Morten Andreas Ingebrigtsen

Is your surname Ingebrigtsen?

Research the Ingebrigtsen family

Morten Andreas Ingebrigtsen's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

About Morten Andreas Ingebrigtsen

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I16798&tree=IEA

Morten A Ingebrigtsen – utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Bjørn L. Basberg


Morten A Ingebrigtsen, Morten Andreas Ingebrigtsen, født 15. juni 1848, fødested Malangen (nå Balsfjord), Troms, død 12. november 1932, dødssted Oslo. Hvalfanger og fangstbestyrer. Foreldre: Fisker og gårdbruker Ingebrigt Hågensen Kirkevig og Gertrud Sofie Mikkelsdatter. Gift 19.1.1881 i Tromsø med Marie Josefine Hay (1.10.1861–14.9.1929), datter av skipsfører Ole Isak Hay og Jakobine Jakobsdatter. Svigerfar til Herman Leopoldus Løvenskiold (1897–1982)..

Morten A. Ingebrigtsen var en betydelig hvalfanger og hvalfangstbestyrer som ledet an i søkingen etter nye områder da finnmarksfangsten gikk mot slutten rundt 1900.

Ingebrigtsen vokste opp i en fiskerfamilie i Malangen i Troms og drog selv tidlig på fiske. Som 18-åring var han 1866 for første gang med på fangst av hvithval (kvitfisk) ved Svalbard, og dette kom til å bli bestemmende for hans yrkeskarriere. Allerede året etter var han tilbake som fangstbestyrer, og fra 1877 fanget han i en rekke år med sitt eget skip, jakten Hvitfisken.

Hvithvalstammen avtok, og fra 1892 begynte Ingebrigtsen med storhvalfangst på kysten av Troms og Vest-Finnmark med hvalbåten Skytten. Han anla en landstasjon i Trollfjord på Rolvsøy nord for Hammerfest. Hvalfangsten hadde i en rekke år hatt sitt tyngdepunkt lenger øst, men var nå flyttet vestover langs kysten. Også her hadde næringen nådd sitt toppunkt, og Ingebrigtsen benyttet sin kunnskap og erfaring fra sitt tidligere virke og flyttet fangstfeltet nordover til Svalbard og særlig Bjørnøya.

Ved Bjørnøya benyttet Ingebrigtsen en slepedamper for å ta de skutte hvalene tilbake til sin stasjon i Finnmark. 1897 hadde han også med seg skonnerten Herold til Bjørnøya. Her ble hvalen forsøkt halt hel om bord over hekken ved hjelp av en vinsj. Ingebrigtsen var derved trolig den første som forsøkte det som mer enn 25 år senere kom til å bli en av de viktigste tekniske nyvinninger i hvalfangstnæringen, nemlig den såkalte opphalingsslippen. Etter fangstforbudet på finnmarkskysten 1904 flyttet Ingebrigtsen sin landstasjon til Bjørnøya og fanget der frem til 1908, da fangsten sviktet.

I de årene Ingebrigtsen drev hvalfangst på finnmarkskysten og lenger nord, var han en av dem som hadde størst fangster. Han ble også kjent fordi han var en av landsdelens egne som markerte seg i en næring som var fullstendig dominert av hvalfangere fra Vestfold.

Hvalbestanden i nordområdene tålte ikke den sterke ekspansjonen i fangsten som skjedde etter finnmarksfangstens opphør, og en verdensomspennende søking etter nye fangstfelt ble intensivert. Ingebrigtsen var her med på å lede an som en av dem som åpnet fangstfeltet utenfor kysten av Vest-Afrika. 1909 startet han selskapet A/S Viking sammen med hvalfangstrederen Peder Bogen. Med Ingebrigtsen som fangstbestyrer fanget det flytende kokeriet Ambra med to hvalbåter først spermhval ved Azorene og deretter knølhval utenfor kysten av Angola. Også Ambra har fått sitt navn i hvalfangsthistorien, ved at det igjen ble forsøkt å ta hvalen hel om bord over et avrundet hekkparti – flere år før dette ble en vanlig metode.

Også Afrika-kysten ble et intermesso for den norske hvalfangstnæringen, med stor ekspansjon og store fangster over noen år, og derved en sterk reduksjon av hvalbestanden. Ingebrigtsens neste fangstfelt, også denne gang i kompaniskap med Peder Bogen, var stillehavskysten utenfor Mexico og Colombia, der han drev fangst 1913 med det flytende kokeriet Capella I og tre hvalbåter. Ingebrigtsen hadde nå med sin sønn Andreas som hvalskytter. Den første verdenskrig satte en stopper for flere ekspedisjoner til dette feltet, og det fikk bare sporadisk besøk av hvalfangere senere.

Den norske ekspansjonen etter krigen skjedde i stedet i de antarktiske farvann. Her kom ikke Ingebrigtsen til å delta. Han gjorde 1920 et forsøk sammen med sin sønn på å ta opp igjen fangst ved Svalbard (Green Harbour), uten at dette ble vellykket. Deretter trakk han seg tilbake fra aktiv fangstvirksomhet.

Kilder og litteratur

S. Risting: Av hvalfangstens historie, 1922

d.s.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

J. N. Tønnessen og A. O. Johnsen: Den moderne hvalfangsts historie, 4 bd., 1959–70

T. B. Arlov: Svalbards historie, 1996

Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Bjørn L. Basberg, 2010-02-05, http://snl.no/.nbl_biografi/Morten_A_Ingebrigtsen/utdypning

Kommentér og diskutér

view all 21

Morten Andreas Ingebrigtsen's Timeline

1848
June 15, 1848
Balsfjord, Troms, Norway
August 13, 1848
Tromsø, Troms, Norway
1865
1865
Age 16
Malangen, Balsfjord, Troms, Norge
1882
January 19, 1882
Age 33
Tromsø, Troms, Norway
1883
September 14, 1883
Age 35
Tromsø, Troms, Norway
November 7, 1883
Age 35
Tromsø, Troms, Norway
1885
October 5, 1885
Age 37
Tromsø, Troms, Norway
November 15, 1885
Age 37
Tromsø, Troms, Norway
1887
July 26, 1887
Age 39
Tromsø, Troms, Norway
September 11, 1887
Age 39
Tromsø, Troms, Norway