Nils Astrup, Biskop

Is your surname Astrup?

Research the Astrup family

Nils Astrup, Biskop's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Nils Astrup, Biskop

Birthdate:
Birthplace: Grue, Hedmark, Norge
Death: Died in «Elseterli», Untumjambili, Krantzkop District, Natal, South Africa
Place of Burial: «Elseterli», Untumjambili, Krantzkop District, Natal, South Africa
Immediate Family:

Son of Nicolai Astrup and Anne Johanne Döderlein
Husband of Anna Katharina Agathe Ursula Astrup
Brother of Hans Jørgen Synnestvedt Astrup; Christian Astrup; Ingeborg Astrup; Anna Johanne "Hanna" Astrup; Hans Jørgen Synestvedt Astrup and 1 other

Managed by: Private User
Last Updated:

About Nils Astrup, Biskop

Nils Astrup (1843-1919) prest og misjonsbiskop, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1903.

Foreldre: Sorenskriver Nikolai Astrup (1817–81) og Anne Johanne Døderlein (1818–78). Gift 1872 med Anna Catharina (Thrina) Agatha Ursula Thurmann (8.4.1843–1931), datter av sogneprest Carl Fredrik Thurmann og Ottilie Christine Ottesen. Far til Johannes Astrup (1872–1955); farbror til Nikolai Astrup (1880–1928).

Nils Astrup etterfulgte H. P. S. Schreuder som misjonær i Sør-Afrika og var “biskop over den norske kirkes misjonsmark” i 17 år.

Han ble født i Grue i Solør, men fikk det meste av sin oppvekst i Salten i Nordland, hvor faren var sorenskriver. Nils gikk i første omgang i farens fotspor og avla juridisk embetseksamen 1866. Etter å ha arbeidet en tid som fullmektig hos faren, flyttet han tilbake til Christiania, hvor han fra 1870 bestyrte et “luthersk-christelig” skolehjem på Valle gård. I denne tiden bestemte han seg for å bli prest, og avla teologisk embetseksamen 1877. 1872 hadde han giftet seg med Thrina Thurmann, og de to kom som prestefolk til Norddal på Sunnmøre 1879.

Nils Astrups foreldre tilhørte den konservative, embetsorienterte fløy av den norske misjonsbevegelse på 1800-tallet. De sluttet opp om misjonsbiskop Hans P. S. Schreuder etter at han hadde brutt med Det Norske Misjonsselskap 1872, og dannet organisasjonen Den Norske Kirkes Misjon ved Schreuder (NKMS). Nils og Thrina Astrup delte denne interessen, og da Schreuder døde 1882, meldte de seg til tjeneste som misjonærer for å fortsette Schreuders arbeid. Nils Astrup tiltrådte som misjonsprest i KwaZulu og leder av NKMS 1883, en tjeneste han stod i til sin død 1919.

Nils Astrups teologiske grunnsyn må kunne karakteriseres som strengt luthersk konfesjonelt. Han var oppfostret i latinskolens og det klassiske universitets dannelsestradisjon, og hadde liten sans for de nye vitenskapsidealer som så vidt begynte å gjøre seg gjeldende ved universitetet i Kristiania i hans siste studentperiode. I sin misjonærtjeneste fortsatte han med studier i luthersk dogmatikk, og han benyttet flittig sine gode kunnskaper i latin, hebraisk og særlig gresk, som han omtalte som “alle Hedningesprogs Dronning”.

Når det gjaldt synet på det kirkelige embete, tilhørte Astrup den såkalt nylutherske leir, som, med tilslutning til Confessio Augustana art. 14, hevdet at alle kirkens sentralfunksjoner springer ut fra den ordinerte prest. I motsetning til andre lutherske grupperinger, som hevder at det finnes to gjenfødelsesmidler, dåpen og Ordet, hevdet Astrup at gjenfødelse kun skjer i dåpen. Astrups og NKMS' embetssyn kommer også til uttrykk ved at Nils Astrup, i likhet med Schreuder, ble ordinert til biskop for virksomheten i KwaZulu. Selve bispevigslingen fant sted i Nidarosdomen 1902, og ble forrettet av biskop Johannes Skaar, som også støttet NKMS.

For Astrup var det å være misjonær først og fremst en prestelig gjerning, der han som rett kalt kirkelig embetsinnehaver formidlet det kristne evangelium til mennesker i nye samfunn. I sitt konkrete virke hadde han et arbeidsprogram som samlet seg i tre punkter: 1) utdannelse av afrikanske medarbeidere, 2) utgivelse av kristen litteratur på zuluspråket, og 3) bygging av en luthersk kirke blant zulufolket.

Som de fleste norske misjonærer på denne tiden så Astrup med bekymring på den sekularisering som fant sted i Europa, og betraktet dette som et villet oppbrudd fra kristendommen, mens han så på zuluenes motstand mot kristendommen som en naturlig motstand. For Astrup var det viktig at kirken i KwaZulu ble preget av zulusk språk og kultur, og han mislikte de fremstøt fra boere og briter som fant sted i hans tid for å kolonisere zuluene.

Det meste av sin tid tilbrakte Astrup på stasjonen Untunjambili i Natal. Men han foretok også flere reiser, den lengste 1890 til områdene nord for KwaZulu. Inntrykkene fra denne reisen ble publisert i en liten bok under tittelen En Missionsreise til Limpopo (1891). 1903 utgav han boken Zulumissionens Maal – Africas Hjerte.

NKMS' virksomhet ble etter hvert støttet av utvandrede nordmenn i USA. Organisasjonen hadde nære forbindelser med Den Norske Synode, fra 1917 med Den Norsk-Lutherske Kirke i Amerika. 1928 overtok denne kirken det fulle økonomiske og administrative ansvar for NKMS' virksomhet.

Astrup ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1903.

Nils Astrup døde på misjonsstasjonen Untunjambili, og ble gravlagt der. Samtlige av hans barn gikk inn i ulike tjenester i NKMS.

Verker

  • En Missionsreise til Limpopo, 1891
  • Zulumissionens Maal – Africas Hjerte, 1903

Kilder og litteratur

  • Norsk biografisk leksikon: Nils Astrup
  • Norsk Wikipedia: Biskopen Nils Astrup
  • A. Fleischer: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • O. G. Myklebust: En var den første. Studier og tekster til forståelse av H. P. S. Schreuder, 1986, s. 134–148
  • Norsk Misjonsleksikon, bd. 1, Stavanger 1965
view all

Nils Astrup, Biskop's Timeline

1843
April 30, 1843
Grue, Hedmark, Norge
1872
February 12, 1872
Age 28
1919
March 18, 1919
Age 75
«Elseterli», Untumjambili, Krantzkop District, Natal, South Africa
1919
Age 75
«Elseterli», Untumjambili, Krantzkop District, Natal, South Africa