from Oyestad Bygdebok, Bind 2, side 220-224 - Asdal & His - (published 1981):- Slekt -- Eiliv Brynjulfsen; son Brynjulf Eilivsen, g.m. Steinvor Torvaldsdatter; barn: Eiliv, Ivar, Ragnhild; Brynjulf nevnes forste gang i et brev fra 1376; "Eiliv Brynulfsen - etter Eilivs dod ble His-godset overtatt av dattera: ELIN EILIVSDATTER, g.m. 1: Peder Alfsen, (islending), barnlose; g.m. 2: Torbjorn Halvorsen, barn: SIGRID. Elin skal ha faatt gaardene Ime og Jaabaek i medgift av sin far omkring 1450. Noe senere ble disse gaardene samt Trommestad pa Hisoy gitt til Torbjorn Halvorsens bror Roar. Til gjengjeld kjopte Elin odegaarden Seldal av Gynt Halvardsen i 1478. Siden ble His-gaarden overtatt av dattera: SIGRID Torbjornsdatter, dod ca 1534, g.m. Asser Pedersen Kremmer, dod ca 1552 barnlose. Sigids mann er trolig identisk med den Asser Kremmer some var raadmann i Oslo i 150-aarene. Etter aa ha stottet den landflyktige Kristian 2 under dennes forsok paa aa gjenerobre Norge, flyttet Asser til Skien og ble borger der. Etter Sigrids dod ble det en langvarig strid om hvem som var hennes rette arving. Adelslekten Galle hevdet at de skulle faa arven. om bevis la de fram et brev fra 1513 der presten i Oyestad vitnet at Sigrid hadde fortalt at brodrene Olav og Gaute Galle var de rette arvinger. Grunnlaget for dette var trolig at brodrenes mor var Kirsten Kane, en aetling av Sigrids mor. Det ble imidlertid brodrene Trygge og Peder Nielsen som overtok gaarden. En dom i 1554 gav dem medhold i at de var blant Sigrid Torbjornsdatters arvinger. Deres opphav er noe uvisst, ttolig har de tilknytning til Roar Halvorsen, svoger til Elin paa His. Sist paa 1400-tallet hadde Roar faatt gaardene Ime, Jaabaek og Trommestad av sin bror. En uttalelse fra Sigri Torbjornsdatter is 1534 oppgir Bjorn Roarsens barn som henne rette arvinger. Ifolge et brev fra 1590-aarene hadde Peter Nielsen arvet Asdal gjennom sin mor. I 1564 ble His-arven delt mellom Peder Nielsen paa Asdal og Tollef Levorsen paa Holm i Gjerpen. Tollef var gift med Ingeborg Nielsdatter og fikk det arvegdset som laa paa Ostlandet. Det var Holm i Gjerpen, Li i Sandsvaer, Flaatten i Bamle, Orvik i Skaatoy og Jonholt i Eidanger. Peder Nielsen fikk Asdal, Hisoy og Ugland i Fjaere." .....next is about Peder Nielsens' descendants, etc. - also in 1640's a Christoffer Goye (en dansk aelsmann) ws involved with the farm at Asdal & His. then - bottom of page 223ff:- "Som argument for sitt krav paa Asdal-godset la Goye fram et "bekjennelsesbrev" fa omkring 1550. Der "bekjente" Sigrid Torbjornsdatter at hennes mor, ELIN, var frilledatter til adelsmannen Henrik Jensen Gyldenlove. Han skulle ha eid Asdalgaarden og latt sin frilledatter ha den paa sin livstid. Deretter skulle den gaa tilbake til Henrik Gyldenloves arvinger. Blant disse var Christoffer Goyes hustru, Karen Lange. Henrik Gyldenlove var hennes tipp-tipp-oldefar.

"Bekjennelsesbrevet" var nokt falskt. Det var datert mesten 20 aar etter at Sigrid Torbjornsdatter var dod. Likevel verserte det i en rette rettsaker. Arvingene etter Tollef Holm i Gjerpen motte for lagtinget og benektet at de hadde vaert arvinger til Asdal. Lagmannen fant i 1642 at "bekjennelsesbrevet" var "det beste brev" hvis det kunne framlegges i original. Det sier litt om den makt en adelsmann kunne ha i samfunnet. Allmue og lagmann kviet seg for aa gaa ham imot. Saken fikk sin endelige avgjorelse paa Herredagen i Christiania 1646. Asdal-folket fikk medhold, men ikke fullstendig. De maatte betale 1000 daler og gi Histangen til Christoffer Goye for a beholde resten av jordegodset. Det var en maate aa komme Goye i mote paa. Paa den tiden var ikke Christoffer Goye lenger saa interessert i Asdalgodset. Han hadde faatt kong Christian 4 til aa tro at det var gull i ei gruve han hadde startet i Grodviga paa Hisoy. Dermed kjopte kongen gruva og de naerliggende gaarder av Christoffer Goye. Goye fikk et rikt len i Danmark og flyttet dit. Asdalgodset betod ikke lenger saa mye for ham." -------------------- from Oyestad Bygdebok, Bind 2, side 220-224 - Asdal & His - (published 1981):- Slekt -- Eiliv Brynjulfsen; son Brynjulf Eilivsen, g.m. Steinvor Torvaldsdatter; barn: Eiliv, Ivar, Ragnhild; Brynjulf nevnes forste gang i et brev fra 1376; "Eiliv Brynulfsen - etter Eilivs dod ble His-godset overtatt av dattera: ELIN EILIVSDATTER, g.m. 1: Peder Alfsen, (islending), barnlose; g.m. 2: Torbjorn Halvorsen, barn: SIGRID. Elin skal ha faatt gaardene Ime og Jaabaek i medgift av sin far omkring 1450. Noe senere ble disse gaardene samt Trommestad pa Hisoy gitt til Torbjorn Halvorsens bror Roar. Til gjengjeld kjopte Elin odegaarden Seldal av Gynt Halvardsen i 1478. Siden ble His-gaarden overtatt av dattera: SIGRID Torbjornsdatter, dod ca 1534, g.m. Asser Pedersen Kremmer, dod ca 1552 barnlose. Sigids mann er trolig identisk med den Asser Kremmer some var raadmann i Oslo i 150-aarene. Etter aa ha stottet den landflyktige Kristian 2 under dennes forsok paa aa gjenerobre Norge, flyttet Asser til Skien og ble borger der. Etter Sigrids dod ble det en langvarig strid om hvem som var hennes rette arving. Adelslekten Galle hevdet at de skulle faa arven. om bevis la de fram et brev fra 1513 der presten i Oyestad vitnet at Sigrid hadde fortalt at brodrene Olav og Gaute Galle var de rette arvinger. Grunnlaget for dette var trolig at brodrenes mor var Kirsten Kane, en aetling av Sigrids mor. Det ble imidlertid brodrene Trygge og Peder Nielsen som overtok gaarden. En dom i 1554 gav dem medhold i at de var blant Sigrid Torbjornsdatters arvinger. Deres opphav er noe uvisst, ttolig har de tilknytning til Roar Halvorsen, svoger til Elin paa His. Sist paa 1400-tallet hadde Roar faatt gaardene Ime, Jaabaek og Trommestad av sin bror. En uttalelse fra Sigri Torbjornsdatter is 1534 oppgir Bjorn Roarsens barn som henne rette arvinger. Ifolge et brev fra 1590-aarene hadde Peter Nielsen arvet Asdal gjennom sin mor. I 1564 ble His-arven delt mellom Peder Nielsen paa Asdal og Tollef Levorsen paa Holm i Gjerpen. Tollef var gift med Ingeborg Nielsdatter og fikk det arvegdset som laa paa Ostlandet. Det var Holm i Gjerpen, Li i Sandsvaer, Flaatten i Bamle, Orvik i Skaatoy og Jonholt i Eidanger. Peder Nielsen fikk Asdal, Hisoy og Ugland i Fjaere." .....next is about Peder Nielsens' descendants, etc. - also in 1640's a Christoffer Goye (en dansk aelsmann) ws involved with the farm at Asdal & His. then - bottom of page 223ff:- "Som argument for sitt krav paa Asdal-godset la Goye fram et "bekjennelsesbrev" fa omkring 1550. Der "bekjente" Sigrid Torbjornsdatter at hennes mor, ELIN, var frilledatter til adelsmannen Henrik Jensen Gyldenlove. Han skulle ha eid Asdalgaarden og latt sin frilledatter ha den paa sin livstid. Deretter skulle den gaa tilbake til Henrik Gyldenloves arvinger. Blant disse var Christoffer Goyes hustru, Karen Lange. Henrik Gyldenlove var hennes tipp-tipp-oldefar.

"Bekjennelsesbrevet" var nokt falskt. Det var datert mesten 20 aar etter at Sigrid Torbjornsdatter var dod. Likevel verserte det i en rette rettsaker. Arvingene etter Tollef Holm i Gjerpen motte for lagtinget og benektet at de hadde vaert arvinger til Asdal. Lagmannen fant i 1642 at "bekjennelsesbrevet" var "det beste brev" hvis det kunne framlegges i original. Det sier litt om den makt en adelsmann kunne ha i samfunnet. Allmue og lagmann kviet seg for aa gaa ham imot. Saken fikk sin endelige avgjorelse paa Herredagen i Christiania 1646. Asdal-folket fikk medhold, men ikke fullstendig. De maatte betale 1000 daler og gi Histangen til Christoffer Goye for a beholde resten av jordegodset. Det var en maate aa komme Goye i mote paa. Paa den tiden var ikke Christoffer Goye lenger saa interessert i Asdalgodset. Han hadde faatt kong Christian 4 til aa tro at det var gull i ei gruve han hadde startet i Grodviga paa Hisoy. Dermed kjopte kongen gruva og de naerliggende gaarder av Christoffer Goye. Goye fikk et rikt len i Danmark og flyttet dit. Asdalgodset betod ikke lenger saa mye for ham."