Sogneprest Peder Claussøn Friis

OCCUPATION: Sogneprest Audnedal 1566 i 46 år. Betydelig Historiker
MARRIED: Before 1566

Kilder/Sources:

• Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Clauss%C3%B8n_Friis
• Glimt fra Lindesnes https://www.nb.no/items/4bdf976a17a546a5be1cac45960355d6?page=1
• Store Norske Leksikon: https://nbl.snl.no/Peder_Clauss%C3%B8n_Friis
• Ætt og Heim 2010: PCF av Lars Rosland, https://www.nb.no/items/556766af1523a7718451ad4a96080d0b?page=9
• Ætt og Heim 2009: Var PCF født i Sokndal? av Lars Rosland. https://www.nb.no/items/dcb510d1dd143cd35bc47e26b36527bf?page=23
• Agder Historielags Arsskrift no 53 (1975): Petrus Valand: Peder Claussøn Friis - Hvem var hans hustru og mor?
  

https://www.nb.no/items/6d850f0529119c420925ff211ac0b8d0?page=120&s...

• Ætt og Heim 1965 (Asgaut Steinnes): Eit eventyr om om farsætti til Peder Claussøn Friis: https://www.nb.no/items/8cc6f188a8488ea88cbeaa982fcd423d?page=9
• Ætt og Heim 1964: PCF dødsåret: https://www.nb.no/items/27bac5facc236bf627db70dff717fa64?page=35
• Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1960 s. 258: Peder Claussøn Friis av Petrus Valand.

Var i 1573 i sak for Domkapitlet mot prestene i Vanse/Lista, og ble frikjent. Stevnet i 1594 Hr. Jørgen Storck for Domkapitlet for tj.forsømmelser. Stevnet i 1601 hr. Anders Jørgensen (Storck) til Vanse og hans 'medtjener', (og svoger) pers.kap. Jacob Claussøn, for Stavanger Domkapitel. (Dette gjør det lite trolig at Jacob skulle være Peders bror !). Det finnes et brev han skrev som 17-åring, datert Spangereid lør 20/6-1562.

Den tyske kirkekunstner Peter Reimers malte et portrett (som henger i Sør-Audnedal kirke, VA) av Hr. Peder Claussøn Friis. (Peter Reimer skal ha kommet fra Tyskland til Stavanger på 1590-tallet, invitert av biskop Jørgen Erikssøn. Reimers bodde i Stavanger og døde som en meget aktet borger på slutten av 1620-tallet. Kilde: Per Torgersen, innlegg i DA-bebatt 19975, 13.1.2007). Kilde: Nermo.org

• Peder Clausson Friis av Willy Fjeldskaar: https://ww2.fjeldskaar.info/index.php/willys-slekt/fjeldskaar/peder...

-------------------------------

Oppvekst og utdanning (Life and education):

Hans far het Claus eller Nicolas Thorolfsen Friis, som omkring 1550 var sogneprest i Undal, sør i Audnedal. Her vokste Peder opp. Han gikk på skole i Stavanger og overtok farens prestestilling i Undal, bare 21 år gammel. Samme år ble han valgt til prost over Lista prosti. Biskopen i Stavanger, Jørgen Eriksen, hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første visitas i 1572, og han knyttet ham allerede 1575 til stiftets geistlige styrelse ved å gjøre ham til kannik i Stavanger og noen år senere til kapitelets viseformann (erkediakon).

Streng luthersk prest:

Peder Claussøn var som sin biskop strengt kirkelig og luthersk. Han sørget for å utrydde restene etter katolske kirkeskikker. Han sørget også for at kirkeskatten ble krevet inn, såkalt tiende. Han deltok med biskopen på herredagen i Skien (juli 1576), hvor tienden for Stavanger len ble regulert. Men det som ble bestemt på dette møtet likte ikke bøndene i Nedenes fogderi, og av den grunn reiste Peder Claussøn på biskopens og lensherrens vegne sommeren 1592 til hvert sogn i Nedenes fogderi for å forhandle med bøndene.

Bøndene på Lista var svært lite villige til å betale kirkeskatten, og derfor måtte Peder Claussøn gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med øvrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og løsaktige prester, men etter hvert fikk han også reformert sitt eget presteskap. Han kom en gang i konflikt med myndighetene, siden regjeringen blandet seg inn i hvordan prestene skulle velges. Peder Claussøn mente det var menigheten som skulle velge sine egne prester, ifølge luthersk lære. Men Claussøn måtte gi etter for regjeringens krav. Også almuen var det vanskelig å komme overens med. Flere ganger lå han i strid med noen av sine egne sognefolk, og en gang ble han stukket med kniv av en bonde. En annen gang måtte han selv bøte for å ha brukt kniven og såret en bondelensmann.

Forøvrig nøt Peder Claussøn stor tillit hos bøndene, og han var alltid hjelpsom og tjenestevillig. Ofte stilte han seg på deres side.

Lensherren Peder Grubbe av Aalstrup (Peder Eriksen Grubbe, til Aalstrup) var i 1604 klaget inn til herredagen i Bergen av listerbøndene, og han mente det var Peder Claussøn som hadde hisset bøndene mot ham. Grubbe hevnet seg på Claussøn ved å stevne ham også til herredagen, og han hadde samlet en rekke ankeposter over hans embetsførsel. Men ved herredagens dom 9. juli 1604 ble Peder Claussøn dels frikjent, dels slapp han med en mild bebreiding, mens Peder Grubbe fikk en skarp advarsel og kort etter ble fjernet fra sitt len.

Da stiftet i 1605 fikk ny biskop, Laurids Scavenius, utviklet det seg et nært vennskap mellom Peder Claussøn og den nye biskopen. Peder Claussøn, som allerede 1591 hadde vært kapitelets fullmektig ved Christian IV's hylding i Oslo, var også til stede ved hertug Christians hylding i Oslo 1610. Han døde i sitt 70. år på sin prestegård. Han etterlot seg en sønn, Claus, som ble hans ettermann, samt flere døtre, som ble gift med bønder.

I 1938 ble det reist en statue av Peder Claussøn Friis ved Valle prestegård. Den ble laget av kunstneren Gustav Vigeland (1869-1943), som hadde sine ungdomsår på gården Mjunebrokka på Vigeland i Valle (nå Lindesnes) kommune.

Verker (Publications): 

Tittelbladet til Friis' Norske Kongers Chronika (1633)Peder Claussøn har fått sitt litterære navn som topograf og sagaoversetter. Han var ikke universitetsutdannet og var aldri utenfor Norge, men hans skoledannelse ser ikke ut til å ha vært dårlig. I kraft av sin stilling kom han i kontakt med mange lærde og opplyste mennesker. Det har vakt hans interesse for Norges geografi, historie og gamle språk.

Den lærde lagmannen i Agder, Jon Simonsen, ser ut til å ha vært hans lærer i gammelnorsk, særlig lovspråket. Men også andre lagmenn eller geistlige ser ut til å ha hjulpet ham, blant annet til å låne eldre håndskrifter, særlig Kongesagaene, Kongespeilet og de gamle lovhåndskrifter.

Av utenlandske forfattere har særlig Olaus Magnus' og Arngrim Jonssons tidligste arbeider gitt ham impulser til historisk-geografiske opptegnelser. Hans første skrift var en beskrivelse av Island fra (1580). Deretter fulgte korte opptegnelser om Færøyene (1592) og om Grønland (1596). I 1599 fullførte han en vidløftigere fremstilling av Norges naturhistorie i en rekke mindre skildringer: «Om alle slags Djur, som ere udi Norrig», «om Fiske», «om Fugle», «om Skove og Træ» samt «om Urter og Blomster». Denne ble utgitt først etter hans død – i 1632 under tittelen «Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Besschriffuelse».

Han var den første som oversatte Snorres kongesaga til norsk: «Norske kongers Chronica». Den ble også utgitt etter hans død, i 1633. Det var i 1599 han fikk en oppfordring fra stattholderen Axel Gyldenstjerne som gjorde at han tok fatt på en oversettelse av Snorre Sturlasons kongesagaer. Han gjorde først en «kort Extrakt af Norriges Chronica» og fortsatte oversettelsen av kongesagaene med de følgende kongers historie (1202-1263). Men når det gjaldt kong Sverres historie, nøyde han seg med å skrive av den eldre, bergenske oversettelsen.

På denne tiden samlet han tekster til de gamle lovene og forordningene, som han i 1600 oversatte. I sine senere år var han særlig beskjeftiget med topografiske arbeider, kanskje etter oppfordring av biskop Scavenius. Først utarbeidet han en Stavangers beskrivelse (1609), og senere samlet han sine iakttagelser og opptegnelser til Norriges Beskrivelse (1613). Hans småskrifter «Om Tienden» og «Enfoldig Forklaring over Fader vor» (gått tapt) viser at han også var virksom som geistlig forfatter.

Ingen av Peder Claussøns skrifter ble trykt i hans levetid. De ble spredt ved avskriving som ble gitt som gaver. Utgivelsene kom lenge etter hans død. Omkring 1630 hadde en følgende Stavanger-biskop, Wegner, sendt Peder Claussøns «Beskrivelse over Norge og omliggende Øer» til kansleren Christian Friis, som overlot eksemplaret til Ole Worm. Han sørget da for at en utgave av boken ble trykt (1632).

Omtrent samtidig ble et eksemplar av sagaoversettelsen «Norske Kongers Chronica» sendt til København, og Worm påtok seg å utgi denne også. Omkring 1650 fikk Worm tak i Peder Claussøns naturhistoriske opptegnelser, som ble benyttet i Worms senere arbeider fra 1654-54. Etter Worms død ble håndskriftet forært til Thomas Bartholin, som tenkte på å oversette det til latin og utgi det, men dette ble hindret av brannen i hans bibliotek (1670).

En avskrift av Peder Claussøns naturhistorie og topografiske arbeider kom til Skåne til Ove Gjedde, og ble senere gitt til W. J. Coyet. Manuskriptene ble i (1710) innlemmet i det store kongelige biblioteket, hvor de lå ubenyttet og skjult. Men i 1876 ble de oppdaget av Gustav Storm og senere lagt til grunn for hans utgivelse av Peder Claussøns skrifter.

Peder Claussøns skrifter i Worms utgaver ble for lang tid hovedskriftene om Norges geografi og historie. «Beskrivelsen» ble mønster og forbilde for en rekke lignende arbeider, den ble oversatt til tysk og latin, og dens etterretninger inngikk i de geografiske håndbøker og de hollandske atlaser.

«Norske Kongers Chronica» sørget for at Snorre Sturlason ble ansett som en historisk forfatter. Norge fikk en sammenhengende og lesverdig fremstilling av sin historie, fra oldtid og middelalder. Peder Claussøn fikk tilnavnet «Undalinus» eller «Petrus Claudii». Selv etter at de originale håndskriftene var dratt frem av Torfæus og Peringskiöld, har Peder Claussøns sagaoversettelser bevart sin rang som kildeskrift for et enkelt tidsrom (1202-17), i det han her gjengir en senere tapt, fullstendig original.

Peder Clausen Friis sin far var også prest og hans sønn peder clausøn var også prest i Audnedal. tilsammen hadde disse tre vært prest i Audnedal i 76 år til sammen. 21 år gammel ble han satt inn som prest. Det var hans verk at det ble bygget kirke på Valle i Undal. han fikk støtte fra biskopen og ga selv 100 daler til bygginga.1577 var kirka klar til bruk. han var venn av biskopen og ryktene sier at han drepte en mann som brøt seg inn hos ham men siden han kjente kongen ble han frikjent. sant eller ikke, hvem vet?