Georg Henrich Ulrich Wedich Wasmuth

Wasmuth, Georg Henrich Ulrich. – F. ca. 1724 i Mecklenburg. – Kirurg. eksamen 19/4 1748. – Enebartskjær i Trondhjem i 1748. – Regt.feltskjær ved 2. Trondhj. nasj. inf.regt. 6/9 1758. – Blev satt på vartpenger, 60 rdl. årl. fra 1/7 1767. – Regt.feltskjær ved 2. Trondhj. nasj. inf.regt. igjen 6/10 1767. – Ved den nye hærordn. fra 1/5 1769 blev han regt.feltskjær ved 3. Trondhj. nasj. inf.regt. – 5/10 1771 melder regt.et, at W. den 8/9 s. å med skarpslepen kårde har overfalt og ilde tilredt sersj. Andreas Bull. – Ved kgl. res. 11/3 1772 blev han kassert og dømt til 2 års festn.arrest. – I skr. av 11/4 1772 omtaler regt.chefen, at ”forige Regiments Feldtskier Wasmuth” er hensatt på 2 år på Munkholmen. – Han slapp dog fri efter 8 mdr.s fengsling. – Fikk riktig avskjed 18/2 1773. – Han innførte i 1756 koppeinnokulasjonen i Norge. – Død 8/7 1800. – Gift: 1) 28/1 1749 med Anne Bastiansdtr. Røst, f. 1724, død 1750. – 2) 27/11 1752 med Maren Jacobsdatter Brun, f. 1720, død 10/12 1761, datter av skibsfører Jacob Brun og Kirsten Pedersdatter. -

Olai Ovenstad: Militærbiografier – den norske hærs officerer 1628-1814 (Oslo 1949) Bd. II s. 540. http://genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/

Statsfange på Munkholmen – Regimentsfeldtskjær Georg Uldrik Wasmuth

Fra 31/3 1772 til 26/11 samme Aar, 8 Mdr. Af Munkholmens Papirer hiidsættes: a.) Skr. fra von der Osten til Major Einersen 31. Marts 1772. Efter en ved det trondhjemske Inf. regiment den 20. Novbr. 1771 afsagt Krigsretsdom er bemeldte Wasmuth, formedelst Voldsomhed imod Sergeant Anders Bull, blevet tilfundet, foruden idømte Pengebøder, at have sit Embede forbrudt, og at være i 2 Aar arrestert paa egen Sold udi nærmeste Fæstning. (Dertil bestemtes Munkholmen). b.) Fra Do. til Do. 11. April 1772, at Feldtskjær Wasmuth har ladet betale de Bøder og Omkostninger, som den over ham faldne Krigsretsdom tilholder, beløbende 715 Rdlr. 30 Sk. hvilket herr Major og Kommandant herved til Efterretning meddeles i Henseende til den Dommen fastsatte Arrestes Tid, som fra bemeldte 7. Hujus bliver at regne. c.) Fra Do. til Do. 3. Octbr. 1872. Den for Arrestanten indbragte allerunderdanigste Ansøgning om Befrielse af Arresten tilsendtes Hr. Kommandanten til Afsendelse. d.) Fra Do. til Do. 26. Novbr. 1772, Angaar Befrielsen.

Chr. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer): afsluttet omkring 1876 (Trondhjem 1919) s. 755 Nasjonalbiblioteket permalenke - http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904012

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I8639&tree=IEA

Var offiser, kirurg of farmasøyt. Det gamle huset i Schwerin - Meclenburg (Wittenburg) ble lokalisert på 90-tallet, og hadde fortsatt et gammel skilt med "Lövenapoteche".

Kopper var en epidemisk sykdom som særlig angrep barn. Man visste at dette var en sykdom som man kun fikk en gang i løpet av livet, så for å dempe sykdommen forsøkte man å overføre koppemateriale fra et smittet menneske til et friskt gjennom et riss i armen. Denne personen fikk da sykdommen, men i en mildere variant, og var etter dette immun for resten av livet. Metoden ble kalt inokulasjon eller innpoding, og i Norge ble den først prøvd ut i Trøndelag. Den første som prøvde dette, var Wasmuth som inokulerte sin ett og et halvt år gamle sønn med godt resultat. Etter det reiste han rundt i Trøndelag og inokulerte ca. 80 barn.

”Øyelegekunstens historie i Norge”, skrevet av Otto Johansen, var den første øyelege i Norge som opererte grå stær var Georg F. H. W. Ulrich Wasmuth. Han startet praksis i Orkdal i 1763.

Tromsøgodset var et jordegods med hovedsete på Karnes ved Lyngseidet, Lyngen i Troms.

Det omfattet en rekke eiendommer i Hillesøy, Skjervøy og Lyngen som opprinnelig var en del av kongens krongods, men ble solgt til Joachim Irgens i 1666. Irgens gikk konkurs, og etter dødsboet ble noen av eiendommene i 1677 overtatt av lagmannen Gjert Lange, som forøvrig også var godsforvalter for Irgensgodset.

På dette tidspunkt omfattet det 120 gårder og rundt 90 finnerydninger, som i overtakelsen ble verdsatt til rundt 5000 riksdaler. Irgens' enke Cornelia Bickers kjøpte tilbake disse i 1705, og satt som eier inntil hennes død i 1708. Hennes bror, Jacob de Petersen fra Amsterdam, overtok i 1713, og navnet «Tromsøgodset» ble tatt i bruk omtrent da.

Hans sønner solgte i 1751 til kjøpmann Johan Chr. Hvid fra Trondheim. Hans far Michael Hvid var godsbestyrer i perioden 1716–1757. Johan Hysing overtok godset i 1764 for 6000 daler, og hans sønn Ahlert Hysing overtok i 1771 for 6600 daler. Hans svoger Andreas Røst kjøpte det i 1772 for 7000 riksdaler, og i 1777 og 1781 ble det solgt videre til Georg Wasmuth. En tredeling ble gjort 10. juni 1783, da godset utgjorde 139 voger, 2 bismerpund og 12 mark og kjøpesummen satt til 8600 riksdaler.

Den nordlige delen med Skjervøy og Kåfjord opp til Finnmark, gikk til Hysing, senere drevet av Ovidia Fredrikke Lyng; dette ble kalt Skjervøygodset. Georg Wasmuth overgok den midtre, innbefattet Helgøy, Karlsøy, Ullsfjord og Lyngen; dette ble kalt Karnesgodset og senere overtatt av sønnen Ulrik. Hans Andreas Morsund den søndre som omfattet Hillesø og Troms sogn; dette ble heretter kalt Bentsjordgodset eller Moursundgodset.