Jørgen Herman Vogt

• Født i Bragernes (Drammen) 21. juli 1784, sønn av trelasthandler og senere sorenskriver Niels Nielsen Vogt (1755-1809) og Abigael Monrad (1759-1812).
• Gift i Bragernes 21. januar 1810 med Ingeborg Maria Lorentzen (1788-1821), datter av kjøpmann Jacob Lorentzen (1738-1810) og Karen Rosenberg Stranger (1751-1817).
• Gift i Christiania (Oslo) 26. november 1822 med Hedvig Lovisa Frölich (1787-1831), datter av rittmester Adolf Fredrik greve Frölich (1756-1831) og Hedvig Eleonora Hummelhielm (1768-1846). Ekteskapet oppløst 1837.
• Død i Christiania 12. januar 1862. Gravlagt på (Gamle) Aker kirkegård i Christiania.

Jørgen Herman Vogt var jurist, embetsmann og politiker.

Som en av 14 søsken vokste Jørgen Vogt opp i enkle kår på Kongsberg, dit familien flyttet etter at faren solgte sin trelasthandel i Bragernes. Etter å ha fullført latinskolen ble han sendt til en onkel i København for videre studier. Han tok examen artium i 1800, og begynte året etter som kopist i Finanskollegiet (Finansdepartementet) i København, ved siden av jusstudiene. Han ble cand. jur. i København i 1806, og fikk stilling som fullmektig i Finanskollegiet. Da faren, som i 1803 var blitt sorenskriver i Nordfjord, døde i 1809, fikk Vogt overta embetet. Etter tre år returnerte han til København, der han ble assessor i Finanskassedireksjonen og arkivar i Finanskollegiet.

Etter Kielfreden i januar 1814 tilbød Vogt prins Christian Frederik sine tjenester, noe som førte til at han under riksforsamlingen på Eidsvold samme vår ble medlem av forsamlingens finanskomité. 7. oktober ble han konstituert som sjef for 1. Departement (finanssaker) fram til inngåelsen av unionen med Sverige 18. november samme år. Da ble han ansatt som ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i departementet. 9. juli 1822 overtok Vogt embetet som statssekretær i Christiania, det vil si sjef for regjeringens felleskontor – Statssekretariatet.

Under det første Wedel-ministeriet (1814-1836) ble Vogt 16. september 1825 utnevnt til statsråd og sjef for Armédepartementet fra oktober 1825. Han tok nå fatt på en 33-årig statsrådskarriere, avbrudt av syv år 1829-1836 med permisjon som medlem av lovkommisjonen. Som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm var han fra september 1827 til 10. juli 1828 også fungerende statsminister, mellom Mathias Sommerhielm - som var syk og døde i november 1827, og Severin Løvenskiold – som tiltrådte 10. juli 1828.

Under det andre Wedel-ministeriet (1836-1844) kom Vogt tilbake som statsråd 10. november 1836, som sjef for Finansdepartementet fra desember 1836.

Under Løvenskiold/Vogt-ministeriet (1844-1856) – som er oppkalt etter stattholder Severin Løvenskiold og Vogt selv – var Vogt en av de mest erfarne statsrådene.

Vogt ble i 1845 stilt for riksrett for provisoriske anordninger som Stortinget mente stred mot dets bevilgningsrett, men ble frikjent – med senere statsminister Frederik Stang som forsvarer. Saken hadde sin bakgrunn i at Vogts rolle som vokter av regjeringens autoritet i en tid da Stortingets rolle var økende.

Da førstestatsråd Nicolai Krog gikk av i januar 1855, overtok Vogt denne rollen. Det er grunnen til at den neste regjeringen bærer hans navn: Vogt-ministeriet (1856-1858).

Etter at han i 1858 hadde kritisert visekongens, kronprins Carls, linje i militære utnevnelser, ble Vogt anmodet om å søke avskjed. Dette hang også sammen med at kronprinsen ønsket amtmann Christian Birch-Reichenwald og hans tilhengere inn i regjeringen. Vogt søkte og fikk avskjed 4. desember 1858. Avskjeden ga ham sympati også blant mange som hadde vært hans politiske motstandere.

Eksterne Lenker

• regjeringen.no: Jørgen Vogt
• Wikipedia