Joachim Irgens (Jürgens), Baron von Westervick (1611 - 1675)

‹ Back to Irgens surname

View Joachim Irgens (Jürgens), Baron von Westervick's complete profile:

  • See if you are related to Joachim Irgens (Jürgens), Baron von Westervick
  • Request to view Joachim Irgens (Jürgens), Baron von Westervick's family tree

Share

Nicknames: "Jochum Jurgens", "Jochem Jurgens", "Joaghim Jurgens", "Joachim Irgens"
Birthplace: Itzehoe, Schleswig-Holstein, Germany
Death: Died in København, Hovedstaden, Danmark
Occupation: Baron, Handelsmann og godseier i itzehoe; kammertjener, fikk Røros verk 19 okt. 1646, kammerherre og doktor
Managed by: Berit Henning
Last Updated:

About Joachim Irgens (Jürgens), Baron von Westervick

Joachim Irgens (Jürgens), Baron von Westervick (1611-1675) Godseier og forretningsmann.

Foreldre: Kjøpmann og vestiarius (stilling ved den kongelige garderobe) Henrich Jürgens og Catharina Früchtnichts (foreldrenes fødsels- og dødsår er ikke funnet i de brukte kilder, men begge er omtalt 1613). Gift 12.12.1656 med Cornelia de Bickers (død 14.5.1708), datter av borgermester i Amsterdam Andreas Bickers og Catharina Tengnagels. Farbror til Joachim Irgens (1644–1725; se NBL1, bd. 7).

Joachim Irgens ble en av sin tids største bergverks- og jordegodseiere i Danmark-Norge. Gjennom tjeneste ved kongens private finanskammer fikk han viktige personkontakter. Han bygde seg opp en formue basert på både handel og gruvedrift, med Røros kobberverk som den største inntektskilden. Han ble en av kongens og statens største kreditorer og fikk oppgjør i form av jordegods og andre rettigheter.

Irgens var født i Itzehoe i Holstein og hadde i alle fall fire søsken. Mest kjent er den yngre broren Johannes Irgens (død 1659), som kom til å fungere som Joachim Irgens' forlengede arm og som ble stamfar til slekten Irgens i Norge. Det opprinnelige slektsnavnet var Jürgens, men det ble endret da Joachim Irgens kom i kongens tjeneste. Joachim gikk på borgerskole, og han og skolekameraten Heinrich Müller fikk deretter gå på privatskole sammen med greve- og stattholdersønnen Christian Rantzau på Breitenburg slott, før de fulgte med Rantzau til ridderakademiet i Sorø. Der fikk de utdanning sammen med bl.a. prinsene Christian og Frederik og adelssønnen Hannibal Sehested. Viktige kontakter ble her knyttet for senere virksomhet.

Etter akademioppholdet og trolig studiereiser utenlands fikk Irgens først tjeneste hos adelsmannen Frederik Urne og deretter (1634) ansettelse i kongens private finanskammer som en slags sekretær. Heinrich Müller ble kongens kammerskriver samme år og Christian Rantzau kammerjunker. 1637 avanserte Irgens til kammertjener. Dette var en sentral og innflytelsesrik posisjon som han hadde til Christian 4s død 1648. Ved avskjeden ble han utnevnt til forvalter over Vestervig klostergods i Nordjylland.

Irgens dannet seg tidlig et inntrykk av økonomisk interessante ressurser i Norge, og han og Heinrich Müller ble allerede 1636 involvert i bergverksdrift som partisipanter i Hannibal Sehesteds bergverk i Telemark og Lesja. 1646 fulgte Irgens kongen på reise til Trondheim og fikk da anledning til å undersøke forholdene omkring de nylig oppdagede malmforekomstene på Røros. Irgens søkte om å bli medeier i Røros kobberverk og utvirket privilegiebrev for seg selv 1646. Det ble prosesser og forhandlinger i flere omganger med de opprinnelige eierne, og sluttresultatet ble at Irgens ble sittende igjen med 45/60 av verket.

Det var til tider mye å utsette på Joachim Irgens' drift av Rørosverket, som er litterært behandlet i Johan Falkbergets romansyklus Nattens brød. Medpartisipantene klaget over at han ikke skjøt inn nok driftskapital og at han drev et konkurrerende verk innen sirkumferensen (områdene rundt verket der partisipantene hadde rett til å utnytte naturressursene). Arbeiderne klaget over manglende lønn og dyr proviant. Men for eieren gav Røros kobberverk gode overskudd, og Irgens bygde seg opp en stor formue. Han hadde også inntekter av forpaktning av handelen med Færøyene. Han kunne stille opp som kreditor, og under krigene 1643–45 og 1657–60 lånte kongen og regjeringen store summer av ham. Som motytelse fikk han særretter og pant i Vestervig gods, Gjorslev gods på Sjælland og krongodset i Nord-Norge. Da kronen ikke var i stand til å betale tilbake den enorme gjelden, ble Irgens i 1660-årene tilskjøtet det pantsatte godset og fikk også enerett på kjøp av alt kobber tilhørende kronen i Norge. Han var da en av de største godseierne i hele kongeriket.

Irgens klarte å komme inn i svært sentrale kretser i Nederland gjennom giftermål med Cornelia de Bickers, datteren til borgermesteren i Amsterdam. Han var ved giftermålet 45 år gammel, hun atskillig yngre, og de skal visstnok ha fått hele 14 barn. Slektskap og svogerskap var viktige nettverk i denne tiden, og Irgens var en mann som til fulle visste å utnytte dette. Han innsatte broren Johannes som direktør over Røros kobberverk, uten de andre eiernes godkjenning, og senere styrte andre familiemedlemmer. Selv besøkte Irgens Røros bare en sjelden gang når det var nødvendig, som f.eks. under de store arbeiderurolighetene omkring 1670.

Irgens bodde for det meste i København, hvor han holdt et herskapelig hus. I Nederland eide han godset Irgensthal, og han skal også ha hatt en bopel i Amsterdam. Han levde i det hele tatt på en for stor fot og var ikke i stand til å forvalte verdiene skikkelig, slik at han i årene før sin død måtte pantsette de største aktiva han hadde.

1674 ble Joachim Irgens adlet under navnet Irgens von Westerwich. Han ble gravlagt i Vestervig klosterkirke, hvor det er satt opp en gravskrift over ham.

Kilder og litteratur

  • Norsk biografisk leksikon: Joachim Irgens
  • amsterdam.no: Joachim Irgens
  • amsterdam.no: Joachim Irgens & Cornelia Bickers
  • English Wikipedia: Joachim Irgens von Westervick
  • English Wikipedia: Irgens Estate
  • Privatarkiv 211, Røros kobberverk. Klasse 20: verkets historie, 20.7.110–20.7.130, i SA Trondheim
  • Privatarkiv Joachim Irgens, Registratur V.A. bd. 8, s. 76, i Landsarkivet for Sjælland, Lolland-Falster og Bornholm, København
  • P. Hiort: Historisk beretning om Røraas Kobberværk, fra dets første Udfindelse og Anlæg 1646 intil Aar 1679, København 1819 (faksimileutg. Trondheim 1968)
  • P. Hjort og P. S. Krag: Efterretninger om Røros Kobberverk og Prestegjeld, Røros 1903
  • L. K. Langberg: Oplysninger om Slegten Irgens fra Røros, 1927
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • O. Øisang: Røros Kobberverks historie, Trondheim 1942
  • G. B. Nisssen: Røros kobberverk 1644–1974, Trondheim 1976
  • K. Mykland: Gjennom nødsår og krig 1648–1720, bd. 7 i CNH, 1977
  • S. Sogner: Krig og fred. 1660–1780, bd. 6 i ANH, 1996
  • A. M. Tretvik: Ålen og ålbyggen, bd. 3, Ålen 1998
  • A. D. Østigaard: Kammertjener Joachim Irgens, utrykt manuskript

Kirkeboger

  1. Andries Jurgens - doop 21 september 1657 - Hervormd, Wester Kerk, Amsterdam
  2. Hendrickus Jurgens - doop 18 juli 1659 - Hervormd, Wester Kerk, Amsterdam
  3. Johannes Irgens - doop 5 april 1662 - Hervormd, Nieuwe kerk, Amsterdam

http://www.bergstaden.org/no/annet/personer/joachim-irgens'''

Kisteplade for Joachim Irgens på nordre sideskibs vestvæg. Teksten er på latin og følger nedenfor i dansk oversættelse:

Hic requiessunt ossa viri nobilissimi & amplissimi Dn. Joachimmi Irgens von Westerwiik nati in urbe holsatiæ Itzehoe, anno 1611 die 19 maji. Parentibus honestissimis paterei fuit Henricus Geor, ch mercator celebris matrem habuit. F. Charinam fru, chtnichts, aparentibus bene et pie ducatus ano 1625 AD variam experientiam sibi acquirendam, exteras nationes in visere coepit, his peregriantionibus feliciter eluctat, anno 1634. Gloriosissimæ memoriæ Christian IV regis Daniæ et Norvegiæ factus est cubicularius, cui officio cum insigni cura atque industria præfuit usque ad annum regis fatalem. 1648. Interia res fidelitate perspecta ipsius amore incitatus, cog. nomen Iurgens in Irgens mutavit. Anno 1656. Die 12 Decembris. Iniit matrimonium cum nobilissima et lec tissima virgine Cornelia Bickers Viri obilissima ampl- issimi atque. Consultissima dn. Doet. Andreæ Bickers, consulis Amstel. Odanensis celeberimi atque nobilissi- mæ oc amplissimæ matronæ Chatarinæ Tengnagels, filia dilectissimæ, ex qua quinque filios suscepit, quorum tres prioresultimusque natu cum matre, patrisunt superstites anno 1674, ob magna etexima sua in reg- na Daniæ et Norvegiæ merita, a serenissimo Daniæ et Norvegiæ rege heriditario Christiano V. nobilitate donat, insigne Irgens von Westerwiick obtinuit mortuces est ano 1675. Die 29 augusti, hora noctis 12 satur. Huius vitæ mortalis spatio 64 annorium, 3 mensium, et 10 dierum confectæ, superstites ita alloquitur. Vixi aliis nunc vivo mihi, quia reddor u[t] hospes coelo, quo requies, deliciumque mi[hi] est vixi homini, nunc vivo deo, terrenaquee…e…es dico aliis coelum cupit, ille sapit.

»Her hviler benene efter den meget fornemme og ædle mand Hr. Joachim Irgens von Westervig, født i byen Itzehoe i Holsten år 1611 den 19. Maj af de bedste forældre. Hans fader var den ansete købmand Heinrich Jürgens, hans moder F. Chatharina Fruchtnichts. Da han var blevet opdraget godt og fromt af forældrene, begyndte han i 1625 at besøge fremmede lande for at vinde ny og større viden. da han lykkeligt havde afsluttet sine rejser i det fremmede, blev han i 1634 kammertjener hos Danmarks og Norges mindeværdige konge Christian den Fjerde. Dette embede bestred han med meget stor omhu og energi lige til kongens skæbneår 1648. Da kongen imidlertid havde lært hans troskab at kende, blev han tilskyndet af sympati til at ændre hans navn Jürgens til Irgens. Den 12. Dec. År 1656 indgik han ægteskab med den meget ædle og udvalgte jomfru Cornelia Bickers, den højtelskede datter af den meget fornemme, ædle og lærde borgmester i Amsterdam herr doctor Andreas Bickers og hans meget fornemme og ædle hustru Chatarina tengnagels. Med hende fik han fem sønner, hvoraf de tre ældste og den yngste tillige med moderen overlevede faderen. For sine store og fremragende tjenester mod Danmarks og Norges riger blev han i 1674 adlet af hans Højhed Danmarks og Norges Arvekonge Christian den Femte under navnet Irgens von Westervig. Han døde den 29. Aug. År 1675 kl. 12 nat, mæt af dette dødelige liv, der sluttede efter 64 år, 3 måneder og 10 dage. For andre har jeg levet – nu lever jeg for mig selv, fordi jeg modtages som gæst i Himlen, hvor der venter mig fred og glæde. For mennesket har jeg jeg levet – nu lever jeg for Gud, og det jordiske […] Jeg siger til andre: Den, (der) begærer himlen, han er viis.« http://aalborgstift.dk/kirker/sydthy/vestervig-kirke/kisteplader-og-kistebeslag/'''

Vestervig/Westervick Manor'

After the Reformation, the father of Anna, Joachim Irgens received the monastery fief in1661.Thereby, Vestervig monastery was entrusted by the king to private ownership. Joachim was one of Denmark's richest men. He had the privilege of copper mines in Røros and had leased the trade in the Faroe Islands. He was so wealthy that he could simply lend the king 30,000 dollars. The repayment consisted of Vestervig Monastery manor - an estate of 20,000 acres of land.

view all 12

Joachim Irgens, Baron von Westervick's Timeline

1611
May 19, 1611
Itzehoe, Schleswig-Holstein, Germany
1656
December 10, 1656
Age 45
Amsterdam, Holland, Netherlands
1656
Age 44
Amsterdam, Government of Amsterdam, North Holland, The Netherlands
1657
September 21, 1657
Age 46
Amsterdam, Amsterdam, Noord Holland, The Netherlands
1659
July 18, 1659
Age 48
Amsterdam, Amsterdam, Noord Holalnd, The Netherlands
1662
April 5, 1662
Age 50
Amsterdam, Amsterdam, Noord holland, The Netherlands
1664
February 6, 1664
Age 52
Copenhagen, København, Capital Region of Denmark, Denmark
1667
April 2, 1667
Age 55
Copenhagen, København, Capital Region of Denmark, Denmark
1675
August 29, 1675
Age 64
København, Hovedstaden, Danmark
September 4, 1675
Age 64
Vestervig, Nordjylland, Denmark