Margrét Skulesdatter Skúladóttir (?) (c.1210 - c.1270) MP

‹ Back to Skúladóttir surname

Is your surname Skúladóttir?

Research the Skúladóttir family

Margret Skuladotter's Geni Profile

Records for Margrét Skúladóttir

1,293 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Nicknames: "Margrét Skúladóttir", "Margrete", "Margarethe", "Margrete Skuledotter", "Margrethe Skulesdatter"
Birthplace: Rein, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway
Death: Died in Reins kloster
Occupation: Dronning, Norges dronning 1225-1263, Dronning 1209-1270, Dronning av Norge
Managed by: Torsten Cargnelli
Last Updated:

About Margrét Skulesdatter Skúladóttir (?)

Margrete Skulesdatter http://no.wikipedia.org/wiki/Margrete_Skulesdatter

http://en.wikipedia.org/wiki/Margr%C3%A9t_Sk%C3%BAlad%C3%B3ttir

--------------------

Margrete Skulesdatter tilhørte den mektige Rein-ætten som datter av hertug Skule

Margrete Skulesdatter (gammelnorsk Margrét Skúladóttir) (født 1208, død 1270) var datter av Ragnhild Jonsdatter og den mektige hertug Skule Bårdsson (1189 - 1240), halvbror av kong Inge Bårdsson (1150 - 1217).

Hun ble gift med kong Håkon Håkonsson (1217 - 1263) som en fredsallianse mellom hertugen og kongen. 1225 ble det bestemt, som vanlig var i de fleste europeiske land, at kongen og jarlen skulle fredsforsones og allieres gjennom et giftemål. Håkon Håkonsson ble gift med Skules datter, den 17 år gamle Margrete Skulesdatter.

Margretes barn:

- Olav Håkonsson, (1227 – 1230), prinsen dør 3 år gammel i Bergen.

- Håkon Håkonsson, «den unge», (11. november 1232 - 30. april 1257) ble i 1251 gift med Rikitsa Birgersdatter av Folkungaætten i Sverige.

- Kristina Håkonsdatter, også kjent som «Kristina av Tønsberg», (1234 – 1262) ble, som moren, gift som en del av politisk allianse med spanske Felipe Fernandez, prins av Castilla, men hun dør kort tid etter, 28 år gammel, og blir begravd i Spania. Graven ble gjenfunnet i 1958.

- Magnus Håkonsson (1. mai 1238 – 9. mai 1280), gift med Ingeborg Eriksdatter (1244 - 1287), som blir konge under navnet Magnus Lagabøte.

Margaretas ektemann, kong Håkon Håkonsson, «den gamle», dør den 16. desember 1263 i Kirkwall på Orknøyene, som da var en del av Norgesveldet, etter en mislykket krig mot Skottland. Dronning Margrete skulle komme til overleve sin mann med 7 år og opplevde å se sønnen Magnus Lagabøte skape et styre basert på fred etter at den uforsonelige borgerkrigen som hadde plaget landet endte med farens død i 1240.

Hertug Skules datter, Margrete Skulesdatter, som var gift med Håkon Håkonsson, tilbrakte sine ældre dager i Rein kloster.

Kilde: «http://no.wikipedia.org/wiki/Margrete_Skulesdatter»Wikipedia

--------------------

Margrete Skulesdotter (Old Norse: Margrét Skúladóttir) was the daughter of Jarl Skule Bårdsson and Queen consort of Norway from 1225 to 1263. As part of an attempt to reconcile her father with King Haakon Haakonsson she was married to the King in 1225. However in 1239 the conflict between her father and husband erupted into open warfare, when Skule had himself proclaimed king in Nidaros. The rebellion ended in 1240 when Skule was put to death.

Issue:

Olav (Óláfr) (1226-?). Died in infancy.

Haakon (Hákon) (Haakon the Young) (1232-1257). Married Rikitsa Birgersdóttir, daughter of the Swedish jarl Birger. Was appointed king and co-ruler by his father in 1239, he died before his father.

Christina (Kristín) (1234-?). Married the Spanish prince, Felipe, brother of King Alfonso X of Castile in 1258. She died childless.

Magnus (Magnús) (1238-1280). Was appointed king and co-ruler following the death of Håkon the Young. Crowned as king in 1261 on the occasion of his wedding to the Danish princess Ingibjörg.

--------------------

Source: http://www.steig.no/slekt/default.htm

Norsk biografisk leksikon (http://www.snl.no/.nbl_biografi/Margrete_Skulesdatter/utdypning):

Margrete Skulesdatter, Født ca. 1210; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Død 1270 (nøyaktig dødsdato er ikke kjent) i Rein kloster i nåværende Rissa, Sør-Trøndelag. Dronning. Foreldre: Skule Bårdsson (1189–1240) og Ragnhild (nevnt 1219–47). Gift 1225 med kong Håkon 4 Håkonsson (1204–63). Mor til Håkon Håkonsson Unge (1232–57), Kristin Håkonsdatter (1234–62) og Magnus 6 Håkonsson (1238–80).

Margretes ekteskap med kong Håkon Håkonsson kom i stand for å dempe spenningen mellom ham og faren, Skule jarl Bårdsson. Hun spilte etter alt å dømme ingen aktiv politisk rolle, men fødte sin mann fire barn, hvorav to – Håkon Unge og Magnus – fikk kongsnavn.

Jomfru Margrete er først omtalt 1219, da den unge kong Håkons rådgivere foreslo ekteskap mellom ham og henne. Det gjaldt å hindre at Skule på ny skulle gjøre gjeldende det tronkravet han forgjeves hadde fremmet da Håkon ble tatt til konge 1217. Margrete ble festet til kongen i festlige former i kongsgården i Bergen samme år.

Senere ble det avtalt at kongen og jarlen skulle sitte sammen i Bergen julen 1224 og at bryllupet mellom Håkon og Margrete skulle feires påsken 1225. Til jarlens misnøye ble kongen så opptatt av krigføringen mot ribbungene i Viken at han ikke fant å kunne holde disse avtalene. Men han kom seg til Bergen over påske, slik at bryllupet kunne finne sted 25. mai. Under det staselige gjestebudet i kongsgården var kongen og de mannlige gjestene i Julehallen, mens kvinnene, slik skikken var, holdt til for seg selv i Sommerhallen.

To år senere fødte Margrete sin første sønn, Olav, som døde få år etter. Men sønnene Håkon Unge og Magnus levde opp og fikk etter tur kongsnavn sammen med faren. Datteren Kristin ble giftet bort til den spanske kongens bror som et ledd i kong Håkons utenrikspolitikk.

Mågskapet med Håkon kunne ikke hindre at Skules forhold til kongen utviklet seg til det verre og endte med hans opprør og fall 1239–40. Da Margrete fikk meldingen om farens opprør, skal gråten ifølge en tilføyelse i et av håndskriftene av Håkons saga (Codex Frisianus) ha veltet opp i henne. Dette er nok en senere tildiktning, men den illustrerer Margretes vanskelige stilling mellom far og ektemann, og Henrik Ibsen gjorde bruk av den i Kongsemnerne. Senere forteller sagaen at Skules død gikk hardt inn på Margrete.

Gjennom sitt opprør hadde Skule forbrutt sitt gods til kongedømmet, og det er uvisst om Margrete fikk arve noe av det han etterlot seg ut over den medgiften hun må ha fått med seg inn i ekteskapet. Her fikk hun i motgave fra kong Håkon gods som paven etter hennes anmodning tok i sitt vern forut for Håkons kroning 1247. Fra medgift eller motgave stammet trolig de tre kapellene i Stavanger bispedømme som kardinal Vilhelm av Sabina gav dronningen og hennes barn patronatsrett (kallsrett) til i forbindelse med kroningen, etter strid mellom henne og biskopen om dette. Et av kapellene kan ha vært Peterskirken i Stavanger, som kong Magnus senere kalte sin “odelskirke” og skjenket til hospitalet i byen. Margretes spesielle interesser i Stavanger kan være forklaringen på at hun ble nevnt først blant vitnene da kong Håkon en gang i årene 1226–45 stadfestet kong Magnus Erlingssons overdragelse av den offentlige myndighet over byen med tilhørende inntekter til biskopen der.

Håkons saga gir inntrykk av at dronning Margrete vanligvis var sammen med kongen under hans opphold rundt i landets større byer, men sagaen bidrar ikke til å kaste lys over hennes personlighet. Ved hoffet hadde hun selvsagt den ledende kvinnerollen så lenge kong Håkon levde. Med denne rollen harmonerer det at hun 1238 og 1240 fikk kostbart skarlagensklede i gave fra den engelske kong Henrik 3. Et rikt illustrert engelsk psalter (andaktsbok) som kom til Norge midt på 1200-tallet og senere var i kongefamiliens eie, kan ha tilhørt dronning Margrete, og datteren Kristin fikk et fornemt psalter som var utført i Paris. Men bortsett fra at Margrete tydeligvis ivaretok sine økonomiske interesser, er det ikke noe som tyder på at hun søkte eller hadde noen politisk innflytelse.

Som enke fulgte Margrete sønnen kong Magnus fra Bergen til Trøndelag høsten 1264, der de besøkte Rein kloster i Rissa, som faren hadde grunnlagt med sin søster Sigrid som abbedisse. Her gav Margrete seg inn 1267, og her tilbrakte hun trolig resten av livet til hun døde 1270. Hun skjenket klosteret en gullkalk som erkebiskop Olav Engelbrektsson tok til seg 1531.

Kilder og litteratur

Håkon Håkonssons saga

Isl.Ann.

RN, bd. 1

DN, bd. 10 nr. 630

NFH, del 3–4, bd.1

L. Daae: “Om Reins-Ættens sidste, fyrstelige Medlemmer”, i HT, rk. 3, bd. 1, 1898

H. Koht: “Norske dronningar”, i SogS, bd. 32, 1926

d.s.: biografi i NBL1, bd. 9, 1940

T. Gad: “Psalter”, i KLNM, bd. 13, 1968

K. Helle: Stavanger fra våg til by, 1975

S. Imsen: Våre dronninger, 1991

Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Margrete_Skulesdatter):

Margrete Skulesdatter (gammelnorsk Margrét Skúladóttir) (født 1208, død 1270) var datter av Ragnhild Jonsdatter og den mektige hertug Skule Bårdsson (1189 - 1240), halvbror av kong Inge Bårdsson (1150 - 1217), og hun ble gift med kong Håkon Håkonsson (1217 - 1263) som en fredsallianse mellom hertugen og kongen.

Margrete Skulesdatter tilhørte den mektige Rein-ætten som datter av hertug Skule. Moren vet vi mindre om, hun het kanskje Ragnhild og foreldrene ble gift sannsynligvis året før Margrete ble født. Hun ble født på Rein på Rissa i Sør-Trøndelag hvor hun også døde 62 år senere.

Gift med kongen [rediger]

Kort før Kong Inge Bårdssons død den 23. april 1217 ble Skule Bårdsson gjort til hirdstyrer og fikk jarlsnavn av broren. Skule tok arven etter broren og gjorde deretter krav på Norges krone, men ble overrasket av at birkebeinerne fikk presset igjennom at Håkon Håkonsson var eneberettiget til tronen, noe som ble bekreftet på riksmøtet i Bergen i 1223. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sunnmøre, og skulle bli kongens formynder, men han ble stadig skjøvet til side. For en mann med Skules ambisjoner ble det vanskelig og forholdet mellom ham og kongen ble stadig mer uforsonelig.

I 1225 ble det bestemt, som vanlig var i de fleste europeiske land, at kongen og jarlen skulle fredsforsones og allieres gjennom et giftemål. Håkon Håkonsson ble gift med Skules datter, den 17 år gamle Margrete Skulesdatter.

Far og svigersønn [rediger]

I 1237 ga Håkon Skule hertugnavn og en tredjedelen av landets inntekter. Skule tok likevel kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot svigersønnen Håkon. Han dro med sin hær sydover, men i Oslo led han nederlag i et slag mot kongshæren. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brann, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.

Margretes barn [rediger]

Olav Håkonsson, (1227 – 1230), prinsen dør 3 år gammel i Bergen.

Håkon Håkonsson, «den unge», (11. november 1232 - 30. april 1257) ble i 1251 gift med Rikitsa Birgersdatter av Folkungaætten i Sverige.

Kristina Håkonsdatter, også kjent som «Kristina av Tønsberg», (1234 – 1262) ble, som moren, gift som en del av politisk allianse med spanske Felipe Fernandez, prins av Castilla, men hun dør kort tid etter, 28 år gammel, og blir begravd i Spania. Graven ble gjenfunnet i 1958.

Magnus Håkonsson (1. mai 1238 – 9. mai 1280), gift med Ingeborg Eriksdatter (1244 - 1287), som blir konge under navnet Magnus Lagabøte.

Margaretas ektemann, kong Håkon Håkonsson, «den gamle», dør den 16. desember 1263 i Kirkwall på Orknøyene, som da var en del av Norgesveldet, etter en mislykket krig mot Skottland. Dronning Margrete skulle komme til overleve sin mann med 7 år og opplevde å se sønnen Magnus Lagabøte skape et styre basert på fred etter at den uforsonelige borgerkrigen som hadde plaget landet endte med farens død i 1240.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Margrete_Skulesdatter»

--------------------

Margrét Skúladóttir

From Wikipedia, the free encyclopedia

Margrete Skulesdotter (Old Norse: Margrét Skúladóttir) (1208–1270) was a Norwegian Queen consort, spouse of king Haakon IV of Norway and Queen consort of Norway from 1225 to 1263.

[edit]Biography

Margrete was the daughter of Jarl Skule Bårdsson and Ragnhild. As part of an attempt to reconcile her father with King Haakon Haakonsson, she was married to the King in 1225. However, in 1239, the conflict between her father and husband erupted into open warfare, when Skule had himself proclaimed king in Nidaros. The rebellion ended in 1240 when Skule was put to death. She became a widow in 1263.

Issue:

Olav (Óláfr) (born 1226, date of death unknown). Died in infancy.

Haakon (Hákon) (Haakon the Young) (1232–1257). Married Rikitsa Birgersdóttir, daughter of the Swedish jarl Birger. Was appointed king and co-ruler by his father in 1239, he died before his father.

Christina (Kristín) (born 1234, date of death unknown). Married the Spanish prince, Felipe, brother of King Alfonso X of Castile in 1258. She died childless.

Magnus (Magnús) (1238–1280). Was appointed king and co-ruler following the death of Håkon the Young. Crowned as king in 1261 on the occasion of his wedding to the Danish princess Ingibjörg.

Margrét Skúladóttir

From Wikipedia, the free encyclopedia

Margrét Skúladóttir, Margrete Skuledotter was the daughter of Jarl Skule Bårdsson and Queen consort of Norway from 1225 to 1263. As part of an attempt to reconcile her father with King Haakon Haakonsson she was married to the King in 1225. However in 1239 the conflict between her father and husband erupted into open warfare, when Skule had himself proclaimed king in Nidaros. The rebellion ended in 1240 when Skule was put to death.

Issue:

Olav (Óláfr) (1226-?). Died in infancy.

Haakon (Hákon) (Haakon the Young) (1232-1257). Married Rikitsa Birgersdóttir, daughter of the Swedish jarl Birger. Was appointed king and co-ruler by his father in 1239, he died before his father.

Christina (Kristín) (1234-?). Married the Spanish prince, Felipe, brother of King Alfonso X of Castile in 1258. She died childless.

Magnus (Magnús) (1238-1280). Was appointed king and co-ruler following the death of Håkon the Young. Crowned as king in 1261 on the occasion of his wedding to the Danish princess Ingibjörg.

--------------------

Margrete var norsk dronning.

Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde.

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 130-132. NST Bind XIV (194?), side 119-129, 262-263. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 348. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 830. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 52, 84. -------------------- Wikipedia:

http://sv.wikipedia.org/wiki/Margareta_Skulesdotter

Margareta Skulesdotter

Från Wikipedia

Hoppa till: navigering, sök

Margareta Skulesdotter, född 1208, död 1270, norsk drottning 1225-63.

Dotter till Skule Bårdsson. Gift med Norges kung Håkon Håkonsson 1225.

Företrädare:

Kristin Sverresdotter Drottning av Norge (ej regent)

1225–1263 Efterträdare:

Rikissa Birgersdotter (Folkungaätten)

---------------------------------------------------------------------------------

http://no.wikipedia.org/wiki/Margrete_Skulesdatter

Margrete Skulesdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Margrete Skulesdatter (gammelnorsk Margrét Skúladóttir) (født 1208, død 1270) var datter av Ragnhild Jonsdatter og den mektige hertug Skule Bårdsson (1189 - 1240), halvbror av kong Inge Bårdsson (1150 - 1217), og hun ble gift med kong Håkon Håkonsson (1217 - 1263) som en fredsallianse mellom hertugen og kongen.

Margrete Skulesdatter tilhørte den mektige Rein-ætten som datter av hertug Skule. Moren vet vi mindre om, hun het kanskje Ragnhild og foreldrene ble gift sannsynligvis året før Margrete ble født. Hun ble født på Rein på Rissa i Sør-Trøndelag hvor hun også døde 62 år senere.

Gift med kongen [rediger]

Kort før Kong Inge Bårdssons død den 23. april 1217 ble Skule Bårdsson gjort til hirdstyrer og fikk jarlsnavn av broren. Skule tok arven etter broren og gjorde deretter krav på Norges krone, men ble overrasket av at birkebeinerne fikk presset igjennom at Håkon Håkonsson var eneberettiget til tronen, noe som ble bekreftet på riksmøtet i Bergen i 1223. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sunnmøre, og skulle bli kongens formynder, men han ble stadig skjøvet til side. For en mann med Skules ambisjoner ble det vanskelig og forholdet mellom ham og kongen ble stadig mer uforsonelig.

I 1225 ble det bestemt, som vanlig var i de fleste europeiske land, at kongen og jarlen skulle fredsforsones og allieres gjennom et giftemål. Håkon Håkonsson ble gift med Skules datter, den 17 år gamle Margrete Skulesdatter.

Far og svigersønn [rediger]

I 1237 ga Håkon Skule hertugnavn og en tredjedelen av landets inntekter. Skule tok likevel kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot svigersønnen Håkon. Han dro med sin hær sydover, men i Oslo led han nederlag i et slag mot kongshæren. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brann, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.

Margretes barn [rediger]

  1. Olav Håkonsson, (1227 – 1230), prinsen dør 3 år gammel i Bergen.
  2. Håkon Håkonsson, «den unge», (11. november 1232 - 30. april 1257) ble i 1251 gift med Rikitsa Birgersdatter av Folkungaætten i Sverige.
  3. Kristina Håkonsdatter, også kjent som «Kristina av Tønsberg», (1234 – 1262) ble, som moren, gift som en del av politisk allianse med spanske Felipe Fernandez, prins av Castilla, men hun dør kort tid etter, 28 år gammel, og blir begravd i Spania. Graven ble gjenfunnet i 1958.
  4. Magnus Håkonsson (1. mai 1238 – 9. mai 1280), gift med Ingeborg Eriksdatter (1244 - 1287), som blir konge under navnet Magnus Lagabøte.

Margaretas ektemann, kong Håkon Håkonsson, «den gamle», dør den 16. desember 1263 i Kirkwall på Orknøyene, som da var en del av Norgesveldet, etter en mislykket krig mot Skottland. Dronning Margrete skulle komme til overleve sin mann med 7 år og opplevde å se sønnen Magnus Lagabøte skape et styre basert på fred etter at den uforsonelige borgerkrigen som hadde plaget landet endte med farens død i 1240.

Forgjenger:

Kristin Sverresdatter  	Dronning av Norge

(1225–1263)

Etterfølger:

Rikitsa Birgersdatter 

-------------------- Margrete Skulesdatter (gammelnorsk Margrét Skúladóttir) (født 1208, død 1270) var datter av Ragnhild Jonsdatter og den mektige hertug Skule Bårdsson (1189 - 1240), halvbror av kong Inge Bårdsson (1150 - 1217), og hun ble gift med kong Håkon Håkonsson (1217 - 1263) som en fredsallianse mellom hertugen og kongen.

Margrete Skulesdatter tilhørte den mektige Rein-ætten som datter av hertug Skule. Moren vet vi mindre om, hun het kanskje Ragnhild og foreldrene ble gift sannsynligvis året før Margrete ble født. Hun ble født på Rein på Rissa i Sør-Trøndelag hvor hun også døde 62 år senere.

Kort før Kong Inge Bårdssons død den 23. april 1217 ble Skule Bårdsson gjort til hirdstyrer og fikk jarlsnavn av broren. Skule tok arven etter broren og gjorde deretter krav på Norges krone, men ble overrasket av at birkebeinerne fikk presset igjennom at Håkon Håkonsson var eneberettiget til tronen, noe som ble bekreftet på riksmøtet i Bergen i 1223. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sunnmøre, og skulle bli kongens formynder, men han ble stadig skjøvet til side. For en mann med Skules ambisjoner ble det vanskelig og forholdet mellom ham og kongen ble stadig mer uforsonelig.

I 1225 ble det bestemt, som vanlig var i de fleste europeiske land, at kongen og jarlen skulle fredsforsones og allieres gjennom et giftemål. Håkon Håkonsson ble gift med Skules datter, den 17 år gamle Margrete Skulesdatter.

I 1237 ga Håkon Skule hertugnavn og en tredjedelen av landets inntekter. Skule tok likevel kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot svigersønnen Håkon. Han dro med sin hær sydover, men i Oslo led han nederlag i et slag mot kongshæren. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brann, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.

hennes barn:

  1. Olav Håkonsson, (1227 – 1230), prinsen dør 3 år gammel i Bergen.
  2. Håkon Håkonsson, «den unge», (11. november 1232 - 30. april 1257) ble i 1251 gift med Rikitsa Birgersdatter av Folkungaætten i Sverige.
  3. Kristina Håkonsdatter, også kjent som «Kristina av Tønsberg», (1234 – 1262) ble, som moren, gift som en del av politisk allianse med spanske Felipe Fernandez, prins av Castilla, men hun dør kort tid etter, 28 år gammel, og blir begravd i Spania. Graven ble gjenfunnet i 1958.
  4. Magnus Håkonsson (1. mai 1238 – 9. mai 1280), gift med Ingeborg Eriksdatter (1244 - 1287), som blir konge under navnet Magnus Lagabøte.

Margaretas ektemann, kong Håkon Håkonsson, «den gamle», dør den 16. desember 1263 i Kirkwall på Orknøyene, som da var en del av Norgesveldet, etter en mislykket krig mot Skottland. Dronning Margrete skulle komme til overleve sin mann med 7 år og opplevde å se sønnen Magnus Lagabøte skape et styre basert på fred etter at den uforsonelige borgerkrigen som hadde plaget landet endte med farens død i 1240. -------------------- Margrete Skulesdatter tilhørte den mektige Rein-ætten som datter av hertug Skule. Moren vet vi mindre om, hun het kanskje Ragnhild og foreldrene ble gift sannsynligvis året før Margrete ble født. Hun ble født på Rein på Rissa i Sør-Trøndelag hvor hun også døde 62 år senere. -------------------- Leo: Europäische Stammtafeln, J.A. Stargardt Verlag, Marburg, Schwennicke, Detlev (Ed.), Reference: II 111.

view all 15

Margret Skuladotter's Timeline

1210
1210
Rein, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway
1225
May 25, 1225
Age 15
1225
- 1263
Age 15
Norway
1227
1227
Age 17
1232
November 10, 1232
Age 22
Bergen, Norge
1234
1234
Age 24
1238
May 1, 1238
Age 28
Tønsberg, Vestfold, Norge
1270
1270
Age 60
Reins kloster
1935
April 15, 1935
Age 60
May 28, 1935
Age 60