Nicolai Askelund

Fra Loshavnsidene

Nicolaus Askelund kom til Loshavn i Farsund fra Karlskrona i Blekinge i Sverige. Der ble han født som Nicolaus i 1781, og døpt i Fredrikskyrkan i Karlskrona Stadsförsamling på Trossö den 23. juli 1781 av foreldrene Olaus Askelund (1753-1804), og Anna Margreta Liljedahl (1756-1804). Nicolais tante; Uldrika Askelund var vitne. En Johan Askelund (f. 1715) som også var til stede er muligens en grandonkel, bror av bestefaren Nichlas Askelund (f. 1726), som døde allerede i 1770.

Varig lenke av dåp til Nicolai (Nicolaus) Askelund: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0057911_00093#?c=&m=&s=&cv=...

Kart mellom Karlskrona Stadsförsamling og Karlskrona Amiralitetsförsamling

Navnet Askelund kan ha kommet fra plassen Askelunda nær byen Borgholm på øya Öland i Kalmar län, men mest sannsynlig kom de fra Nävrasjö i Tving, nær Karlskrona. Dette ble nevnt i skiftet til en Johannes Askelund som døde i 1804. Kilde: Askelund Family History av Patrick Rotheram. Det er funnet opptegnelser på personer med etternavnet Askelund i Karlskrona helt frem til 1875.

Etternavnet Askelund var et "båtsmansnamn", som ble brukt av sjømenn i noen sogn som Blekinge i Sverige, i for eksempel Ramdala.

Nicolaus livnæret seg som skipper. Hans navn endret seg en del gjennom karrieren. Det gikk fra Nils, Nicolas, Nicolaus eller bare Nicolai. Fra hans bryllup i 1801 i Lista presenterte han seg som Nicolaus (Nicolas) Askelon, og løy på seg for å være født i 1773, kanskje for å tjene høyere status blant skipperne i Loshavn, og for å "bli gammel nok" til å klare å komme seg ut av Sverige til sjøs. Navnet Askelon kan sikkert ha blitt brukt som et navn for å skjule hvor han egentlig kom fra, men skrev seg selv som Askelund etter bryllupet. Rundt 1812 endret han fornavnet Nicolaus til Nicolai. Tiden han levde i var preget av Napoleonskrigene, og han fungerte både som kaper, los og marinepilot.

Da Nicolais mor i Karlskrona, Anna Margreta Liljedahl, døde i 1804, ble Nicolai i skiftet beskrevet som forsvunnet: Sonen Nicolaus Askelund, TjugoTre År gammal, som berätta des nu være till Sjøss.

Nicolai giftet seg med Birgitte Andersdatter Drøger (1782-1867) den 7. juni 1801 i Lista, som i dag er slått sammen med Farsund kommune i Vest-Agder. Han bodde vegg i vegg med sine svigerforeldre i Sjøbuviga i Eikvåg helt til 1829, selv om han allerede i 1806 hadde festet en hustomt i Mellomviga. I 1829 bygde han sitt eget hus i Mellomviga, som var 200 meter bortenfor svigerforeldrene - paa østre Side i Egvog Havn. Den første tomta fra 1806 har vel vært i Sjøbuviga, for i 1816 selger Nicolai til svoger Anders Andersen den østre stue med overloft og kjøkken, en del av det hus han eier i Eikvåg, for 200 speciedaler. Dermed bodde svogerne vegg i vegg med hverandre.

Nicolai fikk sju barn med sin kone; Ole (død som spedbarn), Anna Margrethe (1803-1882) og Joachime Elizabeth (1808-09). Ole Andreas (1806-77), Nicolai (1810-44) og Jens Peter (1812-67) dro alle til Bergen for å bli skipskapteiner. Ole Andreas dro senere til England, og bodde der resten av sitt liv. Den yngste av brødrene, Jonas (1815-76), dro til Porsgrunn for å bli kaptein.

I 1808 ble Nicolai kaptein for et lite skip, som seilte ut av Eikvåg eller Loshavn for å drive kaperfart, såkalt sjørøveri, med Kongens tillatelse. Kronprins Frederik VI (1768-1839), som ikke ble konge før 1808 men som likevel hadde politisk makt, ga stiftamtmennene myndighet til å utstede kaperbrev som beviste at blant annet Nicolais kommende handlinger skulle være lovlige. På denne tiden var Loshavn en viktig havn for kaperfart fra 1807 til 1814, da Danmark-Norge var på den franske siden i Napoleonskrigene. Kapervirksomheten førte i disse årene til en blomstringstid for folk i Loshavn, med sosial samvittighet. Målet for Nicolai som lovlig pirat, var å kapre et britisk handelsskip i Skagerrak eller i Nordsjøen, og bringe det inn til sin egen havn som prise. Skipet og varene ble så solgt på auksjon, hvor kaperne skulle få størstedelen av gevinsten.

Britene, som var på den andre parten i krigen, var redd for at franskmennene skulle ta hele den dansk-norske flåten, og dermed få et stort overtak i krigen. Under slaget om København i 1807, sikret britene seg flåten. Dermed førte dette til at parten med britene til slutt seiret etter slaget ved Waterloo, den 18. juni 1815. Ettersom Danmark-Norge var på den tapende parten, ble Norge forært til Sverige som følge av Kiel-traktaten.

Nicolai Askelund var en av kapertidens mest benyttede førere. Han ble kaptein for kaperskipet Nalyola / Nahyda fra i 12.9.1810, tilhørende Heyerdahl i Kristiansand. Avisa Fædrelandsvennen skriver 7.7.1941: kutteren Nahyda var et navn den hadde fått av sin forrige eier Robert Major. Den var på 9,5 kom.1., 2 kanoner og 20 mann. Den førtes av den svenskfødte Nicolay Askelund (Askelon), en av kaperiets mest benyttede menn.

Nicolai var en periode fra 17. mai 1810 skipperborger i Flekkerøy Tolldistrikt

Senere den 26.8.1811 ble han kommandant for kutteren Lovens Aand for Ebbe Lund (1775-1837), bror av Eidsvollsmann Gabriel Lund (1773-1832), og sønn av industripioneren i Farsund; Jochum Lund (1743-1807). Skipet var på 24 tonn, med et mannskap på 18, og to kanoner. Uheldigvis for familiens skyld, lyktes ikke Nicolai å kapre et britisk premieskip som prise.

Den 18.9.1813 får han kaperbrev på båten Godthaab, også denne gang tilhørende rederiet Heyerdahl i Kristiansand. Båten blir tatt av engelskmennene på hjemreise fra Danmark med korn. Fædrelandsvennen skriver 7.7.1941: I 1813 var kaperiet midlertidig forbudt en kort stund; om høsten ble det tillatt igjen på ganske strenge vilkår. Tre nye kapere ble sendt av rederiet. De var alle 3 små Lista-båter ført av kjente kapergaster derfra: "Godthaab", "Hagen Adelsteen" og "Harald Haarfager". 1,5 kom.1. var de, med 1 kanon og 12 mann. Førerne var Nicolay Askelund, Syvert Andreas Sørensen og Johannes Tobias Ohre. For alle tre angis Thomas Stenersen som reder. Ingen av disse båter gjorde noen prise, og den førstnevnte (Godthaab) ble tatt 8. desember på vei fra Ringkøbing til hjembyen med 86 tdr. rug. Askelund ble med mannskap sendt til Gøteborg, hvorfra de kort etter ble sendt hjem sammen med mange andre krigsfanger. Så kom freden, og med den innstillingen av all kapervirksomhet.

Etter dette hadde rederiet Heyerdahl med sine kapere oppbrakt hele 31 skip, hvorav 14 skip var blitt prisedømt på en klekkelig salgssum av 750.000 riksdaler. 200.000 av dem ble fordelt på rederiets 31 kapere. Som reder fikk Nicolai en inntjening på 6-8000 riksdaler. Til sammenligning; for 1810, det store år for kaperiet oppgir Heyerdahl sin inntekt på hele 110.000 riksdaler, og har dermed sikkert en av de største personlige inntekter i Norge, hvor trelasthandlerne var de rikeste, med sine svære summer på lisensfarten.

Nicolai Askelund er overraskende omtalt i Uddrag af diplomatiske indberetninger om Unionens forberedelse og tilblivelse 1814 av C.J. Anker (utgitt 1894). Denne tar for seg Norges fremtidige union med Sverige, fra 14. juni - 30. desember 1814. I Uddrag af diplomatiske indberetninger om Unionens forberedelse og tilblivelse for året 1814 er kaptein Askelund omtalt som en mystisk svenske, som er kaptein på tremasteren Kureren, som under russisk flagg hadde forlatt Jyllands kyst, lastet med korn for norske havner. Den danske envoyé, diplomat og kammerherre Hans Krabbe-Carisius (1770-1845) forhandlet fra Stockholm den diplomatiske forbindelse mellom Danmark, Norge og Sverige i perioden etter freden i Kiel den 14. januar 1814. I en av 50 brevvekslinger med det danske udenrigsministerium, har han den 12. juli 1814 fått nyss fra den russiske gesandt i Stockholm; Baron Strogonoff (muligens Baron Grigory Stroganov) (1770-1857) om at sistnevnte hadde oppbrakt/beslaglagt en transportflåte med 20 skip fra flere nasjoner, og deriblant Kureren og hele besetningen. Setningen Det pikante ved sagen er, at denne var svensk, ligeledes flere af besætningen. vitner om at det diplomatiske forholdet mellom landene muligens ville få seg en en knekk etter denne hendelsen.

Likevel; Nicolai er nå så velhavende at han betaler 10 speciedaler i sølvskatt i 1816. Silketøy var hverdagsmote, og sukker ble strødd på gulvet i stedet for sand, når det ble invitert til dansefest. Nicolais karriere som lovlig sjørøver, endte til slutt med slaget ved Waterloo, og Norges overgang fra Danmark til Sverige.

I 1820 gikk han over til å bli en reserveoffiser/reservelos. Det er bevart noen tollbøker om noen seilas som han var med på. Den 12. desember 1820 førte han dekksbåten Musen, av eier O.P. Moe. Lasten hans inneholdt humle, 230 potter kornbrennevin, og fire tylfter med bygningstømmer. Den 24. februar 1825 var han sammen med John Jonassen, og fortollet varer fra et vrak på "Færøflaanen". John ble senere tatt av britene, under et forsøk på å kapre et skip. Den 22. mars 1830 var han skipper på sluppen Egvog, hvor han fra Flekkefjord tok med 160 tønner salt sild. Rundt 1830 var han en vanlig los, og tjente en stor formue. Dessverre, den 4. juli 1846 var han uforsiktig da han som los førte dampskipet "Prins Karl", på grunn. Det kostet ham dyrt å sjøsette skipet igjen. I løpet av sine siste leveår, bodde han på samme sted; Mellomviga i Skjoldnes. Han døde der den 29. juni 1849, og ble 68 år gammel. På grunn av hans feilaktige fødselsår, blir alderen deretter.

Dødsboet ble solgt på auksjon samme år, og Andreas Olsen fikk tilslaget på 60 speciedaler.

Kilder

Listaboka II av Kåre Rudjord (1981).

http://www.loshavnsidene.net/loshavnskippere.htm