Olav Ingason til Stein (1205 - 1239)

public profile

Is your surname Ingason til Stein?

Research the Ingason til Stein family

Olav Ingasson Stein's Geni Profile

Records for Olav Ingason til Stein

60,820 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Death: Died
Managed by: Roy Johansen
Last Updated:

About Olav Ingason til Stein

Halvbror av Kongen -------------------- Om Olav Ingason/sen vistes ikke stort annet at han var sønn av den mektige Inga fra Varteig og birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdalen. Det er grunn til å tro at dette var et allianseekteskap, der gamle alliansebånd ble stadfestet. At sønnen tok et såkalt matronymikon, dvs morens navn, tyder på at det var hun som var den dominerende skikkelsen i familien og ikke faren Vegard. Det var sannysnligvis også fordelaktig for Olav ettersom han dermed påpekte tilknytningen til en kongsætt, noe faren ikke kunne skilte med. Giftemålet med Ragnrid Skulesdatter betydde en sammenknytningen mellom to av landets mekigste ætter, Rein-ætten i sør-Trøndelag og Stein-ætten på Ringeriket, der Halvdan Svartes hode visstnok skulle ha blitt begravet.

Stein gård er en urgård og en storgård i Hole kommune i Buskerud fylke. Den omfatter ca. 1 000 dekar innmark og ca. 4 000 dekar skog. Gården tilhørte Mariakirken i Oslo på 1300-tallet. Ifølge kongesagaene ble det her reist en haug over Halvdan Svarte; Halvdanshaugen . På gården finnes også ruiner av en Olavskirke fra 1100-tallet, Stein kirkeruin. Kirken utgjorde i tidligere tider et eget kirkesogn og sorterte under Hole kirke. Det var også tilsatt egen prest ved kirken. Gårdsbygningen fra 1830-tallet er fredet.

Stein[1] er en svært gammel gård i norsk sammenheng, men det er lite trolig at vi noen gang får rede på nøyaktig hvor gammel den er. Navn og beliggenhet kan imidlertid indikere[2] at den opprinnelig ble dannet i hundreårene før Kristi fødsel. I så måte antar man at de første gårdene i dette området ble bosatt for omkring 2 000–3 000 år siden.

Gården har trolig fått navnet etter stedet der den ligger, på et lite berg i nær tilknytning til den fruktbare jorden rundt gården og Steinsfjorden, som nok er oppkalt etter gården og ikke omvendt, som er en arm av Tyrifjorden. Distriktet rundt gården er også lokalt kjent som Steinsfjerdingen, og den store sletten som strekker seg nord og vest for gården som Steinssletta.

Like sørvest for gårdstunet ligger en nord-sørgående bergrygg som rager omkring 50 m over Steinsfjorden og er kjent som Hestehagaberget lokalt. På det høyeste punktet av denne bergryggen finnes rester etter en bygdeborg. Borgmuren er utrast og overgrodd med vegetasjon. Den ble fredet 19. juli 1968. Slike bygdeborger, som vanligvis dateres til ca. 200–600 e. Kr., var naturligvis viktige for samfunnet rundt, og noen har indikert at borgen kan ha sammenheng med gårdsnavnet.

1. Stein er et såkalt usammensatt naturnavn av en type som tilhører Norges eldste gårdsnavn. 2. Margit Harsson, «Stein - en storgård på Ringerike», s. 9, ISBN 82-995481-0-1 Kilde: håkon håkonsens saga, http://books.google.no/books?id=n5UOAQAAIAAJ&pg=PA262&lpg=PA262&dq=Olav+Ingasen&source=bl&ots=5GSSB7_Co1&sig=DNl9ONe1lRQ0L6cBfSpzogxdtbo&hl=no&ei=niNVTf2ANMGCOtqBhcEF&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CCwQ6AEwAw#v=onepage&q&f=false

1. Abbrev: NST 01: 155. Title: Norske slegstsmerker. In Norsk Slekthistorisk Tidsskrift, Vol 1, pgs.155-190. Author: Munthe, C. M. Publication: Oslo, 1927. 2. Abbrev: NST 07:26. Title: Kildekritiske undersokelser vedrorende nogen middelalderslekter. InNorsk Slekthistorisk Tidsskrift, Vol 7, pgs. 26-65. Author: Sollied, H. Publication: Oslo, 1939. 3. Spydevold, Olav, Varteig 1956, side 44-47 -------------------- Halvbror av Kongen -------------------- Om Olav Ingason/sen vistes ikke stort annet at han var sønn av den mektige Inga fra Varteig og birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdalen. Det er grunn til å tro at dette var et allianseekteskap, der gamle alliansebånd ble stadfestet. At sønnen tok et såkalt matronymikon, dvs morens navn, tyder på at det var hun som var den dominerende skikkelsen i familien og ikke faren Vegard. Det var sannysnligvis også fordelaktig for Olav ettersom han dermed påpekte tilknytningen til en kongsætt, noe faren ikke kunne skilte med. Giftemålet med Ragnrid Skulesdatter betydde en sammenknytningen mellom to av landets mekigste ætter, Rein-ætten i sør-Trøndelag og Stein-ætten på Ringeriket, der Halvdan Svartes hode visstnok skulle ha blitt begravet.

Stein gård er en urgård og en storgård i Hole kommune i Buskerud fylke. Den omfatter ca. 1 000 dekar innmark og ca. 4 000 dekar skog. Gården tilhørte Mariakirken i Oslo på 1300-tallet. Ifølge kongesagaene ble det her reist en haug over Halvdan Svarte; Halvdanshaugen . På gården finnes også ruiner av en Olavskirke fra 1100-tallet, Stein kirkeruin. Kirken utgjorde i tidligere tider et eget kirkesogn og sorterte under Hole kirke. Det var også tilsatt egen prest ved kirken. Gårdsbygningen fra 1830-tallet er fredet.

Stein[1] er en svært gammel gård i norsk sammenheng, men det er lite trolig at vi noen gang får rede på nøyaktig hvor gammel den er. Navn og beliggenhet kan imidlertid indikere[2] at den opprinnelig ble dannet i hundreårene før Kristi fødsel. I så måte antar man at de første gårdene i dette området ble bosatt for omkring 2 000–3 000 år siden.

Gården har trolig fått navnet etter stedet der den ligger, på et lite berg i nær tilknytning til den fruktbare jorden rundt gården og Steinsfjorden, som nok er oppkalt etter gården og ikke omvendt, som er en arm av Tyrifjorden. Distriktet rundt gården er også lokalt kjent som Steinsfjerdingen, og den store sletten som strekker seg nord og vest for gården som Steinssletta.

Like sørvest for gårdstunet ligger en nord-sørgående bergrygg som rager omkring 50 m over Steinsfjorden og er kjent som Hestehagaberget lokalt. På det høyeste punktet av denne bergryggen finnes rester etter en bygdeborg. Borgmuren er utrast og overgrodd med vegetasjon. Den ble fredet 19. juli 1968. Slike bygdeborger, som vanligvis dateres til ca. 200–600 e. Kr., var naturligvis viktige for samfunnet rundt, og noen har indikert at borgen kan ha sammenheng med gårdsnavnet.

1. Stein er et såkalt usammensatt naturnavn av en type som tilhører Norges eldste gårdsnavn. 2. Margit Harsson, «Stein - en storgård på Ringerike», s. 9, ISBN 82-995481-0-1 Kilde: håkon håkonsens saga, http://books.google.no/books?id=n5UOAQAAIAAJ&pg=PA262&lpg=PA262&dq=Olav+Ingasen&source=bl&ots=5GSSB7_Co1&sig=DNl9ONe1lRQ0L6cBfSpzogxdtbo&hl=no&ei=niNVTf2ANMGCOtqBhcEF&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CCwQ6AEwAw#v=onepage&q&f=false

1. Abbrev: NST 01: 155. Title: Norske slegstsmerker. In Norsk Slekthistorisk Tidsskrift, Vol 1, pgs.155-190. Author: Munthe, C. M. Publication: Oslo, 1927. 2. Abbrev: NST 07:26. Title: Kildekritiske undersokelser vedrorende nogen middelalderslekter. InNorsk Slekthistorisk Tidsskrift, Vol 7, pgs. 26-65. Author: Sollied, H. Publication: Oslo, 1939. 3. Spydevold, Olav, Varteig 1956, side 44-47

read more