Otte Henningsson Rømer, til Stovreim,

Is your surname Rømer?

Research the Rømer family

Otte Henningsson Rømer, til Stovreim,'s Geni Profile

Records for Otte Rømer

3,907,723 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Otte Henningsson Rømer, til Stovreim,

Nicknames: "Otto Svalessøn Rømer", "Reymare", "Henningson"
Birthdate:
Birthplace: Stårheim, Nordfjord
Death: Died in Austråt.Ørlandet.Sør-Trøndelag.Norway
Immediate Family:

Son of Henning Henningsen Rømer and Elsebe Ølversdotter Rømer
Husband of Gjertrud Erlingsdotter ? Svalesdotter ? Giske
Father of Svale Ottessøn Rømer; Margareta Römersdatter (Römer); Torstein Ottesen Rømer; Elsebe Ottesdatter Rømer, til Austrått and Sigrid Ottesdotter Römer
Brother of Hartnik Henningson Rømer and Henning Henningsson Rømer

Occupation: Ridder N.R.R., Riksråd, Nobleman, Lord of Bergenhus, Knight, Royal Councillor, Governor of Halgoland., Lensherre i Bjørgvin
Managed by: Harald Sævold
Last Updated:

About Otte Henningsson Rømer, til Stovreim,

Otte Rømer var sannsynligvis en sønn av en til fornavn ikke navngitt sønn av herr Henning van Rome (kjent i Mecklenburg 1304), i ekteskap med en til fornavn ikke nevnt søster til herr Svale Ølversson (snedbjelke). Jf bl a Geirr I Leistads artikkel i NST XXX (1985).

Kilde: Tore Vigerust Debatt om kongeslekt adelsaner og menigmann

------------

Kalles også til Bergenshus og Austrått.

http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_otte_gjertrud.htm

Austråttborgen

http://no.wikipedia.org/wiki/Austr%C3%A5ttborgen

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Otte_R%C3%B8mer/utdypning

(trolig ikke sønn av Svale, men svigersønn)

http://hjem.get2net.dk/jromer/oversigt.htm

Det først kendte våbenskjold, båret af en Rømer: Otte Svalessøn Rømer, i Norge.

Læs om Rømer-navnet i Rome ved Lübeck, i Bergen og på Bornholm og om en mulig sammenhæng.

-------------------- http://hjem.get2net.dk/jromer/oversigt.htm

Det først kendte våbenskjold, båret af en Rømer: Otte Svalessøn Rømer, i Norge.

Læs om Rømer-navnet i Rome ved Lübeck, i Bergen og på Bornholm og om en mulig sammenhæng.

Også om rømerslekten: http://www.oscar.as/slekt-3.htm

NST-XXX: Leistad, Geirr I[varson], (1942–). "Om ættene Rømer og Smør samt en seiglivet gjenganger i norsk middelaldergenealogi." NST 30 (1985): 124-130. -------------------- Fehird og hirdstjore.

Riddar, hovudsmann på Bergenhus, Skipsreidar i Bergen. Innebrendt i 1411.

Otte Rømers hustru kalt Gjertrud Erlingsdotter. Det har vært påpekt flere ganger i NST at dette er feil, sist i 1984-85!!!

Otte fikk i 1361, av kongene Magnus og Håkon under et stort riksrådsmøte på Båhus, hele det store godset etter ridder Audun Hugleikson. Dette var blitt konfiskert i 1302 og ble nå gitt til Otte med det vilkåret at om han og hans hustru døde barnløse skulle godset igjen tilfalle kronen. Otte var yngste medlem i Riksrådet i 1370, men i 1398 var han den eldste av væpnerne. Samme året ble han slått til ridder under riksrådsmøtet i København, da freden med Hansabyene ble oppgjort. Han var Fehirde og hirdstjore i Trondheim mellom 1371—1373, sysselmann i Hålogaland i 1385 og høvedsmann på kongsgården i Bergen i 1390 årene. Han og hans kone ble innebrent i 1411.

Otte Svalesson (Rømer, f.1337 d.1411), var av en mecklenburgsk adelsslekt kjent fra det 13. Århundre. Det er antatt at ætten har innvandret til Sverige i det 14 århundre, og at Otte kom til Norge derfra.

Barn: Margrete Ottesdatter (f. 1360), Elsebe, Svale otteson (f.1366, døde ugift) og Thorstein.

Rømer (Reymare), norsk adelsslekt, kjent fra midten av 1300-tallet. Dens mest kjente medlemmer var riksrådene Otte Rømer , og hans sønn Svale Ottessøn (ca. 1363-etter 1415), den eldre ættens siste mann. Fra hans søster Elsebe stammet den såkalte yngre Rømer-slekt på Austråt; til den hørte Inger Ottesdatter (ca. 1475-1555).

Reg: RegDan nr 2804.


1528 138[9 febr 16-juni 29] [Helsingborg?]

Brev om arvefølge og kongehylling fra [det norske riksråd] Vinald [Henriksson], erkebiskop i Nidaros, Henrik Sinclair, jarl av Orknøyene og biskopene Jakob i Bergen, Øystein i Oslo, Olav i Stavanger, og væpnerne Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Filippusson, Gaute Eiriksson, Benedikt Nikulasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Nikulas Galle, Peter Nikulasson, Finn Gyrdsson, Torald Sigurdsson, Gudbrand Erlingsson, Herleik Åsulvsson og Svale [Ottesson] Rømer: Etter omhyggelig gransking av lovbøkene i Norge har de funnet at herr Erik, Norges konge, hertug Vartislav av Pommerns sønn, er rett arving til å være konge i Norges rike og til å besitte det med samme rett som kongene før ham. Når han dør, skal hans sønn arve Norges rike, eller kongens bror dersom hans sønn ikke lever, eller hans farbror dersom sønn eller bror ikke finnes. Er ingen av disse i live, arver nærmeste frende etter kong Erik og hans slekt riket og skal beholde det innen sin ætt. Dette stadfestes og vedtas av utst på egne og hele Norges rikes vegne. Videre antar og godtar de kong Erik og hans arvinger som rette konger over Norge. De skal følge hverandre, den ene etter den andre, uten at tidligere rett eller lov skal være til hinder for dette.

Beseglet av utst.


Orig (lat perg): NRA.

Trykt: NGL 2rk I nr 8b; DN III nr 484 (feildatert, uten dag 1389); RydbergTraktater II s 652?54; Hvitfeld IV s 54?55; DD 4rk IV nr 52B.

Reg: RegDan nr 2826 = nr *3303.


1529     1389 [febr 16-juni 29]    [Helsingborg?]

Brev om arvefølge fra [det norske riksråd] Vinald, erkebiskop i Nidaros, Henrik Sinclair, jarl av Orknøyene, Jakob, biskop i Bergen, Øystein, biskop i Oslo, Olav biskop i Stavanger, herr Malise Sperra, ridder, Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Filippusson, Gaute Eiriksson, Benedikt Nikulasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Nikulas Galle, Peter Nikulasson, Finn Gyrdsson, Torald Sigurdsson, Gudbrand Erlingsson, Herleik Åsulvsson og Svale [Ottesson] Rømer: Etter omhyggelig gransking av lovbøkene i Norge har de funnet at kong Erik, hertug Vartislavs sønn av Pommern, er rett arving til å være konge i Norge og bør besitte det med all rett som kongene før ham har hatt. Når han dør, bør hans sønn arve Norges rike, eller hans bror dersom sønn ikke er til. Om sønn eller bror mangler, følger farbroren. Mangler alle disse, arver nærmeste frende etter kong Erik og hans slekt. Dette stadfestes av utstederne på egne og Norges rikes vegne, og de antar kong Erik og hans arvinger til sin og Norges rikes konge og rette herre. Dronning Margreta skal nyte sin rett i Norges rike ukrenket og beholde sin morgengave i Norge, som er Båhus og alt som ligger dertil, slik hennes brev lyder [nr 1524]. Hennes testament [1525] skal holdes, og hun skal råde over hele Norges rike, slott, festninger og land, til? og avsette fogder og sysselmenn og føye over riket etter sin vilje og uten regnskap fram til kong Erik eller hans rette arvinger kommer til lovlig alder. Beseglet av utst.


Orig (perg): DRA.

Trykt: DN XVIII nr 34 (feildatert 1389 [slutten av juni?]; Suhm XIV s 235ff; RydbergTraktater II s 650ff; NGL 2rk I nr 8a; NoMiddaldok nr 99 (m/overs); Hvitfeld IV s 78ff; DD 4rk IV nr 52A.

Reg: RegDan nr 2838 = nr *3304. te Rømer – utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Erik Opsahl


Otte Rømer, Rømare, Ræmare, Reimar, død 14. august 1409, Født omkring 1335; nøyaktig fødselsdato og fødested er ikke kjent; og 1411.11.30 dødssted er ikke kjent. Ridder og riksråd. Foreldre: Hans foreldres navn er ikke kjent; moren var en søster av Svale Olversson. Gift før 29.9.1361 med Gertrud (nevnt 1361); hennes foreldre er ikke kjent. Farmors far til Otte Matsson Rømer (ca. 1440–ca. 1510); farfars morfar til Ingerd Ottesdatter (ca. 1475–1555).

Otte Rømer representerte med sin bakgrunn et innvandrerelement i det norske aristokratiet i annen halvdel av 1300-tallet. Han var en betrodd mann hos kongene Magnus 7 og Håkon 6 og var blant de norske stormenn som opprettholdt en kontinuitet i norsk forvaltning mellom det innenlandske og unionelle kongedømmet.

Otte må ha hatt forbindelse til en slekt Rømer i Mecklenburg med samme våpenmerke som ham. Den Otte Rømer som opptrådte der 1370, må imidlertid ha vært en annen. Da Otte skal ha tjent kongene Magnus 7 og Håkon 6 fra sin barndom, sannsynligvis som pasje (småsvein) ved hoffet, var han trolig født i Norge, eventuelt i Sverige. Det ligger nær å anta at Ottes ukjente far var blant de første mecklenburgske stormennene som innvandret til Norden på 1300-tallet. Ottes mor må ha vært en søster av ridderen og riksråden Svale Olversson, men navnet hennes kjenner vi ikke. Ottes farbror var sannsynligvis farfar til den senere erkebiskopen Aslak Bolt, som førte rømervåpen. Om Ottes hustru vet vi bare at hun het Gertrud (en eldre teori om at hun skulle ha vært datter av drottseten Erling Vidkunnsson, er tilbakevist). Imidlertid må det ha vært hun som brakte Austrått i Fosen til deres datter Elsebe, som var gift med den svenskfødte ridderen og riksråden Jakob (Jappe) Fastulvsson. Gertrud kan derfor ha vært beslektet med Austråttmennene som nevnes 1311. Ottes andre sannsynlige datter, Margareta, var gift med riksråden og ridderen Gaute Eiriksson. Ottes eneste kjente sønn bar det uhyre sjeldne navnet Svale, sannsynligvis etter sin farmors bror, og var væpner og riksråd.

Otte opptrer første gang i kildene 1361, da Magnus 7 og Håkon 6 som takk for lang tjeneste skjenket ham det godset som hadde falt til kronen etter Audun Hugleiksson Hestakorn. Otte er belagt som riksråd første gang 1370, deretter ikke før 1379, da han deltok ved utnevnelsen av Henrik Sinclair til orknøyjarl. 1383–98 opptrådte Otte imidlertid jevnlig som riksråd, bl.a. som medutsteder av brevene om arvefølge og kongehylling av Erik (av Pommern) som norsk konge 1389 og som en av de norske medbeseglerne av freds- og forliksavtalen mellom dronning Margrete og kong Albrekt av Sverige og dronningens avtale med hansabyer om hjelp til å få Stockholm tilbake 1395. Han medbeseglet også stadfestingen av hanseatenes privilegier i Norge august 1398 og av fredsavtalen mellom de nordiske rikene og Den tyske orden i København september s.å. På dette møtet eller ikke lenge etter må han ha fått ridderslaget, fordi han opptrådte med herretittel august 1399. Derimot ser han ikke ut til å ha deltatt på Kalmarmøtet 1397.

Otte er belagt som fehirde i Nidaros/Trondheim 1371–82, 1372 også som hirdstjore samme sted. Ettersom hirden ikke lenger fantes, innebar den sistnevnte tittelen nå sannsynligvis en militær kommandorolle for kongens håndgangne menn og deres herresveiner i landsdelen. 1385 var Otte syslemann på Hålogaland og senest fra 1398 høvedsmann i Bergen. Etter pålegg fra dronning Margrete fikk han i stand forlik mellom tyske og engelske kjøpmenn der 1400. Han var høvedsmann i Bergen ennå 1405, men var avløst før 19. august 1409.

Foruten Audun Hestakorns gods i Nordfjord eide Otte jord i Borgarsysla (Rygge og Onsøy) med Fresje i Rygge som hovedgård, i Hålogaland (Brønnøy og Steigen) og kanskje i Trøndelag (Frosta). Dessuten eide han sjøhusene, overtatt etter morbroren Svale Olversson, og andre hus i bygården Galgen i Bergen. Otte kan også ha hatt interesser i skipsfart.

Otte Rømer opptrer ikke i kildene etter 1409 og var død sannsynligvis ikke lenge før 30. november 1411.

Kilder og litteratur Aslak Bolts jordebok, utg. ved J. G. Jørgensen, 1997, s. 43, 148, 157 og 185 Dipl.Dan., rk. 4, bd. 5 nr. 426 DN, bd. 1 nr. 496, 518, 602, 621 og 630, bd. 2 nr. 365, 422, 459, 554, 561 og 620, bd. 3 nr. 384 og 484, bd. 5 nr. 264 og 382, bd. 6 nr. 338, bd. 8 nr. 191, bd. 11 nr. 110, bd. 18 nr. 34, bd. 19 nr. 633 Isl.Ann., s. 228. NgL, bd. 3 nr. 109, 118 og 119 RN, bd. 6–7 P. F. Suhm: Historie af Danmark, bd. 14, København 1828, s. 590–593 og 648–650 NFH, 2. Hovedafd., 1862–63 H. Sollied: “Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. I. Rømer–Gyldenløve”, i NST, bd. 6, 1938, s. 244–279 H. Koht: biografi i NBL1, bd. 12, 1954 G. I. Leistad: “Om ættene Rømer og Smør samt en seiglivet gjenganger i norsk middelaldergenealogi”, i NST, bd. 30, 1985–86, s. 123–130 O. G. Moseng m.fl.: Norsk historie, bd. 1, 1999 Portretter m.m. Segl Dokumenter med avtrykk av Otte Rømers segl finnes i RA, Oslo og Archiv der Hansestadt Lübeck. Seglet er beskrevet og gjengitt i H. J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske sigiller fra middelalderen, 1899/1950, nr. 862 og 1130

Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Erik Opsahl, 2011-08-09, http://snl.no/.nbl_biografi/Otte_R�%B8mer/utdypning Kommentér og diskutér



      
view all

Otte Henningsson Rømer, til Stovreim,'s Timeline