Josefine var min fars fostermor fra moren døde i 1930. Josefine bodde hos dem fra moren ble syk og faren stakk av til Sverige i 1927/28 og var morens mors besteveninne. Josefine sin tante var svigerinden til min bestemor! Altså felles slekt. Josefine tok over ansvaret for ungene slik at ungeflokken ikke skulle bli splittet da faren nektet å komme å hente de over til Sverige. Det hadde hun lovet barnas mor på dødsleiet. Det var tøft gjort av en enslig sesongarbeidende hermetikkarbeider. Barna var også alle syke i mer eller mindre grad. Den eldste døde halvannet år senere av lungekollaps i forbindelse med en vaksine. Nr 2 ble skikkelig syk under krigen, men overlevde (det ble sagt at han var lagt inn på likrommet, men da en sykesøster kom inn litt senere og skulle stelle liket oppdaget hun at han levde. Om det er sant eller ikke vet jeg ikke , men både vedkommende og hans søsken har fortalt meg historien) Min far ble minst syk og fikk kun skade i en finger, men hans yngste søster ble skikkelig dårlig og fikk polio i begge bena og hadde problemmer med å gå. Hun lå 6 år tilsammen på Sophies Minde i Oslo og Hagevik i Bergen. Men Fina som hun ble kalt hadde skikkelig ben i nesa og klarte å ordne det seg slik at de tre barna fikk seg mer utdanning enn vanlig var. Eldste levende klarte hun å få ferdig utdannet ved handelsskolen (etter realskole), Min far fikk også realskole men så kom krigen og han for først Sverige som kurerer/grenselos før han ble internert og sendt til England der han gikk inn i fallskjermkompaniet samt tok fag ved Cambrigde Universitet, før han etter krigen tok Oslo tekniske fagskole(Oslo Ingeniørhøyskole) og deretter tok svennebrev og mesterbrev som rørlegger. Han startet det første rørleggerfirmaet i Sogn og Fjordane i 1948. Den yngste syke jenten fikk hun inn hos nær slekt i Oslo i skredderlære og hun ble mester i skredderfaget. og sine siste yrkesaktive år hadde hun som sjef for kostymeavdelingen (systua) på Oslo Nye Teater.

Josefine bodde hos den eldste "sønnen" nesten helt til det siste, men var i arbeid ved hermetikken til hun gikk av med pensjon. Hun døde i 1963 av kreft. Det var altså en dame med skikkelig ben i nesen!