Jon Tomasson Randall

Is your surname Randall?

Research the Randall family

Jon Tomasson Randall's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Jon Tomasson Randall (Thomasson)

Also Known As: "Litle-Jon", ""lille John"", "Thomasessøn", "Klerck", "Thomason", "Thomasen"
Birthdate:
Birthplace: Orkney Islands, Scotland
Death: Died in Bergen, Hordaland, Norway
Place of Burial: Bergen, Hordaland, Norway
Immediate Family:

Son of Thomas Henryson Randall and NN Thomas' wife Randall
Husband of Magdalene Tørrisdotter Kamp, på Igerøya
Father of Magdalena Jonsdotter Randall, på Gjelstein; Tomas Jonson Randall, til Spjelkavik; Carsten Jonsson Randall, til Fyrde and Oluf Jonssøn Skarbøen

Occupation: Merchant of Bergen, Adelsmann og Borgermester i Bergen.
Managed by: Private User
Last Updated:

About Jon Tomasson Randall

DNA Genealogy

Direkte mannlige etterkommere av Jon skal tilhøre Y-DNA haplogruppe I1.

Flere etterkommere i ren mannslinje (agnatisk linje) kan teste seg for å verifisere dette. Se mer informasjon på Norgesprosjektet DNA eller under, på engelsk.

Direct male descendants (father's father's father, etc) of Jon would most probably belong to the Y-DNA haplogroup I1, the ultra-norse type. More males in direct lines are wanted for further testing, in order to prove connections and perhaps shed light on the tentative lines between these families. See more information in the project Norway DNA (Norgesprosjektet DNA) here at Geni and at familytreedna.com.

--------------

http://palgjerde.org/slekt/p5390.htm

Sitat fra "Nederlendere i Bergen", s. 89-91. (Arnt Robert Leganger, "Nederlendere i Bergen på 1500-tallet - Hovedoppgave i Historie våren 2006" (Hovedoppgave, Universitetet i Bergen, 2006). https://bora.uib.no/bitstream/1956/1843/3/Masteroppgave-leganger.pdf)

   Lille Jon skredder/ Lille Jon Thommessøn Klerck283 ble i 1524 navngitt som Lille Jon, ”(…) født på Orknøyene under Norges krone (…)”. I 1529 forklarer Jon at han var frastjålet store mengder sølv og gull,284 300 mark i rede penger og alle hånde vin til 1200 mark. Av krambodsvarer: Fløyel, damask, hintze gull, krydder og annet kostelig til en verdi av 3000 mark, en mengde hollandsk og annet klede til 600 mark, 200 tønner malt, samt skinn, villvarer og bondevarer, salt og humle: I tillegg til å ha varer fra Vesterøyene viser dette forbindelser til Nederland og Kontinentet. Huder og bondevarer var sannsynligvis kjøpt inn med tanke på varebytte med hollendere. En indikasjon på Lille Jons forbindelse til Nederland finner vi i at han betalte handelstollen for skipper Selicken fra Friesland vinterhalvåret 1519-20.285 og at Lille Jon i samme anledning også betalte skipstollen for skipper Selicken. Micheld av Kampen var en annen nederlender Lille Jon sto i forbindelse med. I 1518 betalte Jon skredder 300 mark for 200 våger råskjær som Micheld av Kampen hadde kjøpt på Bergenhus.286 Mickeld av Kampen var tilbake igjen i Bergen og kjøpte like mye råskjær i 1519.287 Lille Jon – i NRJ V bokstavert litle ionn – kjøpte dessuten inn et parti på 96 spekk i 1522288; en vare folk fra Zuidersjøen handlet med seg fra Bergen for å koke tran av. – Lille Jon oppgir tapet i 1523 til 11.000 mark.289
   Lille Jon Thommessøn var selv gift og familiemann: Hustruen ble antastet med nakent barn, på armen og hennes bror Mogens Siwordssøn så ille tilredt at han døde umiddelbart. Mogens hadde trolig hatt opphold i dere hus. Lille Jon sa, at da Mogens var drept og låg død ”i mitt hus”, ble gods for 150 mark tilhørende Mogens tatt ut av huset. Han hadde også vært i Lille Jon Thommessøns tjeneste: Når det var vanlig at nær slekt og skyldfolk fra Nederland gjorde tjeneste i Bergen, kan vi tenke oss at Skipper Siwrd som kom fra Amsterdam i 1521, var Mogens og søsterens far. Da Lille Jon oppgis å være født på Orknøyene, må faren Lille Thommas Jenssøn Klerck290 i sin tid ha oppholdt seg der.291 På Orknøyene har Lille Thomas Jenssøn kunnet sikre seg fisk og annet som ble eksportert for eksempel til Nederland. Dette var en foreteelse foregikk i økende grad disse årene, også uten at fisken var innom ”Bergens stapel”.292 Lille Jon Thommessøn hadde gjemt følgende som forsvant for mynn søster: Et forgylt belte på 24 lodd sølv, 6 skjeer og et kors med en kjede samt 3 stykker gull og 6 forgylte spenner. Lille Jon fortalte at søsteren, som kan være hustru Magdalena var ventendes til Bergen i 1529. Det samme var fogden Thomas jude i Karmsund.
   Hustru Magdalena på Hollenderstredet var i henhold til tradisjonen og Asgaut Steinnes en søster av Lille Jon Thommessøn. Magdalena ble i sitt andre ekteskap nederlenderen og bergensborgeren Dirich Friis’ andre kone. Bygården Magdalena satt med i Hollenderstredet hadde hun antagelig fått gjennom første ekteskapet.293 Et par posteringer i NRJ viser at Magdalene og moren Dorothe var sammen og handlet på Kongsgården.294 Hun var også på Holmen sammen med hustru Marine eksempelvis da de kjøpte hver sin ku 1521295 og Marine var kanskje den Siurdsdatter Lille Jon var gift med. Ellers kjøpte Magdalena fisk sammen med Dirich og fire sauer fra Kongsgården.296
   Lille Jon og Magdalenas foreldre, Lille Thomas og Dorothe Thomasdatter, led også overlast. En dreng som forsvant sporløst kan ha vært drengen Frank., som solgte 2 tønner sement til Høvedsmannen i 1522.297 Foruten penger, gull og sølv til 412 ½ mark, ble de frastjålet fløyel, arabesk, sarduk, klede, lerret, blå og svarte huer, silkegarn, kniver og annet småkram, krydder, vin,malt, øl, talg samt husgeråd. Alt lett omsettelige varer, der tøy og krydder ganske sikkert kom fra Nederland. 298 I 1529 var Dorothes enke.299 Forklaringen gir håndfaste opplysninger om familiens nederlandske forbindelser: Blant dem de hadde tatt vare på ting for var Hermann Kamper300, som mistet ett fôr og litt hugget sølv for. Hermann Kamper har vært virksom på flere felt i Bergen. Han hadde to drenger i sin tjeneste i Bergen som han betalte gjengjerd og dronningskatt for vinteren 1520-21.301 Ellers forsvant det en halv lest (6 tønner) øl for en annen hollender mens hollenderen Pether Friis, den tredje nederlenderen hun nevnte ble frarøvet 7 par harnisker med armskinner. Pether Friis kan vi anta var i nær slekt med Dirich Friis. Dorothe mente at samtlige tre var ventendes til Bergen sommeren 1529; og ”the yttermere wide att giøre rede fore nar the siellfue tilstede komme”.302 Også to andre kjenninger; Hans Wock303 og dennes venn Striilandt304 samt en fjerde nederlender; hollenderen Berno Kock ville også ankomme Bergen ettersommer 1529.

283 Steinnes bruker navneformen ”Klerk”, mens dokumentene skriver det ”Klerck”. Da de Klerck også er et nederlandsk familienavn vil ”Klerck” her bli brukt som bli brukt som et familienavn. WWW:MSN.Nl/Zoeken de Klerck.

284 Verdsatt til over 2.700 mark

285 NRJ II: 550 2. Det er umulig å se av sammenhengen når dette fant sted i 1519/20. Navnet er en forvanskning av Sellingen, kart E25. Jeg kjenner selv til en bergenser som stammer fra Selicken-familien. Hans oldefar var skipper som innvandret fra Friesland til Bergen mot slutten av 1800-tallet.

286 NRJ I: 239 Lille Jon kjøpte råskjær også i 1519 (100+23 våger) NRJ I: 466 -- Lille Jon skredder ved Brygis porthen --, og NRJ I: 470 og 200 våger for 300 Mark tempore domini Barthomolei 1520, NRJ I: 560. Regnskapene åpner for at vår var bodde i Bergen vinteren 1517, for den 23. februar 1517 kjøpte Lille Jon ved Bryggessporden 1 tønne havre for 1 gylden, NRJ I: 34.2.

287 Prisen på råskjæret var da 275 mark NRJ I: 467

288 Lille Jon betalte 161 mark 4 ss for spekket som er utskrevet, NRJ V: 34, jfr. motpost NRJ III: 632.

289 -- Jevnfører vi dette med Jon Thommessøn nøyaktige gjennomregning i 1529, som summerte tapet til 10.949 ½ mark, viser dette at Lille Jon og Jon Thommessøn er en og samme person. Jfr. NRJ var han rådmann i Bergen seinest i 1522-23. Vinteren 1522-23 svarte Lille Jon skredder rådmann i Bergen, -- teksten har ”Litle Jon Skridder Radmandt i Bergenn” --, 100 mark på Thomas Judes vegne, NRJ III: 632. Jfr. NRJ I: 344 var Thomas Jude fogd i Karmsund den 9. juni 1519. -- På begynnelsen av 1500-talle ble det ført løpende og nøyaktig regnskap også blant private kjøpmenn og man kjente til størrelsen på varebeholding etc. De skadelitte hadde alt vinteren/våren 1524 gjort seg nøyaktig overslag over tapene: Sander Ionssøn forklarte at han ble fratatt ”myne register og oc regennnskab efter huilche ieg schulle indmanett min skyldt et cetera (.)”, og Giert Bartskjær henviste til sin regnskapsbok (DN XXII første halvbind side 133). Selv om enkelte overslag i 1524 avviker noe fra det man kom fram til i 1529, skulle det ikke være grunn til å stille store spørsmålstegn ved talloppgavene.

290 Han kalles ”Lille Thomas” i skottenes egen klage og svarbrevet fra Det Danske riksrådet i 1524, Dorothe var enke-hustru etter Thomas Jenssøn i 1528 og 1529. Om ”Lille” egentlig skulle tilsvare Litle som kjennes etternavn eller Lilje og har blitt forenklet er annen sak. I alle fall er det høyst rimelig at vi snakker om far og sønn med identifikasjonsadjektivet Lille.

291 -- Kan vi tenke oss at Lille Thommas i 1490-årene var fogd for David Sinclar, som var Høvedsmann på Bergenhus og landshøvding på Hjaltland i 1496? DN III nr 999, datert Bergen 1496081. David Sinclar var død innen sommeren 1512. Jfr. Brev angående Hr David Sinclars testemente, der arvingen Dr. Hans Ek selger sin arvede halvdel til en gård på Hjaltland til Guttorm Nielssøn, lagmann i Bergen, DN III nr 1055 / 56, datert Bergen 15120721.

292 DN VI nr 644, datert Bergen, 15060500: Det hanseatiske kontors beklagelse over tap og forurettelser de lider versus Hollenderne i Bergen og om ferdsel på Hjaltland, Orknøyene og Færøyene. I 1514 anførte Kjøpmannen at hollendere, skotter og andre drev småhandel i båtene, skutene og bodene til nordfarerne. Amsterdammerne som hamburgerne hadde tatt til å seile med fisk direkte fra Island til hjembyene. I tilegg seilte amsterdammerne så vel som andre hollendere til Shetland og Færøyene og handlet i strid med gammel sedvane. NGL 2. r. IV nr. 17. Christian II forbød i 1514 folk å føre fisk direkte fra Island til andre steder enn England. All annen eksport skulle gå over Bergen. Brevet fikk ingen praktisk betydning, NGL 2. r. IV nr. 25., datert København 15150818.

293 Asgaut Steinnes; Husgrunnar og folk på Hollenderstretet, BHFS nr 67. I 1518 gikk Dirich Friis og Jon Tommessøn borgere på Hollenderstredet og svarte 7 ½ mark for de av borgerne på Hollenderstredets kvarter som ikke ville arbeide på gården, NRJ I: 84.

294 Etter min mening kan et ev. slektskap mellom Magdalena og Dorothe understøttes ved at det er Magdalena som i 1521 la ut 15 mark i skatt for en dreng som hadde tjent Dorothe (Thomasdatter), NRJ II: 569. Denne Dorothe kan imidlertid ikke ha vært datter til Saxe Oelssøn på Finnmark, men ”vår” Dorothe hadde kanskje utværsrettighet på Vannvågøy som hun betalte 22 ½ mark skatt for etc. i 1521, NRJ II: 568. Dorothe hustru gav i 1521 også 12 ½ lodd sølv i tiendepenger og 1 ½ mark i penger 1521, NRJ II: 616. Hustru Dorothe betalte tiendepenger også i 1522, NRJ V:12.

295 Magdalena hustru i Hollenderbodene kjøpte en ku for 2 ½ mark 2 ss, 1521, NRJ II: 613. Marine hustru, 1521 kjøpte ei ku for 3 mark 1521, NRJ II: 613. Marine hadde kanskje en søster som hette Magdalena Siurdsdatter. Jfr. Absalon NM I,

296 Magdalena hustru kjøpte 4 sauer for 1 ½ mark, 1520-21, NRJ II: 12. Kanskje det var Willem slakter som skulle slakte dyrene,? Hande Friis’, skips- og trelasttoll bet. av Dirich Friis. Identisk med ”Dirich Friis’ bror” som kjøpte 150 murstein 1521? NRJ I: 537.1 -- Jon Thommessøn bekjentgjorde i alle fall i 1529 at det for Willem slakter ble fratatt gods for 400 mark.

297 NRJ III: 637. Vrank/Frank/Franco kjennes som nederlandsk navn, bl. a fra Osterwijkdistriktet 1420.

298 Lille Thomas’ nære forbindelser med frender i Vest, går fram av at han den 20. juli 1519 betalte skipstoll med 7 ½ mark for Robert Lykows ”skotteskip”. NRJ III: 490.

299 Lille Thomas Klerck var død før juli 1528, jfr. DN II nr 1087, Bergen 15280728.

300 Han kjenner vi trolig som skipper Hermann Peitherssøn van Kampen og rådmann i Bergen fra 1531 og framover DN III, 1126, Bergen 15310107, DN XXII nr 165/166 Bergen 15310127, DN X nr 635, Bergen 15310531 og DN XXII, nr 249.

301 Denne var på 9 mark. NRJ I: 689.

302 Gyda, enke etter Arnt Snickers forklart forresten like før Dorothe hadde seg om det var blitt fratatt hos dem. Men hva med Friisfamilien? Trolig menes det at de var ventendes til ettersommerens kjøpstevne i 1529.

303 Jfr. ”Første dom over Wogis Margrethes sønn Hans Torgeirssøn”, DN XXII nr 165 og 166, datert Bergen 15310127; også kalt Wog/Våg/Voug/

304 Kanskje en forvridning av det nederlandske familienavnet Strillemand, jfr. Jost Strillemand, 16420321, hans grunn ved Bryggen, Øvregaten, anordning etter brannen 16400700 for gater og almeninger, NRR VIII: 142 ff

   Nederlendere i Bergen på 1500-tallet, s. 89-91

-----------------------------------------------------------------------------------

Sitat fra Norges Beskrivelse.(N. Nicolaysen, compiler, Norske Magasin - Skrifter og optegnelser, angaaende Norge og forfattede efter reformationen - Første bin (http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe: Digitalarkivet, 1858), Absalon Pederssøns Norges Beskrivelse, s. 129. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe)

Den første borgermester hed Anders Hanssøn, fød i Aalborg, hvilken med koning Hans havde været udi Sverige og beviste sig mandelig; derfor blev hannem givet skjold og hjelm af kongen. Han var en from, retvis mand. Den anden hed lille Jon (1), en Norsk mand, dog fød i orknø; han var gudfrygtig, from og retvis.

   1) Thomessøn (jrf. Norske Saml. I. 20), var raadmand endnu 6 Juli 1538 (D. Norv. II. no 1126), men nævnes som borgermester i det nysanførte brev af 1543 i Deventers arkiv.
   Norske Magasin I, s. 129

Sitat fra borgarmeister i Bergen 1565.1 Sitat fra I balansepunktet.(Stein og Sulebust, Jarle (red.) Uglevik Larsen, I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie ca. 800-1660 (n.p.: Sunnmørspostens Forlag, 1994), s. 352-356, "Tomas Jonson til Spjelkavik" av Bjørn Jonson Dale.)

   TOMAS JONSON TIL SPJELKAVIK
   Adelsmann utan ære, kjøpmann utan hell
   Bjørn Jonson Dale

Første kjente brukar av storgarden Spjelkavik var den høgætta bergensaren Tomas Jonson, som verka på Sunnmøre i vel 20 år frem til 1589, då han blei dømd til døden for ei no ukjent misgjerning. I denne tida satte han mange far etter seg, å sjå til ikkje svært fine. Kva fortel fara om mannen og tida ?

   Opphav
   Tomas Jonson var fødd i Bergen kring 1550. Faren var Jon Tomasson, kjøpmann, rådmann og fra 1543 borgarmeister i byen. Meister Absalon skreiv om Litle Jon, som han blei kalt, at han var "en Norsk Mand, dog fød i Orknø; han var gudfryktig, from og rettvis". Jon var av ei ætt Randall, som vi ikkje veit meir om. At Jon blei borgarmeister i Norges største by, tyder på at han var av fagnadfolk. Som borgarmeister rangerte han elles på line med fødde adelsmenn.
   Mora til Tomas, Magdalena Tørrisdatter, var adeleg. Farfaren Amund Tørrisson til Ringnes fikk adelsfridom av kong Hans. Gjennom mora var Tomas frende med framståande og fornemme folk over heile landet. Mykje tyder elles på at mora var av sunnmørsk stormannsætt, Synnesætta.

Til Sunnmøre Litle Jon døydde trulig kring 1560 og enka Magdalena satt ugift til 1568, då ho 22. august heldt bryllup med "foged til Sundmøer" Hans Laurensson. Som enke dreiv ho elles verksemnd på Sunnmøre. 1567 stakk ein av drengane hennar hin i ryggen med ein daggert; helst gjaldt det kjøpsveinar (på Skottholmen i Herøy, trur eg). Kanskje hadde ho også interesser i jordegods. Hustru Magdalena - "hustru" var den lågadelege koneemninga - og Hans Laurensson budde i Søvik i Borgund, trulig odelsgarden hans. Barna hennar med Jon Tomasson følgte nok med fra Bergen. Utanom Tomas var det sonen Carsten Jonson Randall, seinare kjøpmann og sageigar på Fyrde i Volda, og ei datter, trulig Magdalena, seinare gift med Jens Nilssen Skriver på Gjelstein i Romsdal. Hans Laurensson døydde allereie seinhaustes 1570. Ut rekneskapsåret (til 1. mai) verka då hustru Magdalena som fut på Sunnmøre, for hausten 1571 var ho i Oslo og la frem rekneskapa for lensherren, Christiern Munch på Akershus. Samme året er ho oppført som stor skipsreiar i Bergen, dit ho kanskje flytta tilbake. Handelen på Sunnmøre kan sønene ha dreve. 1592 heldt ho til på Skeide i Ulstein.

   I balansepunktet, s. 352.

Han ble gift med hustru Magdalena Tørresdatter.6 Sitat fra Webdebatt.7 Kjell Ove Hattrem, Trondheim, 23.11.2005 11:18 (6)

   'Thomas Rendall' (slik skrives 'tunship'-et på Orknøyene i dag) er trolig en konstruksjon opprettet for å gjøre Jon Thomasson til sønnesønn av Henry til Rendall, lagmann ca. 1450. Han var en av tre våpenbærere som satte sitt segl på et diplom av 1443 ('Proceedings of the Orkney Antiquarian Society', bind VIII, 1930).
   Henry skal ha hatt sønnen David, men jeg har ennå til gode å finne troverdig dokumentasjon på noen Thomas.
   --------------------------------------------------------------------------------

Lars Maersk Hansen, Uppsala, 24.11.2005 20:25 (8)

   Heller ikke i registeret til boken Records of the earldom of Orkney (Scot Hist Soc ser 2, vol 7) nävnes nogen Thomas Rendall i den aktuelle periode (bogen indeholder et meget stort antal Orkney Dokumenter frem til 1611). Derimod nävnes en James Hendricksen R. i Bergen i 1580, med en bror David, Rendall, Orkney. I Sinclair's The Orkney Parishes findes en 'Lawrightman' Thomas R in Noup, men i 1683. Har nogen sögt i Ballentines värk i to volymer 'Shetland Documents'? Dér nävnes en del Orkney folk. En anden mulig sekundärkilde er Old Lore Miscellany serien.
   Borgmester lille Jon Thomesen omtales af Absalon Pedersen som föd på Orknö under kong Kristian (I), dvs inden denne pantsatte Öerne i 1469. Anders Pedersen og Laurits Pedersen nävnes som värende borgermestre i 1559 resp 1561 (BHFS 40, 191ff), så Lille Jon må väre död eller afgået inden da. OBS at der var to nästen samtidige Jon Thomesen, dels Lille Jon, dels joen Thomesen Klerck der döde som rådmand i 1564 (Edvardsen)

Björn

   Har du set Jon Thomesens segl? Hvis ja, Hvordan ser det ud? Symboler?
   --------------------------------------------------------------------------------

Kjell Ove Hattrem, Trondheim, 25.11.2005 23:22 (10)

   I et brev fra 1974 til Kanny Eik skrev Olav Rekdal at ''Jon Randal'' var sønn av ''Henry Randal''. Innen boken ''Fiksdal Sogn'' kom ut i 1977 må han ha innsett at både farsnavn og kronologi motsier dette, og antakelig ha satt inn ''Tomas Randal'' som det manglende mellomledd.
   Ad (8): Jeg har noen avskrifter fra ''Old-lore Miscellany'' (bind 2), men heller ikke der finner jeg noen Thomas Rendall. Fraværet av hans navn i kjente orkadiske kilder leder meg til å tro at han er en norsk oppfinnelse.
   Henry Rendall skal ha hatt en sønn David, men han døde før 1492 og kan vanskelig ha vært identisk med broren til ''James Hendrykisszen'' som bodde i Bergen i 1580.
   Ellers er det nevnt i 1503 at en sir ''Hew of Randale'' var sendt til Norge på livstid av jarl William.
   Bjørn Jonson Dale: Hvilke tilfeller kjenner man der Karsten Jonsson brukte tilnavnet Rendall (eller noe som ligner)?

Bjørn Jonson Dale, Ålesund, 26.11.2005 00:22 (11)

   Eg siterer her det som gjeld namnet 'Randall' fra tingboka for Indre Sogn fra 1650, som eg har nemnt ovafor:
   Kasten Jonsen Randdal, Kasten Jonsen til Førde Randel, Jon Randal, Jørgen Randdal.
   I omskrifta til seglet til Tomas Jonson til Spjelkavik står det ellers: T * I * R (etter minnet); med 'R' kan det snautt vere meint noke anna enn Randall (Randel, Randal osv).
   --------------------------------------------------------------------------------

Kjell Ove Hattrem, Trondheim, 30.11.2005 20:11 (20)

   Ad (19): Se debatt nr. 16756.
   Ad (8): Lars Maersk Hansen nevner at magister Absalon omtaler Lille-Jon som født på Orknøyene under kong Kristian. Jeg prøvde å finne kilden, men kom bare over omtalen i ''Om Norgis Rike'':
   ''Den anden hed lille Jon, en Norsk mand, dog föd j Orcknö, hand var gudfryctig from oc retuis, hand var oc en nyttig mand j denne bye.''
   Den første og tredje borgermester, som begge var født i Danmark, omtales ikke som ''norske menn'', og det får meg til å lure på om ikke Jon Thomasson var av norsk familie -- i alle fall på én av foreldrenes side. (At Rendall-klanen og mye av orknøyfolket ellers var av norsk opphav virker som å strekke begrepet ''Norsk mand'' vel langt.)
   --------------------------------------------------------------------------------

Bjørn Jonson Dale, Ålesund, 30.11.2005 20:54 (21)

   Slett ikkje. Shetlands- og orknøyværingane på denne tida var like norske som alle andre norske, dvs at dei hadde norske namn, snakka norsk og skreiv norsk; det siste brevet på gammalnorsk skal vere utferda på Shetland i 1624.
   Til Arne: Tomas Jonson blei dømt til dauden i 1589, og sidan avretta, men årstallet for avrettinga er ikkje kjent; av eit brev mora utferda i 1592 ser det ut til at ho rekna med at han var i live då.
   Tomas Jonson kan ha hatt haugevis av ungar for det vi veit, men ingen er nemnte eller kjente. At Amund (Tomasson) på Gjelsten var ein son, kan vel hende, men like så gjerne ein heit annan Tomas sin son. Her er det vel Olav Rekdal sin fantasi som har 'fødd' Amund for Tomas Jonson.
   --------------------------------------------------------------------------------
   ''Lars Maersk Hansen, Uppsala, 30.11.2005 23:11'' (22)
   svar til (20). Undskyld, Jeg forvekslede kilderne.
   Rigtig henvisning er: Norske samlinger (ved Chr C Lange, 1860), Bd 2 s 481ff: 'Herredagsdom af 1604' som citerer et udateret brev t Frederik I (samtidig afskr i Rigsarkivet - der står ikke om der menes NRA eller DRA). Her nävnes Lille Jon [Thomessön] 'som föd var på Orknö under Norges Krone'. Med dette kan kun menes under Kristian I (konge 1448-81) inden denne pantsatte Orknö i 1469. Egentlig var det kun kongens egen jord - ca 1/4, samt skatteretten for böndernes odaljord også ca 1/4, som blev pantsat. Resten var ejet af William, Jarl af Orkney og Caithness og kirken. Muligvis kan Jon da väre födt så sent som 1471, da det Skotske parlament besluttede om at Orkney skulle betraktes som skotsk. Selvom den Norske Krone havde ret at löse panten, så havde den skotske konge da köbt al jord som Jarlen af Orkney og Caithness ejede.
   --------------------------------------------------------------------------------

Bjørn Jonson Dale, Ålesund, 30.11.2005 23:36 (23)

   Jarledømet Orkney si statsrettslige stilling sist på 1400-tallet var neppe SÅ klar at ein kan avgjøre at Litje Jon var fødd seinast 1471.
   Som nemnt: Folket på Orknøyane og Shetland var norsk. Dessutan gjaldt enno, og i lange tider utetter, norsk lov. Endelig kunne ikkje det skotske parlamentet på eiga hand vedta at jarledømet var skotsk.
   Giskegodset og Benkestokkane hadde ellers mykje jordegods på Shetland, Giskegodset til eit stykke ut på 1600-tallet.
   --------------------------------------------------------------------------------

Lars Maersk Hansen, Uppsala, 2.12.2005 21:49 (24)

   svar til (23). Orkneys statsretslige status (det norske rigsråd var godt vrede på Kristian) savner helt betydning for min konklusion.
   Det vigtige er hvad brevskriveren i året 1524 mener med ordene 'under Norges krone'. Den rimeligeste tolkning er at der menes tiden inden den norske krones rettigheder blev pantsat i året 1468. Efter dette årstal var Orknö ikke längere 'under Norges Krone'. Der er ikke mange senere årstal som det er rimeligt at sätte denne gränse ved. 1471-2 er nok den sidste, hvis man absolut vil göre Jon yngre. Dels har vi Skotlands parlaments beslutning, dels at Orkneys kirke blev flyttet fra Trondheims stift til St Andrews. Men jeg tror mest på 1468.
   Orkneys befolkning var ikke udelt norsk. Der var allerede i 1300 årene en blandet befolkning af indvandrede skotter og indfödte norröne (godt blandet sammen). Bare et par eksempel. Dokumenter fra 1391 og 1424 nävner såvel Orkneyboere med farsnavn (norrön skik) og skotske familienavn som Leask, Leth, Sinclair, MacGee, Logie, Cragy, Fife, Blare, Gray, osv samt blandede navne: Malcom Jonson, Patrik Tyrgilson (DN 2, 401 & 691). Dokumenter fra samme tid fra Shetland har nästen kun patronym. Desuden var jarlerne af Orkney fra tidlig 1300-tal skotter (först Angus ätten, siden Sinclair), så skotsk indflydelse begyndte på Orkney mindst 100 år inden Kristian pantsatte den norske krones rettigheder.
   til (24) Det er nogle eksempler på Borgermestere i Bergen med höj alder f eks Wilchen Thormodson, som endnu var borgermester da han döde i 1651 nästen 85 år gammel, samt et par stykker over 70. For de fleste angives ingen alder. Så det er ikke urimeligt at Lille Jon kunde blive borgermester i 70-års alderen og väret det endnu i 1547 (flere dok i DN)
   Lars
   Webdebatt 34242, Digitalarkivet

Diplom*: Jon Tommesen Litle Randel opptrer i et diplom skrevet 6 juli 1538 på Bergen, Nordhordland.8

Brev*: Jon Tommesen Litle Randel opptrer i et brev skrevet 27 juni 1558 på Bergenhus, Bergen, Nordhordland. Liste over personer som har betalt Sognepresten i Domkirken "Rente til at forbedre hans Underholdning med": Jon Thommessøn Klerk af Peder Engels Gaard neder i sjøen 3 Mark, item nok en Grund ibid. 4 Mark 2 Skill..9

Død*: Han døde circa 1560 på Bergen.5

Sitat fra Absalon Pederssøns Kapitelsbok.10

   29. (December) Døde Hederlig och vellerd Mandtt her Jens Sogneprest til Korskirke vdi Bergen, huilken var en from gudfryctig, simpell, still oc sagtmodig mand oc stod sitt embedis kall vel faare, och meente det gott och vell, hand och her Erik i Nordfiord oc her Christofer i Gloppen vore ordinered paa en dag her i Bergens Domkircke aff erlig velbyrdig och høglerd Mand oc herre, Mester Geble Pederson Superintendens offuer Bergens sticht oc var hand thuenne gong gifft, then ene oc første Magdalena ved naffn fød her i Bergen aff det beste slecht och folck, fick skøne huss och penninge med henne, di hun var født aff Jon Tommessons klerckis folck, huilke hwse i hustru Magdalenes hins samlis gaard de ennu beside, Then anden er fød vdi Fyn i Danmarck, ved naffn Marin, oc ieg M: Absalon hialp henne thiil dett gifftermaall, men hand hafde sit helffuede med henne. Och ingen børn thil haabe, Hans søn her Thomas, som tilforen hafde verit Capellan vdi vij eller otte aar oc siden vart sin faders egen Capellan vart vdkaaren til Sogneprest i Korskirke vdi sin faders stedtt,

Norske Magasin I, s. 276

Sitat fra Absalon Pederssøns Kapitelsbok.6

   22 Augustj [1568]. Stod Hans Laurensons bröllup, foged til Sundmöer, med hustrw Magdalene, lille Joens borgermesters effterleuerske.
   Norske Magasin I, s. 352

Sitat fra Absalon Pederssøns Kapitelsbok.11

   Kom oc tiender, at Tomes Jensson, h.(1) Magdalenis sön paa Sundmör, er stungen ihiel aff ein vdaff salig Hans Laurensons frender. (2)
   1) Hustru.
   2) I Randen tilföjes: det er lögen.
   Norske Magasin I, s. 406

Familie: hustru Magdalena Tørresdatter (1515 - )

   Carsten Jonson Randal til Fyrde+1,12
   Magdalena Jonsdotter Randall5
   Tomas Jonson til Spjelkavik2 (circa 1550 - 1589)

Kilder:

   

1. [S132] Per Årviknes, Volda-soga II - Gardar og slekter (n.p.: Volda Kommune, 1971), s. 431-432, Fyrde. Heretter sitert som Volda-soga II.

   

2. [S163] Stein og Sulebust, Jarle (red.) Uglevik Larsen, I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie ca. 800-1660 (n.p.: Sunnmørspostens Forlag, 1994), s. 360-368, "Synnesgodset og Synnesætta" av Bjørn Jonson Dale. Heretter sitert som I balansepunktet.

   

3. [S370] Arnt Robert Leganger, "Nederlendere i Bergen på 1500-tallet - Hovedoppgave i Historie våren 2006" (Hovedoppgave, Universitetet i Bergen, 2006), s. 89-91. https://bora.uib.no/bitstream/1956/1843/3/Masteroppgave-leganger.pdf. Hereinafter cited as "Nederlendere i Bergen på 1500-tallet."

   

4. [S367] N. Nicolaysen, compiler, Norske Magasin - Skrifter og optegnelser, angaaende Norge og forfattede efter reformationen - Første bin (http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe: Digitalarkivet, 1858), Absalon Pederssøns Norges Beskrivelse, s. 129. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe. Heretter sitert som NMag bd 1.

   

5. [S163] Stein og Sulebust, Jarle (red.) Uglevik Larsen, I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie ca. 800-1660 (n.p.: Sunnmørspostens Forlag, 1994), s. 352-356, "Tomas Jonson til Spjelkavik" av Bjørn Jonson Dale. Heretter sitert som I balansepunktet.

   

6. [S367] N. Nicolaysen, compiler, Norske Magasin - Skrifter og optegnelser, angaaende Norge og forfattede efter reformationen - Første bin (http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe: Digitalarkivet, 1858), Absalon Pederssøns Kapitelsbok, s. 352. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe. Heretter sitert som NMag bd 1.

   

7. [S35] Webdebatt 20046 : Carl Arneson Horvadraag, Digitalarkivet, online http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe, http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe. Hereinafter cited as Webdebatt 20046.

   

8. [S354] Dokumentasjonsprosjektet - Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI, online http://www.dokpro.uio.no/, II, nr.1126. http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/…. Hereinafter cited as DN.

   

9. [S366] Riksarkivet, compiler, Norske rigs-registranter - Første bind - 1523-1571 (http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe: Digitalarkivet, 2003), s. 631-632. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe. Heretter sitert som NRR bd 1.

   

10. [S367] N. Nicolaysen, compiler, Norske Magasin - Skrifter og optegnelser, angaaende Norge og forfattede efter reformationen - Første bin (http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe: Digitalarkivet, 1858), Absalon Pederssøns Kapitelsbok, s. 275-276. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe. Heretter sitert som NMag bd 1.

   

11. [S367] N. Nicolaysen, compiler, Norske Magasin - Skrifter og optegnelser, angaaende Norge og forfattede efter reformationen - Første bin (http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe: Digitalarkivet, 1858), Absalon Pederssøns Kapitelsbok, s. 406. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe. Heretter sitert som NMag bd 1.

   

12. [S328] Olav Myklebust, Eldar Høidal Arnfinn Kjelland (red), Busetnadssoga for Volda - Band 3 Høydalen - Austefjorden - Hjartåbygda (Volda: Volda kommune, 2007), s. 276, 1-1, Fyrde, Vernikgarden. Heretter sitert som Busetnadssoga Volda 3.

--------------------------------------------------------------------------------------------

http://www.soga.no/bjodale/kronologien/hustmagd.htm

Bjørn Jonson Dale:

LITLE-JON TOMASSON

Førstemannen til Magdalena var Jon Tomasson, ein kjøpmann i Bergen, som blei kalt Litle-Jon fordi byen hadde ein eldre Jon Tomasson (Klerk). Då borgarmeisterembetet blei innført i Nordens største by, var Litle-Jon sjølskreven i stillinga (Bergen hadde alltid to borgarmeistrar).

Som borgarmeister hadde nok Lite-Jon rang på linje minst med lågadelen, men trulig var han også fødd lågadelig, rett nok på Orknøyane, men like norsk då som andre nordmenn.

Litle-Jon må ha vore ein velstandsmann, men døde trulig då barna var unge.

-----------------------------------------------------------------------------------

Litle-Jon Randal

http://www.pergjendem.com/?p=191

Magdalena Tørrisdtr. Kamp “på Igerøya”, f. 1510-1515 i Ringnes, Hedemark. Hun giftet seg med

(1) “Litle Jon” Tomasson Randall, gift ca 1550 i Bergen, Hordaland, f. ca 1500 i Orkney islands, Great Britain, (sønn av Tomas Henryson Randall) d. 6 jul 1565 i Bergen, Hordaland. Hun giftet seg med

(2) Hans “Giskefut” Laurensson, gift 22 aug 1568 i Bergen, Hordaland, (sønn av Laurens Benktson og Ingrid Povelsdtr. Synes) d. 1570 i Søvik, Borgund, Møre og Romsdal. Magdalena døde 1797-1603 i Skeide, Ulstein, Møre og Romsdal.

1. Tomas Jonson Randall “til Spjelkavik”, f. i Borgund, Møre og Romsdal. Or Bergen, Hordaland. Han giftet seg med NN Petersdtr. Spjelkavik, gift 1589 i Bergen, Hordaland. Tomas døde 1589 i Executed, Bergen, Hordaland.

a. Amund Thomasson Spjelkavik.

(1) Thomas Amundsen Gjelsten.

(a) Amund Thomasen Gjelsten Nakken, f. ca 1650 i Gjelsten, Vestnes, Møre og Romsdal.

b. Jens Tomasson ”Nordmørs-”foged” Kjempe.

2. Oluf Jonsen Randall Skarbøen, f. ca 1580 i Førde, Volda, Møre og Romsdal.

3. Carsten Jonson Randall “til Førdt”, f. 1597? i Fyrde, Austefjord, Volda, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Maren Jørgensdtr. Staur, gift i Bergen, Hordaland, (datter av Jørgen Pedersen Staur og Gudrun Jonsdtr. Teiste). Carsten døde ca 1630 i Fyrde, Austefjord, Volda, Møre og Romsdal.

a. Jon Carstensen Randall Førdt, f. omk 1570 i Nr. 2 Fyrde, Volda, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Gjertrud Olsdtr. Langvatn, gift 1606 i Volda, Møre og Romsdal, f. i Langvatn, Volda, Møre og Romsdal. Jon døde ca 1646 i Sunnmøre, Møre og Romsdal.

(1) Karstein Jonson Fyrde Sunndal, f. ca 1620 i Fyrde nr. 2 Danielgard, Austefjord. Han giftet seg med Anna Ivarsdtr. Sunndalsbakk, gift 1657 i Volda, Møre og Romsdal, f. ca 1620 i Nr. 1 Bakken, Sunndal, Volda, (datter av Ivar Jonson Sunndalsbakk). Karstein døde i Sunndal nr. 1 Bakken, Volda.

(a) Jon Karsteinson nr. 1 Sunndalsbakk, f. 1654 i Nr. 1 Bakken, Sunndal, Volda,.

(b) Knut Karsteinson Sunndalsbakk, f. 1657 i Nr. 1 Bakken, Sunndal, Volda,.

(c) Anders Karsteinson Sunndalsbakk, f. 1661 i Nr. 1 Bakken, Sunndal, Volda,.

(d) Jon Karsteinson nr. 2 Bakken Gjersdal, f. 1663 i Nr. 1 Bakken, Sunndal, Volda,, d. i Gjersdal, Volda, Møre og Romsdal.

(2) Olav Jonson nr. 1 Fyrde, f. 1629 i Nr. 2 Danielsgard, Fyrde, Volda. Han giftet seg med Beritte Ellingsdtr. Fyrde, gift 1658 i Volda, Møre og Romsdal, f. ca 1630 i Nr. 1 Fyrde, Volda, Møre og Romsdal, d. 1697. Olav døde ett 1705 i Austefjord, Volda.

(a) Marte Olsdtr. Fyrde Hjellbakke, f. i Nr. 2 Danielsgard, Fyrde, Austefjord,. Hun giftet seg med Torbjørn Hansson Eide Hjellbakke, gift ca 1698 i Volda, f. ca 1640 i Eide, Austefjord, Volda, (sønn av Hans Åmundson Eide) d. 1736 i Hjellbakke, Volda. Marte døde i Hjellbakke, Volda.

(b) Marie Olsdtr. Fyrde, f. i Nr. 2 Danielsgard, Fyrde, Austefjord. Hun giftet seg med Henrik Sveinson Andersgard Straume, gift 1699 i Volda, f. 1673 i Straume nr. 2, Andersgard, Volda, (sønn av Svein Vernikson Andersgard Hesteflot og Ingeborg Kolbeinsdtr. Straume) d. 1737 i Volda.

(c) Jon Olson Fyrde, f. 1661 i Nr. 2 Danielsgard, Fyrde, Volda. Han giftet seg med Mette Olsdtr. Fylsvik Fyrde, gift 1703 i Volda, Møre og Romsdal, f. 1693 i Nr. 2 Sveinsgard, Fylsvik, Volda, (datter av Ola Jonson Skinnvik Fylsvik og Sigrid Johannesdtr. Botnen) d. 1760 i Volda. Jon døde 1725 i Volda.

(d) Anne Olsdtr. Fyrde Åslid, f. i Nr. 2 Danielsgard, Fyrde, Austefjord,. Hun giftet seg med (1) Hans Antoniusson Raudemel Åslid, gift 1713 i Volda, Møre og Romsdal, f. i Raudemel, Hornindal, Eid, (sønn av Antonius Hansson Raudemel) d. i Åslid, Volda. Hun giftet seg med (2) Ola Olson Aurstad, gift 1714 i Volda. Anne døde i Åslid, Volda.

(e) Beritte Olsdtr. Fyrde Holsvik, f. i Nr. 2 Danielsgard, Fyrde, Volda. Hun giftet seg med Ola Ellingson Kile Holsvik, f. 1655 i Nr. 7 Leite, Kile, Volda, (sønn av Elling Olson Kile og NN .. Kile) d. før 1721.

(f) Elling Olson Fyrde, f. 1666 i Nr 1 Danielgard, Volda, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Anna Verniksdtr. Hesteflot, gift omk 1713 i Volda, Møre og Romsdal, f. i Hesteflot, Volda, Møre og Romsdal, (datter av Vernik Verniksen Hesteflot og Anne Joensdtr. Eidset). Elling døde 1728 i 47/1 Fyrde/Verniksgarden in Austefjord.

b. Jørgen Carstensen Randall Fyrde.

c. Else Carstensdtr. Randall Fyrde. Hun giftet seg med Hans Lydersen.

4. NN Jonsdtr. Randall “på Gjelsten”. Hun giftet seg med Jens Nilsson “Skriver” Gjelsten, f. omk 1520, d. 1600.

a. Benedicht Jensen Gjelsten, f. i Gjelsten, Vestnes, Møre og Romsdal.

b. Arne Jensen Gjelsten, f. i Gjelsten, Vestnes, Møre og Romsdal.

c. Magdalena Jensdtr. Gjelstein. Hun giftet seg med Morten Parchmann (Villa) Gjelsten, (sønn av NN Parchmann).

(1) Marinne Mortensdtr. Parchmann. Hun giftet seg med Hanibal Jensen Gjelsten, f. omk 1550 i Vestnes, Møre og Romsdal, (sønn av Jens Nilsson “Skriver” Gjelsten og First wife) d. omk 1617 i Vestnes.

(a) Olaf Hanibalson Gjelsten.

(b) Lisbet Hanibalsdtr. Parchmann Gjelsten, f. 1617 i Vestnes, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med Jens Nielsen Haar Gjelsten, f. 1608, (sønn av Niels Olluffsen Haar Gjelsten) d. 1683. Lisbet døde ett 1660 i Vestnes, Møre og Romsdal.

B. Elisabet Tørrisdtr. Kamp. Hun giftet seg med Trond Ivarson.

C. Anne Tørrisdtr. Kamp, f. ca 1507, d. ett 1587.

II. Peder Amundsen “på Andenes”.

A. Elsebe (Elisabet Pedersdtr.) Nonne.

B. Jens Pedersen “til Tjøtta”.

C. Hans Pedersen “til Tjøtta”. Han giftet seg med “Frille” (Mistress).

1. Peder “Sunnmørsfut” Hansen, d. aft 1608 i Giske, Møre og Romsdal.

--------------------

adelsmann, borger av Bergen By borgermester i Bergen utnevnt av Konge, kaltes populært "lille John", egen gård i Bergen

--------------------

adelsmann, borger av Bergen By borgermester i Bergen utnevnt av Konge, kaltes populært "lille John", egen gård i Bergen

--------------------

John var kjøpmann. rådmann og frå 1543 borgarmester i Bergen. Meister Absalon skreiv om Litle John, som han vart kalla, at han var "en Norsk mand, dog fød i Orknø; han var rettvis og gudfrygtig from og rettvis". At John vart borgarmeister i Norges største by tyder på at han var av fagnadsfolk. Som borgarmeister rangerte han elles på line med fødde adelsfolk.

--------------------

Adelsmann

Borgermester i Bergen -------------------- adelsmann

view all

Jon Tomasson Randall's Timeline

1500
1500
Orkney Islands, Scotland
1520
1520
Age 20
1530
1530
Age 30
Bergen, Hordaland, Norway
1545
1545
Age 45
Fyrde, Austefjord, Volda, Møre og Romsdal
1550
1550
Age 50
1565
July 6, 1565
Age 65
Bergen, Hordaland, Norway
1565
Age 65
Bergen, Hordaland, Norway
1580
1580
Age 65
Førde, Volda, Møre og Romsdal