Skule Tostesen Kongsfostre

Is your surname på Rein?

Research the på Rein family

Skule Tostesen Kongsfostre's Geni Profile

Records for Skule 'Kongsfostre' på Rein

3,495 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Skule 'Kongsfostre' Tostigsson på Rein (Tostigson)

Nicknames: "Skule Kongsfostre", "Skule Tostesson", "Skule", "Skuli Tostisson Kongsfostre"
Birthdate:
Birthplace: Northumberland (Wessex), England
Death: Died in Rissa, Sør-Trøndelag, Norge
Immediate Family:

Son of Tostig Godwinson, Earl of Northumbria and Judith 'Fausta' de Flandre
Husband of Gudrun Nevsteinsdatter Rein
Father of Åsolv Skulesson på Rein and Ragnhild Skulesdotter
Brother of Sveinke Steinarsson and Kjetil "Krok" Tostigsson AV NORTHUMBERLAND
Half brother of Welf V, duke of Bavaria; Dorothea von Bayern; Heinrich IX 'der Schwarze' Welf, Herzog von Bayern; Kunizza of Bavaria and Judith (Itha) Guelph

Occupation: Lendermann, Hirdstyresmann hos kong Olav, Hirdstyremann, Lendermann og jarl, Heir to King Harold II. Fled to Norway, Hirðstjóri hjá Ólafi kyrra
Managed by: Private User
Last Updated:

About Skule 'Kongsfostre' Tostigsson på Rein (Tostigson)

Skule Tostigsson vart kalla Kongsfostre. Han var sagt å vere son av Tostig Godwinsson og Judith de Flandre, men dette er usikkert.

http://no.wikipedia.org/wiki/Skule_Kongsfostre

http://www.snl.no/Reins%C3%A6tten

http://no.wikipedia.org/wiki/Rein_kloster

http://sv.wikipedia.org/wiki/Skule_Tostesson

Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinsson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald II Godwinsson. Dette tilbakevises av flere engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og ikke finner plass for Skule der, men blant annet Frank Barlow og Emma Mason mener det ikke er usannsynlig. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066. Toste var gift med grevinne Judith av Flandern, datter av Balduin IV av Flandern og Eleanora av Normandie. [1]

Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, det vil si at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste Godwinsson. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre Sturlason - som kjente Hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt. Skules bror, Ketil Krok, kom ifølge Snorre også til Norge, se slekten Krog.

Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver. Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga:

   Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.

Han fikk også godset Rein i Fosen i Sør-Trøndelag, som senere ble bygd om til Rein kloster.

Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Hennes mor var Ingrid Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Syr Halvdansson; den siste småkongen i Norge. Skule og hans hustru Gudrun fikk to barn:

   * Åsulf Skulesson på Rein
   * Ragnhild Skulesdatter som ble gift med Orm Svendsson, også kalt for «Krypinge-Orm», og ble stamfar for Erling Skakke.

Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.

Skule Kongsfostre er blant annet stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Fra ham nedstammer den senere kong Inge Bårdsson, og dennes halvbror, Skule Bårdsson, ble Norges første hertug.

Referanser

  1. ^ «Norsk Biografisk Leksikon» (bind I utgitt i 1924), C. M. Munthe i «Norske slegtsmerker» (NST i 1928), Mogens Bugge i «Våre forfedre» og av Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre»

--------------------

After the death of Tostig, his two sons took refuge in Norway, while his wife Judith married Duke Welf of Bavaria.

--------------------

Skuli Tostesson

    Skuli Tostesson is the son of Tostig, Earl of Northumbria and Judith de Flandre. (1)
    Skuli Tostesson was also known as Skule (?). (1)

Child of Skuli Tostesson and Gudrun (?)

-1. Asulf Skulesson+

Forrás /Source:

http://www.thepeerage.com/p4283.htm#i42830

--------------------

--------------------

Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinsson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald II Godwinsson. Dette tilbakevises av flere engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og ikke finner plass for Skule der, men blant annet Frank Barlow og Emma Mason mener det ikke er usannsynlig. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige.

Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066. Toste var gift med grevinne Judith av Flandern, datter av Balduin IV av Flandern.[1]

Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, dvs. at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste Godwinsson. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre - som kjente Hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt. Skules bror, Ketil Krok, kom iflg Snorre også til Norge, se slekten Krog.

Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver. Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga: Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.

Han fikk også godset Rein i Fosen i Sør-Trøndelag, som senere ble bygd om til Rein kloster.

Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Hennes mor var Ingrid Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Syr Halvdansson; den siste småkongen i Norge.

Skule og hans hustru Gudrun fikk to barn:

-Åsulf Skulesson på Rein

-Ragnhild Skulesdatter som ble gift med Orm Svendsson, også kalt for «Krypinge-Orm», og ble stamfar for Erling Skakke.

Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.

Skule Kongsfostre er blant annet stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Fra ham nedstammer den senere kong Inge Bårdsson, og dennes halvbror, Skule Bårdsson, ble Norges første hertug.

--------------------

Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stamford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes som Reinsættens stamfar.

I «Norsk Biografisk Leksikon» (bind I utgitt i 1924) hevdes at Skule var sønn til Toste (Tostig) Jarl, bror til kong Harald Gudinesson i England. Dette gjentas av C. M. Munthe i «Norske slegtsmerker» (NST i 1928), Mogens Bugge i «Våre forfedre» og av Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre».

Dette tilbakevises av engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og det er ingen plass for Skule der. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066.

Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, dvs. at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste jarl. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre - som kjente hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:

«98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen medkongen greidde han med hele landsstyringen.

Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.

Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»

Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag.

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. Professor Ludvig Daae: Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer (1896). Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1923), side 334. C. M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 345. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 835. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.

--------------------

Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinsson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald II Godwinsson. Dette tilbakevises av flere engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og ikke finner plass for Skule der, men blant annet Frank Barlow og Emma Mason mener det ikke er usannsynlig. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066. Toste var gift med grevinne Judith av Flandern, datter av Balduin IV av Flandern og Eleanora av Normandie. [1]

Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, det vil si at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste Godwinsson. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre Sturlason - som kjente Hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt. Skules bror, Ketil Krok, kom ifølge Snorre også til Norge, se slekten Krog.

Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver. Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga:

Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.

Han fikk også godset Rein i Fosen i Sør-Trøndelag, som senere ble bygd om til Rein kloster.

Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Hennes mor var Ingrid Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Syr Halvdansson; den siste småkongen i Norge. Skule og hans hustru Gudrun fikk to barn:

Åsulf Skulesson på Rein

Ragnhild Skulesdatter som ble gift med Orm Svendsson, også kalt for «Krypinge-Orm», og ble stamfar for Erling Skakke.

Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.

Skule Kongsfostre er blant annet stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Fra ham nedstammer den senere kong Inge Bårdsson, og dennes halvbror, Skule Bårdsson, ble Norges første hertug.

--------------------

1.

Notes for Skule Tosteson Kongsfostre

Tostig dør like etter Harald under slaget ved Stamford Bridge, og det er sønnen Skule Tostigsson Kongsfostre som blir med tilbake til Norge med Olav Kyrre, og får tildelt høye stillinger og masse jordegods (jmf HH saga 98).

2.

Skule Tostigson Kongsfostre (omkr. 1052 - )

Skule Tostigson Kongsfostre. Født omkring 1052. Han var sønn av Jarlen, Tostig Godwinson. Død 25.09.1066 ved Stanford Bridge og Grevinne Judith av Flandern. Født mellom 1028 og 1033. Død 05.03.1094.

Skule var gift med Gudrun Nevsteinsdatter. De hadde sønnen, lendermannen:

Børn: Åsulv Skuleson til Rein.

Skule var sønn til Tostig Jarl som var bror til kong Harald Godwinson i England. Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stanford Bridge i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes som Reinsættens stamfar.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga:

«98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen med kongen greidde han med hele landsstyringen.

Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.

Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdson) og hertug Skule.»

Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag.

3.

Skule Kongsfostre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra Skule Tostesson)

Gå til: navigasjon, søk

Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinsson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald II Godwinsson. Dette tilbakevises av flere engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og ikke finner plass for Skule der, men blant annet Frank Barlow og Emma Mason mener det ikke er usannsynlig. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066. Toste var gift med grevinne Judith av Flandern, datter av Balduin IV av Flandern.[1]

Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, dvs. at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste Godwinsson. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre - som kjente Hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt.

Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver. Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga:

Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.

Han fikk også godset Rein i Fosen i Sør-Trøndelag, som senere ble bygd om til Rein kloster.

Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Hennes mor var Ingrid Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Syr Halvdansson; den siste småkongen i Norge. Skule og hans hustru Gudrun fikk to barn:

Åsulf Skulesson på Rein

Ragnhild Skulesdatter som ble gift med Orm Svendsson, også kalt for «Krypinge-Orm», og ble stamfar for Erling Skakke.

Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.

Skule Kongsfostre er blant annet stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Fra ham nedstammer den senere kong Inge Bårdsson, og dennes halvbror, Skule Bårdsson, ble Norges første hertug.

-------------------- His son Skuli Tostisson Kongsfostre fled to Norway, and his offspring insinuated themselves into the Danish royal family.

After her husband's death at Stamford Bridge, Judith moved to Denmark.[7]It is presumed that she brought her "unweaned" children with her to Denmark; however, nothing is known of their subsequent fates. Less than a month after Tostig's death, Judith's brother-in-law was killed at the Battle of Hastings by the Norman army led by her cousin, William the Conqueror, who would thereafter reign as William I of England.

[edit] -------------------- Skuli Tostisson Kongsfostre (born 1052) - Whose great-great-granddaughter Helena Guttormsdotter was the mistress of Valdemar II of Denmark and mother of Valdemar's son Canute, Duke of Reval. He was also the patrilineal great-great-grandfather of king Inge II of Norway and duke Skule Bårdsson, father of the Norwegian Queen Consort Margrét Skúladóttir, spouse of king Haakon IV of Norway.

Skuli Tostesson Kongsfostre; m.Gudrun Nefsteinsdotter; They had issue: • A1. Asulf; m.Thora Skopitsdatter o B1. Guttorm Asulfsson, of Rein; 1m: Eldred Jonsdotter; 2m: Bergljot N; 3m: Sigrid Thorkilsdotter  C1. Rangrid Guttormsdotter; 1m: Bjorn Byrdasven; 2m: Frederik Kjona (+1164)  D1. Elrid Bjornsdotter; 1m: Thorer Skindfeld; 2m: King Magnus Erlingsson of Norway (*1156 +1184)  C2. Ingerid; m.Guttorm Ostmansson  C3. Gudrud  C4. Asulf Guttormsson  C5. Baard Guttormsson, of Rein, +1194; 1m: Ulfhild Palsdatter; 2m: ca 1184 Cecilia Sigurdsdotter; 3m: Ragndid Erlingsdotter; his kids by 2m.are listed above; the kids listed here are by 3m.  D1. [2m.] Hakon Galin, Jarl, +1214; m.1204 Kristin (+1254) dau.of Nikolaus Blaka  E1. Knud Hakonsson, King of the Ribbungers, +1261; m.1227 Ingerid Skulesdotter (+1232)  D2. [2m.] Inge Baardsson, King of the Birkebeiner, +1217  E1. [illegitimate] Guttorm Ingesson, *1205/06, +1223/35  D3. [3m.] Sigurd Baardsson  D4. [3m.] Arnulf Baardsson  D5. [3m.] Guttorm Baardsson  D6. [3m.] Skuli Baardsson, Duke of Norway, contender for the throne in 1239, +1249; m.Ragnhild N  E1. Margareta, +1270; m.1225 King Hakon Hakonsson of Norway (*1204 +1263)  E2. Ingerid, +1232; m.1227 Knud Hakonsson, King of the Ribbunger (+1261)  E3. Ragnrid, +after 1247  E4. [illegitimate] Peter, +1240  D7. [3m.] Sigrid; 1m: 1206 Thorgrim of Ljanes (+1206); 2m: Jon Sigurdsson of Osteraat (+1214)  D8. [3m.] Ingeborg; m.Alf von Thornberg o B2. Sigrid; m.Halkel Huk  C1. Jon Halkelsson; m.ca 1155 Margareta Haraldsdotter of Norway  C2. Simon Skalp, +k.a.1161; m.ca 1155 Maria Haraldsdotter of Norway • A2. Ragnhild; m.Orm Svendsson "Krypinge-Orm"

Vedi madre Judith de Flandre. (......Carlo Magno). -------------------- Leo: Morkinskinna 2000, Cornell University Press. --------------------

Født omkring 1052.

Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stamford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes som Reinsættens stamfar.

I «Norsk Biografisk Leksikon» (bind I utgitt i 1924) hevdes at Skule var sønn til Toste (Tostig) Jarl, bror til kong Harald Gudinesson i England. Dette gjentas av C. M. Munthe i «Norske slegtsmerker» (NST i 1928), Mogens Bugge i «Våre forfedre» og av Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre».

Dette tilbakevises av engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og det er ingen plass for Skule der. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066.

Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, dvs. at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste jarl. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre - som kjente hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga: «98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen medkongen greidde han med hele landsstyringen.

Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.

Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»

Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag. 1

I. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. Professor Ludvig Daae: Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer (1896). Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1923), side 334. C. M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 345. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 835. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.

view all 12

Skule Tostesen Kongsfostre's Timeline

1052
1052
England
1073
1073
Age 21
1075
1075
Age 23
Rissa, Sør-Trøndelag, Norge
1080
1080
Age 28
1090
1090
Age 38
Rissa, Sør-Trøndelag, Norge
1090
Age 38
????
Norway - foster father of Olav Kyrre
????
????
????