Matching family tree profiles for Jon Jonsen Forbord
view all 21
Immediate Family
-
-
daughter -
daughter
-
son -
son -
son -
son
-
Privatechild -
son -
son -
father
-
mother
About Jon Jonsen Forbord
På min kusine Karin sitt ønske skal jeg skrive ned noe jeg husker fra min bestefar. Han hadde 3 søsken som døde av diffteri i løpet av 1 uke i 1891. Han vokste etter dette opp som eldste sønn og odelsgutt. på Forbord Mellom. Gården var da skysstasjon og poståpneri. Han var skyssgutt i oppveksten. De hentet reisende på Stjørdal og eller kjørte disse inn til neste skysstasjon i Åsen. Jon ble gift med Marit Nordland født 1880. De bodde først på Forbord i 3 år, før de forpaktet Øfsti, en gård i Hegra. Bestefar var utålmodig og ville ikke vente på at oldefar skulle overdra gården til eldste sønn. I 1914 reiste de fra Hegra og kjøpte gården Tesli Nedre, g.nr. 19 i Strinda. De hadde mens de var i Hegra opparbeidet seg en budskap med kyr, hester osv. og samtidig fått 3 barn. Jeg husker bestefar særlig fra jeg var med han som liten gutt på forskjellige gjøremål ut på eiendommen. Han var utrolig arbeidsglad og når det var måltid ringte det i sup-klokka. Men han avsluttet aldri jobben umiddelbart etter at klokka hadde ringt. Jeg turde ikke si noe om dette, men var utålmidig etter å få gå heim. En gang sa jeg at klokka hadde ringt, men da svarte han: Ja, det har jeg glømt av.. I slåttonna og skuronna tok han altid en "skår" etter at sup-klokka hadde ringt. Gikk jeg sammen med han, studerte han planter og avling. Var det kløver eller timotei med store blomster/frø, var det vurdering om å sette igjen til å få avling av grasfrå fra disse plantene. Det betydde mye å få store avlinger. Kanskje arv fra den tid det virkelig var nødvendig for å skaffe mat fra jordbruket i Norge
Når vi gikk heim fra arbeid på åker eller eng, kunne vi treffe på stein. Da plukket vi altid steinen med oss og la den fra oss ved enden av åkeren. Han forklarte meg at telen kastet opp stein hver vinter. Det ble mindre stein,i åkeren, dersom vi stadig plukket opp denne. Kornavlinger ble vurdert, og var det store aks, store og tunge korn så var det vurdering om såkorn og vurderinger av jordsmonnet og gjødsling. Dårlig avling kunne ha årsak i for eks. fosfatmengel. Det var en beinknuser på gården hvor det ble knust bein til bruk som fosfatgjødning. Det var mye slakting heime og bein fra husdyr ble tatt vare på til beinknusing. Forøvrig ble alt fra slaktedyr tatt vare på og brukt. Vommen på større dyr ble vasket og naboen Leif Auran fikk dette til revmat da han hadde revfarm. Bestefar var aldri sjuk og hadde liten forståelse for sjukdom. Folk som feilte noe og ikke kunne arbeide var ikke noe "tess". Men når han sjøl fikk kreft var han svært tålmodig under sin sykdom. Han døde 67 år gammel og ble begravet fra Tesli til Ranheim kirkegård. Hans nabo Karl Selmer kjørte med hest og hans 6 sønner gikk bak vogna. Det hører med til historien at 2 svogre av bestefar også kjøpte gårder på Strinda. Det var Ole Vollan som kjøpte gården Flaten på Jonsvatnet. Og Ole Nordland som kjøpe Brurok i Bratsberg
Jon Forbord var den eldste av 4 søsken som levde opp. Han var i unge år formann i Skatval Ungdomslag og foresto kjøp av tomt og bygging av ungdomshuset Varden. Ved innvielsen av Varden, ble han båret på "gullstol" fra Skatval stasjon og fram til ungdomshuset som honnør for sitt arbeide. Det er de samme lokaler som nå er bygd om til Skatval Samfunnshus. Som bestefar tok han barnebarna på fanget. Han tok så fram et gull lommeur med kjede og når vi blåste på uret så spratt lokket opp. Dette ble gjentatt mange ganger, og vi var like forundret hver gang lokket på uret åpnet seg.. Bestefar var en av stifterne av Strinda Bondeungdomslag. Han var i en periode formann i Strinda jordstyre. Han hadde også tillitsverv i Trondheims Meieri (Trøndermeieriet) og likeså i slakterisamvirket. Som gutt var jeg med å hjalp han i smia når noe redskap skulle repareres. Jobben min var å "trø "feltessa som sto i smia. Bestefar grov jernstykket ned i glødende kull og jeg trampet så det blåste luft inn. Når jernet var varmt nok, kom det "stjerner" fra jernet. Det begynte å brenne. Da overtok bestefar og han la på lasker, og naglet fast det som ble reparert. Det var reparasjonen av redskaper til gårdsdriften. Alle gårder hadde ei smie, og denne bygningen lå utenfor gården på g. av brannfaren.
Knut, november. 2013
NS og Slekta mi. Skrevet av Armand Valstad.
Nå er jeg på dypt vann, men prøver allikevel. Jon og Marit Forbord, mine besteforeldre og Deres sønner, Jon, Kåre og Olav var medlemmer av NS (Nasjonal Samling). Dette var det politiske partiet til Vidkun Quisling. Et parti som var lovlig før siste krig. Brødrene var også medlemmer i Hirden. Også Gudmund sine eldste brødre, Lorents Petter og Hågen, var medlemmer av NS. Hågen satt for øvrig i Herredstyret for NS under krigen. Etter krigen ble Hågen bøtelagt for å ha båret våpen mot sine landsmenn under krigen. Årsaken var at Hågen var ivrig medlem av det Frivillige Skyttervesen både før og under krigen. Han fortsatte med skytekonkurranser også under krigen som hobby. Litt søkt at han fikk betegnelsen: «Ha båret våpen mot sine landsmenn». Blant sine verveplakater hadde NS en tegning av en mann med knyttet og en liten gutt og en tekst: «Gi han noe å huske deg for». Dette var helt likt en plakat som «Ja til EU» brukte under EU kampen i 1974 og 1994. Gudmund mente Dette var noe av beveggrunnen til at Lorents Petter meldte seg inn i NS. LP var ikke interessert i politikk, men mente dette var noe å gi sin sønn som et flott minne. NS Arrangerte et stevne på Tesli, under krigen hvor fylkesfører for NS, Henrik Rogstad, og andre partitopper, var foredragsholdere. Rogstad tok livet av seg ved krigens slutt. Andreas Løvseth fra Hommelvik, kormedlem i seniorkoret, fortalte at han under krigen hadde funnet en sau med øremerke Jon Forbord og hadde varslet om dette. Han ble invitert til Teslia for å få en påskjønnelse for dette. Morfar var ikke heime og Løvseth ble invitert inn i Rødstua mens han ventet. Der fikk han se bildet av Quisling over døra og han sa han ble direkte uvel over å være der. Han var overbevist kommunist. Dette bildet har andre også fortalt om. Da tyskerne okkuperte Norge i april 1940, var det en god del arbeidsledighet. Det var mange som ikke fikk seg arbeide. Men tyskerne satte umiddelbart i gang stor anlegg-byggevirksomhet. Lade og Værnes flyplasser ble bygget eller utbedret. Mange norske arbeidere fikk jobb. Små norske entreprenører etablerte seg, også kalt «brakkebaroner». Svenske brakker ble bygd og arbeiderne ble kalt tyskarbeidere. Flere norske var alt på tyskarbeid på Værnes, mens norske soldater var i kamp mot tyskerne i Narvik- området. Det er hevdet at norske arbeidere lesset bomber inn i tyske fly. Bombene ble brukt mot norske soldater som var i kamp mot tyskerne i Nord-Norge. NS medlemmene ble kalt «nazister», og de engelskvennlige ble kalt «jøssinger». Ingen av tyskarbeidere eller brakkebaroner fikk noen form for straff etter krigens slutt. Ole Nordland , bror av bestemor på Tesli, var gårdbruker på gården Brurok I Bratsberg. Han var medlem av NS. Som gårdbruker var han gammelkledd i arbeid på åker i maidager i 1945. Der ble han omringet med vepnet politi og arrestert. Han ble plassert på loftet på Vollan kretsfengsel. Der var det overfylt med NS-fanger. De ble servert grøt og Ole måtte ta imot grøten i sin gamle hatt. Tollekniv var tatt fra han, men han spiste med knivsliren som redskap. Om natta ble alle fangene mavesyk, diare av maten de fikk. Noen bøtter var avtrede og de ble fulle. Det var noen spesielle dager, før det ble mere orden på forholdene. Nordland sin sønn, Kasper fikk stivkrampe, blodforgiftning, og døde mens Ole Nordland satt arrestert på Vollan. Men han slapp ut for å være med i begravelsen av sin sønn. Besteforeldrene på Tesli fikk en bot på kr. 30000, for sitt medlemskap i NS. Det var en meget stor bot, men de valgte å betale for å bli ferdige med saken. Bestefar fikk problemer med å sove disse maidagene i 1945. Han lå over hos sin venn, Anders Svendsen i Teslibakken. Men dette ordnet seg. Gudmund svigersønn, var aldri medlem i NS. Det takket være vår mor, Ingebjørg. Hun var meget bestemt på at ikke noe medlemskap her. Ivar Valstad bidro også til dette standpunkt. Men Gudmund var medlem i «Bondesambandet». Dette var en fagavdeling til erstatning For Norges Bondelag, som var forbudt under krigen. Gudmund var veldig glad i bondelaget, og så vel en mulighet til å få fortsatte det faglige organisasjonsarbeidet der. Hvorfor slik sympati for NS?
Bestemor Marit Forbord på Tesli var en sterk og oppegående kvinne. Hun var overbevist NS-medlem. Hun sa det var to nasjoner som hadde gjort Norge ondt. Det var Danmark og England. Alle norske kunstnere reiste først og fremst til Tyskland for utdannelse og utvikling. Kommunisme og Russland med kollektivbruk var en stor skrekk for den norske bonde. I Russland var all jord tatt fra privat eie og overtatt av Staten. Eiendomsretten til gård og grunn er meget viktig og det var stor skepsis til arbeiderbevegelsen sitt forhold til dette, på den tiden. Kommunistpartiet var et ganske stort parti, enda de første årene etter krigen. Kunnskap om jødeforfølgelse og konsentrasjonsleirene var totalt ukjent for de fleste under krigen. Dette var en ærlig og oppriktig overbevisning om at dette var riktig holdning, men som vi i ettertid kan ha vanskelig med å forstå. Vi har nå helt andre kunnskaper om Hitler og Quisling, enn vår familie hadde. Sterke, solide menn, ordførere mv. I flere bygder, som for eks. Skatval, Sparbu og Beitstad, meldte seg inn i NS. Forsvarspolitikken i mellomkrigstiden, med nedbyggingen av forsvaret gjorde at flere meldte seg inn. Forsvaret I Norge i 1940, var ynkelig, men forsvarsviljen var stor i folket. Det er eksempel på 30 %av befolkningen var medlemmer i NS i enkelte bygder i Norge. Armand supplert av Knut, Februar 2019.
view all 13
Jon Jonsen Forbord's Timeline
| 1883 |
June 4, 1883
|
Forbord, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway
|
|
| 1906 |
September 7, 1906
|
Øfsti, Hegra, Stjørdal
|
|
| 1910 |
September 29, 1910
|
Øfsti, Hegra, Nord-Trondelag, Norway
|
|
| 1912 |
November 10, 1912
|
Øfsti, Hegra, Sør-Trøndelag, Norway
|
|
| 1914 |
August 13, 1914
|
Øfsti, Hegra, Nord-Trondelag, Norway
|
|
| 1916 |
August 24, 1916
|
Tesli, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge (Norway)
|
|
| 1918 |
May 27, 1918
|
Strinda, Sør-Trøndelag, Tesli Nedre, Norway
|
|
| 1920 |
May 7, 1920
|
Trondheim, Sor-Trondelag, Norway
|
|
| 1921 |
September 13, 1921
|
Tesli Nedre, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge (Norway)
|