Ragnar Frisch, Nobel Prize in Economic Sciences, 1969

Is your surname Frisch?

Research the Frisch family

Ragnar Frisch, Nobel Prize in Economic Sciences, 1969's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Ragnar Anton Kittil Frisch

Birthdate:
Birthplace: Oslo, Norway
Death: Died in Oslo, Oslo, Norway
Immediate Family:

Son of Anton Frisch and Ragna Fredrikke Frisch
Husband of Marie Frisch and Astrid Frisch
Father of Ragna Hasnaoui

Occupation: Profdessor of Economics, Sosialøkonom
Managed by: Private User
Last Updated:
view all

Immediate Family

About Ragnar Frisch, Nobel Prize in Economic Sciences, 1969

Ragnar Anton Kittil Frisch (3 March 1895 – 31 January 1973) was a Norwegian economist and the co-winner with Jan Tinbergen of the first Nobel Memorial Prize in Economic Sciences in 1969. He is known for having founded the discipline of econometrics, and in 1933 to have created the widely used term pair macroeconomics / microeconomics.

Frisch was appointed by the King-in-Council as Professor of Economics and Statistics at the Faculty of Law, The Royal Frederick University in 1931. He served as the Dean of the Faculty of Law 1942–1943.

Biography

Ragnar Frisch was born on 3 March 1895 in Christiania as the son of gold- and silversmith Anton Frisch and Ragna Fredrikke b. Kittilsen. Being expected to continue his family business, Frisch became an apprentice in the David Andersen workshop in Oslo. However, at his mother's advice, while doing his apprenticeship Frisch also started studying at the Royal Frederick University. His chosen topic was economics, as it seemed to be "the shortest and easiest study" available at the university, and passed his degree in 1919. In 1920 he also passed his handicraftsman tests and became a partner in his father's workshop.

In 1921 Frisch received a fellowship from the university which enabled him to spend three years studying economics and mathematics in France and England. After his return to Norway, in 1923, although the family's business was having difficulties, he continued his scientific activity, believing that research, not jewellery, was his real calling. He published a few papers about probability theory, started teaching at the University of Oslo during 1925 and, in 1926, he obtained the dr. philos. degree with a thesis in mathematical statistics.

Also in 1926, Frisch published an article outlining his view that economics should follow the same path towards theoretical and empirical quantization that other sciences, especially physics, had followed. During the same year, he published his seminal article "Sur un problème d'économie pure" starting the implementation of his own quantization programme. The article offered theoretical axiomatizations which result in a precise specification of both ordinal and cardinal utility, followed by an empirical estimation of the cardinal specification. Frisch also started lecturing a course on production theory, introducing a mathematization of the subject.

Frisch received a fellowship from the Rockefeller Foundation to visit the United States in 1927. There, seeking other economists interested in the new mathematical and statistical approaches to economics, he associated with Irving Fisher, Wesley Clair Mitchell, Allyn Young and Henry Schultz. He wrote a paper analyzing the role of investment in explaining economic fluctuations. Wesley Mitchell, who had just written a book on business cycles, popularized Frisch's paper which was introducing new advanced methods.

Although his fellowship was extended to travel to Italy and France, the next year Frisch had to return to Norway because of his father's death. He spent one year to modernize and recapitalize his family's workshop by selling family assets and to find a jeweller to manage the business for him. Then he resumed academic work, in 1928 being appointed Associate Professor of statistics and economics at the Oslo University. During 1927 and 1928 Frisch published a series of articles on the statistics of time series. In 1929 he published his first important essay on econometric methodology, "Correlation and scatter in statistical variables", followed in the same year by "Statics and dynamics in economic theory", which introduced dynamics in economic analysis.

Frisch became a full Professor at the university in 1931. He also founded at the university the Rockefeller-funded Institute of Economics in 1932 and became its Director of Research.

Frisch married Marie Smedal in 1920 and they had a daughter, Ragna. His granddaughter, Nadia Hasnaoui (Ragna's child), became a Norwegian television performer. After his first wife died in 1952, he remarried in 1953 with childhood friend Astrid Johannessen.

Ragnar Frisch received the Antonio Feltrinelli prize from the Accademia Nazionale dei Lincei in 1961 and the Nobel Memorial Prize in Economic Sciences in 1969 (awarded jointly with Jan Tinbergen) for "having developed and applied dynamic models for the analysis of economic processes".

During the occupation of Norway by Nazi Germany Frisch was imprisoned in Bredtveit concentration camp from 17 October 1943, then in Berg concentration camp from 22 November 1943, then in Grini concentration camp from 9 December 1943 to 8 October 1944.

Contributions

Frisch was one of the founders of economics as a modern science. He made a number of significant advances in the field of economics and coined a number of new words including econometrics and macroeconomics. His 1926 paper on consumer theory helped set up Neo-Walrasian research. He formalized production theory (1965). In econometrics he worked on time series (1927) and linear regression analysis (1934). With Frederick Waugh, he introduced the celebrated Frisch–Waugh theorem (Econometrica 1933) (sometimes referred to as the Frisch–Waugh–Lovell theorem). In oligopoly theory he developed the conjectural variation approach. His 1933 work on impulse-propagation business cycles became one of the principles of modern New Classical business cycle theory. He also helped introduce econometric modeling to government economic planning and accounting. He was one of the founders of the Econometric Society and editor of Econometrica for over twenty years. The Frisch Medal, so named in his honor, is given every two years for the best paper published in the aforementioned Econometrica in the previous five years.

Frisch's most important hobby was bee-keeping, for which Frisch performed genetic studies. -------------------- Ragnar Anton Killi Frisch (født 3. mars 1895 i Oslo, død 31. januar 1973 samme sted) var en fremtredende norsk økonom, blant annet kjent for å ha grunnlagt disiplinen økonometri, og for i 1933 å ha skapt det allment brukte begrepsparet makroøkonomi/mikroøkonomi. Frisch var foregangsmannen innenfor den såkalte Osloskolen innenfor samfunnsøkonomien. Han ble i 1931 professor i økonomi og statistikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, grunnla i 1932 Økonomisk institutt og var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943. Han fikk den første Nobelprisen i økonomi i 1969. Frischsenteret bærer hans navn.

[https://nbl.snl.no/Ragnar_Frisch]

Sosialøkonom. Foreldre: Juveler Anton Frisch (1865–1928) og Ragna Fredrikke Kittilsen (1860–1936).

  • Gift 1) 28.4.1920 med Marie Smedal (18.8.1895–2.1.1952), datter av fengselsdirektør Axel Smedal (1866–1939; se NBL1, bd. 14) og Helene Christiane Høyer (1867–1959);
  • 2) 17.7.1953 med Astrid Johannessen (28.2.1896–12.10.1980), datter av grosserer Johan Marinius Johannessen (1864–1934) og Julie Caspersen (1864–1931). Svoger til Axel Coldevin (1900–92).

Ragnar Frisch er i fremste rekke blant norske vitenskapsmenn som har gjort seg gjeldende internasjonalt. Hans bidrag til økonomisk teori var banebrytende, og han gav navn og innhold til økonometri som en ny disiplin innen økonomisk vitenskap. I Norge øvde han stor innflytelse som professor i økonomi. Han var en institusjonsbygger for økonomisk og statistisk forskning både internasjonalt og i Norge og ble 1969 tildelt den første Nobelprisen i økonomisk vitenskap.

Frisch var enebarn og eslet til å overta familiens gullsmedforretning i Kristiania, som var startet av bestefaren 1856. Etter examen artium som preseterist på Aars og Voss skole 1913 arbeidet han i familiebedriften og kom senere i gullsmedlære i firmaet David-Andersen.

Det var moren som insisterte på at Ragnar Frisch skulle ta til med universitetsstudier i tillegg til håndverket. Sammen bladde de gjennom forelesningskatalogen for universitetet og valgte ut det statsøkonomiske studiet, da det forutsatte en studietid på bare to år.

  • Frisch avla statsøkonomisk eksamen våren 1919 med utmerkelse.
  • Året etter fikk han håndverksbrev som gullsmed med et kaffeservise i sølv som svenneprøve.
  • 1921 fikk han støtte fra Mantheys legat for studier i utlandet, og med ytterligere støtte fra faren studerte han i Paris 1921–23 og deretter et halvt år i Storbritannia. Han tilegnet seg meget omfattende kunnskaper i matematikk i tillegg til økonomi og statistikk og var godt orientert også i andre vitenskaper.

Etter utenlandsoppholdet ble Frisch partner i farens forretning, som var rammet av dårlige tider. Han ble trukket mellom vitenskapelige interesser og familieforretningen. 1924 begynte han å gi private forelesninger ved universitetet og ble universitetsstipendiat 1925. Valget mellom vitenskap og gullsmedforretning fant sted under et livstruende angrep av influensa, som gav ham kvaler på grunn av ufullførte vitenskapelige arbeider, mens problemene i gullsmedforretningen bekymret lite. Etter farens død 1928 moderniserte Frisch forretningen med midler fra salg av foreldrehjemmet og overlot den daglige drift til andre.

1926 ble Ragnar Frisch dr.philos. på den første doktoravhandling i teoretisk statistikk ved universitetet i Oslo. Samme år publiserte han sin første artikkel i økonomi, den ofte siterte Sur un problème d'économie pure. 1927 besøkte han ledende forskningsmiljøer i USA med stipend (fellowship) fra Rockefeller Foundation og innledet en kontakt med denne som skulle bli til stor gavn for norsk økonomisk og statistisk forskning. 1930–31 var han gjesteprofessor ved Yale University i New Haven. Under USA-oppholdet fikk han tilbud om et professorat ved Yale med gode betingelser for å drive forskning, og han overveide sterkt å akseptere. Etter sterkt press fra universitetskolleger hjemme bevilget Stortinget et personlig professorat for å bringe Frisch hjem. Samtidig stilte Rockefeller Foundation seg velvillig til å bevilge driftsmidler til et forskningsinstitutt ved universitetet i Oslo, dersom Frisch tok del i ledelsen. Frisch valgte Norge og ble utnevnt til professor 1931. Universitetets Økonomiske Institutt ble opprettet 1932 med Frisch og Ingvar Wedervang som ledere.

Ragnar Frischs store vitenskapelige innsats innen økonomi og statistikk sprang ut av hans enorme forskertrang og vitebegjær, men var også sterkt påvirket av inntrykket fra mellomkrigstidens verdensomspennende krise. I sin tiltredelsesforelesning 1932, som han utfordrende gav undertittelen Økonomikken som eksperimentalvitenskap, uttrykte han det vitenskapelige formål som “å klarlegge vekselvirkningsforhold mellom de forskjellige faktorer og gjøre det på en slik måte at man får et holdepunkt for å bedømme hvilke praktiske foranstaltninger som er best skikket til å fremme bestemte økonomiske samfunnsbehov”. For å oppnå det måtte økonomi og statistikk – med et uttrykk lånt fra fysikken – kvantifiseres. Økonomiske begreper og sammenhenger måtte gjøres målbare (teoretisk kvantifisering) og statistiske metoder utvikles for å teste teorier og tallfeste sammenhenger (empirisk kvantifisering). I artikkelen fra 1926 hadde Frisch introdusert betegnelsen økonometri for en slik vitenskap.

Frisch var også blant de første som utviklet spesifikke økonometriske metoder, etter å ha påvist feilslutninger og svakheter i samtidens forskning. Gjennom en rekke arbeider i perioden 1928–38 utviklet han praktisk nyttbare metoder og gav et vell av ideer til videre forskning. Hans konfluensanalyse fra 1934 bidrog til større forståelse av simultanitet og identifikasjon av økonomiske relasjoner og av betydningen av målefeil i observasjoner. Frischs økonometriske arbeider fikk avgjørende innflytelse på den videre utvikling på feltet, bl.a. gjennom den forskning Trygve Haavelmo fikk Nobelprisen for.

Frisch gjennomførte kvantitative studier innen etterspørselsteori og produksjonsteori. På disse områdene formulerte han stringente teorier og viste hvordan de teoretiske føringer sammen med nye statistiske metoder ledet frem til empiriske resultater. Hans etterspørselsteori, inspirert av S. Jevons, I. Fisher og V. Pareto, tok utgangspunkt i atferdsaksiomer. Han viste hvordan teorien gav opphav til empirisk observerbare implikasjoner. Hans arbeider fikk stor praktisk anvendelse ved estimering av etterspørselsrelasjoner. Han anvendte teorien også i analyse av arbeidstilbud, skattlegging og prisindekser.

Frischs produksjonsteori tok utgangspunkt i klassikere som J. H. von Thünen og D. Ricardo, var mer stringent formulert enn i tidligere litteratur og hadde en rekke nyskapende elementer. Han demonstrerte fruktbarheten av teorien i enkelte konkrete studier, men overlot ellers empirien til andre. Han utnyttet teorien oppfinnsomt i anvendelser på kostholdsproblemer og optimal befolkningsutvikling. De fleste av hans arbeider på dette området var skrevet på norsk og ble mindre kjent internasjonalt.

Særlig kjent ble Frisch for sine arbeider i makrodynamikk. Frisch gav begrepene statikk og dynamikk – lånt fra fysikken – det innhold som slo gjennom i teoretisk økonomi. Hans avhandling Propagation problems and impulse problems in economic dynamics fra 1933 var et pionerarbeid, som tidlig ble en klassiker i litteraturen om konjunktursvingninger og makroøkonomiske modeller. I avhandlingen, som delvis kom til i en vitenskapelig dialog med J. A. Schumpeter, gav han, med utgangspunkt i en idé uttrykt av K. Wicksell og arbeider av statistikerne U. Yule og E. Slutsky, en revolusjonerende ny forståelse av tilfeldige påvirkningers betydning for å frembringe konjunktursykler. Arbeidet gav senere inspirasjon til å utprøve økonomiske modellers egenskaper ved gjentatte ganger å utsette dem for tilfeldige sjokk (stokastisk simulering). I de senere år har Frischs ideer på dette området fått ny oppmerksomhet i forskning og lærebøker.

Etter den annen verdenskrig arbeidet Ragnar Frisch for en stor del med utvikling av verktøy for makroøkonomisk styring, både teoretisk og gjennom praktisk utprøving i store prosjekter ved instituttet. Hans egne uttrykk var samgripingsanalyse og desisjonsmodeller. Frischs modeller var vesentlig mer ambisiøse og kompliserte enn de som hans elever tok i bruk for makroøkonomisk planlegging i Norge. Et viktig særtrekk ved Frischs modellfremstøt var den vekt han la på å formulere planleggingsoppgaven som et optimumsproblem. Dette forutsatte politiske målsettingsfunksjoner, som Frisch med original oppfinnsomhet møysommelig søkte å bestemme gjennom intervjuer med beslutningstakere; bl.a. stilte Trygve Bratteli seg til rådighet som intervjuobjekt tidlig i 1950-årene.

I sine modeller tok Frisch i bruk kryssløpsanalyse og lineær programmering, kort etter at disse verktøyene var utviklet av henholdsvis W. Leontief og G. Dantzig. De nye verktøyene lå nær ideer han selv hadde arbeidet med i 1930-årene. Frisch var også tidlig ute med å ta i bruk elektroniske regnemaskiner. I 1950- og 1960-årene utviklet han originale og effektive matematiske metoder for løsning av kompliserte optimaliseringsmodeller, bl.a. i samarbeid med Ole-Johan Dahl.

Ragnar Frischs teoretiske innsats var svært omfattende også utenom hovedområdene. Hans arbeider er gjennomgående karakterisert av utpreget originalitet i idégrunnlag, intensitet i gjennomarbeiding og ofte av stor entusiasme. Ikke alle ideer viste seg like fruktbare, og noen har først fullt ut blitt forstått og verdsatt i ettertid.

Frischs lærer- og forskergjerning ved universitetet i Oslo var særdeles omfattende. Som nyutnevnt dosent 1928 moderniserte han undervisningen i økonomi og statistikk. Ved universitetet var det i første rekke Frisch som fulgte med i den rivende internasjonale utviklingen av teoretisk statistikk og fikk gitt faget bedre fotfeste, ikke minst gjennom elever som Olav Reiersøl og Erling Sverdrup. Etter at det økonomiske embetsstudiet ble startet 1935, var Frisch den dominerende kraft i undervisningen; han preget læremateriellet og øvde stor innflytelse på de tidlige kull av sosialøkonomer.

Universitetets Økonomiske Institutt ble under Frischs ledelse et moderne laboratorium for økonomisk og statistisk forskning. Etter at Wedervang forlot universitetet 1937, ledet Frisch instituttet alene til han gikk av 1965. Både før og etter krigen skaffet han midler til å engasjere viderekomne studenter og nye kandidater ved instituttet og bidrog således betydelig til å bygge opp et empirisk orientert norsk økonomisk forskningsmiljø.

Under krigen overtok Frisch som dekanus ved Det juridiske fakultet 1942. Sammen med de øvrige dekaner tok han del i en dramatisk konfrontasjon med statsråden i Kirkedepartementet Ragnar Skancke 24. september 1943. Etter konfrontasjonen ble Frisch arrestert sammen med en rekke fremtredende representanter for universitetet, som kort etter ble stengt. Frisch satt fengslet på Bredtvet, Berg og Grini til oktober 1944.

Undervisningen og forskningsaktiviteten ved instituttet fikk stor betydning for den rolle sosialøkonomer kom til å spille etter krigen. Ikke minst gjaldt dette i arbeidet med nasjonalregnskap, som hadde sin opprinnelse i et prosjekt Frisch ledet ved instituttet fra 1937 og som siden ble videreført i Statistisk sentralbyrå. Mange av Frischs elever og medarbeidere fra de første kull av sosialøkonomer inntok etter krigen toppstillinger i Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet, Norges Bank og andre institusjoner, mens Trygve Haavelmo og Leif Johansen ble hans kolleger og etterfølgere som lærere.

Frisch formidlet til sine studenter og medarbeidere innsikt i analyse av komplekse samfunnsøkonomiske problemer. Hans lærerinnsats satte sterkt preg på holdninger og tenkemåter hos generasjoner av norske økonomer. Frisch doserte ikke makroøkonomiske doktriner og siktet neppe mot å danne noen “skole” i økonomisk-teoretisk tenkning. Hans planleggingsfilosofi og metodestudier i makroøkonomisk planlegging kan derimot i høy grad betraktes som skoledannende, med elever i en rekke land. På sitt beste var Frisch en eminent pedagog både skriftlig og muntlig, og det kunne gnistre rundt hans kateter. Andre ganger trakk han undervisningen så tett opp til den forskningsfront han befant seg på, at de færreste kunne følge med. Hans utenlandsopphold medførte tidvis gigantiske skippertak i undervisningsinnsats, som nok kunne oppleves som prøvelser, men hans uslitelige vitalitet og entusiasme kunne ikke unngå å gjøre varig inntrykk.

Frisch spilte en viktig rolle som institusjonsbygger i internasjonalt økonomisk forskningssamarbeid gjennom sin innsats for å opprette Econometric Society og dets tidsskrift Econometrica, som ble de første egentlig internasjonale fora innen økonomisk vitenskap. Han hadde forberedt grunnen gjennom kontakt med fremstående økonomer og statistikere i årene før stiftelsen 1930. Under det første europeiske møtet i Econometric Society i Lausanne 1931 holdt han tre av 19 foredrag samt åpnings- og avslutningstalen! Han var en aktiv deltaker på mange av de etterfølgende møter frem til det første verdensmøtet i Econometric Society 1965, der han vakte oppsikt med en kritikk av enkelte utviklingstendenser innen økonometrien som han nedlatende gav navnet “playometrics”. Frisch redigerte Econometrica i 22 år. Han deltok også ellers svært aktivt internasjonalt som konferansedeltaker og gjesteforeleser, og som regel tiltrakk hans nærvær seg stor oppmerksomhet.

Ragnar Frisch var en aktiv, radikal og sosialt engasjert samfunnsdeltaker med et sterkt engasjement i internasjonale forhold og u-landsproblemer. Han var den første formann for FNs Economic and Employment Commission 1947 og tok aktivt del i dens arbeid med økonomiske etterkrigsproblemer. 1954–55 var han i India som rådgiver for regjeringen i arbeidet med en økonomisk femårsplan. I perioden 1957–63 hadde han en rekke opphold i Egypt, der han ledet arbeid med utvikling og anvendelse av planleggingsmodeller.

Tidlig i 1930-årene tok Frisch flere politiske initiativ for å formidle moderne økonomisk innsikt til politikere og andre beslutningstakere. Hans synspunkter kom til uttrykk i avisartikler og pamfletter. De var alltid klart formulert og ofte rettet mot å utrydde troen på “fiksjonsøkonomi”. Det var ikke alltid lett, verken for ham selv eller andre, å skille mellom politikeren og vitenskapsmannen. Frischs politiske aktivitet de siste ti år av hans liv var særlig knyttet til striden om norsk medlemskap i Det europeiske økonomiske fellesskap (EF). Han brukte uttrykket “det uopplyste pengevelde” om det økonomiske system som Romatraktaten representerte. Frisch la også stor vekt på folkeopplysning og formidlet sin innsikt i eminent popularisert form gjennom radioforedrag, avisartikler og diskusjonsinnlegg.

Ragnar Frisch hadde en legendarisk arbeidskapasitet, som gav opphav til utallige anekdoter. Selv i relativt høy alder kunne han arbeide døgn i trekk nesten uten søvn, til fortvilelse for assistenter som var 35–40 år yngre. Dessuten hadde han tid og overskudd til å dyrke sine hobbyer, birøkt og fjellturer. Birøkt var imidlertid mer enn en hobby, han kalte det selv en “besettelse”. Han hadde drevet med det siden slutten av tenårene, ble tidlig en ledende autoritet i Norge og publiserte mye om birøkt, både om genetikk og om praktiske driftsspørsmål. Særlig var han interessert i dronningavl.

Frisch tilbrakte praktisk talt hver sommer i fjellterreng, også når han oppholdt seg i utlandet. Han skrev en rekke beskrivelser av fjellturer og tindebestigninger. Han hadde en dyp religiøs overbevisning og deltok aktivt i det lokale menighetsliv. Han interesserte seg også for religionsfilosofi i andre kulturer han kom i kontakt med.

Ragnar Frisch var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1931, av Kungl. Humanistiska Vetenskapssamfundet, Lund fra 1941, av Kungl. Svenska Vetenskapsakademien, Stockholm fra 1950 og av Accademia Nazionale dei Lincei, Roma fra 1952, foruten av en rekke britiske og amerikanske vitenskapelige selskaper. Han var Fellow i Econometric Society fra 1931 og president der 1949. Han mottok en rekke æresbevisninger for sitt vitenskapelige virke, bl.a. æresdoktorater ved universitetene i København, Stockholm, Cambridge og Birmingham samt ved Handelshögskolan i Stockholm. Han mottok Schumpeter-prisen fra Harvard University 1955, den italienske Antonio Feltrinelli-prisen 1961 og Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne (“Nobelprisen i økonomi”) sammen med Jan Tinbergen ved den første utdelingen 1969.

Verker Fullstendig oversikt finnes i K. N. Edvardsen: Ragnar Frisch. An annotated bibliography, 2001 Publikasjoner (et utvalg) Sur un problème d'économie pure, i NMT, rk. 1, nr. 16, 1926, s. 1–40 Nyorientering av den økonomiske teori. Økonomikken som eksperimentalvitenskap, i Statsøkonomisk Tidsskrift 1932, s 1–15 New Methods of Measuring Marginal Utility, Tübingen 1932 Propagation problems and impulse problems in dynamic economics, i Economic Essays in honour of Gustav Cassel, London 1933, s. 171–205 Statistical Confluence analysis by means of complete regression systems, Publikasjon nr. 5, Universitetets Økonomiske Institutt, 1934 Annual Survey of general economic theory: The problem of index numbers, i Econometrica 1936, s. 1–38 Maxima et minima. Théorie et applications économiques, Paris 1960 Innledning til produksjonsteorien, 9. utg. 1962 Troen på nøkken, 1995 Foundations of Modern Econometrics. The Selected Essays of Ragnar Frisch, red. av O. Bjerkholt, 2 bd., Aldershot (Storbr.) 1995 Etterlatte papirer Ragnar Frischs korrespondanse, NBO diverse arkivmateriale, Økonomisk institutt, UiO Kilder og litteratur L. Johansen: “Ragnar Frisch's contributions to economics”, i Swedish Journal of Economics 1969, s. 302–324 K. Edvardsen: “Ragnar Frisch's vitenskapelige innsats”, i Sosialøkonomen nr. 9/1969, s. 3–9 “Ragnar Anton Kittil Frisch”, i Réimpression de Les Prix Nobel en 1969, s. 211–212 T. Haavelmo: “Minnetale over professor Ragnar Frisch”, i DNVA Årbok 1973 J. Chr. Andvig, O. Bjerkholt og T. Thonstad: “Den første økonometriker”, i R. Frisch: Troen på nøkken, 1995, s. 9–30 O. Bjerkholt: “Ragnar Frisch, the originator of Econometrics”, i Foundations of Modern Econometrics (se ovenfor, avsnittet Verker), bd. 1, s. xiii–lii S. Strøm (red.): Econometrics and Economic Theory in the 20th century. The Ragnar Frisch Centennial Symposium, Cambridge 1998 Portretter m.m. Kunstneriske portretter Maleri (hoftebilde) av Agnes Hiorth, 1962; UiO

view all

Ragnar Frisch, Nobel Prize in Economic Sciences, 1969's Timeline

1895
March 3, 1895
Oslo, Norway
1920
1920
Age 24
1953
1953
Age 57
1973
January 31, 1973
Age 77
Oslo, Oslo, Norway
????