Haakon Toresson, Erkebiskop i Nidaros (1210 - 1267) MP

‹ Back to Toresson surname

Is your surname Toresson?

Research the Toresson family

Haakon Toresson, Erkebiskop i Nidaros's Geni Profile

Records for Haakon Toresson

320,320 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Nicknames: "Håkon Toreson"
Birthplace: Sørum, Akershus, Norge
Death: Died in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
Occupation: Erkebiskop, Archevèque de Nidaros (Dronthiem, Trondheim), Erkebiskop i Nidaros, Erkebiskop i Trondhjem 1265-67, før det var han biskop i Hamar, bestyyrer av domskolen i Oslo og biskop i Oslo 1248-65
Managed by: Jahn Edgar Michelsen
Last Updated:

About Haakon Toresson, Erkebiskop i Nidaros

Styrer av domskolen i Oslo, nevnt som en meget betrodd mann av Kongen. Hans ætt antas å være fra Østlandet, som biskop i Oslo eide han storgården Bjerke på Follo. Mulig at han også eide en part i gården Sjonarhuag i Trøgstda, som senere ble donert av sønnen Thore til kirken. Hans sønn arvet også mye gods på Ragnvaldsøy i Orknøyene, men dette godset mener Hedem at må komme fra moren til Thore eller en frende av Håkon. Hvem Håkon var gift med er ifølge Hedem ukjent, men det er sannsynlig at hun kan ha hatt navnet Elin og var fra Lekum.

1248-1265: Biskop i Oslo

1267: Erkebiskop i Nidaros

Kilde: A. E. Hedem: "Biskop-ætten og Manvik-godset" i NST nr 14.


Håkon – utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Audun Dybdahl


Håkon, død 18. august 1267, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag, Fødselsår og fødested er ikke kjent. Biskop og erkebiskop. Foreldre: Ukjente. Far til Tore Håkonsson (nevnt 1271–1317).

Håkon var biskop i Oslo fra 1248 og ble valgt til erkebiskop i Nidaros etter Einar Smjørbak, men rakk bare å fungere i noen måneder før han døde.

Håkon var skolemester og medlem av domkapitlet ved Hallvardskirken i Oslo da han ble vigslet til biskop der av erkebiskop Sigurd 1248. Da Nidaros erkebispestol ble ledig ved Einar Smjørbaks død 1263, foreslo kannikene abbeden for Tautra kloster, Birger, som ny erkebiskop. Dette valget var tydeligvis ikke i tråd med kong Magnus Lagabøtes ønske. Sagaen forteller at da kongen og abbeden møttes i Bergen, “talte de ikke stort med hverandre”. Trolig har kongen søkt å øve innflytelse på utvelgelsen av den nye erkebiskopen. Paven forkastet i alle fall det lokale forslaget og oppnevnte et utvalg bestående av fire norske klosterledere som skulle peke ut den neste erkebiskop. Gruppen samlet seg om biskop Håkon i Oslo, et valg kongen tydeligvis var fornøyd med.

Ettersom Håkon var biskop på forhånd, var det ikke nødvendig med ny ordinasjon i Roma. Paven gav 1266 sin tillatelse til at biskopene i Bergen og Stavanger kunne iføre Håkon palliet og avkreve ham eden. Den høytidelige innvielsen fant sted i domkirken i Nidaros skjærtorsdag (14. april) 1267. Den nye erkebiskopen innviet selv to islandske biskoper ved samme anledning. Det var ellers ikke stort erkebiskop Håkon rakk å utrette før han døde 18. august samme år. To dager før sin død gav han imidlertid domkapitlets kommune inntektene av fylkeskirken på Haug i Verdal for å styrke kannikenes økonomiske grunnlag.

Kildene viser ellers at Håkon som biskop i Oslo tilførte sitt domkapittel et betydelig jordegods. Et felles bordhold for kannikene i Oslo ble trolig opprettet like før 1268. Ifølge et gavebrev fra 1264 donerte biskopen flere store eiendommer til kannikene ved domkirken mot at de i sin tur forpliktet seg til å lese sjelemesser for biskopen og hans mor og dele ut mat til 30 fattige og gaver til kirkene i Oslo på biskopens dødsdag.

Håkon stod tydeligvis også på god fot med kongen. Han var f.eks. svært sentral i den delegasjonen som ble sendt til Danmark for å hente Ingeborg, Erik Plovpennings datter, som den unge Magnus Lagabøtes brud. Ifølge Håkon Håkonssons saga var det langt på vei biskop Håkons fortjeneste at Ingeborg etter mange forviklinger kom til Norge. Det ser også ut til at biskopens råd ble tillagt stor vekt da kongen avgjorde at Magnus skulle krones i forbindelse med bryllupet.

Vi kjenner ikke noe til Håkons slekt bakover i tid, men vi vet at han hadde en sønn, Tore Håkonsson (eller Biskopsson), som var en av landets mest fremtredende menn på slutten av 1200-tallet i egenskap av baron og kansler. Han hadde tilhold på Lekum i Eidsberg i Borgesysle. Historikeren Edvard Bull d.e. har hevdet at Håkon sannsynligvis har vært gift; etter hans mening kunne man knapt tenke seg at en så fornem mann som Tore kunne være uekte født. Hvis Håkon virkelig var gift, må han trolig ha vært den siste gifte katolske biskop i Norge. Noe annet enn en gjetning kan likevel ikke dette bli. At han var ektefødt, trenger ikke være noen forutsetning for Tores verdslige karriere.

Verker Etterlatte papirer Håkons gavebrev fra 1264 til kannikene i Oslo og en del arkivalia knyttet til hans embetsførsel som biskop i Oslo finnes i RA, Oslo Kilder og litteratur Håkon Håkonsons saga RN, bd. 1–2 L. Daae: “En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros”, i Festskrift i anledning af Trondhjems 900 aars jubilæum 1897, Trondheim 1897 E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 d.s.: Oslos historie, 1931, s. 97 C. Joys: “Erkebiskopene Sørle, Einar og Håkon”, i A. Fjellbu m.fl.: Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bd. 1, 1955, s. 273f

http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon/utdypning

view all 13

Haakon Toresson, Erkebiskop i Nidaros's Timeline