Søsken: 1809 Kari. Døde trolig som barn.1812 Torstein. 1814 Ola. 1816 Peder. 1818Johannes. 1822 Kari. 1826 Jens. 1828 Marit. 1831 Ingeborg.

24.10.1823 kommer Gudmund til i Teveldal i Meråker.

Gudmund reiste ca 1840 fra Meråker til Susendalen. Etter ikke så lang tid, kom Gudmund tilbake til Namsskogan sammen med to av brødrene sine, Ola Og Jens, som også hadde vert med på turen nordover fjella. Gudmund hadde trulig sett det brukbart for å rydde seg en heim her. Ved mikkelsmesse 1845 ga han formell beskjed om sin innflytting.

Mens han fikk ordnet med et brukbart husromm på nyryddingsplassen, bodde han hos sin vordende svigerfar på Finnvollan. Han losjerte også på Håpnes, der ble det fortalt at han alltid plaserte bibelen under hodeputa.

Da Gudmund begynte nyryddinga på Mellingsmoen satte han i første omgang opp ei gamme på haugen nord for det sted det permanente hus senere ble bygget.

26.11.1846 dør faren Johan.

9.7.1848 ble Gudmund gift med Kersti Pedersdatter f. 5.7.1825 på Skogen i Nordli

21.5.1849 Johanna Birgitte, død 23.12.1916.

14.9.1851 Peder, han druknet i Namsen 26.8.1880. Ugift.

14.6.1854 Johannes * død 25.10.1920. Mellingen.

1.10.1857 Ingeborg, død 2.6.1893.

17.4.1860 Jens, 18.9.1910.

23.7.1862 Oluf, død 29.9.1933.

26.1.1866 Kristian, død 18.4.1910.

21.3.1867 Samuel, død 4.9.1947.

9.4.1871 Gotfred, død 8.12.1924.

Skylddelinga over plassen viser at den ikke ble mye verdsatt. Faktisk ble Mellingsmoen ansett for å være den ubetydeligste i Namsealmenningen.

Han begynte sitt nyrydningsarbeid i midten av 1840-åra, men fikk ikke festeseddel før i 1867,. Arealet som det kunne drives jakt og fiske på var meget stort. Også fjellslotten telte stort med. Men om Mellingsmoen var betraktet som det ubetydeligste i allmenningen så må likevell Gudmund ha ordnet seg godt. Ifølge folke og jordbrukstelling for 1865 så har han og kona Kjersti da 3 hester 18 storfe 50 sauer og 9 geiter. Korn ble også sådd. Det hørt to setre med til gården. Det var dessuten 6 høyløer oppe i lia. Der nevnes at de hadde stall, høyhus, fjøs, stuebygning og ei stue som ble kalt for Kerstistue. Bur og kvernhus hørte også med, og det var ei dam i kvernbekken. Utenom dette var det ei stue eller bu inne på holmen på Mellingsdalen. Den ble nyttet under fjellslått og fiske.

Gudmund druknet i Mellingselva.

Kjersti satt vel på bygselen til sønnen Johannes overtok med ny bygsel.

En av sønnene til Johannes het Torstein. Han og kona Sofie var de første som kjøpte en parsell av den opprinnelige bygselen.

27.1.1907 dør kona Kersti.