Henning Lassesson Munk

Sendt melding til admin om at riktige foreldre må bli anført den 30.10.2020. Lasse(Lauritz) Olavson Munk død før 1519 og Hustru Birgitte Henningsdatter Munk ca.1460 død etter 1519 Hans Petter Engh

• Brøttumboka: Munkætten https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224008?page=991
• Manntall(Gjengjerd) i 1528, side 52 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=63

I 1533 nevnt som setesvein, bodde på Blakar og er stamfar for etterslekten på Blakar

Blakar - Lom prestegjeld, nordre Gudbrandsdalen. Henning Munk (Lasson) 1558. Også hustru-gård. (Etter Tore Vigerust)

Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I - Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 8

Henning Lassesøn Munk, eiet og bodde på Blaker og førte altid ættenavnet. I febr. 1530 byttet han sin gaard Annestad i Skiaaker med Øistein Bratts gaard Svadegaard paa Dovre, og i 1533 nævnes han som sædesvend. Sammen med Sten Dart som antagelig var hans frænde, erklærte han til thinge 6/12 1527 at gaarden Valbjørg ikke var blitt solgt ved det dokument, som var opsat ved salget av gaarden Fillinsø, og at brevet var falsk om det så stod. Han oplevet imidlertid som ovenfor nævnt, at Elgjarn'mændene Erik og Jon Trondssønner tok Valbjørg tilbake på odel og indløste gaarden efter takst i 1558. Henning var da for gammel og skrøpelig til at foreta den lange og besværlige reise ind til Herredagen paa Akershus, hvor dom i saken faldt 23/6, og lot sig represæntere av Oluf Simonssøn. Han eiet forøvrig flere gaarder i Lom og ellers i Gudbrandsdalen og et par i Romsdalen. Se Hist. Tidssk. 3. I. s. 8.

Henning som var bruker her i fyrste halvdel av 1500-tallet var setesvein for erkebispen Olav Engebrektsson, overhodet for den norske katolske kyrkjeorganisasjonen og leiar for det norske riksrådet frem til reformasjonen og "statskuppet" der Norge ble en "provins" av Danmark i 1537. Den katolske kirkeorganisasjonen hadde store økonomiske interesser rundt om i landet og erkebispesetet var den viktigste av de katolske institusjonene. Der denne hadde særlig store økonomiske interesser (på østlandet vanligvis inntekter fra jordeige), knytte den til seg ombodsmenn for å sjå etter disse interessene. Disse var som oftest folk av adelig rang, slik som på Blakar.

Henning hadde kun en sønn.

Lagmann på Opplandene

• Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I - Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen
• Vår felles slektshistorie av Odd Handegaard.
• Bind VI av Norske Slektshistorisk Tidsskrift.
• Aschehougs Norgeshistorie, 1995, bind 1 – 3.
• Aschehougs Verdenshistorie, 1983-1984, bind 3 – 5.
• Cappelens Leksikon, 1984.
• Gyldendal Norsk Forlag: Snorres Konge Sagaer, Oslo 1943.
• Romsdals Amts Kopibog II, p. 409 under Trondhjem 24/9 1727
• P. A. Munch: Det norske folks historie, bind I – VII, 1941.
• Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I - Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 9

Henning Lassesøn Munk, ejede og boede på Blaker og førte altid ættenavnet. I febr. 1530 byttet han sin gaard Annestad i Skiaaker med Øistein Bratts gaard Svadegaard paa Dovre, og i 1533 nævnes han som sædesvend. Sammen med Sten Dart som antagelig var hans frænde, erklærte han til thinge 6/12 1527 at gaarden Valbjørg ikke var blitt solgt ved det dokument, som var opsat ved salget av gaarden Fillinsø, og at brevet var falsk om det så stod. Han oplevet imidlertid som ovenfor nævnt, at Elgjarn'mændene Erik og Jon Trondssønner tok Valbjørg tilbake på odel og indløste gaarden efter takst i 1558. Henning var da for gammel og skrøpelig til at foreta den lange og besværlige reise ind til Herredagen paa Akershus, hvor dom i saken faldt 23/6, og lot sig represæntere av Oluf Simonssøn. Han eiet forøvrig flere gaarder i Lom og ellers i Gudbrandsdalen og et par i Romsdalen. Se Hist. Tidssk. 3. I. s. 8.

Forældre: Hustru Birgitte Henningsdatter Munk og Laurents Olavssøn

Ejede og boede på Blaker i Lom. Nævnt på Blaker i 1480. Købte 21/9 1495 Elgjarn ættens hovedsæte, gården Valbjørg i Vaage af Erland Throndssøn. I sammendraget for DNII 21.09.1495 står det riktignok Thordssøn, men i den trykte udgaven står det "Erlendh Troensson", så det er trolig riktig som Finne-Grønn skriver, Throndsøn))

Birgitte levde som enke 3/2 1519. Da køpte hun gården Bustad i Skiaaker af sin søstersøn Henning Stenssøn.

Birgitte var sandsynlig datter af Henning Guttormsønn (Munk).

Hendes fader: Henning Guttormsen (Munk) af vaaben, Gift med nn Haldorsdatter

Nevnt som kongens ombudsmann 15/1 1469 i Nordre Gudbrandsdalen og bruger et våpen med bøjd arm (lukket hånd) i skjoldet. Ejede gården Blaker i Lom (8 huder) der han var bosat, Hovin i Fåberg og flere ejendomme i dalen. Nævnt 5/2 1461 (underskriver et arveavkald). 28/11 1463 og 3/2 1474 var han lagtrettemand i Gudbrandsdalen. Han havde sønnen Laurents. Henning Guttormsønn er nævnt som væbner (altså adelig) og er 15. januar 1469 nævnt som kongens ombudsmand i Nord-Gudbrandsdalen. Han døde efter 1475.

N.- 1454 i forbindelse med en drapssag. N.- 20. januar 1460 som opsitter på Blaker i Lom. N.- 15. januar 1469 som kongens ombudsmand i Nordre Gudbrandsdal.

Henning Guttormsen optræder som lagrettemand i Gudbrandsdalen 28. nov. 1463 og 3. feb. 1474, og blev den 19. feb. 1475 kaldt Henning Guttormssøn "af vaaben", på samme dag som han solgte gården Rottem i Våge til Sigurd Dagfinnsson.

Henning skal vistnok ha ejet den store gården Blaker i Lom, hvor han var bosat, og som senere havde en skyld på 8 huder. Han ejede også gården Hovin i Fåberg og flere andre ejendomme i dalen og var en holden mand.

Tilnavnet Munk ser det ikke ut til at han brukte, men hans søn og søns søn førte det ofte. Man vet ikke med sikkerhed hvor tilnavnet Munk kom fra, men det kan tænkes at han på morssiden var en slegtning av den Gisbrikt Guttormsson på Andvord i Lom, som nævnes som lagrettemand 24. april 1418 og 8. nov. 1444.

På siden Moldefolk: http://moldeglimt.no/Slekt/Munk/munk_gudbrandsdalen.html finner vi en god del veldokumenterte informasjon.