Inga Olafsdatter fra Varteig (1183 - 1234)

public profile

Is your surname fra Varteig?

Research the fra Varteig family

Inga fra Varteig's Geni Profile

Records for Inga fra Varteig

53,945 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Birthplace: Varteig, Sarpsborg, Østfold, Norge
Death: Died in Bergen eller Oslo, Norge
Occupation: Frille av kongen
Managed by: Torsten Cargnelli
Last Updated:

About Inga Olafsdatter fra Varteig

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Inga_Fra_Varteig/utdypning

http://no.wikipedia.org/wiki/Inga_fra_Varteig

----

Inga Fra Varteig, Fødselsår og fødested er ikke kjent; Død 1234 i Bergen eller Oslo. Kongsmor. Foreldre: Ukjente. Trolig gift ca. 1207 med birkebeinerhøvding og syslemann Vegard fra Verdal (død 1221; se NBL1, bd. 17); frille til kong Håkon 3 Sverresson (død 1204). Mor til kong Håkon 4 Håkonsson (1204–63).

Inga er kjent som kong Håkon Håkonssons mor. Hun fødte ham i skjul, og de to gjennomlevde dramatiske hendinger i Håkons to første leveår. Senere var hun garantist for hans kongelige avstamning.

-----

Inga giftet seg med Haakon III Sverresson Konge I Norge, sønn av "Sverre Prest" Sverre I Sigurdsson Konge I Norge og Ukjent. (Haakon III Sverresson Konge I Norge ble født i 1178 og ble begravet den 1. Januar 1204 i Bergen.) Årsaken til hans død var På Sotteseng (Forgiftet ?).

-------------

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Inga med slekt fra Varteig (født omkring 1185, død 1234) hadde et forhold til kong Håkon Sverresson av Norge, fødte sønnen Håkon Håkonsson utenfor ekteskap, men bar senere jernbyrd for å bevise sannheten om sønnens kongsarv. Hun har spilt en betydelig rolle i Norges historie.

Bakgrunn

Hun omtales i romaner som Inga fra Varteig, men uten at det er kildebelegg for det. Hun hadde derimot slekt fra Varteig i nærheten av Sarpsborg. Trolig hørte hun til en bondeslekt i Østfold. Etter sigende skal hun ha vært meget vakker. Under et opphold hos sin frende Audun, en av de gjeveste mennene i Borg (Sarpsborg), gjorde hun bekjentskap med Håkon Sverresson. Bekjentskapet ble intimt og hun ble senere gravid med barnet som skulle bli konge Håkon Håkonsson. I følge Håkon Håkonssons saga bodde «Inga i kong Håkons hus, kongen delte seng med henne; Håkon Galen og flere av kongens betrodde menn visste om det.» Kanskje så hun sin framtidige elsker første gang da han skulle hylles på Borgartinget i 1202.

Arvestriden etter kong Håkon Sverresson

Håkon Sverresson regjerte i knappe to år. Han døde brått nyttårsdagen i 1204, bare noen måneder før sønnen ble født, og det ble påstått at han ble forgiftet. Ryktene sa at det var hans stemor, enkedronning Margrete, som hadde forgiftet ham.

Kongens død satte stabiliteten i Norge over styr, og landet ble delt mellom profesjonelle krigere av baglere («fredspartiet») på den ene siden og birkebeinere («krigspartiet») på den andre siden. Folk flest, bønder og lendmennene var derimot trette av krig og uår.

Birkebeinerne fremmet barnekongen Guttorm Sigurdsson, en sønnsønn av kong Sverre, men denne døde samme år. Baglerne fremmet Filippus Simonsson, den dattersønn av Harald Gilles dronning og søstersønn av den krigerske Oslo-bispen Nikolas Arneson. Det var ytterst farlig å bære på en potensiell tronarving midt i sentrum av baglerriket og Inga var i en vanskelig posisjon. Mens hun var gravid ble hun sveket av sine frender. Hun måtte vandre hjemmefra og ble mottatt av Erland på Huseby i Eidsberg. Hun bodde på nabogården Folkenborg i Eidsberg da hun i 1204 fødte Håkon. Et barn som for enkelte grupper, spesielt baglerne ledet av biskop Nikolas Arneson, var en trussel som måtte likvideres. Biskop Nikolas hadde selv kongskrav til tronen ved å være sønn av Harald Gilles enke Ingerid og var en innbitt motstander av kong Sverre og hans krets.

På flukt vinterstid

I 1205 dro Inga med lille Håkon til Hamar på julaften, men av frykt for baglerne som lette etter barnet, reiste hun straks videre til Lillehammer og gjemte seg der i julen. I januar 1206 dro en flokk birkebeinere på ski over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen, forfulgt av biskop Nikolas og baglerne. De bar med det lille barnet, den halvannet år gammel gutten Håkon. Moren Inga var også med i følget. Birkebeinerflokken var på vei nordover Opplandene for å bringe sønnen til kongsgården på Nidaros, hvor birkebeinerne sto sterkt og gutten ville være trygg.

Fra Lillehammer dro de østover fjellet; de mente det var risikabelt å fare den vanlige veien nordover Gudbrandsdalen. Vær og føre var ikke på birkebeinernes side. Da uværet raste som verst, ble det bestemt at de to beste skiløperne, Torstein Skevla og Skjervald Srukka, skulle dra i forveien og bringe gutten i sikkerhet.

De fant ly for gutten i ei utløe, hvor de smeltet snø for å gi ham å drikke. Sagaen gir rom for å tro at Inga ved hjelp av veivisere fant frem til løa og var med på den videre ferden. De to birkebeinerne kjempet seg frem gjennom uværet, uten tanke på å snu eller gi opp, for å redde det barnet som de håpet skulle bli Norges konge. «På denne ferden sleit de mye vondt av styggevær og frost og snø.»

Bak sagaens knappe beretning ligger en dramatisk og historisk dåd som står sentralt i Norges historien og fortsatt minnes i kunst og årlige skiløp.

Ingas sønn blir Norges konge

Lille unge Håkon hos Helge Vasse, fra gammelt stikk.

Håkon Håkonssons kongedømme fikk en trang fødsel. Birkebeinerne gikk til valg i Nidaros med Håkon, frillesønnen til Håkon Sverresson, som kongsemne. Jarl Skule Bårdsson som selv higet etter kongetronen, som halvbror av kong Inge Bårdsson, ble tatt med overraskelse.

Det var et dristig prosjekt birkebeinerne fremmet. De krevde at man skulle ta hensyn til Håkon, se bort fra hans uekte fødsel og det tvilsomme farskapet som man kun hadde Ingas ord for. Geistligheten i Nidaros nektet å godta andre enn Skule Bårdsson, men erkebiskop Guttorm var på visitas i Hålogaland.

Birkebeinerne satt hardt mot hardt og stevnet Øyrating på egen hånd hvor veteranen fra kong Sverres dager, Dagfinn Bonde fra Bergen, la fram et brev fra birkebeinerne på Gulating ikke ville godta andre enn Håkon Håkonsson. Birkebeinerne fikk hyllet Håkon til tross for at prestene stridde imot og nektet å bære ut Hellige-Olavs skrin til å sverge kongseden på og tillegg nektet Inga å bære jernbyrd for sønnen. Skule Bårdsson fortsatte å så tvil om opphavet og nektet å sverge ed til Håkon Håkonsson.

Kroningen ble gjentatt i Bergen noen måneder senere og da sverget Skule eden, men utformet den slik at han selv ble medregent. Her fikk Håkon sverget kongseden på St. Sunnivas skrin.

Inga kongsmor

Historikere tror at Inga kongsmor, kort etter Håkons fødsel i 1204, giftet seg med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal. I dette ekteskapet fødte hun senere sønnen Olav Vegardsson.

Det var ikke et hinder for at hun i 1218, etter en del vanskeligheter, «bærer jern» for sannheten om at kong Håkon er Håkon Sverressons sønn. «Jernbyrd» kommer fra norrønt járnburdr og betyr å bære glødende jern. Det var den kristne kirken som selv innførte tradisjonen om at sannheten ville bli bevist med å gripe et stykke jern fra kokende vann og gå ni skritt med det i hendene. Var hendene uskadd og uten brannsår en tid etter hadde Gud selv tatt til stilling til skyld eller uskyld. Harald Gille (1130-1136) bevist tilsvarende sin rett til kongstronen ved å gå på glødende jern. Paven selv gikk i mot det i 1216 og den norske kirken forbød tradisjonen i 1247. I steden avgjorde man tvister ved å bruke vitner. Hvordan Inga jukset i testen vet vi ikke i dag.

Inga ble aldri dronning, men hun er en av Norgeshistoriens mest særegne skikkelser. Hun fikk oppleve å se sin sønn som Norges konge.

Etter Vegards død i 1221 nevnes hun en og annen gang i Håkon Håkonssons saga sammen med andre av hoffets damer. Kongsmoren Inga døde i Bergen i 1234.

Ettermæle

Gunnar Reiss-Andersen skrev i 1940 diktet «Jernbyrd» hvor siste vers binder jernbyrd med nasjonens tunge tak:

   Bærer du jernbyrd mitt land?
   - Som en kongsmor, din like,
   bar dette brennende purpur
   for retten til riket.

Utenfor det tidligere kommunehuset i Varteig står en bauta til minne om Inga fra Varteig, som hun har blitt hetende etter at Henrik Ibsen skrev Kongs-Emnerne.

Inga Låmi, Norges største skimønstring for kvinner er oppkalt etter Inga fra Varteig. Det blir arrangert fra Birkebeineren Skistadion i Lillehammer andre helgen i mars hvert år. Det første rennet i 1993 hadde 1638 påmeldte. Til Inga-låmi i 2002 meldte det seg over 5000 jenter i alle aldre.

--------------------

Les mer på http://no.wikipedia.org/wiki/Inga_fra_Varteig

--------------------

Queen Inga was wife of King Haakon III, mother of Haakon IV, and grandmother of Magnus VI (Lawmender).

--------------------

Inga med slekt fra Varteig (født omkring 1185, død 1234) hadde et forhold til kong Håkon Sverresson av Norge, fødte sønnen Håkon Håkonsson utenfor ekteskap, men bar senere jernbyrd for å bevise sannheten om sønnens kongsarv. Hun har spilt en betydelig rolle i Norges historie.

Innhold [skjul]

1 Bakgrunn

2 Arvestriden etter kong Håkon Sverresson

3 På flukt vinterstid

4 Ingas sønn blir Norges konge

5 Inga kongsmor

6 Ettermæle

7 Eksterne lenker


[rediger] Bakgrunn

Hun omtales i romaner som Inga fra Varteig, men uten at det er kildebelegg for det. Hun hadde derimot slekt fra Varteig i nærheten av Sarpsborg. Trolig hørte hun til en bondeslekt i Østfold. Etter sigende skal hun ha vært meget vakker. Under et opphold hos sin frende Audun, en av de gjeveste mennene i Borg (Sarpsborg), gjorde hun bekjentskap med Håkon Sverresson. Bekjentskapet ble intimt og hun ble senere gravid med barnet som skulle bli konge Håkon Håkonsson. I følge Håkon Håkonssons saga bodde «Inga i kong Håkons hus, kongen delte seng med henne; Håkon Galen og flere av kongens betrodde menn visste om det.» Kanskje så hun sin framtidige elsker første gang da han skulle hylles på Borgartinget i 1202.

[rediger] Arvestriden etter kong Håkon Sverresson

Håkon Sverresson regjerte i knappe to år. Han døde brått nyttårsdagen i 1204, bare noen måneder før sønnen ble født, og det ble påstått at han ble forgiftet. Ryktene sa at det var hans stemor, enkedronning Margrete, som hadde forgiftet ham.

Kongens død satte stabiliteten i Norge over styr, og landet ble delt mellom profesjonelle krigere av baglere («fredspartiet») på den ene siden og birkebeinere («krigspartiet») på den andre siden. Folk flest, bønder og lendmennene var derimot trette av krig og uår.

Birkebeinerne fremmet barnekongen Guttorm Sigurdsson, en sønnsønn av kong Sverre, men denne døde samme år. Baglerne fremmet Filippus Simonsson, den dattersønn av Harald Gilles dronning og søstersønn av den krigerske Oslo-bispen Nikolas Arneson. Det var ytterst farlig å bære på en potensiell tronarving midt i sentrum av baglerriket og Inga var i en vanskelig posisjon. Mens hun var gravid ble hun sveket av sine frender. Hun måtte vandre hjemmefra og ble mottatt av Erland på Huseby i Eidsberg. Hun bodde på nabogården Folkenborg i Eidsberg da hun i 1204 fødte Håkon. Et barn som for enkelte grupper, spesielt baglerne ledet av biskop Nikolas Arneson, var en trussel som måtte likvideres. Biskop Nikolas hadde selv kongskrav til tronen ved å være sønn av Harald Gilles enke Ingerid og var en innbitt motstander av kong Sverre og hans krets.

[rediger] På flukt vinterstid

I 1205 dro Inga med lille Håkon til Hamar på julaften, men av frykt for baglerne som lette etter barnet, reiste hun straks videre til Lillehammer og gjemte seg der i julen. I januar 1206 dro en flokk birkebeinere på ski over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen, forfulgt av biskop Nikolas og baglerne. De bar med det lille barnet, den halvannet år gammel gutten Håkon. Moren Inga var også med i følget. Birkebeinerflokken var på vei nordover Opplandene for å bringe sønnen til kongsgården på Nidaros, hvor birkebeinerne sto sterkt og gutten ville være trygg.

Fra Lillehammer dro de østover fjellet; de mente det var risikabelt å fare den vanlige veien nordover Gudbrandsdalen. Vær og føre var ikke på birkebeinernes side. Da uværet raste som verst, ble det bestemt at de to beste skiløperne, Torstein Skevla og Skjervald Srukka, skulle dra i forveien og bringe gutten i sikkerhet.

De fant ly for gutten i ei utløe, hvor de smeltet snø for å gi ham å drikke. Sagaen gir rom for å tro at Inga ved hjelp av veivisere fant frem til løa og var med på den videre ferden. De to birkebeinerne kjempet seg frem gjennom uværet, uten tanke på å snu eller gi opp, for å redde det barnet som de håpet skulle bli Norges konge. «På denne ferden sleit de mye vondt av styggevær og frost og snø.»

Bak sagaens knappe beretning ligger en dramatisk og historisk dåd som står sentralt i Norges historien og fortsatt minnes i kunst og årlige skiløp.

[rediger] Ingas sønn blir Norges konge


Lille unge Håkon hos Helge Vasse, fra gammelt stikk.Håkon Håkonssons kongedømme fikk en trang fødsel. Birkebeinerne gikk til valg i Nidaros med Håkon, frillesønnen til Håkon Sverresson, som kongsemne. Jarl Skule Bårdsson som selv higet etter kongetronen, som halvbror av kong Inge Bårdsson, ble tatt med overraskelse.

Det var et dristig prosjekt birkebeinerne fremmet. De krevde at man skulle ta hensyn til Håkon, se bort fra hans uekte fødsel og det tvilsomme farskapet som man kun hadde Ingas ord for. Geistligheten i Nidaros nektet å godta andre enn Skule Bårdsson, men erkebiskop Guttorm var på visitas i Hålogaland.

Birkebeinerne satt hardt mot hardt og stevnet Øyrating på egen hånd hvor veteranen fra kong Sverres dager, Dagfinn Bonde fra Bergen, la fram et brev fra birkebeinerne på Gulating ikke ville godta andre enn Håkon Håkonsson. Birkebeinerne fikk hyllet Håkon til tross for at prestene stridde imot og nektet å bære ut Hellige-Olavs skrin til å sverge kongseden på og tillegg nektet Inga å bære jernbyrd for sønnen. Skule Bårdsson fortsatte å så tvil om opphavet og nektet å sverge ed til Håkon Håkonsson.

Kroningen ble gjentatt i Bergen noen måneder senere og da sverget Skule eden, men utformet den slik at han selv ble medregent. Her fikk Håkon sverget kongseden på St. Sunnivas skrin.

[rediger] Inga kongsmor

Historikere tror at Inga kongsmor, kort etter Håkons fødsel i 1204, giftet seg med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal. I dette ekteskapet fødte hun senere sønnen Olav Vegardsson.

Det var ikke et hinder for at hun i 1218, etter en del vanskeligheter, «bærer jern» for sannheten om at kong Håkon er Håkon Sverressons sønn. «Jernbyrd» kommer fra norrønt járnburdr og betyr å bære glødende jern. Det var den kristne kirken som selv innførte tradisjonen om at sannheten ville bli bevist med å gripe et stykke jern fra kokende vann og gå ni skritt med det i hendene. Var hendene uskadd og uten brannsår en tid etter hadde Gud selv tatt til stilling til skyld eller uskyld. Harald Gille (1130-1136) beviste tilsvarende sin rett til kongstronen ved å gå på glødende jern. Paven selv gikk i mot det i 1216 og den norske kirken forbød tradisjonen i 1247. I steden avgjorde man tvister ved å bruke vitner. Hvordan Inga jukset i testen vet vi ikke i dag.

Inga ble aldri dronning, men hun er en av Norgeshistoriens mest særegne skikkelser. Hun fikk oppleve å se sin sønn som Norges konge.

Etter Vegards død i 1221 nevnes hun en og annen gang i Håkon Håkonssons saga sammen med andre av hoffets damer. Kongsmoren Inga døde i Bergen i 1234.

[rediger] Ettermæle

Gunnar Reiss-Andersen skrev i 1940 diktet «Jernbyrd» hvor siste vers binder jernbyrd med nasjonens tunge tak:

Bærer du jernbyrd mitt land?

- Som en kongsmor, din like,

bar dette brennende purpur

for retten til riket.

Utenfor det tidligere kommunehuset i Varteig står en bauta til minne om Inga fra Varteig, som hun har blitt hetende etter at Henrik Ibsen skrev Kongs-Emnerne.

Inga Låmi, Norges største skimønstring for kvinner er oppkalt etter Inga fra Varteig. Det blir arrangert fra Birkebeineren Skistadion i Lillehammer andre helgen i mars hvert år. Det første rennet i 1993 hadde 1638 påmeldte. Til Inga-låmi i 2002 meldte det seg over 5000 jenter i alle aldre.

[rediger] Eksterne lenker

Jernbyrd (dikt)

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Inga_fra_Varteig»

--------------------

Haakon IV of Norway

From Wikipedia, the free encyclopedia

Håkon's mother was Inga of Varteig. She claimed he was the illegitimate son of Håkon III of Norway, the leader of the birkebeiner faction in the ongoing civil war against the bagler. Håkon III had visited Varteig, in what is now Østfold county, the previous year. He was dead by the time Håkon was born, but Inga's claim was supported by several of Håkon III's followers, and the birkebeiner recognized Håkon as a king's son.

Father Håkon III Sverreson

Mother Inga of Varteig (died 1234)

-------------------- Wikipedia:

http://sv.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Sverresson

Håkon Sverresson

Från Wikipedia

Hoppa till: navigering, sök

Håkon III Sverresson, född 1177, död 1 januari 1204, var kung av Norge 1202-1204.

Håkon Sverresson var frilloson till Sverre Sigurdsson av Norge och blev kung efter dennes död. Under den korta tid han satt på tronen lyckades han skapa fred mellan konung och biskopar.

Ryktena sade att hans styvmor, Margareta Eriksdotter, skulle ha förgiftat honom.

Håkon III fick med frillan Inga från Varteig (omkring 1185-1234) den postumt födde sonen kung Håkon IV Håkonsson av Norge (1204-1263).

---------------------------------------------------------------------------------

http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_III

Håkon III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Håkon III

Konge av Norge

Navn: Håkon Sverresson

Regjeringstid: 9. mars, 1202 - 1. januar, 1204

Født: 1182, Nidaros ?

Død: 1. januar 1204, Bjørgvin

Foreldre: Sverre Sigurdsson og

Astrid Roesdatter

Ektefelle‍(r): Ingen

Barn: Håkon

Håkon III Sverresson (født 1182 i Nidaros (?), død 1. januar 1204 i Bergen) var konge av Norge fra 1202 til 1204 etter at faren kong Sverre Sigurdsson døde den 9. mars 1202.

Håkon Sverresson var således birkebeinenes kongsemne. Håkon var den andre uekte sønnen til kong Sverre. Moren var Astrid Roesdatter.

Håkon ble utpekt til konge på et hirdstemne i Nidaros i 1202 og hyllet på Øyratinget seinere på våren. Håkon ble et samlingspunkt som dempet den uforsonlige striden som kretset rundt kong Sverres personlighet. Han kallet biskopene hjem og fikk forlik med dem og baglerne.

Håkon døde brått i 1204, det ble påstått at dødsfallet var mistenkelig og muligens ble han forgiftet av enkedronning Margareta.

Håkon Sverresson ble ikke gift, men skal ha hatt en sønn med den vakre Inga fra Varteig. Den seinere kong Håkon IV Håkonsson ble født noen få måneder etter at Håkon Sverresson døde. For å fjerne all tvil om slektskapet lot kongen og hans menn Inga kongsmor bære jernbyrd i Bergen sommeren 1218.

Litteratur [rediger]

   * Jon Ewo. Fortellingen om et mulig drap. Omnipax, 2007 ISBN 978-82-530-3030-2

Forgjenger:

Sverre Sigurdsson  	Norges konge

(1202–1204)

Etterfølger:

Inge II Bårdsson 

-------------------- Inga skal ha vært meget vakker. Hun gjorde Håkon Sverressons bekjentskap i Sarpsborg høsten 1203 under et opphold hos sin frende Audun, en av de gjeveste menn i Borg.

Mens hun var fruktsommelig ble hun sveket av sine frender, måtte vandre hjemmefra og ble mottatt av Erland på Huseby i Eidsberg. Hun bodde på nabogården Falkenborg da hun fødte Håkon. I 1205 måtte hun dra med gutten til Hamar på julaften, men av frykt for sin frende, biskop Ivar, reiste hun straks videre til Lillehammer og gjemte seg der i julen. I januar 1206 dro hun nordover gjennom Østerdalen, ble forfulgt av biskop Nikulas og baglerne, men kom lykkelig frem til Nidaros.

Hun hørte åpenbart til en god bondeslekt i Østfold og ble, etter rimelige konstruksjoner av moderne historikere, kort etter kongesønnens fødsel i 1204 gift med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal. I dette ekteskapet hadde hun visstnok en sønn, Olav. På den annen side er dette ikke til hinder for at hun i 1217-18, etter en del vanskeligheter, «bærer jern» for sannheten av at kong Håkon er Håkon Sverressons sønn. Etter Vegards død i 1221 nevnes hun en og annen gang i Håkon Håkonssons saga sammen med andre av hoffets damer.

Inga er antagelig begravet i St. Halvards kirke.

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Norsk Biografisk Leksikon, Bind V (1931), side 163, 192, Bind VI (1934), side 504. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 183-185. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 805 (NST 2 s. 239). Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 52. -------------------- Inga fra Varteig (født omkring 1185, død 1234) var elskerinne eller frille til kong Håkon Sverresson av Norge, fødte sønnen Håkon Håkonsson utenfor ekteskap, og bar senere jernbyrd for å bevise sannheten om sønnens kongsarv. Hun har spilt en betydelig rolle i Norges historie.

Hun omtales i historisk litteratur som Inga fra Varteig uten at det er kildebelegg for at det var der hun kom fra. Hun hadde derimot slekt fra Varteig i nærheten av Sarpsborg. Trolig hørte hun til en bondeslekt i Østfold. Etter sigende skal hun ha vært meget vakker. Under et opphold hos sin frende Audun, en av de gjeveste mennene i Borg (Sarpsborg), ble hun kjent med Håkon Sverresson. Bekjentskapet ble intimt og hun ble senere gravid med et barn som ble konge, Håkon Håkonsson. I følge Håkon Håkonssons saga bodde «Inga i kong Håkons hus, kongen delte seng med henne; Håkon Galen og flere av kongens betrodde menn visste om det.» Kanskje så hun sin framtidige elsker første gang da han skulle hylles på Borgartinget i 1202.

Hennes forbindelse med kongen ble tatt ille opp av hennes egen ætt. Kongens far, Sverre, hadde i sin tid fart ille med folket på Varteig, plyndret og drept for fote. Kong Sverres harde politikk, ville få et rykte som sønnen arvet, og man så med stor skepsis på en hver forbindelse med folk av Sverre ætten.

Juleaften i 1205 dro Inga med lille Håkon til Hamar, men av frykt for baglerne som lette etter barnet, reiste hun straks videre til Lillehammer og gjemte seg der i julen. I januar 1206 dro en flokk birkebeinere på ski over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen, forfulgt av baglerne. De hadde med seg den halvannet år gammel gutten, Håkon. Moren Inga var også med i følget. Birkebeinerflokken var på vei nordover Opplandene for å bringe sønnen til kongsgården i Nidaros, hvor birkebeinerne sto sterkt og gutten ville være trygg.

Fra Lillehammer dro de østover fjellet; de mente det var risikabelt å fare den vanlige veien nordover Gudbrandsdalen. Vær og føre var ikke på birkebeinernes side. Da uværet raste som verst, ble det bestemt at de to beste skiløperne, Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka, skulle dra i forveien og bringe gutten i sikkerhet.

De fant ly for gutten i ei utløe, hvor de smeltet snø for å gi ham å drikke. Sagaen gir ingen grunn til å tro at Inga var med på denne turen, selv om den ikke spesifikt nevner at hun ikke var det. De to birkebeinerne kjempet seg frem gjennom uværet, uten tanke på å snu eller gi opp, for å redde det barnet som de håpet skulle bli Norges konge. «På denne ferden sleit de mye vondt av styggevær og frost og snø.»

Bak sagaens knappe beretning ligger en dramatisk og historisk dåd som står sentralt i Norgeshistorien og fortsatt minnes i kunst og årlige skiløp.

Håkon Håkonssons kongedømme fikk en trang fødsel. Birkebeinerne gikk til valg i Nidaros med Håkon, frillesønnen til Håkon Sverresson, som kongsemne. Jarl Skule Bårdsson som selv higet etter kongetronen, som halvbror av kong Inge Bårdsson, ble overrumplet.

Det var et dristig prosjekt birkebeinerne fremmet. De krevde at man skulle ta hensyn til Håkon, se bort fra hans uekte fødsel og det tvilsomme farskapet som man kun hadde Ingas ord for. Geistligheten i Nidaros nektet å godta andre enn Skule Bårdsson, men erkebiskop Guttorm var på visitas i Hålogaland.

Birkebeinerne satte hardt mot hardt og stevnet Øyrating på egen hånd hvor veteranen fra kong Sverres dager, Dagfinn Bonde fra Bergen, la fram et brev fra birkebeinerne på Gulating som ikke ville godta andre enn Håkon Håkonsson. Birkebeinerne fikk hyllet Håkon til tross for at prestene stridde imot og nektet å bære ut Hellige-Olavs skrin til å sverge kongseden på og tillegg nektet Inga å bære jernbyrd for sønnen. Skule Bårdsson fortsatte å så tvil om opphavet og nektet å sverge ed til Håkon Håkonsson.

Hyllingen ble gjentatt i Bergen noen måneder senere og da sverget Skule eden, men utformet den slik at han selv ble medregent. Her fikk Håkon sverget kongseden på St. Sunnivas skrin.

Historikere tror at Inga kongsmor, kort etter Håkons fødsel i 1204, giftet seg med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal. I dette ekteskapet fødte hun senere sønnen Olav, senere kalt Olav Ingason. Olav Ingason skulle senere nyte stor gunst av å være kongens halvbror.

Det var ikke et hinder for at hun i 1218, etter en del vanskeligheter, «bærer jern» for å få frem sannheten om at kong Håkon er Håkon Sverressons sønn. «Jernbyrd» kommer fra norrønt járnburdr og betyr å bære glødende jern. Det var kirken som innførte troen på at sannheten ville bli bevist gjennom et rituale hvor en person tok et stykke jern fra kokende vann og så gikk ni skritt med det i hendene. Var hendene uskadd og uten brannsår en tid etter, hadde Gud selv tatt til stilling til skyld eller uskyld. Harald Gille (1130-1136) beviste på samme måte sin rett til kongstronen ved å gå på glødende jern. Paven gikk i mot dette i 1216 og kirken i Norge forbød tradisjonen i 1247. I stedet avgjorde man tvister ved å bruke vitner. Om og hvordan Inga eventuelt jukset i testen vet vi ikke i dag.

Inga ble aldri dronning, men hun er en av Norgeshistoriens mest særegne skikkelser. Hun fikk oppleve å se sin sønn som Norges konge.

Etter Vegards død i 1221, han ble drept, nevnes hun en og annen gang i Håkon Håkonssons saga sammen med andre av hoffets damer. På dette tidspunktet skal hun ha kommet til forsoning med sin egen ætt. Kongsmoren Inga døde i Bergen i 1234.

Gunnar Reiss-Andersen skrev i 1940 diktet «Jernbyrd» hvor siste vers knytter jernbyrd med nasjonens tunge tak:

   Bærer du jernbyrd mitt land?
   - Som en kongsmor, din like,
   bar dette brennende purpur
   for retten til riket.

Utenfor det tidligere kommunehuset i Varteig står en bauta til minne om Inga fra Varteig, som hun har blitt hetende etter at Henrik Ibsen skrev Kongs-Emnerne.

Ingalåmi, Norges største skimønstring for kvinner, er oppkalt etter Inga fra Varteig. Arrangementet starter fra Birkebeineren Skistadion i Lillehammer andre helgen i mars hvert år. Det første rennet i 1993 hadde 1638 påmeldte. Til Ingalåmi i 2002 meldte det seg over 5000 jenter i alle aldre.

Kilder: Håkon Håkonssons saga, boka Varteig av Olav Spydevold 1956. -------------------- BIOGRAFI:

Inga fra Varteig (født omkring 1185, død 1234) var elskerinne eller frille til kong Håkon Sverresson av Norge, fødte sønnen Håkon Håkonsson utenfor ekteskap, og bar senere jernbyrd for å bevise sannheten om sønnens kongsarv. Hun har spilt en betydelig rolle i Norges historie. Hun spiller en sentral rolle i Henrik Ibsens skuespill Kongsemnerne, som introduserte navnet «Inga fra Varteig» som hun har blitt kalt siden.

Hun omtales i historisk litteratur som Inga fra Varteig uten at det er kildebelegg for at det var der hun kom fra. Sagaen sier bare at Håkon Sverreson kom i kontakt med henne i Borg (dagens Sarpsborg). Sagaen sier også uttrykkelig at hun hadde slekt fra Varteig i nærheten av Sarpsborg. Trolig hørte hun til en bondeslekt herfra. Det lille vi vet om Inga er fra Håkon Håkonssons saga, en kongesaga som er blitt skrevet i nær kontakt med, og under kontroll av, Håkons sønn Magnus Lagabøter. Det er påfallende at svært lite sies om Ingas familie, altså Håkons morsfamilie. En hypotese går ut på at hun var av baglerslekt, og at dette bevisst er underkommunisert i sagaen.

Historikere tror at Inga kongsmor, kort etter Håkons fødsel i 1204, giftet seg med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal. I dette ekteskapet fødte hun senere sønnen Olav Vegardsson.

Det var ikke et hinder for at hun i 1218, etter en del vanskeligheter, «bærer jern» for å få frem sannheten om at kong Håkon er Håkon Sverressons sønn. «Jernbyrd» kommer fra norrønt járnburdr og betyr å bære glødende jern. Det var kirken som innførte troen på at sannheten ville bli bevist gjennom et rituale hvor en person tok et stykke jern fra kokende vann og så gikk ni skritt med det i hendene. Var hendene uskadd og uten brannsår en tid etter, hadde Gud selv tatt til stilling til skyld eller uskyld. Harald Gille (1130–1136) beviste på samme måte sin rett til kongstronen ved å gå på glødende jern. Paven gikk i mot dette i 1216 og kirken i Norge forbød tradisjonen i 1247. I stedet avgjorde man tvister ved å bruke vitner. Om og eventuelt hvordan Inga jukset i testen vet vi ikke i dag.

Inga ble aldri dronning, men hun er en av Norgeshistoriens mest særegne skikkelser. Hun fikk oppleve å se sin sønn som Norges konge.

Etter Vegards død i 1221 nevnes hun en og annen gang i Håkon Håkonssons saga sammen med andre av hoffets damer. Kongsmoren Inga døde i Bergen i 1234.

Ettermæle

Etter sigende var Inga meget vakker. Under et opphold hos sin frende Audun, en av de gjeveste mennene i Borg (Sarpsborg), ble hun kjent med Håkon Sverresson. Bekjentskapet ble intimt og hun ble senere gravid med et barn som ble konge, Håkon Håkonsson. Ifølge Håkon Håkonssons saga bodde "Inga i kong Håkons hus, kongen delte seng med henne; Håkon Galen og flere av kongens betrodde menn visste om det". Kanskje så hun sin framtidige elsker første gang da han skulle hylles på Borgartinget i 1202.

Arvestriden etter kong Håkon Sverresson [rediger]

Håkon Sverresson regjerte i knappe to år. Han døde brått nyttårsdagen i 1204, bare noen måneder før sønnen ble født, og det ble påstått at han ble forgiftet. Ryktene sa at det var hans stemor, enkedronning Margrete, som hadde forgiftet ham.

Med kongens død ble Norge utstabilt igjen, og landet ble delt mellom profesjonelle krigere med baglere på den ene siden og birkebeinere på den andre. Folk flest, bønder og lendmenn, var trette av krig og uår.

Birkebeinerne fremmet barnekongen Guttorm Sigurdsson, en sønnesønn av kong Sverre, men denne døde samme år. Baglerne fremmet Filippus Simonsson, den dattersønn av Harald Gilles dronning og søstersønn av den krigerske Oslo-bispen Nikolas Arneson. Det var ytterst farlig å bære på en potensiell tronarving midt i sentrum av baglerriket og Inga var i en vanskelig situasjon. Mens hun var gravid ble hun sveket av sine frender. Hun måtte vandre hjemmefra og ble mottatt av Erland på Huseby i Eidsberg. Hun ble innkvartert hos en Trond prest på Folkenborg i Eidsberg, et par kilometer nord for Huseby, da hun i 1204 fødte Håkon. Et barn som, for enkelte grupper, spesielt baglerne ledet av biskop Nikolas Arneson, var en trussel som måtte likvideres. Biskop Nikolas hadde selv kongskrav til tronen ved å være sønn av Harald Gilles enke Ingerid og var en innbitt motstander av kong Sverre og hans krets.

På flukt vinterstid [rediger]

Juleaften i 1205 dro Inga med lille Håkon til Hamar, men av frykt for baglerne som lette etter barnet, reiste hun straks videre til Lillehammer og gjemte seg der i julen. I januar 1206 dro en flokk birkebeinere på ski over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen, forfulgt av baglerne. De hadde med seg den halvannet år gammel gutten, Håkon. Moren Inga var også med i følget. Birkebeinerflokken var på vei nordover Opplandene for å bringe sønnen til kongsgården i Nidaros, hvor birkebeinerne sto sterkt og gutten ville være trygg.

Fra Lillehammer dro de østover fjellet; de mente det var risikabelt å fare den vanlige veien nordover Gudbrandsdalen. Vær og føre var ikke på birkebeinernes side. Da uværet raste som verst, ble det bestemt at de to beste skiløperne, Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka, skulle dra i forveien og bringe gutten i sikkerhet.

De fant ly for gutten i ei utløe, hvor de smeltet snø for å gi ham å drikke. Sagaen gir ingen grunn til å tro at Inga var med på denne turen, selv om den ikke spesifikt nevner at hun ikke var det. De to birkebeinerne kjempet seg frem gjennom uværet, uten tanke på å snu eller gi opp, for å redde det barnet som de håpet skulle bli Norges konge. «På denne ferden sleit de mye vondt av styggevær og frost og snø.»

Bak sagaens knappe beretning ligger en dramatisk og historisk dåd som står sentralt i Norgeshistorien og fortsatt minnes i kunst og årlige ski- og sykkelløp. -------------------- Bilde: Gunerius Furuholmens maleri av birkebeinerne som i 1206 flyktet over fjellet til Nidaros med kongsemnet Håkon - Ingas sønn. Fritt etter Knut Bergsliens kjente motiv fra 1869. En av de største forskjellene er at Furuholmen har malt Inga inn i situasjonen.

view all

Inga fra Varteig's Timeline

1183
1183
Sarpsborg, Østfold, Norge
1203
1203
Age 20
Folkinsberg, Eidsberg, Østfold, Norway
1204
June 1204
Age 21
Eidsberg, Østfold, Norge
1205
1205
Age 22
1206
January 1206
Age 23
Lillehammer, Norway

Birkebeiner bringing the infant Håkon to safety
---
I 1205 dro Inga med lille Håkon til Hamar på julaften, men av frykt for baglerne som lette etter barnet, reiste hun straks videre til Lillehammer og gjemte seg der i julen. I januar 1206 dro en flokk birkebeinere på ski over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen, forfulgt av biskop Nikolas og baglerne. De bar med det lille barnet, den halvannet år gammel gutten Håkon. Moren Inga var også med i følget. Birkebeinerflokken var på vei nordover Opplandene for å bringe sønnen til kongsgården på Nidaros, hvor birkebeinerne sto sterkt og gutten ville være trygg.

Fra Lillehammer dro de østover fjellet; de mente det var risikabelt å fare den vanlige veien nordover Gudbrandsdalen. Vær og føre var ikke på birkebeinernes side. Da uværet raste som verst, ble det bestemt at de to beste skiløperne, Torstein Skevla og Skjervald Srukka, skulle dra i forveien og bringe gutten i sikkerhet.

De fant ly for gutten i ei utløe, hvor de smeltet snø for å gi ham å drikke. Sagaen gir rom for å tro at Inga ved hjelp av veivisere fant frem til løa og var med på den videre ferden. De to birkebeinerne kjempet seg frem gjennom uværet, uten tanke på å snu eller gi opp, for å redde det barnet som de håpet skulle bli Norges konge. «På denne ferden sleit de mye vondt av styggevær og frost og snø.»

Bak sagaens knappe beretning ligger en dramatisk og historisk dåd som står sentralt i Norges historien og fortsatt minnes i kunst og årlige skiløp.

1207
1207
Age 24
1234
1234
Age 51
Bergen eller Oslo, Norge
1238
1238
Age 51
1238
Age 51
????