Sigge Wilhelm Pantzerhielm Thomas (1886 - 1944)

public profile

View Sigge Wilhelm Pantzerhielm Thomas's complete profile:

  • See if you are related to Sigge Wilhelm Pantzerhielm Thomas
  • Request to view Sigge Wilhelm Pantzerhielm Thomas' family tree

Share

Birthdate:
Birthplace: Tvedestrand, Aust-Agder, Norway
Death: Died in Oslo, Norway
Occupation: Dr. phil.
Managed by: Even Emil Haugereid
Last Updated:
view all

Immediate Family

About Sigge Wilhelm Pantzerhielm Thomas

Sigge Wilhelm Pantzerhielm Thomas (1886-1944) filolog.

Foreldre: Skipsfører og skipsreder Thomas Nielsen (1842–97) og Hedvig Sigrid Ingeborg Catharina Pantzerhielm (1853–1934). Gift 24.4.1916 i Kristiania med Signe Dorothea Undset (7.3.1887–1976), datter av arkeolog Ingvald Martin Undset (1853–93) og Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth (1855–1939). Svoger av Sigrid Undset (1882–1949).

Sigge Pantzerhielm Thomas var klassisk filolog og virket for latinens stilling i den høyere skole. Han utgav flere skoleutgaver av latinske tekster og skrev en rekke vitenskapelige artikler om emner fra romersk historie.

Sin første skolegang fikk Thomas i Tvedestrand til han, ett år etter farens død, kom med familien til Kristiania, hvor han ble elev ved Kristiania katedralskole. Her mottok han på latinlinjen bestemmende impulser fra sine lærere Emil Schreiner, Christian Schive og Hans Schjøth. Etter examen artium 1904 studerte han filologi på universitetet. Fagkretsen kom til å bestå av tysk og engelsk som bifag og latin som hovedfag, men med de klare språkvitenskapelige interesser han hadde, gikk hans studier langt ut over kravene i disse studiefag. Gresk, som den gang ikke inngikk som fag til embetseksamen, ble han også fullt fortrolig med. Bredde kombinert med grundighet var overhodet kjennetegnende for Thomas.

Etter en kortvarig post ved St. Hanshaugens skole var Thomas i 7 år knyttet til Hallings skole. Derpå var han fra 1919 lektor ved Frogner skole inntil sin død 1944, 57 år gammel. 1914–31 underviste han i latin til den forberedende prøve ved universitetet, og fra 1926 til universitetet ble stengt 1943 innehadde han deltjenesten som lektor i latinsk stilskriving.

Med tjenestefri fra skolen var Thomas 1917–25 adjunktstipendiat i latin. Han hadde tidlig fattet interesse for Romas politiske og forfatningsmessige historie i republikktiden, og to år etter at han var blitt stipendiat, tok han doktorgraden på avhandlingen Den antikke tradition om Graccherne, der han gav en grundig analyse av kildematerialet til brødrenes revolusjonære politikk.

Hadde avhandlingen vært på et verdensspråk, ville den bestemt ha satt klarere spor etter seg i faglitteraturen. I forbindelse med et par stipendopphold i Roma 1920 og 1923 utdypet Thomas sine kunnskaper om byens topografi, antikke monumenter og kunstverk. Han bidrog til stiftelsen av og det vitenskapelige miljø rundt det norske internasjonale tidsskrift Symbolae Osloenses 1922, og gjennom årene skrev han for tidsskriftet en rekke vitenskapelige artikler om litterære og kunsthistoriske emner fra romersk oldtid. Artiklene var som oftest forfattet på et sirlig latin, som han behersket med letthet. Stoisismen og stoikeren Seneca appellerte etter hvert sterkt til ham, og den siste av hans studier, en større artikkel om Senecas gåtefulle tragedie Octavia, utkom posthumt 1945.

Thomas virket også for latinen i skolen, både med et par gode skoleutgaver og ikke minst med en ny utgave av den uunnværlige Latinsk ordbok (1921). Sammen med A. H. Winsnes utgav han latinske skrifter av Holberg i oversettelse som 5. bind i den såkalte “Festudgave” fra 1923.

Det betydde en forståelig skuffelse for Thomas at universitetet ikke så seg råd til å opprette en lærestol i antikkens historie, en stilling han ville ha vært en sterk kandidat til. Da krigen kom, viste Thomas en kompromissløs og frittalende holdning overfor okkupasjonsmakten, noe som førte til fengsling ved to anledninger. Ved det siste fengselsoppholdet mot slutten av 1943 var han allerede merket av alvorlig sykdom.

Thomas var en særmerkt personlighet. Han huskes som en rakrygget gentleman, en ivrig fjellvandrer og pasjonert hagedyrker. Hans prinsipper var klare og hans meninger bestemte. Ikke sjelden formulerte han seg med avvæpnende vidd. I sin vitenskap var han en fiende av all overfladiskhet. Han hadde sans for både de minutiøse detaljer og det allmenne overblikk som disse kunne gi. Ved siden av en omfattende undervisning fortsatte han ufortrødent sin forskning. 1939 ble han innvalgt i Det norske Videnskapsakademi.

Verker

Et utvalg

  • Semasiologiske studier over nogen latinske avledninger av røtter ned grundbetydning “bevæge sig i kreds”, h.oppg., 1910
  • Den antikke tradition om Graccherne, dr.avh. UiO, 1919
  • utg. J. Johanssen, M. Nygaard og E. Schreiner: Latinsk ordbok, 2. utg., 1921
  • utg. L. Holberg: Comoedierne og de populære Skrifter, bd. 5 (inneholder “Niels Klims Reise under Jorden”, “Trende Epistler (til tre sterner)” og “Epistola CDXLVII”) (sm.m. A. H. Winsnes), 1923
  • The Prologues of Sallust, i Symbolae Osloenses nr. 15–16, 1936, s. 140–162
  • De Octavia praetexta, i Symbolae Osloenses nr. 24, 1945, s. 48–87

Kilder og litteratur

  • Norsk biografisk leksikon: Sigge Pantzerhielm Thomas
  • Stud. 1904, 1929, 1954
  • E. Smith: “Minnetale over Dr. S. Pantzerhielm Thomas”, i DNVA Årbok 1945, s. 59–66 (med fullstendig bibliografi)
  • L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • T. Ørjasæter: Menneskenes hjerter. Sigrid Undset – en livshistorie, 1993

Portretter m.m.

  • Fotografi i DNVA Årbok 1945, mot s. 59
view all

Sigge Wilhelm Pantzerhielm Thomas's Timeline

1886
November 3, 1886
Tvedestrand, Aust-Agder, Norway
1917
July 6, 1917
Age 30
1917
Age 30
1944
March 21, 1944
Age 57
Oslo, Norway
????