Niels Bugge, Rigsraad (1295 - 1358) MP

‹ Back to Bugge surname

Is your surname Bugge?

Research the Bugge family

Niels Bugge, Rigsraad's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Birthplace: Hegnet, Denmark
Death: Died in Odense, Syddanmark, Danmark
Cause of death: Myrdet
Occupation: Væbner og efter 1348 Ridder, Ridder, Sottkommandant på Riberhus og Vardehus og på Skodborghus, ridder i Danmark, riksråd av Danmark
Managed by: Sharon Paula Kay
Last Updated:

About Niels Bugge, Rigsraad

Slægten Bugge i Danmark og Norge, P.C.B. Bondesen, Nyborg: C. Schønemanns Bogtrykkeri, 1909: http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=bugge&sideid=5&storleik= (b 3)

--------------------

Niels Bugge til Hald

Ridder, død 1359. Han levde i den sørgelige tid da «Tyskerne reves om Danmark». Hans far var en av grev Gerts (Også omtalt som grev Gerhardt) jydske tilhengere, og et av vitnene på holstensk side ved fredsslutningen i Kiel 10. januar 1332, da det kom til forlik mellom kong Christoffer og grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge hertug Valdemar av Sønder-Jylland kongenavn, selv om den egentlige leder og fører var grev Gert. Niels Bugge var derfor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med ovenfornevnte fred. 30. januar 1331 sto det blodige slag på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen til kveld, og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider.

Grev Gert kom en gang i stor fare. Han var blitt kastet av hesten, og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk ham imidlertid på beina igjen. «Bruk nå dine gamle krefter», ropte bonden. At greven gjorde det ser, man av slagets utfall: Da den mørke novemberdagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels Bugge blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og restene av hans hær på vill flukt sydover.

Det var imidlertid ikke nok for grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere; han ville selv bli konge. Dermed kom det til brudd mellom ham og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn, som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels Bugges nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niels Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side. Derfor ber han, som i «Kæmpevisen», Niels Ebbesøn ri til «Hr. Bugge din ven», som «haver mig længe undsagt». Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte grev Gert.

Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp som deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Valdemar var jo ennå i live, og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at kong Valdemar lovet hr. Bugge slott og gull, eller senere truet ham med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt:

«Min Tro vil jeg ej bryde for Guld; Den, jeg haver soret, ham bliver jeg huld. Hvad heller I ville storme eller stride, Ni Vintre paa Hald jeg vil Eder binde».

Senere ble forholdet mellom kongen og Niels Bugge vennskapelig. Hertug Valdemar hadde da oppgitt tronen og litt etter litt sluttet seg til kongen. Senere gikk hertug Valdemar og kong Valdemar Atterdag til og med i forbund, ifølge brev datert 13. mars 1345. Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske kong Magnus Smek, Norges konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus 7. Eriksson.

Niels Bugge var også i kong Valdemars følge under felttoget til Meclenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var til stede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvik av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålelige hovmotet var ikke lenger til å holde ut. Niels Bugge hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miste livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet.

Neste år ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige ridder Claus Limbek var til stede. Kongen var fremdeles ubøyelig, og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger å dempe opprøret, og sluttet seg i stedet til det. Det samme gjorde også hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronning Helvigs, vegne; - kongen hadde latt henne sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den feiden som nå brøt ut. Han ble faktisk den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger.

Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller «kong Valdemars skanse», og hvor det aller eldste Hald skal ha ligget. Den 26. juli 1353 kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, der de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Man ga tilbake gjensidige erobringer og traff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger.

På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstendig forsoning mellom kongen og hans misfornøyde undersåtter. Niels Bugge fikk sete i Riksrådet, og vi treffer ham neste år - sammen med Claus Limbek - som et virksomt medlem på det kongelige retterting i Jylland. Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før, og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen. Også hertug Valdemar rykket i marken. Kronen vinket til ham igjen, og det gjaldt å utnytte muligheten. Han ble imidlertid slått, og måtte avstå Langeland, Als og Femern. Dermed var han uskadeliggjort. Vanskeligere for kong Valdemar var det å beseire jydenes hardnakkede tross. «Jyden, han er stærk og sej». Det var jyden den gang, som så ofte senere.

På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels Bugge og andre adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte om sikkert leide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen.

Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart. Der ble han drept like over nyttår 1359. Samme skjebne led Ove Stigesøn til Eskebjærg og Peder Anderssøn til Margaard; den første var sønn av den mektige Stig Anderssøn, den siste uten tvil bror av den samme Hr. Stig.

«Til Middelfart Mænd sendte Kongens Bud, Hr. Bugge skulde de træde imod. Hr. Bugge rider ad Middelfart Gade, Der mødte de Borgere klædte i Plade; De mødte ham baade til Hest og Fod, Og Alle vare de ham imod. De Middelfart Mænd, Krist give dem Træde; De vog Hr. Bugge i fredelig Lejde; De Middelfart Mænd, Gud give dem Skam, De vog uden Skel den velbyrdige Mand!»

Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemenn ble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av den mark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En stensetting anga lenge det sted hvor ridder Niels ble drept. Senere er den blitt jevnet under byggingen av en landevei; men langs med denne vei gror det den dag i dag en stor mengde røde blomster (skræpper), som etter sagnet er vokst opp av Hr. Bugges blod. De kalles derfor «kong Bugges roser».

Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønn inngikk forlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet. Den går igjen i folkevisen om drapet på Hr. Bugge. Ridder Niels hadde folkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid. Derfor er det et vakkert bilde som tegnes av ham i folkevisen:

«Min Tro vil jeg ej bryde for Guld, Den, jeg haver soret, ham bliver jeg huld.»

Slik lød den trofaste ridders svar da kong Valdemar ville vinne ham gjennom gode løfter, og i visen om den av Eske Frost utplyndrede engelske kongesønn blir hans rettferdige sinnelag vakkert uttrykt:

«Men havde jeg kommet i Hr. Bugge hans Len, Da havde mig ikke røvet hverken Ridder eller Svend».

Ridder Niels' rikdom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne fører. Foruten Hald (Nørlyng herred) eide han Nørre Vosborg (Ulvborg Herred), Estrup (Hellum Herred), Spøttrup (Rødding Herred), Aastrup (Vennebjerg Herred) samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersøn da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgods, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfor kalt «kong Bugge».

I Adelsleksikonet finnes under navnet Bugge ti forskjellige våpen. To av disse skyldes sikkert en forveksling med de to i Buggefamilien inngiftede slektene Strangesøns og Vandelbos våpen. Av de øvrige kan bare ett påvises virkelig å ha vært ført. I gullfelt samt på hjelmen viser det et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin. Dette var det våpen ridder Bugge til Hald førte. Det finnes fremdeles i hans og datteren Ellens oppbevarte segl. Med det besegler han, sammen med sin svoger Hr Erik Nielssøn (Gyldenstjerne) et forpliktelsesbrev til kong Valdemar i 1355. De gamle Høeg´er hadde samme våpen, av hvilket Holger Parsberg slutter at Høegfamilien hadde samme herkomst som Buggene. Den dag i dag er det adskillige Bugger som bruker villsvinet som sitt signetmerke.

Niels Bugge var gift to ganger. Hans første kone het visstnok Lisbeth Kuul. Hun var datter av Hr. Palne Jønson og Elne Lændi. Palne Jønson til Stovringgaard var Valdemar Atterdags marskalk fra 1354 til 1356. Hans hustru var datter av Niels Lændi til Troldorp (Sabro Herred).

Andre gang var Niels Bugge gift med Ingeborg Vendelbo, som holdt skifte etter Hr. Niels i 1388. Hun var datter av Peder Vendelbo og Sophie Andersdatter Hvide.

I første ekteskap hadde han seks, i siste to barn:

   * Niels Bugge
   * Jep Bugge
   * Mikkel Bugge
   * Bent Bugge
   * Kirsten Bugge
   * Ellen Bugge
   * Knud Bugge
   * Lisbeth Bugge

Kilde: http://www.winnem.com/siec/nbugge.htm

----------------

ABT 1300 - DES 1359

   * OCCUPATION: Ridder
     [1079]
   * BIRTH: ABT 1300, Hegnet, Tønder, Viborg.
   * DEATH: DES 1359, Drept. Middelfart, Fyn, Danmark. 

Father: Bugge Nielsen BUGGE

Mother: NN Nielsdatter GYLDENSTIERNE

Family 1 : Elisabeth (Lisbeth) Palnesdatter JUUL

   * MARRIAGE: 1334, Hegnet, Tondering, Viborg, Danmark. 
  1.  Niels BUGGE
  2.  Jep BUGGE
  3.  Mikkel BUGGE
  4.  Bent BUGGE
  5.  Kirsten BUGGE
  6. +Helene (Elene\Ellen) Nielsdatter BUGGE 

Family 2 : N.N.

  1. +Knud BUGGE
  2.  Lisbeth BUGGE
  3.  Ellene (Elline) BUGGE 

Kilde: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0021/g0000096.html#I2765

-------------

ABT 1290 - 30 Dec 1358

   * RESIDENCE: 1342, Ridder. Fulgte kong Valdemar Atterdag 1353-. 8 barn
   * OCCUPATION: Ridder (ant. sl. t. ridder av V. v. Kristi gr., Jerusalem 1347)
   * OCCUPATION: Slottskomm. Riberhus, Vardehus, Skodborghus 1353-
   * BIRTH: ABT 1290, (1285/1295 ?) Hald, Nørlyng, Randers, DK (til Hald)
   * BAPTISM: (Våpen: et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin)
   * DEATH: 30 Dec 1358, Middelfart (drept på v. hj. fra forh.møte med V. i Slagelse)
   * EVENT: Eide godsene Hald, Spøtturp, Nørre Vosborg, m.fl. 

Father: Bugge Nielsen BUGGE

Mother: NN Nielsdatter GYLDENSTIERNE

Family 1 : Elisabeth Palnesdatter JUUL

   * MARRIAGE: ABT 1315 
  1. +Ellen Nielsdatter BUGGE 

Family 2 : Ingeborg Pedersdatter VENDELBOE

   * MARRIAGE: ABT 1330, (?) 
  1. +Knud Nielssøn BUGGE
  2. +Elisabeth Nielsdatter BUGGE 

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000072.html#I15428

-------------

Herre til Hald, Nørre Vosborg, Lunholm og Ejstrup Niels BUGGE

Ridder. Blev ca 63 år.

Far: Herre til Hegnet, Bugge Nielsen BUGGE (~1270 - ~1332)

Mor: Nielsine (?) Nielsdatter GYLDENSTIERNE (~1275 - )

Født: omkring 1295

Biografi: 1) Niels Bugge blev en af de rigeste og mest magtfulde adelsmand i Danmark og blev sommetider kaldt "Kong Bugge".

Biografi: 2) Han ejede landområder og gårde i 16 Herreder i Jylland, især omkring Salling, Viborg, Vendsyssel og Mors.

"Bugge var energisk og med stor kærlighed for jordiske besidelser, han var gavmild i hans venskab med adlen i Jylland, han var en leder i bland dem i deres stridigheder med kongen, og må i hans samtidiges sind have været en monumental skikkelse.

Biografi: 3) Niels Bugge levede i en turbulent tid i Danmark. Kong Erik Menved døde i 1319 uden at efterlade sig en arving til den danske Trone. "Landets finanser var på nippet til at kollapse, landet selv var også ved at gå i opløsning, og den "indre fred" var ødelagt."

Kong Erik's bror, Christoffer II blev konge, men på grund af manglende tillid, sluttede adlen sig bag Grev Gert (Gerhard) af Holstein (Den kullede Greve), som fik sin nevø Hertug Valdemar valgt som konge. Men det var Greven som regerede.

Danmark var faktisk uden konge i 8 år.

Biografi: mellem 1290 og 1300 4) Pedersen oplyser at Niels Bugge var født "omkring 1290 i Hald". Kurt Nagel siger han var født "omkring 1300 i Hegnet, Tondering, Viborg", og at han giftede sig med sin anden kone, Ingeborg Vendelbo i 1329 i Skern, Viborg.

Biografi: 1332 1) I 1332 var Niels Bugge blandt dem som støttede Grev Gert og hans nevø Hertug Valdemar.

Biografi: 1333 5) Den 8. juli 1333 var Niels Bugge vidne ved retten i Viborg og var opført som "Godsejer". På dette tidspunkt var han endnu ikke blevet Ridder og blev ikke nævnt som sådan indtil 1348.

Biografi: 1340 3) Da den Holstenske Grev Gert's regime blev mere knugende og barsk var en oprør fra danskernes side blevet mere og mere sandsynlig.

I 1340 marcherede Grev Gert op i Jylland med en stor hær, med det formål at knuse "problemet" ved dens kilde.

Den 1. april 1340 dræbte Niels Bugge's nevø, Niels Ebbesen, Grev Gert i hans hovedkvarter i Randers. Da nyheden om Grev Gerts død spredes, brød et åben oprør ud og Grevens sønner og hær flygtede ud af landet.

Biografi: 1340 1) Kong Christoffer II's søn Valdemar Atterdag blev konge i 1340 og søgte opbakning fra adlen, men Niels Bugge forblev loyal til Hertug Valdemar indtil han (Hertug Valdemar) opgav sit krav til Tronen, til fordel for Valdemar Atterdag. Herefter var Niels Bugge loyal til kongen.

Biografi: 1343 2) Niels Bugge deltog og involverede sig i landets affære:

August 1343: Niels Bugge var en af 24 adelsmænd som var i Helsingborg for at forhandle uoverensstemmelserne mellem Danmark og Sverige.

November 1343: En af garanterne ved mødet i Varberg vedr. aftalen om Skåne.

Biografi: 1345 1) Niels Bugge er blandt de mænd som Kong Valdemar sender for at forhandle fred med den svensk-norske Kong Magnus Smek.

Biografi: mellem 1345 og 1346 5) 13. marts 1345 tilegner Niels Bugge sig pant i Hald Slot, som bliver hans tilholdssted, fra Peder Ludvigsen Eberstein og hans søster Maragreth.

I 1346 får Niels Bugge skødet til Hald Slot.

Biografi: 1347 Jerusalem I 1347 ledsager Niels Bugge Kong Valdemar til Jerusalem, og efter al sandsynlighed får Niels Bugge her ridderslaget på Kristi grav.

Biografi: 1349 5) Niels Bugge bliver medlem af Kong Valdemars inderkreds og ledsager kongen i et militært felttog mod Mecklenburg og Brandenburg i Tyskland.

Biografi: mellem 1350 og 1351 2) I 1350 var Niels Bugge tilstede i Spremberg og Bautzen, da Kong Valdemar forhandler en aftale mellem Ludvik af Bayern og Carl IV.

I 1351 bliver kongens hårde skatter og arrogance uudholdelig. Niels Bugge og andre adelsmænd bryder med Kong Valdemar og slutter op omkring Greverne af Holstein, da en ny krig huserede i Jylland. Adlen søgte en forsoning med kongen, men uden held.

Biografi: mellem 1352 og 1359 1) I 1352 mødtes Niels Bugge og de andre adelsmænd igen med Kong Valdemar i Vordingborg for at prøve at opnå et kompromis, men var igen uden held. Fordi Niels Bugge var leder af oprøret i Jylland, belejrede Kong Valdemar hans slot i Hald, men kunne ikke besejre Bugge.

26. juli 1353 lykkedes det at opnå en midlertidig aftale med kongen ved Vindinge Å på Fyn.

I 1354 lykkedes det Bugge og de andre adelsmænd at opnå en fuldstændig forsoning med Kong Valdemar.

I 1355 var Niels Bugge igen medlem af kongens inderkreds og blev medlem af Rigsrådet og et aktivt medlem af det kongelige hof i Jylland.

1357 - Kongen fortsatte med sit knugende regimente og igen opstod der et nyt oprør, ledet af Niels Bugge.

22. december 1358 var Niels Bugge ibland deltagerne i et "Adelsmænd-konference" med Kong Valdemar i endnu et forsøgt på at bilægge deres stridigheder og opnå et kompromis. Kongen var åbenbart ikke interesseret og mødet afsluttedes uden succes.

På vej hjem fra mødet bliver Niels Bugge og hans rejsefæller Uffe Stigesen og Peder Andersen, dræbt i Middelfart i januar 1359. Selvom det ikke er bevist og kraftig benægtet af Kong Valdemar, menes det at han stå bag mordene.

Kong Valdemar straffede indbyggerne i Middelfart for denne ugerning ved at opkræve en ekstra årlig skat på 49 shilling, også kendt som "Buggepenge". Denne skat blev først ophævet i 1874.

Følgende digt er skrevet i anledning af mordet på Niels Bugge:

"Til Middelfart Mænd sendte Kongen Bud,

Hr. Bugge skulde de træde imod.

Hr. Bugge rider ad Middelfarts Gade,

Der mødte de Borgere klædte i Plade;

De mødte ham baade til Hest og Fod,

Og Alle vare de ham imod.

De Middelfart Mænd, Krist give dem Træde;

De vog uden Skel den velbyrdige Mand!"

Død: 30-12-1358 Middelfart Dræbt i Middelfart

I familie med Elisabeth (Lisbeth) Palnesdatter JUUL (~1300 - ~1335)

Børn:

Niels BUGGE (~1316 - )

Jep BUGGE (~1318 - >1379)

Mikkel BUGGE (~1320 - >1376)

Bent BUGGE (~1322 - ~1391)

Kirsten BUGGE (~1325 - )

Ellen Nielsdatter BUGGE (~1330 - ~1406)

I familie med Ingeborg VENDELBOE (~1315 - )

Børn:

Knud BUGGE (~1331 - >1362)

Lisbeth BUGGE (~1332 - >1391)

Personhistorie

Årstal Alder Begivenhed

1290 Biografi mellem 1290 og 1300. 4)

~1295 Fødsel omkring 1295.

~1300 Ægtefællen Elisabeth (Lisbeth) Palnesdatter JUUL fødes omkring 1300.

~1300 Broderen Herre til Rolstrup Eric BUGGE fødes omkring 1300.

~1315 Ægtefællen Ingeborg VENDELBOE fødes omkring 1315.

~1316 Sønnen Niels BUGGE fødes omkring 1316.

~1318 Sønnen Herre til Hald Jep BUGGE fødes omkring 1318.

~1320 Sønnen Mikkel BUGGE fødes omkring 1320.

~1322 Sønnen Ridder Bent BUGGE fødes omkring 1322.

~1325 Datteren Kirsten BUGGE fødes omkring 1325.

~1330 Datteren Ellen Nielsdatter BUGGE fødes omkring 1330 Viborg amt 6).

~1331 Sønnen Knud BUGGE fødes omkring 1331 Ringkøbing amt 6).

~1332 Datteren Lisbeth BUGGE fødes omkring 1332 Ringkøbing amt 6).

1332 Biografi 1332. 1)

~1332 Faderen Herre til Hegnet, Bugge Nielsen BUGGE dør omkring 1332 Lyby Kirke 5).

1333 Biografi 1333. 5)

~1335 Ægtefællen Elisabeth (Lisbeth) Palnesdatter JUUL dør omkring 1335.

1340 Biografi 1340. 3)

1340 Biografi 1340. 1)

1343 Biografi 1343. 2)

1345 Biografi 1345. 1)

1345 Biografi mellem 1345 og 1346. 5)

1347 Biografi 1347 Jerusalem.

1349 Biografi 1349. 5)

1350 Biografi mellem 1350 og 1351. 2)

1352 Biografi mellem 1352 og 1359. 1)

1352 Broderen Herre til Rolstrup Eric BUGGE dør efter 1352 7).

1358 Død 30-12-1358 Middelfart.

Kilder

1) 	Berg & Morgan, "Slekten Bugge i Danmark og Norge"
2) 	Dansk Biografi - Dolmer
3) 	Danmarks historie af Palle Lauring
4) 	Pedersen Bugge Data
5) 	Danmarks Adels Aarbog
6) 	Nagel Bugge Data
7) 	Slægten Bugge i Danmark og Norge af P. C. B. Bondesen

Kilde: http://www.qvotrup.dk/Tavlen/p59ae898d.html

--------------------

ABT 1290 - 30 Dec 1358

RESIDENCE: 1342, Ridder. Fulgte kong Valdemar Atterdag 1353-. 8 barn

OCCUPATION: Ridder (ant. sl. t. ridder av V. v. Kristi gr., Jerusalem 1347)

OCCUPATION: Slottskomm. Riberhus, Vardehus, Skodborghus 1353-

BIRTH: ABT 1290, (1285/1295 ?) Hald, Nørlyng, Randers, DK (til Hald)

BAPTISM: (Våpen: et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin)

DEATH: 30 Dec 1358, Middelfart (drept på v. hj. fra forh.møte med V. i Slagelse)

EVENT: Eide godsene Hald, Spøtturp, Nørre Vosborg, m.fl.

Father: Bugge Nielsen BUGGE

Mother: NN Nielsdatter GYLDENSTIERNE

46336. Nils Buggesen Bugge, født ca. 1295,13 død 30.12.1358 i Middelfart, Danmark.13, Han eide godsene Hald, Spøtturp og Nørre Vosborg, samt mange eiendommer andre steder på Jylland. Fra 1343 ble han en av Valdemar Atterdags nærmeste menn, og han fikk antakelig ridderslaget ved Kristi grav i Jerusalem, da han i 1347 ledsaget kongen dit. I en periode, antakelig fra 1353, var han slottskommandant på Riberhus, Vardehus og Skodborghus, noe som betyr at han administrerte hele Vest-Jylland, fra kongeåen til Limfjorden. Da den jyske adel gjorde opprør mot kongen i 1351-53 og igjen i 1357-59, var han en av lederne, noe som ser ut til å ha kostet ham livet. Lille julaften 1358 forhandlet han og andre opprørsledere med kongen i Slagelse, hvor Valdemar iflg. yngre Sjællanske krønike foreslå noen vilkår, som de ikke kunne godta, og skiltes fra ham "mere ilde stemte, end de var kommet". Det ble imidlertid avtalt, at de skulle ha fritt leide i ytterligere åtte dager, men på veien hjem ble Nils Bugge og to andre drept i Middelfart 30. desember 1358. Misstanken gikk naturlig nok mot kong Valdemar, men denne avla en ed sammen med sin sønn og flere riddere at han ikke var involvert på noen måte. Dette godtok Nils Bugges sønn Knud. Hver og en kan tenke hva en vil om dette, men det er neppe sansynlig at fiskerne i Middelfart, som ble pålagt en årlig bot (Buggespenger), som faktisk ble innkrevt helt opp til 1874, var de (mest) skyldige i disse ytterst beleilige dødsfall.23 (1) Han giftet seg med N.N. Pallesdtr Juul. (2) Han giftet seg med Ingeborg Vendelboe.

Family 1 : Elisabeth Palnesdatter JUUL

MARRIAGE: ABT 1315

+Ellen Nielsdatter BUGGE

Family 2 : Ingeborg Pedersdatter VENDELBOE

MARRIAGE: ABT 1330, (?)

+Knud Nielssøn BUGGE

+Elisabeth Nielsdatter BUGGE

--------------------

Owner of Hald and other properties, such as Nörre Vosborg, Estrup, Spöttrup, Åstrup, Lundholm and Stövring. Hald, mentioned often in Blicher's works, now has 185 ha cultivated land, 20 ha meadow, 180 ha woodland, 350 ha lake, 275 ha heath. Killed in Middelfart, Boxing Day, possibly at the instigation of Valdemar Atterdag:

Herre Krist give de Melfar Skarn de vog Herr Bugge, den velbyrdig Mand.Dates taken from GEDCOMP.

Niels Bugge (c. 1315 - 1359) - as told by Mike Bugge

Niels Bugge of Hald. Knight, died 1359. He lived in the sad times "when the Germans fought over Denmark."

His father was one of Count Gert's (also called Count Gerhardt) Jydske followers and one of the witnesses on the Holstein side at the peace treaty in Kiev on 10th January 1332, when (an agreement) was made between Count Gert and King Christopher (Christopher II, of Denmark, ruled from 1319 - 1340). In the beginning, Niels Bugge sided with those who had given the title of king to the young duke Valdemar of South Jylland, despite the fact that Count Gert was the real leader. Niels Bugge was therefore among the count's men in the war which ended with the above mentioned peace treaty.

On January 30th, 1331 the bloody battle at Lohede, a short distance south of Dannevirke, took place. The battle lasted from morning to evening, and was fought with great bravery on both sides. Count Gert was at one point in great danger. He had been thrown off his horse, and lay in his heavy armour on the ground without being able to stand up by himself. A Holstein farmer helped him up. "Now, use your old strength" the farmer shouted. That the count did so can be seen from the result of the battle: When the dark November day was over, he had won. We may suggest that Niels Bugge was among the victorious, brave flock which drove the king and his men on a wild escape southwards.

Nevertheless, it was not enough for Count Gert to be a mere chancellor during the minority of his sister's son, Duke Valdemar. His plans were higher, he wanted to become king himself. Thus, the friendship ended between the count and Knight Bugge, who had pledged his loyalty to the Duke. Knight Bugge was unlike many other powerful men of his time, who could serve one master one minute and another the next.

Furthermore, the Count had molested one of the knight's close friends, Niels Ebbesøn, in a battle over heritage between Stig Anderson Hvide and Ebbesøn. Niels Ebbesøn was probably the son of Niels Bugge's sister [and thus his nephew]. It was important, however, for the count to win the powerful knight and the leader of the Jylland Danes, for his own cause. Therefore he asked, as sung in the "Kæmpevisen" ("Song for Giants"), Niels Ebbeson ride to "Mr. Bugge your friend," who "has not spoken to me for long". Niels Ebbesøn would not run this errand, but rode to Randers instead and killed Count Gert.

Probably, Niels Bugge did not take part in this murder nor in the battle that later took place between Niels Ebbesøn and the count's sons. Nor did he take part in the process of putting Valdemar Atterdag on the throne. Duke Valdemar was still alive, and he was Niels Bugge's king!

Owner of Hald and other properties, such as Nörre Vosborg, Estrup, Spöttrup, Åstrup, Lundholm and Stövring. Hald, mentioned often in Blicher's works, now has 185 ha cultivated land, 20 ha meadow, 180 ha woodland, 350 ha lake, 275 ha heath. Killed in Middelfart, Boxing Day, possibly at the instigation of Valdemar Atterdag:

--------------------

Niels Bugge

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I18404&tree=2

Død : 1359 Middelfart, Vends, Odense, Danmark

til Vosborg (Ulvborg H.), Hald (Nørlyng H.), Støvringgaard (Støvring H.), Estrup (Hellum H.), Aastrup (Vennebjerg H.), Spøttrup (Rødding H.), Rolstrup paa Mors, hvilken sidste han gav Hr. Saxe Pedersen i Medgift med sin Søsterdatter Cathrine, og Lundholm ved Skagen, nævnes 1333 i et Vidne af Viborg Landsthing og kaldes da endnu ei Ridder, var maaske 1342 Ridder, fik 1345 Hald i Pant af Peder Ludvigsen (Eberstein) og Aaret efter Skjøde derpaa, var 1350 med Kong Valdemar i Tyskland, men sluttede sig snart efter til Kongens Modstandere, og forgæves søgte Kongen Aaret efter i Kalundborg at komme til Forlig med ham, beseglede 1355 til Vitterlighed med sin Svoger Hr. Erik Nielsen (Gyldenstierne), blev Hjemreisen fra Herredagen dræbt i Middelfart, hvorfor denne By til Straf fik paalagt en Aarlig Afgift, som først 1874 blev ophævet.

--

Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1890:135.

--------------------

Han var Ridder.

Hans Første frue var sønnedatra av Hr. Stig Andersen.

Hvid Kong Valdemar ble beskylt for å ha bestilt drapet på Nils Bugge.

Bugges barn mistet Hald Slott som hadde vært i slekten i lang tid

Ridder.

Han levde i den sørgelige tid da 'Tyskerne reves om Danmark'. Hans far en av grev Gerts jydske tilhengere og et av vitnene på holstensk side ved fredslutningen i Kiel 10.1.1332, da det kom til forlik mellom Kong Christoffer og Grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge Hertug Valdemar av Sønde Jylland kongenavn, selv om den egentlige leder og fører var Grev Gert. Niels var defor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med overfornevnte fred. 30.1.1331 sto det blodige slaget på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen tilk kveld og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider.

Grev Gert kom engang i stor fare, Han var blitt kastet av hesten og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk han imidlertid på beina. Da den morge november dagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og resten av hans hær på vill flukt sydover.

Det var imidlertid ikke nok for Grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn Hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere, han ville selv bli konge. Dermed ble det til brudd mellom han og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niesl Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side, Derfor ber han Niels Ebbesøn ri til Hr Bugge, din venn, som 'haver mig længe indersagt', Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte Grev Gert. Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Caldemar var jo ennå i live og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at Kong Valdemar lovet hr Bugge slott og gull, eller senere truet han med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt: Min tro vil jeg ei bryde for guld, den, eg haver soret, ham blivet jeg huld. Hvad melder I ville storme eller stride, Ni vintre på Hald jeg vil eder binde'

Senere ble forholdet mellom kongen og Niels vennskapelig, Hertug Valdemar hadde da oppgitt trinen, og litt etter litt sluttet seg til kongen, senere gikk Hertug Valdemar og Kong Valdemar Atterdag til og med i forbund i følge brev datert 13.3.1345. Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som Kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske Kong Magnus Smek, Norgens Konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus J Eriksson. Niels var også kont Valdemars følge under felttoget til Mechenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var tilstede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvig av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålilige hovmotete var ikke lenger til å holde ut. Niels hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miskte livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet. Neste pr ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige Ridder Claus Limbek var tilstede, Kongen var fremdeles ubøyelig og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger å dempe opprøret, og sluttet seg istedet til det. Det samme gjorde også Hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronnign Helvigs , vegne. Kongen hadde latt henne sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den deiden som nå brøt ut. Han ble faktiske den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger.

Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller 'Kong Valdemars skanse' og hvor det aller eldste Hals skal ha ligget. Den 26.7.1353 kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, den de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Mange tilbake gjensidige erobringer og traff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger. På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstending forsoning mellom kongen og hans misfornøyde undersåtter. Niels fikk sete i Riksrådet.Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen.

På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels og de andre adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte som sikkert leide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen.

Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart, Der ble han drept like over nyttår 1359. Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemenn ble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av den mark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En sten setting anga lenge det stedet hvor Ridder Niels ble drept, senere er det blitt jevnet utnder byggingen av en landvei, men langs med denne veien gror det en dag i dag en stor mengder røde roser (skræpper) som etter sagnet er vokst opp av Hr Bugges blod. De kalles derfor 'Kong Bugges roser'. Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønner inngikk forlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet, Ridder Niels hadde forkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid.

RIdder Niels rikfom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne leder. Foruten Hald, eide han Nørre Vosborg, Estrup, Sprøttrup, Aastrup samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersen da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgodt, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfro kalt Kong Bugge,.

--------------------

1359 in drept i Middelfart

•Reference Number: Tauber s.3

•Note: Nevnes til Hald og Nørre-Vosborg, ridder 1342.

--------------------

Niels Bugge (*omkring 1300, † 1359) hørte til de jyske stormænd, som kom til magt ved at slutte sig til grev Gert. Han opnåede store rigdomme og ejede flere hovedgårde, af hvilke Nørre Vosborg tæt ved Storåens udløb i Nissum-fjord, skal have været hans fædrenegård. I folkevisen om Niels Ebbesen nævnes Bugge blandt dem, der havde opsagt den holstenske greve troskab - men noget sikkert vides der ikke om hans holdning i denne tid. 1345 erhvervede han Hald Hovedgård, der siden var hans hovedsæde. Han hørte til Valdemar Atterdags råd og deltog i kongens krigstog til Mecklenburg og Brandenburg 1349-50, men faldt snart efter fra, ligesom de andre jyder misfornøjet med Valdemars strenge regimente. I 1351 deltog han i opstanden mod kongen i forbund med de holstenske grever og hertug Valdemar af Sønderjylland, men da forliget blev sluttet 1353 ved Vindinge Å, blev han optaget deri. 1355 var han et virksomt medlem af det kongelige Retterting, der blev afholdt rundt om i Jylland, men i de følgende år kom jydernes misfornøjelse atter til udbrud, og Bugge hørte til deres hovedledere. I slutningen af 1358 skulle der finde en forligsforhandling sted, mæglet af kongens søn Christoffer og et par bisper. Med frit lejde drog Bugge til Sjælland, ledsaget af Ove Stigsen og Peder Andersen. I Slagelse mødtes de med Valdemar, hvis krav dog var uacceptabelt, hvorfor jyderne et par dage før jul tog forbitrede af sted. På hjemrejsen blev alle tre adelsmænd myrdet i Middelfart. Dette drab er besunget i en folkevise, der har al sympati for Bugges:

Herre Christ give de Medelfarer Skam, de vog Hr. Bugge, den velbyrdige Mand

Kongen blev opfattet som den, der stod bag drabet, men han fralagde sig al ansvar. Bugges efterkommere sank ved et ufrit ægteskab ned i bondestanden. Hans gård Hald blev købt af Valdemar og af Dronning Margrete 1. skænket til Viborg bisp.

Niels Bugge var gift to gange. Hans første hustru, Lisbeth Palnesdatter Juul, var datter af marsken Palne Jonsen Juul og Elne Nielsdatter Lendi af Troldorp. Anden gang blev han gift med Ingeborg Vendelbo. I sit første ægteskab fik han døtrene Kirsten og Ellen, som blev gift med hhv. Niels og Christiern Vendelbo, samt sønnerne Niels og Mikkel. I sit andet ægteskab fik han sønnen Knud samt datteren Lisbet, gift med Gotskalk Skarpenberg.

Kilde: http://da.wikipedia.org/wiki/Niels_Bugge

--------------------

Niels Bugge til Hald

Ridder, død 1359. Han levde i den sørgelige tid da «Tyskerne reves om Danmark». Hans far var en av grev Gerts (Også omtalt som grev Gerhardt) jydske tilhengere, og et av vitnene på holstensk side ved fredsslutningen i Kiel 10. januar 1332, da det kom til forlik mellom kong Christoffer og grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge hertug Valdemar av Sønder-Jylland kongenavn, selv om den egentlige leder og fører var grev Gert. NNiels Bugge var derfor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med ovenfornevnte fred. 30. januar 1331 sto det blodige slag på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen til kveld, og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider.

Grev Gert kom en gang i stor fare. Han var blitt kastet av hesten, og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk ham imidlertid på beina igjen. «Bruk nå dine gamle krefter», ropte bonden. At greven gjorde det ser, man av slagets utfall: Da den mørke novemberdagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels Bugge blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og restene av hans hær på vill flukt sydover.

Det var imidlertid ikke nok for grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere; han ville selv bli konge. Dermed kom det til brudd mellom ham og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn, som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels Bugges nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niels Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side. Derfor ber han, som i «Kæmpevisen», Niels Ebbesøn ri til «Hr. Bugge din ven», som «haver mig længe undsagt». Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte grev Gert.

Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp som deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Valdemar var jo ennå i live, og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at kong Valdemar lovet hr. Bugge slott og gull, eller senere truet ham med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt:

«Min Tro vil jeg ej bryde for Guld; Den, jeg haver soret, ham bliver jeg huld. Hvad heller I ville storme eller stride, Ni Vintre paa Hald jeg vil Eder binde».

Senere ble forholdet mellom kongen og Niels Bugge vennskapelig. Hertug Valdemar hadde da oppgitt tronen og litt etter litt sluttet seg til kongen. Senere gikk hertug Valdemar og kong Valdemar Atterdag til og med i forbund, ifølge brev datert 13. mars 1345. Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske kong Magnus Smek, Norges konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus 7. Eriksson.

Niels Bugge var også i kong Valdemars følge under felttoget til Meclenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var til stede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvik av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålelige hovmotet var ikke lenger til å holde ut. Niels Bugge hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miste livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet.

Neste år ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige ridder Claus Limbek var til stede. Kongen var fremdeles ubøyelig, og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger å dempe opprøret, og sluttet seg i stedet til det. Det samme gjorde også hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronning Helvigs, vegne; - kongen hadde latt henne sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den feiden som nå brøt ut. Han ble faktisk den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger.

Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller «kong Valdemars skanse», og hvor det aller eldste Hald skal ha ligget. Den 26. juli 1353 kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, der de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Man ga tilbake gjensidige erobringer og traff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger.

På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstendig forsoning mellom kongen og hans misfornøyde undersåtter. Niels Bugge fikk sete i Riksrådet, og vi treffer ham neste år - sammen med Claus Limbek - som et virksomt medlem på det kongelige retterting i Jylland. Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før, og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen. Også hertug Valdemar rykket i marken. Kronen vinket til ham igjen, og det gjaldt å utnytte muligheten. Han ble imidlertid slått, og måtte avstå Langeland, Als og Femern. Dermed var han uskadeliggjort. Vanskeligere for kong Valdemar var det å beseire jydenes hardnakkede tross. «Jyden, han er stærk og sej». Det var jyden den gang, som så ofte senere.

På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels Bugge og andre adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte om sikkert leide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen.

Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart. Der ble han drept like over nyttår 1359. Samme skjebne led Ove Stigesøn til Eskebjærg og Peder Anderssøn til Margaard; den første var sønn av den mektige Stig Anderssøn, den siste uten tvil bror av den samme Hr. Stig.

«Til Middelfart Mænd sendte Kongens Bud, Hr. Bugge skulde de træde imod. Hr. Bugge rider ad Middelfart Gade, Der mødte de Borgere klædte i Plade; De mødte ham baade til Hest og Fod, Og Alle vare de ham imod. De Middelfart Mænd, Krist give dem Træde; De vog Hr. Bugge i fredelig Lejde; De Middelfart Mænd, Gud give dem Skam, De vog uden Skel den velbyrdige Mand!»

Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemenn ble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av den mark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En stensetting anga lenge det sted hvor ridder Niels ble drept. Senere er den blitt jevnet under byggingen av en landevei; men langs med denne vei gror det den dag i dag en stor mengde røde blomster (skræpper), som etter sagnet er vokst opp av Hr. Bugges blod. De kalles derfor «kong Bugges roser».

Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønn inngikk forlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet. Den går igjen i folkevisen om drapet på Hr. Bugge. Ridder Niels hadde folkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid. Derfor er det et vakkert bilde som tegnes av ham i folkevisen:

«Min Tro vil jeg ej bryde for Guld, Den, jeg haver soret, ham bliver jeg huld.»

Slik lød den trofaste ridders svar da kong Valdemar ville vinne ham gjennom gode løfter, og i visen om den av Eske Frost utplyndrede engelske kongesønn blir hans rettferdige sinnelag vakkert uttrykt:

«Men havde jeg kommet i Hr. Bugge hans Len, Da havde mig ikke røvet hverken Ridder eller Svend».

Ridder Niels' rikdom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne fører. Foruten Hald (Nørlyng herred) eide han Nørre Vosborg (Ulvborg Herred), Estrup (Hellum Herred), Spøttrup (Rødding Herred), Aastrup (Vennebjerg Herred) samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersøn da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgods, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfor kalt «kong Bugge».

I Adelsleksikonet finnes under navnet Bugge ti forskjellige våpen. To av disse skyldes sikkert en forveksling med de to i Buggefamilien inngiftede slektene Strangesøns og Vandelbos våpen. Av de øvrige kan bare ett påvises virkelig å ha vært ført. I gullfelt samt på hjelmen viser det et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin. Dette var det våpen ridder Bugge til Hald førte. Det finnes fremdeles i hans og datteren Ellens oppbevarte segl. Med det besegler han, sammen med sin svoger Hr Erik Nielssøn (Gyldenstjerne) et forpliktelsesbrev til kong Valdemar i 1355. De gamle Høeg´er hadde samme våpen, av hvilket Holger Parsberg slutter at Høegfamilien hadde samme herkomst som Buggene. Den dag i dag er det adskillige Bugger som bruker villsvinet som sitt signetmerke.

Niels Bugge var gift to ganger. Hans første kone het visstnok Lisbeth Kuul. Hun var datter av Hr. Palne Jønson og Elne Lændi. Palne Jønson til Stovringgaard var Valdemar Atterdags marskalk fra 1354 til 1356. Hans hustru var datter av Niels Lændi til Troldorp (Sabro Herred).

Andre gang var Niels Bugge gift med Ingeborg Vendelbo, som holdt skifte etter Hr. Niels i 1388. Hun var datter av Peder Vendelbo og Sophie Andersdatter Hvide.

I første ekteskap hadde han seks, i siste to barn:

  • Niels Bugge
  • Jep Bugge
  • Mikkel Bugge
  • Bent Bugge
  • Kirsten Bugge
  • Ellen Bugge
  • Knud Bugge
  • Lisbeth Bugge

Kilde: http://www.winnem.com/siec/nbugge.htm

--------------------

Ridder, død 1359. Han levde i den sørgelige tid da «Tyskerne reves om Danmark». Hans far var en av grev Gerts (Også omtalt som grev Gerhardt) jydske tilhengere, og et av vitnene på holstensk side ved fredsslutningen i Kiel 10. januar 1332, da det kom til forlik mellom kong Christoffer og grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge hertug Valdemar av Sønder-Jylland kongenavn, selv om den egentlige leder og fører var grev Gert. Niels Bugge var derfor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med ovenfornevnte fred. 30. januar 1331 sto det blodige slag på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen til kveld, og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider.

Grev Gert kom en gang i stor fare. Han var blitt kastet av hesten, og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk ham imidlertid på beina igjen. «Bruk nå dine gamle krefter», ropte bonden. At greven gjorde det ser, man av slagets utfall: Da den mørke novemberdagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels Bugge blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og restene av hans hær på vill flukt sydover.

Det var imidlertid ikke nok for grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere; han ville selv bli konge. Dermed kom det til brudd mellom ham og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn, som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels Bugges nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niels Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side. Derfor ber han, som i «Kæmpevisen», Niels Ebbesøn ri til «Hr. Bugge din ven», som «haver mig længe undsagt». Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte grev Gert.

Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp som deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Valdemar var jo ennå i live, og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at kong Valdemar lovet hr. Bugge slott og gull, eller senere truet ham med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt:

«Min Tro vil jeg ej bryde for Guld; Den, jeg haver soret, ham bliver jeg huld. Hvad heller I ville storme eller stride, Ni Vintre paa Hald jeg vil Eder binde».

Senere ble forholdet mellom kongen og Niels Bugge vennskapelig. Hertug Valdemar hadde da oppgitt tronen og litt etter litt sluttet seg til kongen. Senere gikk hertug Valdemar og kong Valdemar Atterdag til og med i forbund, ifølge brev datert 13. mars 1345. Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske kong Magnus Smek, Norges konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus 7. Eriksson.

Niels Bugge var også i kong Valdemars følge under felttoget til Meclenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var til stede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvik av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålelige hovmotet var ikke lenger til å holde ut. Niels Bugge hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miste livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet.

Neste år ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige ridder Claus Limbek var til stede. Kongen var fremdeles ubøyelig, og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger å dempe opprøret, og sluttet seg i stedet til det. Det samme gjorde også hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronning Helvigs, vegne; - kongen hadde latt henne sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den feiden som nå brøt ut. Han ble faktisk den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger.

Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller «kong Valdemars skanse», og hvor det aller eldste Hald skal ha ligget. Den 26. juli 1353 kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, der de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Man ga tilbake gjensidige erobringer og traff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger.

På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstendig forsoning mellom kongen og hans misfornøyde undersåtter. Niels Bugge fikk sete i Riksrådet, og vi treffer ham neste år - sammen med Claus Limbek - som et virksomt medlem på det kongelige retterting i Jylland. Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før, og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen. Også hertug Valdemar rykket i marken. Kronen vinket til ham igjen, og det gjaldt å utnytte muligheten. Han ble imidlertid slått, og måtte avstå Langeland, Als og Femern. Dermed var han uskadeliggjort. Vanskeligere for kong Valdemar var det å beseire jydenes hardnakkede tross. «Jyden, han er stærk og sej». Det var jyden den gang, som så ofte senere.

På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels Bugge og andre adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte om sikkert leide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen.

Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart. Der ble han drept like over nyttår 1359. Samme skjebne led Ove Stigesøn til Eskebjærg og Peder Anderssøn til Margaard; den første var sønn av den mektige Stig Anderssøn, den siste uten tvil bror av den samme Hr. Stig.

«Til Middelfart Mænd sendte Kongens Bud, Hr. Bugge skulde de træde imod. Hr. Bugge rider ad Middelfart Gade, Der mødte de Borgere klædte i Plade; De mødte ham baade til Hest og Fod, Og Alle vare de ham imod. De Middelfart Mænd, Krist give dem Træde; De vog Hr. Bugge i fredelig Lejde; De Middelfart Mænd, Gud give dem Skam, De vog uden Skel den velbyrdige Mand!»

Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemenn ble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av den mark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En stensetting anga lenge det sted hvor ridder Niels ble drept. Senere er den blitt jevnet under byggingen av en landevei; men langs med denne vei gror det den dag i dag en stor mengde røde blomster (skræpper), som etter sagnet er vokst opp av Hr. Bugges blod. De kalles derfor «kong Bugges roser».

Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønn inngikk forlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet. Den går igjen i folkevisen om drapet på Hr. Bugge. Ridder Niels hadde folkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid. Derfor er det et vakkert bilde som tegnes av ham i folkevisen:

«Min Tro vil jeg ej bryde for Guld, Den, jeg haver soret, ham bliver jeg huld.»

Slik lød den trofaste ridders svar da kong Valdemar ville vinne ham gjennom gode løfter, og i visen om den av Eske Frost utplyndrede engelske kongesønn blir hans rettferdige sinnelag vakkert uttrykt:

«Men havde jeg kommet i Hr. Bugge hans Len, Da havde mig ikke røvet hverken Ridder eller Svend».

Ridder Niels' rikdom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne fører. Foruten Hald (Nørlyng herred) eide han Nørre Vosborg (Ulvborg Herred), Estrup (Hellum Herred), Spøttrup (Rødding Herred), Aastrup (Vennebjerg Herred) samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersøn da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgods, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfor kalt «kong Bugge».

I Adelsleksikonet finnes under navnet Bugge ti forskjellige våpen. To av disse skyldes sikkert en forveksling med de to i Buggefamilien inngiftede slektene Strangesøns og Vandelbos våpen. Av de øvrige kan bare ett påvises virkelig å ha vært ført. I gullfelt samt på hjelmen viser det et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin. Dette var det våpen ridder Bugge til Hald førte. Det finnes fremdeles i hans og datteren Ellens oppbevarte segl. Med det besegler han, sammen med sin svoger Hr Erik Nielssøn (Gyldenstjerne) et forpliktelsesbrev til kong Valdemar i 1355. De gamle Høeg´er hadde samme våpen, av hvilket Holger Parsberg slutter at Høegfamilien hadde samme herkomst som Buggene. Den dag i dag er det adskillige Bugger som bruker villsvinet som sitt signetmerke.

Niels Bugge var gift to ganger. Hans første kone het visstnok Lisbeth Kuul. Hun var datter av Hr. Palne Jønson og Elne Lændi. Palne Jønson til Stovringgaard var Valdemar Atterdags marskalk fra 1354 til 1356. Hans hustru var datter av Niels Lændi til Troldorp (Sabro Herred).

Andre gang var Niels Bugge gift med Ingeborg Vendelbo, som holdt skifte etter Hr. Niels i 1388. Hun var datter av Peder Vendelbo og Sophie Andersdatter Hvide.

I første ekteskap hadde han seks, i siste to barn:

Niels Bugge

Jep Bugge

Mikkel Bugge

Bent Bugge

Kirsten Bugge

Ellen Bugge

Knud Bugge

Lisbeth Bugge

--------------------

Slekten Bugge i Danmark En mil syvest for Viborg endrer de jydske heders nakne høyland seg plutselig og fremviser en øy av berg, omkranset at storslåtte, bratte lyngbakker og utstrakte skoger. Like ved det nåværende (1910) Bækkelund Hotell, ved sjøen, lå Niels Bugges stolte borg Hald, som han kjøpte av Peder Ludvigsøn Eberstein og hans søster Margrethe i 1345. Ridder Niels Bugge var sin tids rikeste adelsmann, med årlige inntekter beregnet til 300 lester korn, over 14000 tønner bygg. Han var en vakker mann med et ridderlig ytre, myndig, men også aktet for sin edelmodighet. Danmarks Adels Aarbog begynner hans slektslinje med:

Kilde:

http://siec.winnem.com/nbugge.htm#Herman%20Bugge

--------------------

Niels Bugge, herre til Hald, Nørre Vosborg, Lunholm og Ejstrup blev en af de rigeste og mest magtfulde adelsmænd i Danmark og blev sommetider kaldt "Kong Bugge". Han ejede landområder og gårde i 16 herreder i Jylland, især omkring Salling, Viborg, Vendsyssel og Mors.

Niels Bugge blev først gift med Elisabeth Palnesdatter Juul i 1300. Hun døde i 1335. Derefter gifte han sig med Ingeborg Vendelbo.

Med Elisabeth havde han 6 børn. Med Ingeborg 2 børn hvoraf Knu var den ældste. -------------------- Niels Bugge til Hald - muligvis dræbt på foranledning af Kong Valdemar Atterdag.

Niels Bugge til Halds segl findes på dokumenter fra 1349 og 1355 med teksten: Nicholaus Buggy, Miles. Seglet viser Bugges halve vildsvin med teksten: "S´N...LAI BVGGHEN MILITIS". Kilde: Thiset & Petersen nr. 382. -------------------- Til Vosborg (Ulvborg H.), Hald (Nørlyng H.), Støvringgaard (Støvring H.), Estrup (Hellum H.), Aastrup (Vennebjerg H.), Spøttrup (Rødding H.), Rolstrup paa Mors, hvilken sidste han gav Hr. Saxe Pedersen i Medgift med sin Søsterdatter Cathrine, og Lundholm ved Skagen, nævnes 1333 i et Vidne af Viborg Landsthing og kaldes da endnu ei Ridder, var maaske 1342 Ridder, fik 1345 Hald i Pant af Peder Ludvigsen (Eberstein) og Aaret efter Skjøde derpaa, var 1350 med Kong Valdemar i Tyskland, men sluttede sig snart efter til Kongens Modstandere, og forgæves søgte Kongen Aaret efter i Kalundborg at komme til Forlig med ham, beseglede 1355 til Vitterlighed med sin Svoger Hr. Erik Nielsen (Gyldenstierne), blev Hjemreisen fra Herredagen dræbt i Middelfart, hvorfor denne By til Straf fik paalagt en Aarlig Afgift, som først 1874 blev ophævet.

Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1890:135.

view all 20

Niels Bugge, Rigsraad's Timeline

1295
1295
Denmark
1316
1316
Age 21
1318
1318
Age 23
1320
1320
Age 25
1320
Age 25
1322
1322
Age 27
1325
1325
Age 30
1330
1330
Age 35
Viborg, Viborg Municipality, Central Denmark Region, Denmark
1331
1331
Age 36
Ringkøbing, Midtjylland, Denmark
1335
1335
Age 40