Skoglar-Toste (Skagul) Skoglar-Toste (c.940 - 960)

Skoglar Toste var enligt den isländska sagotraditionen en mäktig storman och viking sprungen ur den västgötska myllan. Skoglar (Skauglar) omnämns av både Saxo och Odd Snorresson m.fl.
Under 900-talet var han en rik storman med ansenliga gårdar i såväl Västergötland som i Värmland och skall enligt en källa ha bott på borgen Aranäs. Namnet Skauglar kom sig av att valkyrian Skagul sades följa honom på hans vikingafärder och ständigt såg till att han segrade.

En runsten i Yttergärde berättar att Toste förmodligen var den förste viking som krävde danagäld i England år 970, vilket betydde att man fick betala i silver för att slippa härjningar - en form av utpressning. För inkomsterna av denna lukrativa rörelse kunde Toste köpa stora landområden i Vadsbo härad, Närke och Värmland.

Delar av dessa jordagods finns upptecknade i Valdemar den andres jordabok från 1231.
I boken kallas dessa gårdar för Sigridslevet, alltså det som Toste lämnade till Sigrid att leva av. Ännu 1231 var gårdarna ärvda i åtta rakt nedstigande led från Toste.

--------------------
http://no.wikipedia.org/wiki/Skoglar-Toste
http://en.wikipedia.org/wiki/Skagul_Toste
http://sv.wikipedia.org/wiki/Skoglar-Toste

Skoglar-Toste
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skoglar-Toste var en småkonge i vestlige Gøtaland på midten av 900-tallet. I henhold til Snorre Sturlasson var han far til jarl Ulv Tostesson og Sigrid Storråde som etter sigende ble dronning i både Sverige og Danmark.

Tilnavnet, skoglar, skauglar, skagul eller sköguls, er språklige variasjoner i norrønt språk og betyr «kamp». Skoglar-Toste eller «Kamp-Toste» var således en hard og stridig mann, noe som blir bekreftet at han kan være den samme Toste som herjet i England og var en av de første som krevde danegeld (betaling for ikke å herje) en gang i 970.

Heimskringla nevner at han ga beskyttelse til norske Harald Grenske, far til den kommende norske kongen Olav Haraldsson. Da Harald Grenske senere kom tilbake for å fri til Sigrid Storråde hadde han med seg et stort følge, blant annet stormannen Tore fra Bjarkøy, far til Tore Hund, men kun for å bli drukket fulle og brent inne. I henhold til sagaen var grunnen at Sigrid Storråde ville lære dem av med å tro at hun giftet seg med hvem som helst.

Toste kan også være den samme som blir nevnt på en runestein i Sverige som står på Vallentuna i nærheten av Stockholm, Orkestasteinen (U 344):

in ulfr hafiR onklati * þru kialtakat þit uas fursta þis tusti ka - * ' þa - - - - þurktil * þa kalt knutr

«Men Ulv har i England tatt tre gelder (danegeld). Den første var med Toste. Den andre med Torkel. Den tredje med Knut».

Ulv refererer sannsynligvis til Ulv jarl, og Knut likeledes til kong Knut Sveinsson, også kalt for den mektige. Toste kan referere til Skoglar-Toste.
--------------------
General Notes:

Levde 960.

Skoglar-Toste var viking fra Götaland, en mektig sjøkriger.

Harald Grenske tok sin tilflukt hos ham etter mordet på sin far, og deltok i hans vikingferder.

Skoglar eller "Skågul" var ikke fyrste.
______________________________

Skoglar Toste or Skagul Toste (there are several variations) was a viking from the Swedish province of West Götaland. According to Snorri Sturluson, he was the father of Sigrid the Haughty. He is mentioned in several sagas, such as Heimskringla, and is said to have been the first to demand danegeld, in 970.

His name skoglar, skauglar or skagul is due to his experience in battle (skagul is one of the many names for battle in Old Norse).

At Vallentuna, near Stockholm, the runestone of Orkesta (U 344) says:
in ulfr hafir onklati * Þru kialtakat Þit uas fursta Þis tursti * Þa ---Þurktil * Þa kalt knutr
Translation: "But Ulf has taken three danegelds in England. The first one was with Toste, the second one with Thorkel and the third one with Canute the Great".

Children according to the sagas:
Ulf Tostesson jarl.
Sigrid the Haughty, queen of Sweden.

Skoglar-Toste married.

--------------------
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skoglar-Toste var en småkonge i vestlige Gøtaland på midten av 900-tallet. I henhold til Snorre Sturlasson var han far til jarl Ulv Tostesson og Sigrid Storråde som etter sigende ble dronning i både Sverige og Danmark.

Tilnavnet, skoglar, skauglar, skagul eller sköguls, er språklige variasjoner i norrønt språk og betyr «kamp». Skoglar-Toste eller «Kamp-Toste» var således en hard og stridig mann, noe som blir bekreftet at han kan være den samme Toste som herjet i England og var en av de første som krevde danegeld (betaling for ikke å herje) en gang i 970.

Heimskringla nevner at han ga beskyttelse til norske Harald Grenske, far til den kommende norske kongen Olav Haraldsson. Da Harald Grenske senere kom tilbake for å fri til Sigrid Storråde hadde han med seg et stort følge, blant annet stormannen Tore fra Bjarkøy, far til Tore Hund, men kun for å bli drukket fulle og brent inne. I henhold til sagaen var grunnen at Sigrid Storråde ville lære dem av med å tro at hun giftet seg med hvem som helst.

Toste kan også være den samme som blir nevnt på en runestein i Sverige som står på Vallentuna i nærheten av Stockholm, Orkestasteinen (U 344):

in ulfr hafiR onklati * þru kialtakat þit uas fursta þis tusti ka - * ' þa - - - - þurktil * þa kalt knutr
«Men Ulv har i England tatt tre gelder (danegeld). Den første var med Toste. Den andre med Torkel. Den tredje med Knut».
Ulv refererer sannsynligvis til Ulv jarl, og Knut likeledes til kong Knut Sveinsson, også kalt for den mektige. Toste kan referere til Skoglar-Toste.