Feastday: August 20 1158

A warrior chieftain in the Orkney Islands, Scotland. According to tradition, he made a vow to build a church, fulfilling the pledge by erecting the cathedral of St. Magnus at Kirkwall. Ronald was later murdered by a group of rebelling warriors and was venerated as a martyr at Kirkwall. http://en.wikipedia.org/wiki/R%C3%B6gnvald_Kali_Kolsson

_______________

GUNHILD. Orkneyinga Saga names “Gunnhild and Cecilia” as the two daughters of “Earl Erlend Thorfinnson” and his wife “Thora, the daughter of Sumarlidi Ospaksson”[913]. Orkneyinga Saga records that Magnus "Barelegs" King of Norway “gave Earl Erlend´s daughter Gunnhild in marriage to Kol, son of Kali Sæbjarnarson, in compensation for the death of his father”, adding that her dowry was “some property in Orkney including a farm at Paplay” and that the couple “settled down on his estate at Agder”[914].

m (Spring 1099) KOL Kalisson, son of KALI of Agdir in Norway & his wife ---. Lenderman in Agder.

Kol & his wife had two children: (Cawley's Medlands)

1. KALI [Rognvald] ([1100]-murdered Force, Calder, Caithness 20 Aug 1158, bur St Magnus Cathedral). Orkneyinga Saga names “Kali and…Ingirid” as the two children of “Kol, son of Kali Sæbjarnarson” and his wife[915]. Invested as Jarl, given the name Ragnvald and ½ Orkney in 1129 by Sigurd I Jorsalafari King of Norway. The latter's successor, Magnus IV "the Blind", cancelled the gift in [1130]. Harald "Gilli" King of Norway invested him as Jarl of ½ Orkney in Spring 1135. Jarl Paul refused to give up any territory to him. In revenge Kali-Rognvald seized the Shetlands, but his men were defeated in Yell Sound 27 Jun 1135 by Jarl Paul. He seized the Shetlands again in 1137, and captured and deposed Paul, becoming Jarl of all Orkney and Caithness. He granted ½ Orkney in 1139 to Harald Maddadsson. Leaving Harald in charge of Orkney, he sailed for Palestine in 1151, returning in Dec 1155. He was murdered by Thorbiorn Clerk. Orkneyinga Saga records that “Earl Rognvald died on the fifth day after the Feast of the Assumption” and was buried “at St Magnus´ Cathedral”[916]. (Cawley's Medlands)

m ---. The name of Kali-Rognvald´s wife is not known. Kali-Rognvald & his wife had one child: (Cawley's Medlands)

INGIGERD. Orkneyinga Saga records the marriage of “Earl Rognvald…his daughter Ingerid” and “Eirik Stay-Brails”[917].

m (Sutherland Spring 1156) ERIK Slagbrellir, son of ERIL Streita & his wife Audhild [daughter of Thorliot].

Erik & his wife had [seven] children: (Cawley's Medlands)

(1) HARALD Eriksson "Ungi" ([1156]-killed in battle Wick 1198).

(2) MAGNUS Mangi (-killed in battle near Fimreite on Sognefjord 15 Jun 1184). Orkneyinga Saga names (in order) “Harald the Young, Magnus Mangi and Rognvald” as the three sons of “Eirik Stay-Brails”, adding that Magnus was killed with Magnus V Erlingsson King of Norway “at Sogn”[920]. (Cawley's Medlands)

(3) ROGNVALD. Orkneyinga Saga names (in order) “Harald the Young, Magnus Mangi and Rognvald” as the three sons of “Eirik Stay-Brails”[921]. (Cawley's Medlands)

(4) INGEBIORG.

(5) ELIN.

(6) RAGNHILD.

(7) daughter .

Til alle tider har samfunn dyrket sine helter. Personer med fremragende evner og fortjenester har blitt beundret av sine medmennesker. Helter kan være forbilder som formidler verdier. Fellesskap ved avstamning gir følelse av tilhørighet og stolthet. Fra Agder kom en slik heroisk skikkelse. Orknøyjarlen Ragnvald Kale har i de siste årene fått lokal oppmerksomhet. Hva gjorde jarlen til en utmerket helt og hvorfor kan han være fascinerende også i våre dager? Orknøyjarlen fra Agder

Ragnvald Kale ble født på Agder. Farens familie eide flere gårder her. Et konkret sted for fødselen og oppveksten nevnes ikke i kildene. Ragnvald Kales far var en innflytelsesrik lendmann og tilhørte kretsen rundt kong Magnus Berrføtt. Moren hans hørte til jarleslekten på Orknøyene. Ragnvald Kale hadde dermed arvekrav på eiendommer både på Agder og på Orknøyene. Øyriket nord for Skottland var en del av det daværende Norgesveldet og var i større eller mindre grad en del av maktsfæren til de norske kongene. Det var kong Magnus Berrføtt som hadde sørget for at en kvinne fra jarleslekten giftet seg med en av hans lendmenn. En slik sterk forbindelse mellom Norge og Orknøyene styrket kongens innflytelse.

Historien om orknøyjarlene fortelles i Orkneyinga saga. Sagaen ble nedskrevet rundt året 1200 på Island. Nesten halvparten av fortellingene i Orknøysaga dreier seg om jarlen Ragnvald Kale. Derfor er han en av de mest utmerkete historiske skikkelser fra Orknøyene. Tilknytningen til Agder er sikkert en avgjørende faktor for at han fortsatt vekker interesse her i vårt distrikt. Lokalhistorikere fra Fjære og Lista hevder at Ragnvald Kale har tilhørighet til en bestemt gård uten at det finnes tilstrekkelig bevis. Ønsket om en slags geografisk samhørighet med denne historiske helten har påvirket tolkningen av sagateksten. Men det er ikke bare avstamningen som gjør Ragnvald Kale interessant.

Orknøysaga beretter at Ragnvald Kale allerede i ung alder viste lovende egenskaper og evner. Han beskrives som svært populær. Han manglet tydeligvis ikke selvbevissthet. I et dikt fremhevet Ragnvald Kale selv sine ferdigheter. Til disse hørte kunnskap om runer, diverse idrettstalenter, skriveevner og skaldekunsten. Orknøysagaens hovedperson var altså en multibegavelse. Slike bemerkelsesverdige personlige egenskaper hadde stor betydning for aspiranter med ambisjoner om å herske. Særskilte posisjoner i samfunnet krevde fremragende personligheter. Bemerkelsesverdige personlige egenskaper ble sett på som ervervet gjennom avstamning fra konger, jarler eller andre stormenn. Det var ikke bare herskerposisjon og eiendommer som menn i samfunnseliten arvet. De mektigste slekter førte sin avstamning tilbake til mytiske skikkelser. Da kunne de kreve å ha arvet nesten overnaturlige herskerevner. En ny type helter

Noen sagafortellinger kan tolkes slik at også helten Ragnvald Kale hadde sine helter og forbilder. Navnet Ragnvald fikk han etter den tidligere orknøyjarl Ragnvald Brusason, som moren beundret. Morens beundring kan godt ha preget den unge Ragnvald Kales oppfatning av sin heroiske fjerne slektning. Om dette var den eneste grunnen til navngivningen er et åpent spørsmål. Den tidligere jarl Ragnvald Brusason hadde vært en nær venn av kong Olav Haraldsson. Dette navnet hadde altså også en viss symbolsk betydning for forbindelsen mellom orknøyjarlene og de norske kongene.

En mye nærmere slektning som kunne ha vært et forbilde for Ragnvald Kale, var morens bror, jarl Magnus. Berømmelsen til jarl Magnus baseres hovedsakelig på hans rolle som en religiøs helt. Sagaen tilskriver ham også tradisjonelle dyder som gjorde Magnus til en populær og dyktig leder. Fortellingene fremhever Magnus’ uklanderlige liv etter kristne idealer. Magnus’ idealer var nytt for Orknøyenes samfunn og skapte store konflikter særlig med deler av samfunnets elite. Det endte med at jarl Magnus ble drept. Martyrdommen og legender om mirakler åpnet veien for helgenkåringen av St. Magnus.

Helgenene kan forstås som en ny type helter. Et rent og gudfryktig liv, gjerne i kyskhet, nestekjærlighet og avståelse fra vold var de nye våpen i kampen mot hedendommen. Else Mundal, professor på Universitet i Bergen, skriver om helgendyrking i Norge der hun også nevner fellestrekk mellom heroiske krigere og religiøse helter. Begge ga livet for en større sak. Forskjellen var at en helgen etter sin død fortsatt kunne påvirke hendelser på jorden. Helgenen ble sett som udødelig formidler mellom Gud og mennesker. Kristningen førte til endringer i de heroiske idealene. Men det var en langvarig prosess.

Orknøysaga forteller ikke at Ragnvald Kale levde et pietistisk liv som sin onkel. Hvorvidt Ragnvald beundret St. Magnus, kan ikke bedømmes ut fra sagaskildringene. Ragnvald lovet å bygge en katedral til ære for St. Magnus. Dette kunne tolkes som uttrykk for dyrking av den religiøse helten. Men i sagaen sier faren til Ragnvald Kale tydelig hva som er hovedmotivasjonen. Betingelsen for byggingen av katedralen er den hellige Magnus’ støtte til sin nevø i kampen om jarledømmet. Når Ragnvald Kale ved hjelp av en helgen seiret i striden mot sine motstandere, ville det være et tegn på guddommelig legitimasjon. På samme måte har norske kongsemner støttet sine krav ved å presentere seg som arvinger av helgenkonge Olav den hellige. Fra krigerske til estetiske idealer

Byggingen av St. Magnus-katedralen i Kirkwall var Ragnvald Kales største heltedåd. Motivasjonen var mangfoldig. Ved siden av å være nødt til å oppfylle løftet sitt, kan jarlen ha hatt både ideelle og konkrete beveggrunner. Et religiøst sentrum for hele jarledømmet ville støtte bestrebelsen på å sentralisere den verdslige makten. Den fremragende sakrale bygningen var et iøynefallende symbol på jarlens makt som gjorde ham uforglemmelig. Dette var en fortjeneste som hevet Ragnvald Kale over andre heroiske, suksessrike og populære jarler.

Det å skape arkitektoniske og litterære verker erstattet krigersk suksess som heroiske dyder. Slik argumenterte kong Øystein i en diskusjon med sin bror og samkonge Sigurd Jorsalfare. Nye helteidealer hadde utviklet seg i det norske kongedømmet. Disse tok Ragnvald Kale med til sitt orknøyske jarledømme. I sin masteroppgave fra 2009 analyserer Torjus Moland hvorvidt Ragnvald Kales handlinger var preget av nye høviske idealer. Fornying av samfunnsidealer blir av noen saga-lesere regnet som Ragnvald Kales største bragd. Denne vurderingen krever god kunnskap om fortidens samfunn og en mest mulig objektiv betraktning. På samme måte som samtidens idealer påvirket nedskrivingen av sagaer og legender, kan heller ikke våre dagers lesere være helt verdinøytrale i sin forståelse av Ragnvald Kale og hans samfunn. En mann for vår tid?

Ragnvald Kales forskjellige bakgrunner og beveggrunner gjør ham til en flersidig skikkelse. Hans spennende liv motiverer mange historieinteresserte til å beskjeftige seg med denne sagahelten. Både historikere, forfattere av skjønnlitteratur og musikkskapere formidler noe om Ragnvald Kales liv med forskjellige metoder og virkemidler. Som eksempler kan det nevnes boken Ragnvald den hellige. Fortellingen om Lista-gutten som ble jarl og helgen av Per Løvhaug og oratoriet Ragnvald – en vei til hellighet av Wolfgang Plagge og Harald Olsen. Når omfanget av kildematerialet er forholdsvis begrenset, gir det rom for forskjellige tolkninger som kan resultere i livlige debatter. Fascinasjonen for denne historiske sagahelten kan også i våre dager stimulere til kreativitet.

KILDER

P. Edwards og H. Pálsson, Orkneyinga saga: the history of the Earls of Orkney, London 1981

T. Moland, Ragnvald Kale Kolsson og Orknøyingenes saga: en studie om høviskhet, masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo 2009

http://www.heimskringla.no/wiki/Orkn%C3%B8boernes_saga_%28%C3%86gidius%29 Les også: