Jon Havtoresson Raud (Roos af Hjelmsäter), d.y., Baron, av Sudrheim (c.1312 - 1390) MP

‹ Back to Raud surname

Is your surname Raud?

Research the Raud family

Jon Havtoresson Raud, d.y., Baron, av Sudrheim's Geni Profile

Records for Jon Raud

7,662,572 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Nicknames: "Roos", "Kroken", "Sudrheim", "Haftorsson", "Havtorsson", "Borregaard", "Baron"
Birthplace: Iceland
Death: Died in Sørum, Akershus, Norway
Cause of death: Död före 1394
Occupation: Baron til Borregård, Riddari í Noregi, Baron. Sudrheim, Huseby, Borregaard, Baron, Baron på Borregaard, Ridder og riksråd i Norge., baron til borregård ridder, Baron og riksråd - Sørum Romerrike
Managed by: Jenny Anna Elisabeth Roos
Last Updated:

About Jon Havtoresson Raud (Roos af Hjelmsäter), d.y., Baron, av Sudrheim

Jon Hafthorsson

Gjorde jämte brodern Sigurd Hafthorson och andra uppror mot konung Magnus Eriksson 1333, men detta stillades snart. Deltog 1337 ånyo i en uppresning mot konungen, varunder Akershus intogs, men förlikning slöts 1339-08-15 i Bohus. Var riddare och riksråd 1343, då de norska stormännen hyllade Håkan Magnusson som konung i Norge. Fråndömdes 1347 jämte brodern Sigurd Borgesyssels län i Smaalenene samt, som bröderna erhållit i förläning av morfadern, konung Håkan. Undertecknade konung Magnus' norska testamente 1349. Sålde 1350-02-21 sin hälft i Hammarö i Värmland, som han erhållit med sin hustru, till konung Magnus. Deltog i mötet i Bohus 1361, då det norska riksrådet anslöt sig till Sveriges förbund med hansestäderna. Kallas baro regni Norvegiæ 1369. Satt i riksrådet ännu 1380. Bodde på sina egendomar Huseby på halvön Onsö i Borgesyssel och Ellingård i Smaalenene. Levde ännu 1395

[N. F. och RKn].

Gift före 1350 med Birgitta Knutsdotter, död 1395 på Huseby, dotter av lagmannen, först i Värmland, sedan i Västergötland, riddaren och riksrådet Knut Magnusson (lejon) och Cecilia Röriksdotter (griphuvud).

Barn

Cecilia Jonsdotter, död 1411. Hon skänkte 1410-10-19 Forsviks kvarn i Undenäs socken, Skaraborgs län för lägerstad i Vadstena kloster. (RKn.) Gift före 1386-03-22 med svenske riddaren, norska riksrådet Ulf Holmgersson (lejonbjelke).

Ulf Jonsson. Riddare och riksråd. Död 1415. Stamfader för Ervallagrenen.

Håkan Jonsson. Norsk riddare och riksråd. Förklarade sig 1388 icke hava någon arvsrätt till Norges tron.

Ivar Jonsson, levde 1415. Han hade en dotter Sigrid Ivarsdotter, gift med Helge Sämundsson.

Brynjulf Jonsson. Riksråd. Död före 1422. Stamfader för Hjelmsätersgrenen.

OCCUPATION: Baron og Riksråd BIRTH: CIR1312, Sudreim (Sørum), Romerike, AK BAPTISM: [Rose] til Borregaard DEATH: CIR1395, Sørum, Romerike, AK BURIAL: Eide (drev ?) Elin (Elingaard), Onsøy NATURALIZATION: BEF 3 Nov 1337, Ridder. Bosatt på Huseby, Onsøy, ØF

Born: Cir 1312

Married: 1350

Died: Cir 1390

General Notes:

Havtoresønnene hørte til lendmannsadelen, Norges gamle høyadel. Slekten ble etterhvert så fornem at medlemmene søkte utenfor landets grenser for å finne jevnbyrdige ektefeller. Jon styrte Borgesyssel og bodde dels på Borregård, dels på Huseby. Jon og hans bror Sigurd kan ikke ha vært voksne da faren døde i 1319 eller 1320. De synes ikke å være født enda i januar 1312, da kong Håkon ga Borregård til Havtore og . Den endelige deling av arven har nok derfor først funnet sted senere. Herr Jon nevnes i et dokument første gang i 1337 og var da allerede , altså ridder. Få år senere giftet han seg med den svenske adelsdame Birgitta Knutsdatter. I et dokument etter 1395 er det tilfeldigvis fortalt at Jon en gang holdt et høstgilde, et på Elin. Der gikk det ikke bedre til enn at en mann som het Helge tilføyde en av de andre gjestene et knivstikk, og for det ble han bundet og satt i mørkestue (). Det fremgår også av det samme dokument at Jon hadde begynt å samle jordegods i Onsøy. Jons sønn Håkon var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387. I 1331, sannsynligvis på høstparten, ble Magnus Eriksson erklært myndig. Det var en ungdom på bare femten år som overtok regjeringsmakten i de to unionsrikene. Magnus var fra nå av personlig ansvarlig for styret. Formynderregjeringens funksjonstid var formelt ute. En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre. Dette var opprør. Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde. Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet. 15.08.1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson, Bjarne Erlingsson, Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev: De norske prelatene avga en lignende erklæring. I 1343 var det rådet som sammen med kong Magnus gjorde Håkon til Norges konge. Riksrådets handling ved denne anledning var klart rettsstiftende, i faktisk forstand kan den karakteriseres som et kongevalg. Avstanden til Sverreættens automatiske arvekongedømme var åpenbar. Begivenhetene på Varberg demonstrerte samtidig at rådet hadde vunnet en selvstendig forfatningsrettslig posisjon. Tre år senere kom det til strid mellom kong Magnus og Havtoresønnene om de sistnevntes rett til å besitte Borgesysla. Havtoresønnene hadde i sin tid blitt forlenet med Borgesysla av Håkon 5. Spørsmålet var om en konge kunne gi slike forleninger utover sin egen livstid. Problemet hadde stor prinsipiell interesse, og det ble overlatt til riksrådet å dømme i saken. Rådets kjennelse gikk i kongens favør. I 1347 falt det altså naturlig at riksrådet dømte i saker som angikk kongedømmets, det vil si rikets, rett. I 1349 undertegnet Jon kong Magnus' norske testamente, i 1357 deltok han i et politisk møte som en av kongens tillitsmenn og i 1370 ble han oppnevnt til å delta i et møte i Sverige angående en fredsslutning. Ca. 1380 trakk han seg tilbake fra det offentlige liv, men deltok i 1388 i riksmøtet i Oslo angående riksstyret og tronfølgen. From http://astro.uchicago.edu/home/web/pyle/Gen050197/D0003/G0000023.html#I94 Jon Hafthorsson, led revolt against King Magnus Eriksson 1333; member of the King's Council 1380; was still living 1395; married before 1350. Født ca. 1312, på Romerike. Død ca. 1397. Jon Haftorsson var den eldste sønnen til Haftor Jonsson på Sudrheim (Sørum) og kongsdatteren Agnes. Jon arvet Borregård - med Borgarsysle-godset etter sin far. Han var også herre til Huseby. Jon HaBorsson ble i 1332 gift med Birgitta Knudsdatter Lejon. N.- 1332. Datter av lagmann i Vestergvtland, Knud Magnusson Lejon (død 1339), som tilhørte en sidegren av Folkung-ætten. Og hustru Cecilia Røreksdatter Grejo. Jon Haftorsson fikk med sin hustru gods i Sverige. Blant annet Hamarv i Värmland, som Knut Magnusson hadde kjøpt av hertuginne Ingebjørg. Hamarv byttet Jon bort i 1350 til kong Magnus Eriksson mot en rekke gårder i Borgarsysle. Men noe senere fikk han eiendommen tilbake, som da var blitt gitt bort til domkapitlet i Skara. Jon pket sitt gods ved arv etter sitt søskenbarn Herdis Torvaldsdatter på Hjaltland, og han var en av de største godseiere i Norge og Sverige. Jon HaBorsson var norsk riksråd og ridder. N.- 1333, sammen med broren Sigurd Haftorsson. N.- 1333, vedr. oppstanden mot kong blagnus Eriksson, der han og hans bror Sigurd, drottseten Erling Vidkunnsson og Ulv Saksesson "holdt Tunsberghus for kong Magnus", men alle, unntatt Ulv, fikk forlik med kongen. N.1337, var da norsk riksråd hos kong Magnus. N.- 1337, var da med ved kongens kroning. N.- 1338, tilhørte da kongens råd. N.- 1343, var da i Varberg, da kongesønnen Håkon Magnusson ble utpekt til Norges konge. N.- 1343, vedr. arbeidet for unionsoppløsning med Sverige. N.- 1347, var da blant de riksrådene - som på et møte i Lvdvse - stadfestet kongens og dronningens testamente. N.- 1348, var da blant en av riksrådene i Oslo som gav dom til fordel for kongen, i hans strid med almuen på Hedmark og Romerike - om vissøren og leidangen. N.1349, vedr. undertegnelsen av kong Magnus sitt norske testamente. N.- 1350, var da muligens med kong Magnus på krigstog til Russland. N.- 1353, var da med på Båhus, da dronning Blanches morgengave ble ombyltet - slik at hun bl.a. fikk Borgarsysle. N.- 1357, er da kongens naermeste rådgiver - da kong Magnus gjorde forlik i Lvdvse med sin sønn Erik. N.- 1369, var da på Hisingen som den første av rikets verdslige riksråder - og besegler kong Haakon VI. sin kunngjøring om våpentilstanden med hansabyene. N.- 1370, vedr. fredsslutningen med Sverige. Han var da på Båhus, og ble utneYnt som den første av kong Haakons fullmektiger til a dra til Sverige, hvor han skulle forhandle om fred med kong Albrecht. Men forhandlingene førte bare til våpenhvile. N.1379, var da fremdeles den første av de verdslige riksråder hos kong Haskon i Marstrand - da det ble inngått våpentilstand med Sverige. N.- 1380, trakk seg da tilbake fra det offentlige liv. N.- 1388, er da med på å avgjøre Norges riksstyre. Jon Haftorsson hadde tre sønner og to døtre. De tre sønnene var Ivar, Ulv og Håkon. Ivar Jonsson døde ung, men etterlot seg datteren Sigrid og sønnen Jon, som igjen hadde sønnen Brynjul# Ulv Jonsson - til Ervalla i Nerike i Sverige - ble gift med Margrete Pedersdatter Bonde (død 1415). Han ble stamfar for den svenske adelsslekten Roos til Ervalla og Holter-aetten i Nes på Romerike. Håkon Jonsson (død 1392) var gift med Margreta Eilivsdatter av Nausdal. Han var en tid anført som Norges "tronarving", men måtte fraskrive seg retten til Norges trone i 1388. Han døde barnløs. Datteren Cecillia Jonsdatter (død 1411) ble gift med den svenske ridderen Ulv Holmgeirsson. Datteren Katarina Jonsson ble gift med Jon Brynjulvsson Bolt "den yugre".

Kilder og litteratur

DN, bd. 1 nr. 132 og 640, bd. 2 nr. 835–836, bd. 4 nr. 549–550 og 649, bd. 21 nr 133

Diplomatarium Suecanum, bd. 6 nr. 4564

Biskop Eysteins Jordebog (Den Røde Bog), 1879

Isl.Ann., s. 154, 207, 348 og 398

RN, bd. 4–7

NFH, 2. hovedavd., 1862–63, s. 155 note 1

Närkes medeltida urkunder nr. 209, utg. av K. G. Grandinson, Stockholm 1935

H. Koht: biografi i NBL1, bd. 7, 1936

H. Sollied: “Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, Sudrheims-ætten”, i NST, bd. 8, 1942, s. 112–132, 259–280 og 384–402

N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia, bd. 1, Stockholm 1948, s. 243

K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972, s. 587

G. A. Blom: Norge i union på 1300-tallet, del 1 og 2, Trondheim 1992

G. I. Leistad: “Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig ny tid”, i Asker og Bærums historielags skrifter 37, 1997, s. 311–346

H. Gillingstam: “Roos”, i SBL, bd. 30, hf. 148, Stockholm 1999, s. 348–354 -------------------- Jon Hafthorsson Gjorde jämte brodern Sigurd Hafthorson och andra uppror mot konung Magnus Eriksson 1333, men detta stillades snart. Deltog 1337 ånyo i en uppresning mot konungen, varunder Akershus intogs, men förlikning slöts 1339-08-15 i Bohus. Var riddare och riksråd 1343, då de norska stormännen hyllade Håkan Magnusson som konung i Norge. Fråndömdes 1347 jämte brodern Sigurd Borgesyssels län i Smaalenene samt, som bröderna erhållit i förläning av morfadern, konung Håkan. Undertecknade konung Magnus' norska testamente 1349. Sålde 1350-02-21 sin hälft i Hammarö i Värmland, som han erhållit med sin hustru, till konung Magnus. Deltog i mötet i Bohus 1361, då det norska riksrådet anslöt sig till Sveriges förbund med hansestäderna. Kallas baro regni Norvegiæ 1369. Satt i riksrådet ännu 1380. Bodde på sina egendomar Huseby på halvön Onsö i Borgesyssel och Ellingård i Smaalenene. Levde ännu 1395

[N. F. och RKn].

Gift före 1350 med Birgitta Knutsdotter, död 1395 på Huseby, dotter av lagmannen, först i Värmland, sedan i Västergötland, riddaren och riksrådet Knut Magnusson (lejon) och Cecilia Röriksdotter (griphuvud).

Barn Cecilia Jonsdotter, död 1411. Hon skänkte 1410-10-19 Forsviks kvarn i Undenäs socken, Skaraborgs län för lägerstad i Vadstena kloster. (RKn.) Gift före 1386-03-22 med svenske riddaren, norska riksrådet Ulf Holmgersson (lejonbjelke).

Ulf Jonsson. Riddare och riksråd. Död 1415. Stamfader för Ervallagrenen.

Håkan Jonsson. Norsk riddare och riksråd. Förklarade sig 1388 icke hava någon arvsrätt till Norges tron.

Ivar Jonsson, levde 1415. Han hade en dotter Sigrid Ivarsdotter, gift med Helge Sämundsson.

Brynjulf Jonsson. Riksråd. Död före 1422. Stamfader för Hjelmsätersgrenen.

OCCUPATION: Baron og Riksråd BIRTH: CIR1312, Sudreim (Sørum), Romerike, AK BAPTISM: [Rose] til Borregaard DEATH: CIR1395, Sørum, Romerike, AK BURIAL: Eide (drev ?) Elin (Elingaard), Onsøy NATURALIZATION: BEF 3 Nov 1337, Ridder. Bosatt på Huseby, Onsøy, ØF

Born: Cir 1312

Married: 1350

Died: Cir 1390

General Notes:

Havtoresønnene hørte til lendmannsadelen, Norges gamle høyadel. Slekten ble etterhvert så fornem at medlemmene søkte utenfor landets grenser for å finne jevnbyrdige ektefeller. Jon styrte Borgesyssel og bodde dels på Borregård, dels på Huseby. Jon og hans bror Sigurd kan ikke ha vært voksne da faren døde i 1319 eller 1320. De synes ikke å være født enda i januar 1312, da kong Håkon ga Borregård til Havtore og . Den endelige deling av arven har nok derfor først funnet sted senere. Herr Jon nevnes i et dokument første gang i 1337 og var da allerede , altså ridder. Få år senere giftet han seg med den svenske adelsdame Birgitta Knutsdatter. I et dokument etter 1395 er det tilfeldigvis fortalt at Jon en gang holdt et høstgilde, et på Elin. Der gikk det ikke bedre til enn at en mann som het Helge tilføyde en av de andre gjestene et knivstikk, og for det ble han bundet og satt i mørkestue (). Det fremgår også av det samme dokument at Jon hadde begynt å samle jordegods i Onsøy. Jons sønn Håkon var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387. I 1331, sannsynligvis på høstparten, ble Magnus Eriksson erklært myndig. Det var en ungdom på bare femten år som overtok regjeringsmakten i de to unionsrikene. Magnus var fra nå av personlig ansvarlig for styret. Formynderregjeringens funksjonstid var formelt ute. En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre. Dette var opprør. Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde. Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet. 15.08.1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson, Bjarne Erlingsson, Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev: De norske prelatene avga en lignende erklæring. I 1343 var det rådet som sammen med kong Magnus gjorde Håkon til Norges konge. Riksrådets handling ved denne anledning var klart rettsstiftende, i faktisk forstand kan den karakteriseres som et kongevalg. Avstanden til Sverreættens automatiske arvekongedømme var åpenbar. Begivenhetene på Varberg demonstrerte samtidig at rådet hadde vunnet en selvstendig forfatningsrettslig posisjon. Tre år senere kom det til strid mellom kong Magnus og Havtoresønnene om de sistnevntes rett til å besitte Borgesysla. Havtoresønnene hadde i sin tid blitt forlenet med Borgesysla av Håkon 5. Spørsmålet var om en konge kunne gi slike forleninger utover sin egen livstid. Problemet hadde stor prinsipiell interesse, og det ble overlatt til riksrådet å dømme i saken. Rådets kjennelse gikk i kongens favør. I 1347 falt det altså naturlig at riksrådet dømte i saker som angikk kongedømmets, det vil si rikets, rett. I 1349 undertegnet Jon kong Magnus' norske testamente, i 1357 deltok han i et politisk møte som en av kongens tillitsmenn og i 1370 ble han oppnevnt til å delta i et møte i Sverige angående en fredsslutning. Ca. 1380 trakk han seg tilbake fra det offentlige liv, men deltok i 1388 i riksmøtet i Oslo angående riksstyret og tronfølgen. From http://astro.uchicago.edu/home/web/pyle/Gen050197/D0003/G0000023.html#I94 Jon Hafthorsson, led revolt against King Magnus Eriksson 1333; member of the King's Council 1380; was still living 1395; married before 1350. Født ca. 1312, på Romerike. Død ca. 1397. Jon Haftorsson var den eldste sønnen til Haftor Jonsson på Sudrheim (Sørum) og kongsdatteren Agnes. Jon arvet Borregård - med Borgarsysle-godset etter sin far. Han var også herre til Huseby. Jon HaBorsson ble i 1332 gift med Birgitta Knudsdatter Lejon. N.- 1332. Datter av lagmann i Vestergvtland, Knud Magnusson Lejon (død 1339), som tilhørte en sidegren av Folkung-ætten. Og hustru Cecilia Røreksdatter Grejo. Jon Haftorsson fikk med sin hustru gods i Sverige. Blant annet Hamarv i Värmland, som Knut Magnusson hadde kjøpt av hertuginne Ingebjørg. Hamarv byttet Jon bort i 1350 til kong Magnus Eriksson mot en rekke gårder i Borgarsysle. Men noe senere fikk han eiendommen tilbake, som da var blitt gitt bort til domkapitlet i Skara. Jon pket sitt gods ved arv etter sitt søskenbarn Herdis Torvaldsdatter på Hjaltland, og han var en av de største godseiere i Norge og Sverige. Jon HaBorsson var norsk riksråd og ridder. N.- 1333, sammen med broren Sigurd Haftorsson. N.- 1333, vedr. oppstanden mot kong blagnus Eriksson, der han og hans bror Sigurd, drottseten Erling Vidkunnsson og Ulv Saksesson "holdt Tunsberghus for kong Magnus", men alle, unntatt Ulv, fikk forlik med kongen. N.1337, var da norsk riksråd hos kong Magnus. N.- 1337, var da med ved kongens kroning. N.- 1338, tilhørte da kongens råd. N.- 1343, var da i Varberg, da kongesønnen Håkon Magnusson ble utpekt til Norges konge. N.- 1343, vedr. arbeidet for unionsoppløsning med Sverige. N.- 1347, var da blant de riksrådene - som på et møte i Lvdvse - stadfestet kongens og dronningens testamente. N.- 1348, var da blant en av riksrådene i Oslo som gav dom til fordel for kongen, i hans strid med almuen på Hedmark og Romerike - om vissøren og leidangen. N.1349, vedr. undertegnelsen av kong Magnus sitt norske testamente. N.- 1350, var da muligens med kong Magnus på krigstog til Russland. N.- 1353, var da med på Båhus, da dronning Blanches morgengave ble ombyltet - slik at hun bl.a. fikk Borgarsysle. N.- 1357, er da kongens naermeste rådgiver - da kong Magnus gjorde forlik i Lvdvse med sin sønn Erik. N.- 1369, var da på Hisingen som den første av rikets verdslige riksråder - og besegler kong Haakon VI. sin kunngjøring om våpentilstanden med hansabyene. N.- 1370, vedr. fredsslutningen med Sverige. Han var da på Båhus, og ble utneYnt som den første av kong Haakons fullmektiger til a dra til Sverige, hvor han skulle forhandle om fred med kong Albrecht. Men forhandlingene førte bare til våpenhvile. N.1379, var da fremdeles den første av de verdslige riksråder hos kong Haskon i Marstrand - da det ble inngått våpentilstand med Sverige. N.- 1380, trakk seg da tilbake fra det offentlige liv. N.- 1388, er da med på å avgjøre Norges riksstyre. Jon Haftorsson hadde tre sønner og to døtre. De tre sønnene var Ivar, Ulv og Håkon. Ivar Jonsson døde ung, men etterlot seg datteren Sigrid og sønnen Jon, som igjen hadde sønnen Brynjul# Ulv Jonsson - til Ervalla i Nerike i Sverige - ble gift med Margrete Pedersdatter Bonde (død 1415). Han ble stamfar for den svenske adelsslekten Roos til Ervalla og Holter-aetten i Nes på Romerike. Håkon Jonsson (død 1392) var gift med Margreta Eilivsdatter av Nausdal. Han var en tid anført som Norges "tronarving", men måtte fraskrive seg retten til Norges trone i 1388. Han døde barnløs. Datteren Cecillia Jonsdatter (død 1411) ble gift med den svenske ridderen Ulv Holmgeirsson. Datteren Katarina Jonsson ble gift med Jon Brynjulvsson Bolt "den yugre".

Kilder og litteratur DN, bd. 1 nr. 132 og 640, bd. 2 nr. 835–836, bd. 4 nr. 549–550 og 649, bd. 21 nr 133

Diplomatarium Suecanum, bd. 6 nr. 4564

Biskop Eysteins Jordebog (Den Røde Bog), 1879

Isl.Ann., s. 154, 207, 348 og 398

RN, bd. 4–7

NFH, 2. hovedavd., 1862–63, s. 155 note 1

Närkes medeltida urkunder nr. 209, utg. av K. G. Grandinson, Stockholm 1935

H. Koht: biografi i NBL1, bd. 7, 1936

H. Sollied: “Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, Sudrheims-ætten”, i NST, bd. 8, 1942, s. 112–132, 259–280 og 384–402

N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia, bd. 1, Stockholm 1948, s. 243

K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972, s. 587

G. A. Blom: Norge i union på 1300-tallet, del 1 og 2, Trondheim 1992

G. I. Leistad: “Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig ny tid”, i Asker og Bærums historielags skrifter 37, 1997, s. 311–346

H. Gillingstam: “Roos”, i SBL, bd. 30, hf. 148, Stockholm 1999, s. 348–354

-------------------- Til Boregård og Huseby. Eide Elingård. -------------------- Baron

----------------------------------

Diplomatarium Norvegicum

Sammendrag: Agmund Hat, Ridder og Lagmand i Vermeland, tildömmer Degnedömmet i Skara en Kværn og en Del Gaarde i Gromshered, hvilket Gods tidligere var afhændet til Degnedömmet af Hr. Jon Hafthorssön og hans Sön Hr. Ulf Jonssön.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i svenske Rigsarkiv. Alle 5 Segl vedhænge.

  • Nummer: 352.
  • Dato: 29 Marts 1397. Sted: Fryks-Hered.

Ref: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6085&s=n&str=

Sammendrag: To Mænd afhöre Thorgard Gunnarssöns Vidner om, at hans Hustru Liva Thoresdatter og hendes Fader eiede den halve Gaard Grunderud i Rakkestad, og Hr. Jon Hafthorssön den anden halve.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 78. No. 11. Seglenemangle.

  • Nummer: 632.
  • Dato: 1 April 1394. Sted: Grunderud

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4105&s=n&str=

------------------------------------

view all 14

Jon Havtoresson Raud, d.y., Baron, av Sudrheim's Timeline

1312
1312
Iceland
1318
1318
Age 6
Baron of Rickstad
1332
1332
Age 20
1334
1334
Age 22
1336
1336
Age 24
1348
1348
Age 36
1358
1358
Age 46
1369
1369
Age 57
Fredrikstad, Ostfold, Norway
1390
1390
Age 78
Sørum, Akershus, Norway
????
ca