Jon Mogenssøn Skancke

Jon Mogenssøn Skanke, sogneprest.

Født 1570, fødested Jemtland (nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent), død 1618, dødssted Innvik i nåværende Stryn, Sogn og Fjordane. Prest. Foreldre: Bonde Mogens Jonsson (omtalt 1567–70) og en datter av sogneprest Erik Jensson. Gift senest 1595 i Bergen med Magdalene Andersdatter Foss (levde i 1640-årene), enke etter magister Hans Jørgenssøn og datter av biskop Anders Foss (1543–1607) og Marine Robertsdatter Geizpuscher (død 1607).

Jon Mogenssøn Skanke var prest i Nordfjord i begynnelsen av 1600-tallet. Han huskes mer for sin død (ved halshugging) enn for hva han utrettet i live.

Vi vet ikke når Skanke ble født og ikke sikkert hvor. Men han kalte seg jemtlending (lat. Jemptus) og var sannsynligvis sønn av bonden Mogens Jonsson i Faxnälden ved Östersund. Som yngre sønn fikk Jon studere: 1590 var han ved universitetet i Helmstedt, og 1593 tok han magistergraden i Rostock. Året etter finner vi ham som rektor i Bergen.

Skolen lå under kirken, og giftermålet på samme tid med biskopens datter Magdalene, som var enke med ett barn, kan ha vært betingelsen for at Skanke fikk stillingen. Han klaget snart over at skolebygningen var så forfallen at det ikke gikk an å holde skole der. Det ble snart problemer også i ekteskapet, og svigerfar, biskop Anders Foss, avsatte Skanke 1596.

Skankes svar var å skrive følgende (på latin) i vitnesbyrdet til en elev: “Siden skolen ødelegges av stedets kirkelige embetsmanns misunnelse, ulykksalige pedanteri og voldsomhet, om ikke tyranni, tilrår jeg at han [eleven] søker andre skoler.” Kritikken rettet seg åpenbart mot biskopen, som klaget saken inn for konsistoriet ved Københavns universitet. I sitt vitnemål sa Foss at elever av Skanke hadde “slæbt Bispens Hustru og Datter i Rendestenen, dernæst havde Skolemester M. Jon selv syvende gjort Gaardgang [h%C3%A6rverk] i Bispens Residens i hans Fraværelse”.

I senere omtaler av Skanke presenteres dette partsinnlegget ofte som et faktum. Men da professorene oppfordret Skanke til å bøye seg, sa han at det da ville se ut som han var skyldig “og tog de uærlige Sager til sig, som vare ham tillagte, saa at han neppelig derefter skulde nyse op blandt Godtfolk”. Skanke ble dømt for å ha kritisert biskopen i vitnesbyrdet, men ble forlikt med svigerforeldrene. Snart fikk han, antakelig med svigerfars hjelp, ny stilling som sogneprest i det rike kallet Innvik i Nordfjord.

Det har vært antatt at Skanke hadde god kjennskap til det gammelnorske språk og at han oversatte landsloven. Men i Gustav Storms utgave av Norges gamle love nevnes en annen “Jonas Magni” – islendingen Jón Magnússon.

Innen 1604 ble Skanke prost i Nordfjord og medlem av Bergen domkapittel. Men så kom det en storm av anklager mot ham: Han skulle ha drevet ulovlig handel, nektet å gi sakramentet til en døende, mishandlet sin kone, ha gjort tre kvinner med barn og gitt den ene et fosterfordrivende middel. 4. august 1617 avsatte domkapitlet ham fra stillingen og oppløste ekteskapet hans. På bakgrunn av anklagene dømte tingretten Skanke fra livet; halve boet skulle gå til kronen. Hans avhugne hode ble satt på stake, og han ble gravlagt utenfor kirkegården.

Skankes siste tid ble gjenstand for bygdefantasien, om “Utro-Malene” som nektet sin mann et glass vin på retterstedet; han ble gjort til martyr. Biskop Pavels' oppfatning i 1820 er at hun var “en slem Quinde” og han “en moralsk slet Mand”.

Forholdene tatt i betraktning klarte parets mange barn seg uventet godt: Mogens ble sogneprest i Luster, Theophilus i Egersund og Zacharias i Seljord, mens Hans ble kapellan i Bergen. Det finnes etterslekt etter flere av dem ennå i dag. Det er ting som er uavklart i Skankes livshistorie, og hans skjebne kan fremdeles fengsle, slik den har gjort siden 1600-tallet.

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Jon Mogenssøn Skanke
• vestraat.net: Jon Mogensen Skancke
• NgL, bd. 4, 1885, s. 564–567
• NHD, rk. 2, bd. 1, 2, 6 og 7, 1904–29, se reg. under Joen Mogenssøn
• NRR, bd. 4, 1870, s. 487f., bd. 5, 1874, s. 110
• Ny kirkehistoriske Samlinger, bd. 3, København 1864–66, s. 625 og 631–637, bd. 5, 1869–71, s. 84–90
• D. Thrap: “Tidsbilleder fra det syttende Aarhundrede”, del 1, i Theologisk Tidsskrift for den evangelisk-lutherske Kirke i Norge, ny rk., bd. 4, 1876, s. 401–417
• H. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie fra 1537 til 1621, bd. 3, København 1877, s. 67–71
• L. Daae: Norske Bygdesagn. Første Samling, 2. utg., 1881, s. 40–43
• O. A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bd. 6, 1892, s. 326–328
• L. Daae (utg.): Claus Pavels's Dagbøger for Aarene 1817–1822, bd. 2, 1904, s. 68–69 og 79–80
• A. E. Erichsen: Bergens kathedralskoles historie, Bergen 1906, s. 20–24
• J. Aaland: Nordfjord fraa gamle dagar til no, del 2: Dei einskilde bygder, bd. 3: Innvik – Stryn, Nordfjordeid 1932, s. 138–151
• E. Boyesen: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
• V. Helk: Dansk-norske studierejser fra reformationen til enevælden 1536–1660, Odense 1987
• R. de Robelin: Skanke ätten, Røros 1995, s. 327 og 330–331

Portretter m.m.

• Det har tidligere vært antatt at to portretter fra Innvik gamle kirke (nå i Historisk Museum, Bergen) forestilte Jon Mogenssøn og hans hustru, men dette er tvilsomt

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Karen Jonsdatter Skancke Hans Jonsen Skancke d. 1620 Christense Jonsdatter Skancke d. f 1623 Mogens Jonsen Skancke+ f. c 1600, d. 1675 Zacharias Jonsen Skancke+ f. 4 okt. 1601, d. 22 jan. 1689 Anders Jonsen Skancke f. c 1606 Theophilus Jonsen Skancke+ f. c 1619, d. 8 des. 1663

There are many stories about Jon. He was probably from Jämtland since his nickname was “Jemptus” and he was born after the middle of the 1500’s. Jämtland, Sweden used to be part of Norway. His ancestry in this area goes back 4-5 more generations to the 1400’s.

He was a very educated man, having studied both in Copenhagen and in foreign countries. While in Norway he knew Old Norwegian and translated handwritten copies of “landlaw” from the 1400’s.

He was appointed rector for Bergen Latin School and at that time got married to Magdalene Foss, the daughter of a well-known Bergen Bishop Anders Foss.

It was not long before their relationship went bad. The origin of the fight between them involved an inheritance between Magdalene and her child from her first marriage. Jon hurt his wife to the point that she had to flee the house and hide in the castle. Jon was also absent from his post at the school. He was also accused of dragging the bishop’s wife and daughter into the gutter. In 1596 he was removed from his position as leader of the Latin School.

While the Bishop, Jon, and his wife were in Copenhagen the Bishop took occasion to bring the case of his behavior up for counsel. Magdalene asked for a divorce. The court found Jon to blame and he was imprisoned in Blatarnet in Copenhagen. Jon asked for forgiveness, spent the winter in Copenhagen, and then became Soknesprest (parish priest) in Innvik. He was also appointed Prost in Nordfjord which meant that he was in charge of several parishes. He was a man looked up to and well off. He prospered with payments for the church-lease and sale of goods. If he could not get enough for goods from the city buyers, he would sell to foreign captains and this caused the city traders to complain.

In another complaint he was accused of becoming too close to one of his maids. Although he was found not guilty, there was unfavorable talk about his behavior towards women and more complaints came from his wife and the parishioners. The Sheriff was a bitter enemy and his wife demanded a divorce. He was sentenced to lose his post and to be divorced from his wife. He traveled to Copenhagen to King Kristian IV but things only became worse for him. The charges were:

1.Talked someone into giving false testimony against him. 2. Received gifts from some young farm boys to help prevent them from being drafted into service. 3. Had made it so difficult for a deacon of the church that the poor fellow took ill and died.

For all his serious wrong doings he was judged to lose his life, and half of all he owned was to go to the king. The punishment was executed in 1618 and he lost his life by losing his head. The story says that the execution was carried out at a place in a birch-wooded area below the church farm, which since got the name "The Murder Woods." where there is a name post where his head was placed.

The history has reshaped the story about Jon Mogensson Skanke to make him a martyr. Jon owned much and it was the Sheriff Jakob Andersson (Foss) who would have taken care of Jon's heritage. The sheriff was accused of dishonesty, put in prison in Copenhagen and was executed. Jon's widow, Magadlene, lived probably a year at the priest's farm and then got the farm Gjerane, a part of the church farm, as widow's housing. Here she built a house and had her home. Remnants of the house are still visible. It is between Langve and Torrset.

Rektor i Bergen, senere sogneprest i Innvik, magister Jon Mogenssøn Skanke (død 1618), som ble avsatt, tvangsskilt, dømt til døden og henrettet for usedelig livsførsel, konemishandling og embetsforbrytelser. I årene 1597 til 1617 fungerte Skanke som sokneprest til Innvik i Nordfjord, (Sogn og Fjordane).

Anders Foss biskop i Bergen svigersønnen, Jon Mogenssøn Skanke, som i 1617 ble anklaget og dømt for blant annet ulovlig handel og ærekrenkelse av en fogd, for egteskapsbrudd og vold mot kona. Han ble dødsdømt og halshogd i 1618.

Kilde: http://snl.no/Skanke

((Han har ennå etterkommere i Sogn. Det finnes flere sannsynlige mannslinjer av slekten, men de andre nålevende familier av navnet Skanke (Schanche, Skancke) er antagelig knyttet til den adelige slekten gjennom kvinneledd)).

Han var prest i Innvik og Stryn, og prost i Nordfjord.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Mogenssøn_Skanke