Han var født I Florø, av foreldrene Bror Adolf Reinhold Gustavius (Axelsson) Eliasson fra Gøteborg og fabrikkarbeiderske Sarah Pernille Andreasdatter Ytrehus (Myklebust). Faren var rørlegger ansatt i ett firma i Bergen som blant annet la inn vatten til Bjellands Hermetikkfabrikk, Florø Sjukehus og Florø Rådhus mellom 1915 og 1927. Faren var mye bortreist på arbeid og reiste tilbake til Sverige for godt ca 1928 da det ble nedgangstider og lite arbeid. Moren hadde da fått tuberkulose og døde i 1930. En venninne av moren flyttet da inn til barna for å ha oppsyn med dem da de i praksis var foreldreløse. 1 1/2 år senere dør elste Søsteren Borghild da lungen kollapser etter vaksine mot pleuritt/polio. De gjenlevende barna får tuberkulose i mer eller mindre grad, men overlever og klarer selv om de lever på fattigkassa(forsorgen) å skaffe seg utdanning. Hilmar skaffet seg så gode karakterer på folkeskolen at han fikk den frie plassen på Middelskolen og skolemateriell skaffet mellom annet Rektor Kjartan Lauvsnes sen.og

Lensmann Lars Sætre ham. Han ble ferdig like før krigen startet. Etter Middelskole tok han ett skomakerkurs og begynte i skomakerlære.Høsten 1940/våren 1941 fant han og hans kamerat ut at de ville over til England. Kameraten ble stoppet av sine slektninger i Nordfjord, mens Hilmar fortsatte over til Østlandet der han hadde familie. Han fikk kontakt med motstandsrøsla og dro over til Svenskesiden reiste opp til de Norske militærskolene i Dalarne. For deretter ned til Kolswaområdet til sin far og drev som grenselos i dette området. Men myndighetene I Sverige fikk nyss om virksomheten og bl.annet han ble internert for å sendes tilbake til Norge til Tyskerene. Hilmar berget seg fra dette ved at faren var svensk og at han derved var reknet som svensk statsborger også. Han tok oppigjen grenselosvirksomheten, men da det begynte å brenne for disse i agentene i 1942/43 så ble han fraktet over med fly til England høsten 1942/våren 1943. I England ble han sendt videre til til Scotland for å tre inn i fallskjermkompaniet i Norwegian Indipendent Sources senere kalt Lingekompaniet. Til hans store sorg ble han ikke blant de "heldige" som fik reise med fly tilbake til Norge, men måtte reise med "Konebåten". Det vil si han måtte følge samme båt som Kong Haakon med svigerdatter og barnebarn. Han ble stasjonert til Gimlemoen i Kristiansand som hadde 2 vaktposter ved huset til det som skulle bli hans svigerfar. Da han ble "dimmitert" fra militæret var han blitt sammen med min mor og han reiste til Oslo for å ta utdanning som VVS ingeniør ved Oslo Tekniske Høyskole. Etter avtale med faren var meningen at han etter endt utdanning skulle ta over farens rørleggerbedrift i Kolswa. Min far og mor giftet seg i 1946 og fikk min eldste søster. I 1948 var han ferdig og gikk ut av skolen som beste elev noen sinne til langt ut på 1970 tallet. Han reiste etter sommerferien til sin far og begynte i firmaet. Familien skulle komme over når han hadde fått lønn og bolig.Da min far fremdeles ikke hadde fått lønn etter ett par måneder kranglet han med sin far og dro tilbake til familien. Så da rflyttet han isteden til sin hjemby og startet Sogn og Fjordane sitt første Rørleggerfirma sammen med sin bror Yngve som hadde handelsskolen (som en måtte ha for å kunne starte forretning). Min mor hadde handelsgymnasium og førte regnskapet og stod i butikken. Yngve dro seg ut av bedriften i 1964 og flyttet til Sverige og bedriften ble et enmannsforetak med navnet Hilmar Eliassen. I 1973 gikk firmaet over til å hete VVS-senteret Solveig Eliassen og ble solgt til Kersbergen i 1979 på grunn av min fars Helse. Han skulle gå over i pensjonisttilværelsen ved nyttår rett før han fylte 61 år og isteden bare arbeide på konsulentbasis.

Når jeg skrev dimmitert i anførselstegn var det fordi i virkligheten stod han fremdeles i det militæret i de såkalte "STAND BEHIND Gruppene" som selv ikke forsvarsjefen ikke kjente til. Sommeren 1967 sukket han lettet fordi han hadde som 45 åring fått beskjed om at han var ferdig i det militæret. Men gleden varte ikke lenge, få måneder senere var han innrullert i Sivilforsvaret. Hilmar fikk tegn til begynnende hjerteproblemmer midt på 60-tallet da han fikk hjerteflimmer under en Old-boys kamp på Florø Stadion der han deltok. Han fikk beskjed om at det var Fallskjermhopping som var årsaken slik at hjertemuskelen hadde vokst(dvs. stivnet)