Jon Svalesen Smør

Is your surname Smør?

Research the Smør family

Jon Svalesen Smør's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Jon Svalesen Smør

Birthdate:
Birthplace: Bergen, Hordaland, Norway
Death: Died in Jarlsøy, Tønsberg, Vestfold, Norway
Immediate Family:

Son of Svale Jonsen Smør and Sigrid Gunnarsdotter Kane
Husband of Ingeborg Ulvildesdatter Smør and Gudrun Olavsdatter Kjællingmule
Brother of Bothilda Svalesdatter Smør
Half brother of Inga Svalesdatter Smør

Occupation: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jon_Svalesson_Sm%C3%B8r/utdypning, Ridder N.R.R., Riksforstander
Managed by: Håvard Drågen
Last Updated:

About Jon Svalesen Smør

Slektshistoriske oplysninger om Fosse - Ætten med et tillegg om ættene Galtung, Smør, Dal, Orm og Trane utarbeidet av Ola Aurenes, Stavanger 1932. Side 22 nr. 4.

Svale Jonson Smør nevnes 1397. I 1404 var han høvedsmann på Bergenhus og fikk i 1412 godset Hatteberg i Hordaland av sin hustru Sigrid Gunnarsdtr. Kanes morbror hr. Gaute Eirikson Galtung, sønnesønn av Sigurd Gautson på Torsnes, se Galtung-ætten 7. Svale Jonson var Norges rikes råd i 1426 og deltok som sådan i forhandlinger med Skottland. I 1442 var han nærværende ved Kristofer av Bayerns kroning i Oslo, hvor han blev slått til ridder. Hans sønn Jon Svaleson Smør, som var ridder og riksråd og i 1482 Norges riksforstander, var antagelig ættens siste mann; han omkom ved drukning i 1483. Jon Svaleson hadde to søstre, Botilda og Inga, som begge var gift med norske riksråder. Svale Jonson hadde dessuten utenfor ekteskap en tredje datter Inga, som i sitt ekteskap med en Sigurd hadde datteren Kristina. Denne Kristina Sigurdsdtr. var gift med Anders; de eiet Vatne og Valvatne på Stord og bodde visstnok også der. Deres dtr. Kristina var gift med Torstein (det er neppe riktig, når det har vært antatt, at han var identisk med den såkalte Rike Torstein på Voss). En av deres døtre, som også het Kristina, var gift med Eirik Orm og blev boende på Vatne. (se Orm-Ætten). (By Irene Røyneberg)

-------------------- Ridder Flemming var gift med Sigrid Erlendsdotter av Losnaætten. Etter at ridder Flemming døde, giftet hun seg med ridder og riksråd Jon Svaleson Smør. 2 veier er oppkalt etter hennes ektemenn, og en vei etter hennes datter Margrete, men selv er hun ikke funnet verdig til en slik heder.

Jon Svalesson Smør, Født omkring 1420; nøyaktig fødselsdato og fødested er ikke kjent; og 1483.9.29Død (druknet) mellom 93 og 2991483 ved Jersøy ved Tønsberg. Ridder og riksråd. Foreldre: Væpner og riksråd Svale Jonsson (nevnt 1397–1434) og Sigrid Gunnarsdatter (Kane) (omtalt 1412). Gift antakelig etter 1450 med Gudrun Olavsdatter (ca. 1415–mellom 1476 og 1486), datter av ridder og riksråd Olav Håkonsson (omtalt 1399–1456) og Ingebjørg Jonsdatter (omtalt 1400–09).

Jon Smør var en av hovedmennene bak reaktiviseringen av det norske riksrådet mot slutten av Christian 1s regjeringstid for å sikre rådet en sentral posisjon i riksstyret. Som riksråd og senere riksforstander ledet han an i rådets besluttsomme politikk for å trygge Norges politiske interesser under interregnet mellom Christians død 1481 og Halmstadrecessen 1483.

Jon var sønn av væpneren og riksråden Svale Jonsson, som etter en stamtavle fra 1500-tallet skal ha vært sønn av en ridder Jon Smør Hallvardsson, muligens den Jon Hallvardsson som var kongens ombudsmann i Bergen 1375. Jon Smørs mor, Sigrid, var datter av væpneren og riksråden Gunnar Toraldsson Kane. Jon var gift med Gudrun, datter av ridderen og riksråden Olav Håkonsson. (I artikkelen om Jon Smør i NBL1 er det oppgitt feil foreldre på Gudrun.) Ingen eventuelle barn overlevde Jon.

Vi vet at Jon hadde godsinteresser i Gausdal, noe som kan henge sammen med at hans farmor og oldefar eide Djupvik (Gjøvik) på Toten. Muligens satt han med Smørsgården på Stranden i Bergen. Jon trer første gang frem i kildene i Skara 1458, da han som ridder og riksråd lovte å hylle Christian 1s eldste sønn som norsk konge etter Christians død. Ridderrang og riksrådsplassering kan indikere at Jon var blant de landflyktige tilhengerne av Karl Knutsson som hadde forsont seg med Christian 1 og vendt tilbake. Som norsk riksråd deltok han i kong Christians felttog for å vinne Sverige 1471. 1474 ble han oppnevnt som en av Christian 1s voldgiftsdommere til et kommende forhandlingsmøte i Kalmar, men deltok ikke. To år senere medbeseglet han som norsk riksråd kong Christians løftesbrev til svenskene i forbindelse med avgjørende unionsforhandlinger samme sted.

Jon var trolig en av drivkreftene bak den mer aggressive norske riksrådspolitikken som kan registreres fra midten av 1470-årene, særlig overfor hanseatene. Politikken var ikke minst fremprovosert av Christian 1s norske regjering og var et brudd med riksrådets tidligere mer samarbeidspregede linje overfor kongemakten under Sigurd Jonssons ledelse. Som høvedsmann og fehirde på kongsgården i Bergen stod Jon sentralt i rådets arbeid for å få kongen til å føre en politikk der interessen til den norske kronen skulle være det sentrale, ikke hva som tjente unionsmonarken best.

Den oppsamlede norske politiske misnøyen med unionsmonarkiet kom for fullt til overflaten da Christian døde 1481. Riksrådet søkte å sikre best mulige garantier for Norges politiske selvstendighet i en eventuell ny personalunion med nabolandene under Christians sønn, Hans. Jon deltok på riksrådsmøtet i Bergen august–september 1481, der rådet utnevnte en islandsk væpner, som samtidig ble rådsmedlem, til hirdstjore over Island. Rådet tok også initiativ til å frata hamburgerne retten til handel på Island, som Christian hadde gitt uten rådets samtykke og som truet Bergens monopol som stapel (omsetningssted) for islandshandelen. Rådet kritiserte i begge sakene kong Christians styringsmetoder som norsk konge. Senere var Jon med på riksrådmøtet på Jersøy utenfor Tønsberg juli–august 1482 og opptrådte med tittel av riksforstander da rådet innledet beleiringen av den danske høvedsmannen på Båhus i slutten av august samme år. Jon ble høvedsmann da festningen kom på norske hender senere samme år og avsluttet dermed tiårsperioden på kongsgården i Bergen.

Jon Smør deltok i unionsforhandlingene i Halmstad januar 1483 som munnet ut i kong Hans' håndfesting, Halmstadrecessen. Håndfestingen var i tråd med det norske riksrådets uttrykte politiske mål: en strengt avgrenset personalunion der hvert enkelt lands riksråd var tildelt en sentral plass i riksstyringen, makten til unionsmonarken var sterkt avgrenset og med sterke garantier for indre selvstyre. Rådet ønsket åpenbart at riksstyret skulle fungere som et innenlandsk kongedømme så langt det var mulig innen en personalunion.

Jon Smør opptrådte ennå i mars 1483 som høvedsmann på Båhus og titulerte seg samtidig Norges drottsete, trolig et resultat av Halmstadrecessens mål om å styrke det innenlandske riksstyret, eventuelt fordi kong Hans ennå ikke var kronet i Norge. Før september 1483 skal imidlertid Jon ha druknet sammen med ridderen og riksråden Einar Fluga ved Jersøy, og bare Einars lik skal ha flytt i land.

Kilder og litteratur DNbd. 1 nr. 900 og 932, bd. 2 nr. 886, bd. 3 nr. 603, 842 og 945, bd. 5 nr. 918, bd. 6 nr. 380, 531 og 590, bd. 7 nr. 481, bd. 16 nr. 42 Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574–1597, utg. ved Y. Nielsen, 1885 NgL, bd. 4, 1885, rk. 2, bd. 2 og 3, 1934/1981 Sveriges Traktater med främmande magter, bd. 3, utg. av O. S. Rydberg, Stockholm 1895 F. Bruns: Die lübecker Bergenfahrer und ihre Chronistik, Berlin 1900 Hansisches Urkundenbuch, bd. 10, Leipzig 1907 H. Koht: biografi i NBL1, bd. 7, 1936 L. Hamre: Norsk historie 1450–1513, 1971 G. I. Leistad: “Om ættene Rømer og Smør samt en seiglivet gjenganger i norsk middelaldergenealogi”, i NST, bd. 30, 1985–86, s. 123–130 d.s.: “Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid”, i Asker og Bærum historielags skrifter 37, 1997, s. 311–346 Portretter m.m. Dokumenter med avtrykk av Jon Smørs segl finnes i RA, som også har gode tegninger av seglet

view all

Jon Svalesen Smør's Timeline

1420
1420
Bergen, Hordaland, Norway
1483
August 1483
Age 63
Jarlsøy, Tønsberg, Vestfold, Norway
????
????
????
????
Vestfold
????