av et stortingvedtak 7. juni. Vedtaket bekreftes med overveldende flertall i en folkeavstemning. Både Norge og Sverige går til delvis mobilisering, men forhandlingene i Karlstad fører til forlik. Oscar II trekker seg som konge av Norge. En ny folkeavstemning gir stort flertall for at Norge skal være et monarki og ikke republikk.
  Stortinget vedtar enstemmig at prins Carl av Danmark skal bli Norges konge under navnet Haakon VII>. Kongen antar valgspråket "Alt for Norge". Ledsaget av Norges nye statsminister Christian Michelsen ankommer Kong Haakon VII til Kristiania på admiralskipet " Heimdal" i et forrykende snøvær 25. november.
  Sam Eyde grunnlegger Norsk Hydro.
  Albert Einstein fremsetter relativitetsteorien.

Det hendte 99. Vedlegg, 1000- 1999. Side 34.

view all 20

Elias Lian Vigmostad's Timeline

1800
1800
- 1910
Audnedal, Vest-Agder, Norway

Fenomenet på Sørlandet var sannsynligvis unikt i Norge.
På 1800-tallet (til ca. 1910) var det arbeidsvandringer for barn på Sørlandet. Selv om det ikke det er noen kjent historie om at det var barn i slekten som var med i barnevandringen så opplevde de ihvertfal at dette forekom og var nok helt sikkert vitne til disse barnevandringene.

I de gamle skoleprotokollene som ligger i magasinene til IKAVA finner vi mange spor etter disse barnene. Blant de vanlige listene over barn, karakterer og oppførsel finner vi også innførsler som viser at mange barn ikke møtte til skolen fordi de måtte gjøre tjeneste andre steder på Sørlandet. Her kan vi se notater som viser hvilke barn som var borte og ofte blir det opplyst hvor de befant seg og hva slags tjeneste de utførte.

I protokollen for Vigmostad skolekrets for eksempel, kan vi for året 1880 lese om ti år gamle Søren Tobiassen at han var ”Borte fra hjemmet i tjeneste som gjætergutt fra 14. april til 13. november”. Arkivene forteller hvem de virkelige barnevandrerne var. I tillegg forteller de også om den store fattigdommen i de indre deler av Agder, om foreldre som ikke hadde råd til å sende barna på skolen og om lærere som var frustrerte pga elevenes store skolefravær.

Atterljom III- Tronge kår - Side 74:
Då Sofie Øyslebø var på Heddeland og gjætte, hadde ho med seg eit lite spann med flattbrød til niste. Når ho kom ut i skogen, hadde ho slik lyst til å setta seg på den første tua ho såg og eta opp alt saman, men så visste ho at dagen kom til å bli uendeleg lang når ho ikkje hadde att noko å eta, så ho måtte spara på det granne ho hadde. Ein gong ho fekk lov til å gå heim att ein sundag, så ville ho så nødig gå igjen. Men mora telte for henne så godt ho kunne og sa: " Du lyd gå atte, for fære folk spøra at du inkje he stae ud tenesta, så æ dæ injen som vil ha deg sian." Og så måtte ho avgarde.

Då Ånen Kniba var 7 år gamal, var han på Grimestad og gjætte. Ein sundag han var heim att, så ville han slett ikkje reise att. Mora fylgde han då eit stykke på vegen og prøvde å sette mot i han så godt ho kunne. Då dei skulle skillast, såg han på mor si med tårer i augo og peika heimover og sa: "å ja- ko gildt dæ va då fødan vende den veien."
Av tore Bergstøl

1828
July 3, 1828
Vigmostad, Vest-Agder, Norway

Elias kom til verden lørdag 3 Juli 1828.

SAMFUNNET 1828. Året da Elias ble født.
I 1827 tar franskmannen Nicèphore Niepce verdens første fotografiske bilde. Motivet er utsikten fra hans vindu, og eksponeringstiden åtte timer. Tolv år senere skal hans medarbeider Lois Daguerre fullende metoden med den såkalte daugerrotypien.
Ved fredsslutningen mellom russere og tyrkere i Adrianopel i 1829 får blandt annet Hellas sin selvstendighet.
Samme år utvikler markeringen av 17. mai i Christiania seg til høylydt nasjonalistisk feiring som til slutt blir stanset ved hjelp av politi og soldater i det såkalte Torvslaget på Stortorvet.
Det hendte 99. Vedlegg, 1000- 1999. Side 29.

1846
1846
Age 17
Vigmostad, Vest-Agder, Norway

Ætti mi
Då bestefar var atten år gamal, gjekk han ein vinter på skule hjå sokneprest Lassen i Vigmostad.
Sitat fra stilen til Ester Lian fra 1917.

1847
1847
- 1905
Age 18
Lindesnes, Vigmostad, Norway

Elias var etterspurt når folk i bygda var syke. Særlig flink var han til å spjelke beinbrott.
Av Kirsten Sødal

SVARTEBOKA.
Den såkalla svarteboka er ei samling av slike formlar og råd for så å seia alt i mannalivet.
Dei to sidene som er gjengitt i faksimile på neste side er råd for jakt.
Elias Eirikson var ein av dei siste bygdedoktorane i Vigmostad. Han dreiv ikkje med å stansa blod, men han opna helst årene på folk ved årelating og kopping. Han tok seg og av andre sjukdomar og skader på anna vis.
Side 221 i VIGMOSTADBOKA. Vol 2. Av Tore Bergstøl.

1847
- 1872
Age 18
Lindesnes, Vigmostad, Norway

SKOLEGANGEN I GAMMEL TID.
Søren Jakobsen på Løland i Vigmostad var født i 1825. Da han gikk på skolen, så lærte de bare å lese. De leste i evangelieboka og Kingo og Pontoppidans kakisme og forklaring.
Etter de var konfirmert. fikk de som ville, lov til å komme tilbake på skolen og lære å skrive.
Gamle Lassen var på Stortinget det året Søren gikk og leste. Presten Antvor var kappelan. Det var han som leste med lesebarna. Da Lassen kom igjen, viste han vekk seks stykker fordi de kunne for lite. Da ble det jammer i kirka. De både bad og skreik, for nå måtte de gå om igjen ett helt år på skolen.
Det hendte at de ikke ble konfirmert før de skulle gifte seg. Det er fortalt om ei som hadde tre forretninger på samme dagen i kirken. Hun sto til konfirmasjon og sto brud og sto "skrøpt". Når de ikke hadde stelt seg som de skulle, så måtte de stå fremme i kordøren, og presten "skrøpta" de- skjente på dem.
Den dage de skulle få vite "vissa"- om de slapp frem eller ikke, hadde de med smør til presten. Da hjalp det noe på lærdommen dersom de hadde mye med seg.
Det heter om en fra Eigjeland i Konsmo at han visste ikke hvilken vei boka vente, men han slapp frem alikevel.
En gang da Gunvor Tryland gikk og leste, ble presten så sint en dag at han jagde de ut og hjem igjen alle sammen, men Gunvor snudde seg i døren og spurte: " Ko ti ska me koma atte?".
Da kravene til kunnskap ble større, var det nok ikke så greit for de gamle omgangsskolelærerne. De hermer slik etter Elias Vigmostad, at når det var litt vanskelige reknestykker, og han skulle se etter at de regnet riktig, så sa han: " Du dæ æ måden på dæ, men fasiboja æ gal." Regnemåten er riktig men fasitten er gal.
En gang Elias var på Leland med skolen, var det en gutt som var så uskikkelig at Elias mente han måtte ha ris, og sa at han fikk gå ut og bryte seg ett ris. Gutten kom da drassende på ei stir bjørk inn i stua, så respekten var nok ikke så stor.
Når det var bispevisitt, måtte lærerne møte på kirkegulvet med hver sin skoleklasse. Bispen sa da ifra hva de skulle eksaminere barna om, så lærerne hadde ikke mulighet til å forberede seg
En gang Elias Vigmostad var fremme med klassen sin, fortalte han etterpå at hadde han ikke hatt Maria Bergstøl, senere Maria Ougland, i elevflokken, så skjønte han ikke hvordan det skulle gått.

1848
1848
Age 19
Lindesnes, Vigmostad, Norway

Vigmostad kirke
Generelt
Byggeår: 1848
Kirkegård: Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt: Nils Jensson Lassen
Materiale: Tre

VIGMOSTAD KIRKE
Strak nordenfor skolehuset på Vigmostad hadde de tatt til på den første kirken. De hadde kjørt frem tømmer og tatt til å grave for murene. Men så en morgen hadde noen sett at det var gravd der kirken står nå. Da stokk de, for det måtte vert gravd om natten, og det var ingen som kjente til hvem som hadde gjort det. De trodde helst at det var ett Herrens mirakel som hadde hendt.
Så flyttet de og tok til å bygge der.
Side 46- 47 i ATTERLJOM. Vol 2. Av Tore Bergstøl.

Morbroren, Jon Knudsen, var smed. Han lærte opp Elias i faget sitt, og han brukte Elias som hjelpegutt blant annet da han smidde spiret på Vigmostad kirke.

1854
June 26, 1854
Age 25
Lindesnes, Vigmostad, Norway

Den 26 Juni 1854 kjøper Elias Eirikson Lian Gården "Der Ude" av Børu Larsson Lian.

Vigmostadboka Vol I
Vigmostad
Der Ude
grnr 71 brnr. 1
Side 414
Av Tore Bergstøl

1856
April 28, 1856
Age 27
Lindesnes, Vigmostad, Norway

LIAN grnr,76
"Nedre Lian, brnr. 1"

Den 28 April 1856 solgte Jon Knudson gården sin i Lian til Elias Eirikson Vigmostad for 300 spd. og follu.
I folketellingen 1865 er oppført Elias Eirkson, lærer, bonde og smed, 40 år, g.m. Sissel Larsdotter, 24 år. Barn: Knud, 2 år. Gudlaug Knudsdotter, 62 år, har føderåd. Anna Børusdotter, 19 år, er tjener. Maria Hansdotter er også nevnt.
De før 3 kuer og 3 sauer, og de sår 2/24 tønner bygg og 1 tønne havre og setter 2 tønner poteter.
Senere fikk Elias og Sissel 3 barn til: Lars, Anna og Gurine.
Da Elias Eirikson Kjøpte gården på Vigmostad, overtok Knud Eliasson gården i Lian. Lars overtok senere garden på Vigmostad. Anna ble gift med Tobias Knudson Vigmostad. Han var hjulmaker i Kristiansand. Gurine døde ugift.

Side 238 i VIGMOSTADBOKA. Vol 1. Av Tore Bergstøl.

1863
September 3, 1863
Age 35
Lindesnes, Vigmostad, Norway

SAMFUNNET 1862. Året da Elias giftet seg med Sissel Larsdotter Vigmostad.
I 1862 opphever Abraham Lincoln slaveriet i USA.
Otto von Bismarck blir minister president i Preussen. I en berømt tale lover han å forene Tyskland med "blod og jern" som våpen.
Etter innledende fremgang lider general Lee avgjørende nederlag ved Gettysburg og Chattanooga, under den amerikanske borgerkrig.
Det hendte 99. Vedlegg, 1000- 1999. Side 31.

1864
July 3, 1864
Age 36
Vigmostad, Vest-Agder, Norway

SAMFUNNET 1864. Året da Knud ble født.
De dansk- tyske motsetningene blusset opp igjen i 1864. Preussiske tropper rettet et voldsomt angrep mot Jylland, og ved freden i Wien samme år må danskene gi fra seg Schlesvig- Holstein og Lauenburg til Østerrike og Preussen. Senere må Østerrike avstå Schlesvig- Holstein til Tyskland.
Svend Foyn fra Tønsberg sjøsetter verdens første dampdrevne hvalbåt. Edvard Griegs Symfoni i c-moll, komponistens første store orkesterverk, blir urfremført i København.
Det hendte 99. Vedlegg, 1000-1999. Side 31.