Håkon Grjotgardsson, Ladejarl (c.838 - c.917) MP

‹ Back to Grjotgardsson surname

Is your surname Grjotgardsson?

Research the Grjotgardsson family

Håkon Grjotgardsson, Ladejarl's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Nicknames: "Hlaðajarl", "den rike", "Hákon jarl hinn ríki", "Håkon den rike"
Place of Burial: Trondheim, Sor-Trondelag, Norway
Birthplace: Svelven, Agdenes, Sor-Trondelag, Norway
Death: Died in Fjalder, Sogn og Fjordane, Norway
Cause of death: Falt i kamp
Occupation: Jarl over Håløygaland og Namdal, Earl of Lade (Hákon Grjótgarðsson), First Earl of Lade, Kong i Agder., Ladejarl
Managed by: Harald Sævold
Last Updated:

About Håkon Grjotgardsson, Ladejarl

Hvorfor er det lagt til bilde av det islanske riksvåpenet her ?

Håkon Grjotgardsson Ladejarl (gammelnorsk: Hákon Grjótgarðsson) (døde ca.917) var jarl over Håløygaland og Namdal. Hans tilnavn var "den rike" (Hákon jarl hinn ríki).

Han var sønn og arving av Grjotgard Herlaugsson Hladirjarl.

Far til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Sigurd Håkonsson Ladejarl og Åsa Håkonsdatter.

Mot slutten av 700-tallet økte makt og rikdommer hos de vestlandske småkongene. Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville være av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kysten. Det ser ut som jarlene av Hålogaland etter dette la under seg kysten fra Lofoten til Trondheimsfjorden.

Grjotgard jarl hadde sin kongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hårfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dro til møtes med Harald Hårfagre, og de to gikk i forbund, slik at de ved felles styrker kunne kue vestlandshøvdingene. Håkon Ladejarl og hans to sønner, Grjotgard og Herlaug, kjempet ved Haralds side i slaget ved Solskjell, ca. 875. Etter seiren fikk han Trøndelag som len av kong Harald. Han fikk også Førdafylket og Sogn, og var nå den mektigste mannen i Norge etter Harald selv. Hans datter ble giftet bort til kong Harald.

Han falt i Stavnesvågen i Sunnfjord i kamp med den tidlegare Firda-jarlen Atle Mjove.

--------------------

Håkon hadde barna:.

1. Åsa Håkonsdatter.

2. Sigurd Håkonson Ladejarl. Født 890. Død 962.

I tiden rundt Harald Hårfagre skal den nordnorske høvdingen Håkon Grjotgardson ha hatt en sterk stilling i Trøndelag. «Háleygjatal», et skaldedikt av Øyvind Finnson Skaldaspille fra slutten av 900-tallet, diktet til Håkon Grjotgardsons etterkommer, Håkon Sigurdson Ladejarl, lar håløygætta, som disse tilhører, ha sitt utgangspunkt på Andøya. Ætten ekspanderte stadig sørover gjennom maktbruk, og midt på 800-tallet hadde Håkon Grjotgardsons far, Grjotgard Herlaugson, etablert seg på Ørlandet. Derfra kunne han kontrollere skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondheimsfjorden. Håkons eget maktområde strakte seg inn i trønderbygdene.

Etter at de kom til Trøndelag, ble ingen av håløygjarlene kalt trønderjarler, noe som kan tyde på at de på denne tiden ikke hadde full kontroll over det velorganiserte trønderske samfunnet. Man kalte dem «ladejarler» etter tilholdsstedet Lade (lasteplassen) ved utløpet av Nidelva. Forskere har vært inne på tanken om å se håløygættas antatte kontroll over Nord-Norge og ekspansjon sørover som en begynnende rikssamling før Harald Hårfagre - en samling som ble stoppet og overtatt av rikssamlere sørfra. senere sagaer vil ha det til at Harald Hårfagre og Håkon Grjotgardson samarbeidet om å legge under seg Trøndelag. Og det er en kjennsgjerning at Ladejarlen i et drøyt hundreår fremover, i det minste i perioder, var hårfagreættens konkurrent om makten i Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge.

Harald Hårfagre var gift med hans datter Åsa.

Håkon var av en gammel og mektig jarleætt fra Hålogaland og Nordmøre. Han kom, som det heter, «udefra Ørlandet». Håkon og hans far var i mitten av det 9. århundre herrer over innseilingen til Trondheimsfjorden og hadde derved nøkkelen til Trøndelag. Han var vistnok, da Harald kom nordenfjelds, høvding over hele kysten fra Lofoten til Nordmøre.

Håkon sluttet seg med en stor hær til Harald Hårfagre da denne på sitt tog kom ned i de trondhjemske bygder. Etter Trøndelags erobring fikk han denne landsdel som len. Da han også fikk Førdafylke og Sogn i len, ble han den mektigste mann i Norge nest kongen.

Ervervelsen av de siste len kostet ham imidlertid livet. Da han ville fordrive jarlen Atle Mjove som tidligere var jarl der, kom det til et slag ca. 900 i Stångfjorden hvor Håkon falt og Atle ble dødelig såret.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«12. ... Våren etter seilte Harald sørover langs kysten og la under seg Fjordane. Siden seilte han østover langs land og kom fram øst i Viken; han satte Håkon jarl Grjotgardson etter seg og ga ham styret i Fjordane. Da sendte Håkon jarl bud til Atle jarl den mjove, at han skulle dra bort fra Sogn og være jarl på Gaular som han før hadde vært, sa at kong Harald hadde gitt ham, Håkon, Sygnafylke. Atle jarl sendte det til svar at han ville beholde både Sygnafylke og Gaular til han fikk talt med kong Harald. Jarlene trettet om dette, til de begge samlet hær, de møttes på Fjaler i Stavnesvåg, og der hadde de en stor strid. Der falt Håkon jarl, og Atle jarl ble såret dødelig; de seilte inn til Atløy med ham, og der døde han. Så sier Øyvind Skaldespiller:

På hærmannen Håkon ble våpen båret i væpnet kamp,

Frøys ætling ga på Fjaler livet hen i larm av sverd.

Og der falt en flokk av venner om Grjotgards sønn ved Stavenes,

og vågen i Odins gny blandet ble med manneblod.»

Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i Vågan, Torolv Kveldulvson på Sandnes, Hårek på Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve på Egge og Håkon Jarl Grjotgardson har i merovingertid hatt en økonomisk styrke og politisk makt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på Vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hverandre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Men høvdingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkter. 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 7-9, 12, 38. Cappelen's Norges Historie, Bind 1, side 426, 445; Bind 2, side 90, 94, 99. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 54. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 527. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.

--------------------

Håkon Grjotgardsson (Hákon Grjótgarðsson) ca ?-900, PAM

Ladejarl

(In English: Hakon Grjotgardson)

Earl of Lade

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=H%E5kon%20Grjotgardsson&list=&vis=

Håkon Grjotgardsson Ladejarl http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Grjotgardsson_Ladejarl

Håkon Grjotgardsson http://en.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Grjotgardsson

CHILDREN:

Grjotgard Håkonsson (1)

Sigurd Håkonsson

Åsa Håkonsdotter

Herlaug Håkonsson

Grjotgard Håkonsson (2)

----

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Håkon Grjotgardsson Ladejarl (gammelnorsk: Hákon Grjótgarðsson) (døde ca.917) var jarl over Håløygaland og Namdal. Hans tilnavn var "den rike" (Hákon jarl hinn ríki).

Han var sønn og arving av Grjotgard Herlaugsson Hladirjarl.

Far til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Sigurd Håkonsson Ladejarl og Åsa Håkonsdatter.

Mot slutten av 700-tallet økte makt og rikdommer hos de vestlandske småkongene. Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville være av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kysten. Det ser ut som jarlene av Hålogaland etter dette la under seg kysten fra Lofoten til Trondheimsfjorden.

Grjotgard jarl hadde sin kongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hårfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dro til møtes med Harald Hårfagre, og de to gikk i forbund, slik at de ved felles styrker kunne kue vestlandshøvdingene. Håkon Ladejarl og hans to sønner, Grjotgard og Herlaug, kjempet ved Haralds side i slaget ved Solskjell, ca. 875. Etter seiren fikk han Trøndelag som len av kong Harald. Han fikk også Førdafylket og Sogn, og var nå den mektigste mannen i Norge etter Harald selv. Hans datter ble giftet bort til kong Harald.

Han falt i Stavnesvågen i Sunnfjord i kamp med den tidlegare Firda-jarlen Atle Mjove.

--------------------

Stormannsætt fra Hålogaland; trer inn i norgeshistorien med Håkon Grjotgardsson (ca. 900), s om bosatte seg på gården Lade ved Trondheim.

Jarl. Født ca. 865. Død ca. 900.

Håkon var av en gammel og mektig jarleætt fra Hålogaland og Nordmøre. Han kom, som det heter , udefra Ørlandet?. Håkon og hans far var i mitten av det 9. århundre herrer over innseilinge n til Trondheimsfjorden og hadde derved nøkkelen til Trøndelag. Han var vistnok, da Harald ko m nordenfjelds, høvding over hele kysten fra Lofoten til Nordmøre.

Håkon sluttet seg med en stor hær til Harald Hårfagre da denne på sitt tog kom ned i de trond hjemske bygder. Etter Trøndelags erobring fikk han denne landsdel som len. Han tok bolig på L ade i nærheten av Trondheim. Derved fikk han og hans etterkommere navnet Ladejarler?. Haral d Hårfagre var gift med hans datter Åsa. Da han også fikk Førdafylke og Sogn i len, ble han d en mektigste mann i Norge nest kongen.

Ervervelsen av de siste len kostet ham imidlertid livet. Da han ville fordrive jarlen Atle Mj ove som tidligere var jarl der, kom det til et slag ca. 900 i Stångfjorden hvor Håkon falt o g Atle ble dødelig såret.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

12. ... Våren etter seilte Harald sørover langs kysten og la under seg Fjordane. Siden seilt e han østover langs land og kom fram øst i Viken; han satte Håkon jarl Grjotgardsson etter se g og ga ham styret i Fjordane. Da sendte Håkon jarl bud til Atle jarl den mjove, at han skull e dra bort fra Sogn og være jarl på Gaular som han før hadde vært, sa at kong Harald hadde gi tt ham, Håkon, Sygnafylke. Atle jarl sendte det til svar at han ville beholde både Sygnafylk e og Gaular til han fikk talt med kong Harald. Jarlene trettet om dette, til de begge samle t hær, de møttes på Fjaler i Stavnesvåg, og der hadde de en stor strid. Der falt Håkon jarl , og Atle jarl ble såret dødelig; de seilte inn til Atløy med ham, og der døde han. Så sier Ø yvind Skaldespiller:

På hærmannen Håkon ble våpen båret i væpnet kamp,

Frøys ætling ga på Fjaler livet hen i larm av sverd.

Og der falt en flokk av venner om Grjotgards sønn ved Stavenes,

og vågen i Odins gny blandet ble med manneblod.?

Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i Vågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek på Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve p å Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson har i merovingertid hatt en økonomisk styrke og politisk m akt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på Vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hve randre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Men høvd ingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere pro dukter.

--------------------

Håkon Grjotgardsson (838-900) (Old Norse: Hákon Grjótgarðsson), was the first Earl of Lade (Hlaðajarl), Norway. He descended from Hålogaland, and sought to extend his realm by moving southwards. He became ruler of the petty kingdom of Trøndelag when he settled at Lade, although it is not fully known to which extent he had full control over this well organized area.

He was father of Sigurd Håkonsson.

Harald Hårfagre married his daughter Åsa, and this obviously contributed to Harald's effort to unite all kingdoms of Norway. After having fought successfully with Harald in this effort, Håkon was also made earl of Sunnfjord, Nordfjord and Sogn. He lost his life in a battle with Atle Mjove, the previous earl of Sogn.

Håkon Grjotgardsson Ladejarl (norrønt: Hákon Grjótgarðsson) (døde ca.917) var jarl over Hålogaland og Namdal. Han hadde tilnamnet "den rike" (Hákon jarl hinn ríki).

Han var son og erving av Grjotgard Herlaugsson Hladirjarl.

Håkon Grjotgardsson vart far til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Sigurd Håkonsson Ladejarl og Åsa Håkonsdotter.

Mot slutten av 700-talet auka makta og rikdomen hjå dei vestlandske småkongane. Eit sterkt Vestland ville avgrense den økonomisk veksta i Nord-Noreg og Trøndelag, og det var viktig for hovdingane herifrå å få underlagt seg fylka lenger sør langs kysten. Det ser ut som jarlane av Hålogaland la under seg kysten frå Lofoten til Trondheimsfjorden etter dette.

Grjotgard jarl hadde kongsgarden sin på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-talet då Harald Hårfagre kom over fjellet frå Aust-Noreg og la under seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dro til møtes med Harald Hårfagre, og dei to gjekk i forbund, slik at dei saman kunne vinne over vestlandshovdingane. Håkon Ladejarl og dei to sønene hans, Grjotgard og Herlaug, kjempa saman med kong Harald i slaget ved Solskjel, ca. 875. Etter sigeren fekk han Trøndelag som len av kong Harald. Han fikk også Firdafylke og Sygnafylke, og var no den mektigaste mannen i Noreg etter Harald sjølv. Dotter hans vart gift bort til kong Harald.

Han fall i Stavnesvågen i Sunnfjord i kamp med den tidlegare Firda-jarlen Atle Mjove.

--------------------

I tiden rundt Harald Hårfagre skal den nordnorske høvdingen Håkon Grjotgardson ha hatt en sterk stilling i Trøndelag. «Háleygjatal», et skaldedikt av Øyvind Finnson Skaldaspille fra slutten av 900-tallet, diktet til Håkon Grjotgardsons etterkommer, Håkon Sigurdson Ladejarl, lar håløygætta, som disse tilhører, ha sitt utgangspunkt på Andøya. Ætten ekspanderte stadig sørover gjennom maktbruk, og midt på 800-tallet hadde Håkon Grjotgardsons far, Grjotgard Herlaugson, etablert seg på Ørlandet. Derfra kunne han kontrollere skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondheimsfjorden. Håkons eget maktområde strakte seg inn i trønderbygdene.

Etter at de kom til Trøndelag, ble ingen av håløygjarlene kalt trønderjarler, noe som kan tyde på at de på denne tiden ikke hadde full kontroll over det velorganiserte trønderske samfunnet. Man kalte dem «ladejarler» etter tilholdsstedet Lade (lasteplassen) ved utløpet av Nidelva. Forskere har vært inne på tanken om å se håløygættas antatte kontroll over Nord-Norge og ekspansjon sørover som en begynnende rikssamling før Harald Hårfagre - en samling som ble stoppet og overtatt av rikssamlere sørfra. senere sagaer vil ha det til at Harald Hårfagre og Håkon Grjotgardson samarbeidet om å legge under seg Trøndelag. Og det er en kjennsgjerning at Ladejarlen i et drøyt hundreår fremover, i det minste i perioder, var hårfagreættens konkurrent om makten i Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge.

Harald Hårfagre var gift med hans datter Åsa.

Håkon var av en gammel og mektig jarleætt fra Hålogaland og Nordmøre. Han kom, som det heter, «udefra Ørlandet». Håkon og hans far var i mitten av det 9. århundre herrer over innseilingen til Trondheimsfjorden og hadde derved nøkkelen til Trøndelag. Han var vistnok, da Harald kom nordenfjelds, høvding over hele kysten fra Lofoten til Nordmøre.

Håkon sluttet seg med en stor hær til Harald Hårfagre da denne på sitt tog kom ned i de trondhjemske bygder. Etter Trøndelags erobring fikk han denne landsdel som len. Da han også fikk Førdafylke og Sogn i len, ble han den mektigste mann i Norge nest kongen.

Ervervelsen av de siste len kostet ham imidlertid livet. Da han ville fordrive jarlen Atle Mjove som tidligere var jarl der, kom det til et slag ca. 900 i Stångfjorden hvor Håkon falt og Atle ble dødelig såret.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«12. ... Våren etter seilte Harald sørover langs kysten og la under seg Fjordane. Siden seilte han østover langs land og kom fram øst i Viken; han satte Håkon jarl Grjotgardson etter seg og ga ham styret i Fjordane. Da sendte Håkon jarl bud til Atle jarl den mjove, at han skulle dra bort fra Sogn og være jarl på Gaular som han før hadde vært, sa at kong Harald hadde gitt ham, Håkon, Sygnafylke. Atle jarl sendte det til svar at han ville beholde både Sygnafylke og Gaular til han fikk talt med kong Harald. Jarlene trettet om dette, til de begge samlet hær, de møttes på Fjaler i Stavnesvåg, og der hadde de en stor strid. Der falt Håkon jarl, og Atle jarl ble såret dødelig; de seilte inn til Atløy med ham, og der døde han. Så sier Øyvind Skaldespiller:

På hærmannen Håkon ble våpen båret i væpnet kamp,

Frøys ætling ga på Fjaler livet hen i larm av sverd.

Og der falt en flokk av venner om Grjotgards sønn ved Stavenes,

og vågen i Odins gny blandet ble med manneblod.»

Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i Vågan, Torolv Kveldulvson på Sandnes, Hårek på Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve på Egge og Håkon Jarl Grjotgardson har i merovingertid hatt en økonomisk styrke og politisk makt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på Vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hverandre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Men høvdingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkter. 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 7-9, 12, 38.

Cappelen's Norges Historie, Bind 1, side 426, 445; Bind 2, side 90, 94, 99.

Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537,

Tano Aschehoug 1999, side 54.

Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 527.

Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.

--------------------

  1. 2834

Stormannsætt fra Hålogaland; trer inn i norgeshistorien med Håkon Grjotgardsson (ca. 900), som bosatte seg på gården Lade ved Trondheim. Jarl. Født ca. 865. Død ca. 900. Håkon var av en gammel og mektig jarleætt fra Hålogaland og Nordmøre. Han kom, som det heter, udefra Ørlandet?. Håkon og hans far var i mitten av det 9. århundre herrer over innseilingen til Trondheimsfjorden og hadde derved nøkkelen til Trøndelag. Han var vistnok, da Harald kom nordenfjelds, høvding over hele kysten fra Lofoten til Nordmøre. Håkon sluttet seg med en stor hær til Harald Hårfagre da denne på sitt tog kom ned i de trondhjemske bygder. Etter Trøndelags erobring fikk han denne landsdel som len. Han tok bolig på L ade i nærheten av Trondheim. Derved fikk han og hans etterkommere navnet Ladejarler?. Harald Hårfagre var gift med hans datter Åsa. Da han også fikk Førdafylke og Sogn i len, ble han den mektigste mann i Norge nest kongen. Ervervelsen av de siste len kostet ham imidlertid livet. Da han ville fordrive jarlen Atle Mjove som tidligere var jarl der, kom det til et slag ca. 900 i Stångfjorden hvor Håkon falt og Atle ble dødelig såret.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: 12. ... Våren etter seilte Harald sørover langs kysten og la under seg Fjordane. Siden seilte han østover langs land og kom fram øst i Viken; han satte Håkon jarl Grjotgardsson etter seg og ga ham styret i Fjordane. Da sendte Håkon jarl bud til Atle jarl den mjove, at han skulle dra bort fra Sogn og være jarl på Gaular som han før hadde vært, sa at kong Harald hadde gi tt ham, Håkon, Sygnafylke. Atle jarl sendte det til svar at han ville beholde både Sygnafylke og Gaular til han fikk talt med kong Harald. Jarlene trettet om dette, til de begge samlet hær, de møttes på Fjaler i Stavnesvåg, og der hadde de en stor strid. Der falt Håkon jarl , og Atle jarl ble såret dødelig; de seilte inn til Atløy med ham, og der døde han. Så sier Øyvind Skaldespiller: På hærmannen Håkon ble våpen båret i væpnet kamp, Frøys ætling ga på Fjaler livet hen i larm av sverd. Og der falt en flokk av venner om Grjotgards sønn ved Stavenes, og vågen i Odins gny blandet ble med manneblod.?

Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i V ågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek på Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve på Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson har i merovingertid hatt en økonomisk styrke og politisk makt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på Vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hve randre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Men høvd ingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkter.

Fra Wikipedia:

Håkon Grjotgardsson Ladejarl (gammelnorsk: Hákon Grjótgarðsson) (døde ca.917) var jarl over Håløygaland og Namdal. Hans tilnavn var "den rike" (Hákon jarl hinn ríki).

Han var sønn og arving av Grjotgard Herlaugsson Hladirjarl.

Far til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Sigurd Håkonsson Ladejarl og Åsa Håkonsdatter.

Mot slutten av 700-tallet økte makt og rikdommer hos de vestlandske småkongene. Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville være av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kysten. Det ser ut som jarlene av Hålogaland etter dette la under seg kysten fra Lofoten til Trondheimsfjorden.

Grjotgard jarl hadde sin kongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hårfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dro til møtes med Harald Hårfagre, og de to gikk i forbund, slik at de ved felles styrker kunne kue vestlandshøvdingene. Håkon Ladejarl og hans to sønner, Grjotgard og Herlaug, kjempet ved Haralds side i slaget ved Solskjell, ca. 875. Etter seiren fikk han Trøndelag som len av kong Harald. Han fikk også Førdafylket og Sogn, og var nå den mektigste mannen i Norge etter Harald selv. Hans datter ble giftet bort til kong Harald.

Han falt i Stavnesvågen i Sunnfjord i kamp med den tidlegare Firda-jarlen Atle Mjove.

--------------------

Earl of Hladir

--------------------

Håkon Grjotgardsson Ladejarl (gammelnorsk: Hákon Grjótgarðsson) (døde ca.917) var jarl over Håløygaland og Namdal. Hans tilnavn var "den rike" (Hákon jarl hinn ríki).

Han var sønn og arving av Grjotgard Herlaugsson Hladirjarl.

Far til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Sigurd Håkonsson Ladejarl og Åsa Håkonsdatter.

Mot slutten av 700-tallet økte makt og rikdommer hos de vestlandske småkongene. Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville være av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kysten. Det ser ut som jarlene av Hålogaland etter dette la under seg kysten fra Lofoten til Trondheimsfjorden.

Grjotgard jarl hadde sin kongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hårfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dro til møtes med Harald Hårfagre, og de to gikk i forbund, slik at de ved felles styrker kunne kue vestlandshøvdingene. Håkon Ladejarl og hans to sønner, Grjotgard og Herlaug, kjempet ved Haralds side i slaget ved Solskjell, ca. 875. Etter seiren fikk han Trøndelag som len av kong Harald. Han fikk også Førdafylket og Sogn, og var nå den mektigste mannen i Norge etter Harald selv. Hans datter ble giftet bort til kong Harald.

Han falt i Stavnesvågen i Sunnfjord i kamp med den tidlegare Firda-jarlen Atle Mjove. -------------------- Jarl over Håløygaland og Trøndelag. Alliert med Harald Hårfagre.

view all 13

Håkon Grjotgardsson, Ladejarl's Timeline

838
838
Agdenes, Sor-Trondelag, Norway
855
855
Age 17
Nord-Trøndelag, Norway
859
859
Age 21
Of Hlade, Trondheim,
860
860
Age 22
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
875
875
Age 37
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
890
890
Age 52
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
917
917
Age 79
Fjalder, Sogn og Fjordane, Norway
917
Age 79
Fjaler, Sogn og Fjordane, Norway
????
????