Snøfrid (Snæfríður) Svåsedotter, Norway

Is your surname Svåsedotter?

Research the Svåsedotter family

Snøfrid (Snæfríður) Svåsedotter, Norway's Geni Profile

Records for Snøfrid Svåsedotter

50,327 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Snøfrid (Snæfríður) Svåsedotter, Norway

Nicknames: "Snæfríður Svásadóttir", "Snaefrid (Snowfair) Swasisdottir", "Snöfrid", "Svaasedotter", "Snefrid", "Svåsedatter"
Birthdate:
Birthplace: Tofte, Gudbrandsdalen, Oppland, Norway
Death: Died in Norway
Immediate Family:

Daughter of Svåse (Svási) Finnekonge
Wife of Harald I Halvdansson «Fairhair» Hårfagre
Mother of Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Sigurd Haraldsson «Hrise» Rise and Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine

Occupation: Bodde på Opplanda, Dronning av Norge, Prinsesse av Danmark, Drottning i Norge., Kongsdatter Av Danmark, Norsk dronning
Managed by: Harald Sævold
Last Updated:

About Snøfrid (Snæfríður) Svåsedotter, Norway

Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður Svásadóttir)

(In English: Snaefrid Svasedotter)

http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8frid_Sv%C3%A5sedatter

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Sn%F8frid%20Sv%E5sedotter&list=&vis=

----------

Snøfrid, daughter of Svåse the Finn

----------

Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður Svásadóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer og av samisk ætt.

I noen kilder kalles hun Sigrid Snøfrid Svåsedotter, og er også tildelt etternavnet Tofte etter hvor hun ble født.

Hør om Snøfrid i Norrøn mytologi. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/251194

Hennes far var samen Svåse Finnekonge, f. ca. 850. Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland.

Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se.

Med Harald Hårfagre fikk hun barna

   * Sigurd Haraldsson Rise (Sigurður hrísi), født på Ringerike, død ca. 950
   * Halvdan Hålegg (Hálfdan háleggur)
   * Gudrød Ljome (Guðröður ljómi)
   * Ragnvald Rettilbeine (Rögnvaldur réttilbeini)

I Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der.

Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg.

Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans.

Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans håndgangne menn; Einar jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden.

Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som hadde kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa: «Jeg vet ikke riktig hva jeg ser borte i Rinansøy, snart står det oppreist, snart legger det seg ned, det må enten være fugl eller folk. Jeg får dra dit bort og se etter.»

Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeinene fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier.

Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøyene. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene.

Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden.

Gro Steinsland om samekvinnen Snøfrid: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/251194

-----

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«25. En vinter var kong Harald og tok veitsler på Opplandene, da lot han gjøre julegjestebud for seg på Tofte. Julaften kom Svåse på døren mens kongen satt til bords, og sendte bud inn til kongen at han skulle komme ut til ham. Kongen ble sint for denne budsendingen, og samme mann som hadde båret budet inn, bar kongens vrede ut. Men Svåse ba ham likevel gå inn en gang til i samme ærend, og si at han var den finnen som kongen hadde gitt lov til å sette gammen sin på den andre siden av bakken der. Kongen gikk ut, og det ble til at han lovte å bli med finnen hjem; og så gikk han over bakken, enda noen av hans menn rådde til og andre ifra. Da han kom dit, sto Snøfrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og hånden hennes med, og straks var det som het ild kom i kroppen på ham, og han ville ligge med henne med én gang, samme natten. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snøfrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. De fikk fire sønner, den ene var Sigurd Rise, så Halvdan Hålegg (langbein), Gudrød Ljome og Ragnvald Rettelbeine. Så døde Snøfrid. Men hun skiftet ikke på noen måte farge, hun var like rød som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til å levne opp igjen. Slik gikk det tre år; han sørget over at hun var død, og alle folk i landet sørget over at han var gal. ...» 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 25-26. Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 795. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53.

 

--------------------

Fra Heimskringla;

Da han kom dit, stod Snøfrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og handa hennes med, og straks var det som het ild kom i kroppen på ham, og han ville ligge med henne med en gang, samme natta. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte.

Kongen festet Snøfrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der.

De fikk fire sønner, den ene var Sigurd Rise, så Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine. Så døde Snøfrid. Men hun skiftet ikke på noen måte farge, hun var like rød som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til å livne opp igjen. Slik gikk det tre år; han sørget over at hun var død, og alle folk i landet sørget over at han var gal.

For å lege denne galskapen kom Torleiv Spake dit som lege, han var så klok at han leget galskapen med å snakke kongen etter munnen først, på denne måten: "Det er ikke så underlig, konge, at du minnes så vakker ei kvinne og så ættstor som hun var, og holder henne i ære på puter og skarlagen, slik hun bad deg om, men du ærer både henne og deg sjøl mindre enn det sømmer seg med dette at hun ligger så altfor lenge i de samme klærne, det var mye riktigere at hun ble flyttet, og klærne skiftet under henne."

Men straks de flyttet henne ut av senga, slo stank og vondlukt og alle slags fæle dunster opp fra kroppen; da fikk de gjort opp bål i en fart, og hun ble brent, men først ble hele kroppen blå, og ormer og øgler, frosker og padder veltet ut av den, alskens ekkelt kryp. Slik sank hun i aske, men kongen steig fra dårskap til vett og forstand, og styrte siden riket og ble sterk som før, hadde glede av sine menn og de av ham og riket av begge.

--------------------

--------------------

Snefrid was the daughter of the Fin, Svåse.

From Snorre Sturlasson: Harald Hårfagre's Saga:

"25. OF THE FIN SVASE AND KING HARALD.

King Harald, one winter, went about in guest-quarters in the Uplands, and had ordered a Christmas feast to be prepared for him at the farm Thoptar. On Christmas eve came Svase to the door, just as the king went to table, and sent a message to the king to ask if he would go out with him. The king was angry at such a message, and the man who had brought it in took out with him a reply of the king's displeasure. But Svase, notwithstanding, desired that his message should be delivered a second time; adding to it, that he was the Fin whose hut the king had promised to visit, and which stood on the other side of the ridge. Now the king went out, and promised to go with him, and went over the ridge to his hut, although some of his men dissuaded him. There stood Snaefrid, the daughter of Svase, a most beautiful girl; and she filled a cup of mead for the king. But he took hold both of the cup and of her hand. Immediately it was as if a hot fire went through his body; and he wanted that very night to take her to his bed. But Svase said that should not be unless by main force, if he did not first make her his lawful wife. Now King Harald made Snaefrid his lawful wife, and loved her so passionately that he forgot his kingdom, and all that belonged to his high dignity. They had four sons: the one was Sigurd Hrise; the others Halfdan Haleg, Gudrod Ljome and Ragnvald Rettilbeine. Thereafter Snaefrid died; but her corpse never changed, but was as fresh and red as when she lived. The king sat always beside her, and thought she would come to life again. And so it went on for three years that he was sorrowing over her death, and the people over his delusion. ..."

Snefrid married Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa) of Norway, son of Halvdan "den Svarte" Gudrødsson and Ragnhild Sigurdsdatter. (Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa) of Norway was born circa 860 and died circa 940.)

--------------------

Snefried (?)

F, #42735

Last Edited=10 May 2003

    Snefried (?) is the daughter of Finnen Svase (?).

Children of Snefried (?) and Harald I, King of Norway

-1. Sigurd Hrise, King of Hadaflyke+

-2. Halfdan (?)

-3. Gudroed Ljome (?)

-4. Ragnvald Rettilbein, King of Hadeland

Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42735

--------------------

http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8frid_Sv%C3%A5sedatter

--------------------

Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður Svásadóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer og av samisk ætt.

Hennes far var samen Svåse Finnekonge, f. ca. 850. Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland.

Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se.

Med Harald Hårfagre fikk hun barna

Sigurd Haraldsson Rise (Sigurður hrísi), født på Ringerike, død ca. 950

Halvdan Hålegg (Hálfdan háleggur)

Gudrød Ljome (Guðröður ljómi)

Ragnvald Rettilbeine (Rögnvaldur réttilbeini)

I Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der.

Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg.

Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans.

Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans håndgangne menn; Einar jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden.

Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som hadde kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa: «Jeg vet ikke riktig hva jeg ser borte i Rinansøy, snart står det oppreist, snart legger det seg ned, det må enten være fugl eller folk. Jeg får dra dit bort og se etter.»

Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeinene fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier.

Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøyene. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene.

Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden.

--------------------

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ragnhild%20Eiriksdotter%20%281%29

B.Brox: DONT MIX WITH HER GRANDDAUGHTER, Ragnhild "The Wicked" Eiriksdotter!

Ragnhild Eiriksdatter (Ragnhildur Eiríksdóttir) (ca. 870 – 897) var en av Harald Hårfagres hustruer. Hun kaltes Ragnhild «Den mektige» Eiriksdatter foruten også for «Den rike».

Det sies at Harald Hårfagre ga slipp på ni av konene sine da han fikk Ragnhild.

Hun var datter av Eirik 2. («Den mektige») Eriksson, konge av Jylland (ca. 840 – 891) og Gisela hustru (f. ca. 840). Sammen med Harald Hårfagre fikk hun sønnen Eirik Blodøks, ca. 895 – 954.

Hun levde bare tre år etter at Eirik ble født, derfor kom han til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane.

NB. Det er også en annen Ragnhild Eiriksdatter, men dette var Eirik Blodøks' datter som ble gift tre ganger, med brødrene Arnfinn, Håvard og Ljot Torfinnsson.

--------------------

Ragnhild Eiriksdatter (Ragnhildur EirÃ?ksdÃ?ttir) (ca. 870 â?? 897) var en av Harald HÃ?rfagres hustruer. Hun kaltes Ragnhild Â?Den mektigeÂ? Eiriksdatter foruten ogsÃ? for Â?Den rikeÂ?.

Det sies at Harald HÃ?rfagre ga slipp pÃ? ni av konene sine da han fikk Ragnhild.

Hun var datter av Eirik 2. (Â?Den mektigeÂ?) Eriksson, konge av Jylland (ca. 840 â?? 891) og Gisela hustru (f. ca. 840). Sammen med Harald HÃ?rfagre fikk hun sÃ?nnen Eirik BlodÃ?ks, ca. 895 â?? 954.

Hun levde bare tre Ã?r etter at Eirik ble fÃ?dt, derfor kom han til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane.

NB. Det er ogsÃ? en annen Ragnhild Eiriksdatter, men dette var Eirik BlodÃ?ks' datter som ble gift tre ganger, med brÃ?drene Arnfinn, HÃ?vard og Ljot Torfinnsson.

--------------------

Ragnhild Eiriksdatter (Ragnhildur Eiríksdóttir) (ca. 870 – 897) var en av Harald Hårfagres hustruer. Hun kaltes Ragnhild «Den mektige» Eiriksdatter foruten også for «Den rike».

Det sies at Harald Hårfagre ga slipp på ni av konene sine da han fikk Ragnhild.

Hun var datter av Eirik 2. («Den mektige») Eriksson, konge av Jylland (ca. 840 – 891) og Gisela hustru (f. ca. 840). Sammen med Harald Hårfagre fikk hun sønnen Eirik Blodøks, ca. 895 – 954.

Hun levde bare tre år etter at Eirik ble født, derfor kom han til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane.

NB. Det er også en annen Ragnhild Eiriksdatter, men dette var Eirik Blodøks' datter som ble gift tre ganger, med brødrene Arnfinn, Håvard og Ljot Torfinnsson.

--------------------

Hun ble kaldt Ragnhild den mektige, hun var datter av kong Eirik i Jylland

--------------------

the daughter of svasi the finn  King Harald was said to have been bewitched by her  the story was found in the "heimskringla" by snorre sturleson

-------------------- dotter till svase en samisk hövding i finska lappland -------------------- Wikipedia: Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður Svásadóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer og av samisk ætt.

Hennes far var samen Svåse Finnekonge, f. ca. 850. Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland.

Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se.

Med Harald Hårfagre fikk hun barna

  • Sigurd Haraldsson Rise (Sigurður hrísi), født på Ringerike, død ca. 950
  • Halvdan Hålegg (Hálfdan háleggur)
  • Gudrød Ljome (Guðröður ljómi)
  • Ragnvald Rettilbeine (Rögnvaldur réttilbeini)

I Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der.

Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg.

Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans.

Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans håndgangne menn; Einar jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden.

Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som hadde kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa:

Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeinene fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier.

Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøyene. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene.

Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden.

-------------------- BIOGRAFI:

Snøfrid Svåsesdotter (norr. Snæfríður Svásadóttir) var, ifølgje norrøne soger og seinare tradisjonar, ei av dei mange frillene til Harald Hårfagre. Ho er skildra i Heimskringla og i Ágrip.

Soga om Snøfrid [endre]

Soga fortel av kong Harald møtte Snøfrid ved Dovre.

Snorre Sturlason fortel korleis kong Harald skulle halde julegilde på Tofte ved Dovre, og om Svåse som kalla på han den kvelden. Han var, skriv Snorre, «den finnen som hadde fått lov av kongen å setje gammen sin der på den andre sida åt bakken».[1] Harald følgjer med Svåse ut, og går inn i gamma. Der møter han Snøfrid, «ei nau-ven gjente», som skjenker kongen. Då kongen tek handa hennar, vert han gripen av venleiken hennar, og krev henne same kvelden. Svåse krev att av kongen at han fester henne som kone etter lova.

Da feste kongen Søæfrid og fekk henne, og elska henne så reint i ørska at han brydde seg ikkje om riket sitt og alt det han hadde å gjere. Dei hadde fire søner, Sigurd Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine. Sidan døydde Snøfrid. Men ho skifte ikkje let det minste grannet; ho var likså raudleitt som da ho levde. Kongen sat støtt over henne, og tenkte at ho skulle livne opp att. Såleis gjekk det tre vintrar; han sørgde over at ho var død, men heile folket i landet sørgde over at han var forvilla.[2]

Då dei endeleg skifta på senga hennar Snøfrid, vart trolldomen broten, og liket rotna ovende snøgt. Då, skriv Snorre, fekk kong Harald vitet att, og rådde som før for land og rike. Dei fire sønene sende han frå seg i harme, og meinte han var sviken av finnane. Gudrød Ljome vart fostra av Tjodolv frå Kvine, medan Sigurd Rise vart fostra på Ringerike.

Eventyrpåverking [endre]

Det er mogleg Snøfrid er den av konene til Harald Hårfagre som er mest omdiskutert i nyare tid. Ein av grunnane til det, er at Snorre så tydeleg knyter ho til finnane. Nyare historikarar skriv beint ut at Snøfrid truleg var ein same, og fører prov for at soga minner om eit samband mellom nordmenn og samar i tidleg norsk soge.

Mot dette kan ein leggje at forteljinga som ho står er full av eventyrinnslag. Motivet med at ho ikkje rotnar på tre år, minner i mangt om eventyret om Snøkvit, kjend mellom anna frå Jacob Grimm sine samlingar. Eit meir folkloristisk motiv er at møtet er knytt til julehøgtidinga, som óg er kjend for å vera ei uroleg tid for dei underjordiske. Snøfrid tykkjest ha nokre underjordiske drag ved seg. Dette med den sterke tråa ho vekkjer i Harald kan vera ei minning om nyare segner om huldra.

Ágrip skriv at far hennar var ein «seidskratte», altså ein som fór med seidkunst. Dette draget var oftast lagt til finnane.

I Snorre er det ikkje støtt like lett å skilja mellom finnane som historisk folk (samar), eller underjordiske og alvar. Soleis er det ikkje lett å finne utor om Snøfrid-soga er ei segn eller tufta på ei historisk sanning.

I alle høve er Snøfrid framtredande i Heimskringla, ikkje minst av di sonen hennar, Sigurd Rise, er farfar til ringerikskongen Sigurd Syr, far hans Harald Hardråde. Snøfrid er slik stammor til kongsætta vidare ned gjennom soga, og ættemor til det noverande norske kongehuset, som etter ei tolking då har eit segnmytisk opphav.

Seinare [endre]

Soga om Snøfrid har gjeve det moderne norske namnet Snefrid eller Snøfrid.

I 2008 kom det ut eit norsk frimerke, NK 1679-1680, med motiv av Harald og Snøfrid. Det var utforma av Sverre Morken. -------------------- De giftet seg i Dovre, Oppland den 886.

view all

Snøfrid (Snæfríður) Svåsedotter, Norway's Timeline

860
860
Tofte, Gudbrandsdalen, Oppland, Norway
875
875
Age 15
Of, Hadeland, Askerhus, Norway
894
894
Age 34
Gudbrandsdalen, Oppland, Norway
906
906
Age 46
Norway
912
912
Age 52
Haugesund, Rogaland, Norge
918
918
Age 58
Hadeland, Norway
932
932
Age 72
Norway
????
????