Eystein Erlandsson of Rosvoll (c.1120 - 1188) MP

‹ Back to Rosvoll surname

View Eystein Erlandsson of Rosvoll's complete profile:

  • See if you are related to Eystein Erlandsson of Rosvoll
  • Request to view Eystein Erlandsson of Rosvoll's family tree

Share

Nicknames: "St. Øystein", "Augustinus Nidrosiensis"
Birthdate:
Birthplace: Råsvoll i Børsa, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Death: Died in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Occupation: Archbishop
Managed by: David Prins
Last Updated:

About Eystein Erlandsson of Rosvoll

Achbishop in Norway from 1157. Rebuilded and enlarger the Nidaros Cathedral in Trondheim, of most estimated to be the most magnificent and famoust cathedral in Scandinavia.

Archbishop Eystein Erlendson introduced the Gothic style to the Cathedral, and he built the eastern part of the Cathedral, including the famous Octagon during the period 1183-1235. The western part of the Cathedral including the nave and the west front was constructed from 1235 –1300. Due to the later fall of the Cathedral we do not know how the west front really looked like, because it was only the two lower stories that were preserved in the last century when the documentation of the church started. But it is very likely that the west front was constructed in thesame way as the English Cathedrals from the same period.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

The Holy Eystein Erlendson (Eystein is the gammelnorske the shape of today's Øystein) was born a little after 1120 on the farm Råsvoll Stock Exchanges in the south of Trondheim. Det finnes også en Råsvoll i Verdal nord for Trondheim, og mange mener han kom derfra, men han kom nok mer trolig fra Børsa. There is also a Råsvoll in Verdal north of Trondheim, and many believe he came from there, but he was probably more likely from the Stock Exchanges.

Eystein tilhørte en av de fornemste ættene i landet. Eystein belonged to one of the fornemste ættene in the country. Hans farfars far Ulf Uspaksson var islending av ætt, men ble kong Harald Hardrådes stallare og gode venn og fikk en søster av dronning Tora til ekte. His father farfars Ulf Uspaksson was islending of ancestry, but were King Harald Hardrådes stallare and good friend and came up with a sister of Queen Tora marry. Eystein stammer på denne måten ned fra Arnmødlingætten og kunne regne seg i slekt med de kongene som nedstammet fra Harald Hårfagre og Tora. Eystein originates in this way down from Arnmødlingætten and be able to calculate the related with the kings who nedstammet from Harald Hårfagre and Tora. Eysteins far Erlend Himalde var tremenning av Magnus barfot, og selv var Eystein på denne måten en firmenning av Sigurd Jorsalfar og av Inge Krokryggs far Harald Gille. Eystein far Erlend Himalde was tremenning of Magnus barfot, and even was Eystein in this way a firmenning by Sigurd Jorsalfar and by Inge Krokryggen far Harald Gill.

Eystein fikk sin første utdannelse i Nidaros (Trondheim) av biskop Simon og studerte i utlandet fra ca 1140, muligens i Lincoln i England, men enda mer trolig i Paris, i det nylig grunnlagte augustinerklosteret Saint-Victor. Eystein got his first education at Nidaros (Singapore) of Bishop Simon and studied abroad from about 1140, possibly in Lincoln, England, but even more likely in Paris, in the newly founded augustinerklosteret Saint-Victor. Han valgte med stolthet Augustinus som den latinske formen av sitt navn, som ellers gjerne latiniseres til Oistanus eller lignende. He chose with pride Augustinus as the Latin form of his name, which often latiniseres to Oistanus or the like.

Et propagandaskrift for kong Sverre, «En tale mot biskopene» fra ca 1200, nevner forbigående at Eystein var kapellan og fehirde (skattmester) hos kong Inge (1136-61). A propagandaskrift for King Sverre, "A speech against biskopene" from about 1200, mentions that the temporary Eystein was kapellanen and fehirde (skattmester) at King Inge (1136-61). Han var sogneprest i Konghelle ved Göta-Elv. He was a pastor in Konghelle by-Göta River.

Den første erkebiskopen av Nidaros, Jon Birgisson , døde i 1157. The first archbishop of Nidaros, Jon Birgisson, died in 1157. I følge «En tale» valgte kong Inge Eystein til erkebiskop «uten å spørre noen lærd mann i Trondheimen, enten korbrødre eller andre». According to "A tale" selected King Inge Eystein the archbishop "without prompting some learned man in Trondheim, either korbrødre or the other." Vi vet ikke om man hadde rukket å opprette domkapitler som kunne foreta et formelt valg, men det er all grunn til å tro at det virkelig var kong Inge som sto bak. We do not know if you had grown to create domkapitler that could make a formal election, but there is good reason to believe that it really was the King who stood behind Inge. Valget skjedde trolig i 1158 eller 1159. The election took place probably in 1158 or 1159.

Den nyvalgte erkebiskopen, Norges andre, dro til Italia for å motta bispevielsen og palliet, erkebiskopen embetstegn, av paven. The nyvalgte archbishop, Norway's second, went to Italy to receive bispevielsen and palliet, archbishop embetstegn, of the pope. Han fikk ikke palliet av pave Hadrian IV, som hadde opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1153 som kardinal Nikolas Breakspeare. He did not palliet of Pope Adrian IV, who had created erkebispestolen in Nidaros in 1153 as a cardinal Nicholas Breakspeare. Hadrian IV døde den 1. Hadrian VI died on 1. september 1159, derfor regner vi med at Eystein med sitt følge ikke dro sørover fra Norge før en gang utpå sommeren eller høsten 1159. september 1159, therefore, we expect the Eystein with his result does not go south from Canada until a time utpå summer or autumn of 1159.

Under sin reise gjennom Frankrike har Eystein trolig fått høre om Hadrian IVs død og om stridighetene omkring valget av den nye paven. During his travels through France, Eystein probably already heard about Hadrian IVs death and whether the fighting around the election of the new pope. Alexander III var den 7. Alexander III was the 7. september 1159 valgt med stort flertall, men det tyskvennlige mindretallet satte opp kardinal Ottaviano som motpave Viktor IV. september 1159 elected with a large majority, but it tyskvennlige minority set up cardinal Ottaviano that motpave Viktor IV. Keiser Fredrik Barbarossa anerkjente motpaven, men raskt dannet det seg en ganske bred gruppe reformvenner av augustinerkanniker og cisterciensere, biskoper og intellektuelle, som arbeidet for Alexander. Emperor Frederick Barbarossa recognized motpaven, but it quickly formed a fairly broad group of reformvenner of augustinerkanniker and Cistercians, biskoper and intellectuals, who worked for Alexander.

I denne gruppen følte også Eystein tydeligvis hjemme. In this group were also Eystein obviously at home. Vi vet at han på sin palliereise oppholdt seg en tid i klosteret Saint-Victor i Paris, hvor han sannsynligvis hadde fått sin utdannelse, og dette var et reformsentrum som holdt seg trofast til paven. We know that he was on his palliereise stayed for a while in the monastery of Saint-Victor in Paris, where he probably had received their education, and this was a reformsentrum who remained loyal to the pope. I Nidaros hadde det lyktes pavestolen å få en solid bastion nord for Tyskland. In Nidaros had it succeeded pavestolen to get a solid bastion north of Germany. Eysteins vennskap med den hellige Thomas Becket skriver seg trolig også fra palliereisen. Eystein friendship with Saint Thomas Becket is likely to originate from palliereisen. Vi vet at Eystein ble bispeviet av paven og mottok palliet senhøstes 1160. We know that Eystein was bispeviet of the pope and received palliet senhøstes 1160. For året etter var han igjen tilbake i Nidaros og selv vigslet et alter i Kristkirken (domkirken). For the following year, he was again back into the Nidaros and even vigslet an altar in Kristkirken (cathedral). På et murbånd rundt et kapell i Nidarosdomens søndre tverrskip (Johanneskapellet) kan vi fortsatt lese denne innskriften: «Dette alter er viet av erkebiskop Eystein (Augustino), i det første år av hans episkopat, til Vår Herre Jesu Kristi pris, og til ære for St. Johannes Døperen , St. Vincentius martyr og St. Silvester (...) år 1161, den 26. On a murbånd around a chapel in southern Nidarosdomen tverrskip (Johanneskapellet), we can still read this innskrifter: "This shrine is dedicated by the archbishop Eystein (Augustino), in the first year of his episkopat, back to our Lord Jesus Christ price, and to honour for St. John the Baptist, St. Vincentius martyr and St. Silvester (...) year 1161, the 26. november». november. " Når dette skjedde i hans første år som erkebiskop, må han altså ha blitt vigslet en gang etter den 26. When this happened in his first year as archbishop, in other words, he must have been vigslet immediately after the 26. november 1160. november 1160.

I 1161 ble kong Inge drept av rivalen Håkon Herdebrei, som imidlertid selv ble drept i 1162. In 1161 King Inge was killed by rival Håkon Herdebrei, however, that even were killed in 1162. Erling Skakke fikk da sønnen Magnus hyllet på Øreting ved Trondheim. Erling Skakke received when their son Magnus hailed on Øreting at Trondheim, Norway. Erkebiskop Eystein tilsa sin støtte, og han og Erling ble enige om kroning av Magnus. Archbishop Eystein indicated its support, and he and Erling agreed coronation of Magnus. Eystein skrev til paven, som nettopp hadde dratt i eksil til Frankrike. Eystein wrote to the pope, who had just gone in exile to France. I 1164, muligens den 10. In 1164, possibly the 10. august, salvet og kronet erkebiskopen den 8-årige Magnus Erlingsson i Bergen i nærvær av den pavelige legaten Stefan av Orvieto og et stort antall geistlige og verdslige stormenn. august, anointed and crowned archbishop the 8-year-old Magnus Erlingsson in Bergen in the presence of the Pontifical endowment Stephen of Orvieto and a large number of geistlige and secular stormenn. Det var den første kongekroningen i norsk historie. It was the first kongekroningen in American history.

Det foreligger fra Magnus Erlingssons tid tre statsrettslige dokumenter, som alle vitner om at kroningen av Magnus var motivert av en visjon. There are from time Magnus Erlingssons three statsrettslige documents, which all bear witness to the coronation of Magnus was motivated by a vision. Kroningseden som Eystein lot Magnus avlegge, forteller om det kongeidealet Magnus måtte forplikte seg på. Kroningseden that Eystein lot Magnus to take, "if it kongeidealet Magnus had to commit themselves to. En tronfølgerlov ble utstedt i Eysteins og det øvrige riksstyrets navn, og var uten tvil skrevet av Eystein. A tronfølgerlov was issued in Eystein and the other riksstyrets name, and was no doubt written by Eystein. Et privilegiebrev fra den unge kongen utdyper forholdet mellom statsmakt og kirkemakt, og er også antakelig skrevet av Eystein. A privilegiebrev from the young king elaborates on the relationship between the state and kirkemakt, and is also probably written by Eystein.

Erkebiskopen og den pavelige legaten benyttet anledningen til å få flettet en lydighetsed til paven inn i den norske kroningseden. Archbishop and the Pontifical endowment to be used this opportunity to get a wicker lydighetsed to the pope into the Norwegian kroningseden. For erkebiskopen og den norske Kirken var det av stor betydning at Magnus i sin ed helt og fullt lovet å gå inn for nyordningen av 1153. For the archbishop, and the Norwegian Church, it was of great importance that Magnus in his oath fully promised to go in for nyordning of 1153. Magnus erklærte høytidelig overfor erkebiskopen at han ville styre sitt land i egenskap av Hellig Olav s vasall og stedfortreder. Magnus declared solemn to the archbishop that he would govern their country as the party of the Holy Olav s vassals and deputy. Erkebiskop Eystein bidro dermed til en konstitusjon som styrket både kongemakten og Kirken. Archbishop Eystein helped lead to a constitution that strengthened both the royal and the Church. Han fremheves da også som den betydeligste kirkepolitiker i norsk middelalder. He also highlighted that the important kirkepolitiker in the Norwegian Middle Ages.

Eystein blir i privilegiet kalt «apostolice sedis legatus». Eystein is in the privilege called "apostolice sedis legatus." Det er mulig at han oppnådde denne tittelen en gang tidlig i tiden 1161-69, men det vet vi ikke. It is possible that he earned that title again early in the period 1161-69, but we can not know. Et av punktene tok sikte på å trygge pilegrimenes strafferettslige beskyttelse, og et annet var om straff for brudd på freden i Kristkirken. One of the steps aimed to secure pilegrimenes criminal protection, and another was about the punishment for violation of the peace in Kristkirken. Magnus-privilegiet betegner det absolutte høydepunktet i Eysteins erkeepiskopat. Magnus privilege denotes the absolute pinnacle in Eystein erkeepiskopat.

Eystein fikk også i stand en nå tapt kirkelig lovbok, «Gullfjær», som var en revidering av kristenretten. Eystein was also able now lost a church lovbok, "Gullfjær", which was an auditing of kristenretten. Vi kjenner også 12 dekretaler fra pave Alexander III som er utstedt etter ca 35 spørsmål fra erkebiskopen. We know also 12 dekretaler from Pope Alexander III who has been issued after about 35 questions from the archbishop. Videre sto han antakelig bak utformingen av kirkelovsutkastet Canones Nidrosienses, som ble oppdaget i London så sent som på 1930-tallet. Moreover, he was probably behind the design of kirkelovsutkastet Canon Nidrosienses, which was discovered in London as recently as the 1930s.

Eystein regnes som forfatter til en hovedkilde i Olavstradisjonen: Passio et Miracula Beati Olavi, «Hellig Olavs liv og undergjerninger», vanligvis kalt «Passio Olavi». Eystein considered to be the author of a primary source of Olavstradisjonen: Passio a Miracula Beatie Olavi, "Holy Olav's life and undergjerningane", usually referred to as "Passio Olavi." Boken ble skrevet i tidsrommet 1160-1180, et halvt århundre før Snorres Olavssaga. The book was written during the period 1160-1180, half a century before Snorres Olavssaga. Manuskripter til det er funnet i England, Frankrike, Wien, et bruddstykke også i Finland. Scripts for it is found in England, France, Vienna, a fragment also in Finland. Skriftet består av to deler: Første del utgjør en kort biografi av Olav, kanskje først og fremst til gudstjenstlig bruk, som lesning til matutin på helgenens høytidsdag. Written consists of two parts: Part One amounts to a short biography of Olav, perhaps first and foremost to gudstjenstlig use, such as reading to matutin on saints Holiday. Den andre delen forteller nesten 50 mirakler som hellig Olav skal gis æren for. The second part says nearly 50 miracles that holy Olav should be given credit for. De tidligste av dem går helt tilbake til tiden kort etter helgenens død. The earliest of them go all the way back to the time cards after the saint's death. Boken utmerker seg også ved sine skildringer av hverdagslivet på den tiden i bygden og bispestaden. The book also distinguishes itself by its skildringer of normal life at that time in the village and bispestaden. Blant Olavs mirakler forteller han om ett som han selv kom ut for i sin egenskap av byggmester på Nidarosdomen: Among Olavs miracles he says about the one that he himself came out of his property by byggmester on Nidarosdomen:

Eystein inspiserte byggearbeidene på Domkirken, men falt ned fra et stillas og ble mer eller mindre livløs brakt til sengs. Eystein surveyed byggearbeidene on Cathedral, but fell from a scaffold and was more or less lifeless brought to bed. Det var tre dager før Olsokfesten, som han selv som biskop skulle lede, og mange pilegrimer var ventet fra nær og fjern. It was three days before Olsokfesten, as he himself as a bishop would preside, and many pilegrim was expected from far and. «Da jeg lå i slik pine på kropp og sjel, tydde jeg i min bønn til min beskytter, den hellige Olav, full av tro, selv om jeg ikke stolte på mine egne gode gjerninger. "When I was in such pain on the body and soul, tydde I am in my prayer to my protects, the holy Olav, full of faith, even if I'm not proud of my own good works. Og jeg kom til å sanne at han ikke glemmer sine når de roper til ham.» På Olsokdagen lot han seg avkreftet bære til kirken for i hvert fall å følge Olavsmessen med hele folket. And I came to true that he did not forget his when they are crying out to him. "On Olsokdagen lot he disproved carry to the church for at least following the Olavsmessen with all the people. Da han kom til kirken, følte han seg straks bedre. When he came to the church, he immediately felt better. Han ba Olav om krefter til å delta i prosesjonen, skjønt han kunne ikke stå på benene, og fikk det. He asked about Olav forces to take part in the procession, though he could not stand on legs, and got it. Ja, han våget endog å ta ordet i all korthet - og mens han talte, vokste kreftene, og han holdt uventet en lang preken som han pleide. Yes, he even dared to take the floor in all the cards - and while he spoke, grew forces, and he gave an unexpectedly long sermon which he used to. Litt etter litt følte han seg helt frisk. Little by little, he felt completely healthy.

Det mirakuløse, som for middelalderens kristne fremfor alt nok var det uforklarlige, synes her manifestert i sin kjerne som en overnaturlig åndskraft som har vært virksom i et synlig tegn. The miraculous, as for medieval Christians, above all, it was enough uforklarlige, seen here manifested in its core as a supernatural åndskraft that have been effective in a visible characters. Det er også Olavsskikkelsens symbolkraft Eystein på avgjørende måte fremhevet for sin samtid og ettertid. It is also Olavsskikkelsens symbolkraft Eystein in critical way highlighted for its samtid and afterwards.

Både «Passio Olavi» og Eysteins brev forteller om en mann som elsket fred og kjempet mot vold og overgrep. Both the "Passio Olavi" and Eystein letter tells about a man who loved peace and fighting against violence and abuse. Det er naturlig at han som reformist reagerte mot de mange ættehevnsdrapene, og at han søkte å finne botemidler mot dem. It is natural that he who reformist reacted against the many ættehevnsdrapene, and that he sought to find cures against them. Eystein var også, i pakt med Romerkirkens beste tradisjoner, interessert i barmhjertig arbeid. Eystein was also, in league with the best traditions of Rome, interested in the merciful work. Ved domkirken i Nidaros fantes den gang et hospital for syke, sikkert et av de første i Norge. At the cathedral in Nidaros existed at the time a hospital for sick, surely one of the first in Norway.

Eystein oppmuntret det geistlige sølibat, som var neglisjert i Norge. Eystein encouraged the geistlige celibacy, which was neglected in Norway. Vi vet at han selv tok initiativet til opprettelsen av minst to klostre for augustinerkorherrer (kanniker). We know that he himself took the initiative to the creation of at least two convents for augustinerkorherrer (kanniker). Det ble opprettet et konvent for regelbundne kanniker i Konghelle, Kastelle kloster ved Göta-Elv, den lille byen hvor han en gang hadde vært prest. It was established a Convention for regelbundne kanniker in Konghelle, Kastelle monastery at the Göta-River, the small town where he once had been a priest. Dette klosteret skulle visiteres fra Æbelholt kloster i Danmark, hvis abbed Vilhelm var hans personlige venn. This monastery was to be visiteres from Æbelholt monastery in Denmark, if the abbot William was his personal friend. Klosteret ble muligens grunnlagt i 1161-68 og senest i 1190-årene. The monastery was possibly founded in 1161-68 and most recently in the 1190s. Eystein var også ansvarlig for grunnleggelsen av Elgeseter (eg. Helgeseter) kloster i Nidaros ca 1170-78. Eystein was also responsible for the founding of Elgeseter (eg. Helgeseter) monastery in Nidaros around 1170-78. Mot slutten av livet (1184/87) rev Eystein Mariakirken ved Domkirken og flyttet den til Elgeseter. Towards the end of his life (1184-87) rev Eystein St. Mary's Church at the Cathedral and moved it to Elgeseter. Både Kastelle og Elgeseter klostre hadde en prior, men det var erkebiskopen selv som var å anse som klostrenes abbed. Both Kastelle and Elgeseter monasteries had a prior, but it was the archbishop himself who was to be regarded as convents abbot.

Samtidig med kroningen av sønnen Magnus i 1164 opprettet Erling Skakke et augustinerkloster på Halsnøy, sentralt i Sunnhordaland, og antakelig har Eystein bidratt også her. At the same time, with the coronation of their son Magnus in 1164 created Erling Skakke a augustinerkloster Halsnøy, in the centre of Sunnhordaland, and probably has contributed Eystein here, too. Jonsklosteret i Bergen er også trolig grunnlagt i Eysteins tid, og det samme kan være tilfelle med premonstratensernes Olavskloster i Tønsberg. Jonsklosteret in Bergen is also likely founded in Eystein time, and the same may be the case with premonstratensernes Olavskloster in Portsmouth. Det er mulig at Eystein hadde en finger med i grunnleggelsen av det første cistercienserklosteret i Trøndelag, Munkeby ved Levanger, en forgjenger til Tautra i Trondheimsfjorden (1207). It is possible that Eystein had a finger with the founding of the first cistercienserklosteret in Trøndelag, Munkeby at Miami, a predecessor to Tautra in Trondheim (1207).

Eystein var også en stor kirkebygger. Eystein was also an important kirkebygger. Vi vet at det meste av domkirkens mektige tverrskip ble utført på hans tid, noe den latinske innskriften i Johanneskapellet forteller om. We know that most of the mighty cathedral tverrskip was generated in his time, the Latin innskrifter in Johanneskapellet talk about. Tilsvarende innskrifter finnes i de noe yngre kapellene i andre etasje i nordre og søndre del av tverrskipets østvegg (viet til Maria / Hippolyt og Olav/ Stefan ). Similarly innskrifter found in the slightly younger chapel on the second floor in the northern and southern part of tverrskipets østvegg (married to Maria / Hippolyte and Olav / Stefan). Årstall mangler her, men skriften tyder på at også disse kapellene skriver seg fra Eysteins tid. Year is missing here, but the script suggests that even these chapel dates from Eystein time.

Skrudhuset, som også kalles Kapittelhuset og Mariakapellet, er etter alt å dømme fra Eysteins tid, og her ble han etter eget ønske gravlagt i 1188. Skrudhuset, which is also called Kapittelhuset and Mariakapellet, after all, to judge from Eystein time, and here he was as you see fit buried in 1188. Eystein planla også oktogonen 1180-83, og han har nok også ellers, trolig i samarbeid med en høyt begavet arkitekt, lagt planer for reisningen av hele den gotiske katedralen. Eystein also planned oktogonen 1180-83, and he has also otherwise, probably in conjunction with a highly gifted architect, added plans for pasas for the full Gothic cathedral.

Eystein fikk også reist bygninger til mer verdslige formål. Eystein had also erected buildings to the more secular purpose. Han reiste palisader og kasteller til vern for byen, uten at de betydde så mye. He traveled palisades and kasteller for the protection of the city, but they meant so much. Men han bygde en ny bispegård i stein til erstatning for den i tre som var reist i Olav Kyrres tid. But he built a new bispegård in stone to the place of the three that were raised in Olav Kyrres time. Den steinhallen Eystein reiste, står fortsatt som en del av Erkebispegården, om enn noe restaurert. The steinhallen Eystein traveled, still as part of Erkebispegården, albeit somewhat restored. Men han rakk ikke å bygge seg en egen bolig i stein; først senere erkebiskoper fullførte planene ved å reise seg et bolighus vest for hallen. But he is not allowed to build up its own home in stone; first later Archbishop completed plans to travel to a home west of the hall.

Tre bispeskifter skjedde i Norge og Island på Eysteins tid, det er uvisst om noen av dem foregikk på strikt regulært vis. Three bispeskifter took place in Norway and Iceland on Eystein time, it is uvisst if any of them was conducted in strict regular show. I 1169/70 ble den gamle biskopen i Stavanger, som visst ikke dugde mer og ville gå av, erstattet av Eirik Ivarsson , som Eystein uten tvil kjente fra Paris og som nok var hans personlige valg - han skulle da også bli Eysteins etterfølger. In 1169/70 was the old biskopen in Stavanger, which apparently does not dugde more and would go off, replaced by Mr Ivarsson, which Eystein no doubt familiar from Paris and who was his personal choice - he would then also be Eystein successor. I Oslo bispedømme ble samtidig biskopen slått i hjel av bøndene, og paven ga Eystein fullmakt til å innsette ny biskop. In Oslo diocese was at the same time biskopen turned in hjel of farmers, and the pope ga Eystein authority to inaugurate a new bishop. Den tredje biskopen Eystein innsatte, var den hellige Thorlákr Thorhallsson av Skálholt på Island. The third biskopen Eystein prisoners, was the holy Thorlákr Thorhallsson of Skálholt in Iceland. Det skjedde den 2. The event took place on 2. juli 1178, antakelig i Nidaros, og biskopene Pål av Bergen og Eirik av Stavanger var medkonsekratorer. July 1178, presumably in Nidaros, and biskopene Pål of Bergen and Eirik of Stavanger was medkonsekratorer.

Eystein samlet fra tid til annen større kirkemøter som hadde preg av rikssynode eller provinsialsynode. Eystein gathered from time to time major kirkemøter that had feel of rikssynode or provinsialsynode. Av bevarte pavebrev går det klart fram at Eystein både visiterte lysbispedømmene i Norge og håndhevet disiplinærmyndighet over lydbiskopene og andre geistlige. Of preserved pavebrev, there is clearly emerged that Eystein both visiterte lysbispedømmene in Norway and enforced disiplinærmyndighet over lydbiskopene and other geistlige. Man regner med at det i andre halvdel av 1200-tallet fantes ca 1200 kirker og nesten 2000 geistlige i Norge, og at sognedannelsen trolig ble avsluttet i tiden ca 1150-1250. It estimates that in the second half of the 1200s were about 1200 churches and nearly 2000 geistlige in Norway, and that sognedannelsen probably was completed in the time around 1150-1250. I hele kirkeprovinsen har det vel på Eysteins tid trolig ikke vært færre enn ca 800 kirker med omlag 1300 geistlige. Throughout the kirkeprovinsen have it well in Eystein time is not likely to be fewer than the approximately 800 churches with about 1300 geistlige. Eystein hadde også egen hird og flere skip, etter Sverres saga å dømme hadde Eystein mer enn 100 fult væpnede menn til sin rådighet. Eystein had also own hird and several ships, after Sverres saga to judge had Eystein more than 100 fult armed men at their disposal. Eystein rådde ikke bare over erkestolens midler, men også over en betydelig formue han hadde fått i arv. Eystein rådde not only over erkestolens funds, but also over a considerable fortune he had received in inheritance.

Kong Magnus Erlingsson fikk en rival i Sverre, som kom til Norge i 1176 og gjorde ham rangen stridig. King Magnus Erlingsson had a rival in Sverre, who came to Canada in 1176 and made him combatant status. I slaget på Kalvskinnet den 18. In the battle for the Kalvskinnet 18. juni 1179 falt Erling Skakke, mens kong Magnus tok flukten. June 1179 fell Erling Skakke, while King Magnus took flight. Han kom nordover igjen i mai 1180, men i slaget på Ilevollene den 26. He came north again in May 1180, but in the battle for Ilevollene the 26th. mai ble hans hær slått på flukt. May, his army defeated in flight. Eystein hadde vært med i følget. Eystein had been involved in the following. Magnus søkte til Danmark og fikk hjelp av kong Valdemar, men hans nye hær led et knusende nederlag i Bergen sommeren 1180. Magnus searched for Denmark and did business with King Valdemar, but his new army suffered a smashing defeat in Bergen the summer of 1180.

Erkebiskopen hadde tatt Magnus' parti og måtte dele hans nederlag. Archbishop had taken Magnus' Party and had to share his defeat. Han så ingen annen råd enn å flykte til England, hvor han tilbrakte tre vintre i eksil. He saw no other advice than to flee to England, where he spent three winters in exile. Vi vet ikke hvor han oppholdt seg de første månedene, men Lyse klosters moderhus Fountains i Yorkshire, hvor det bevarte eksemplaret av Passio Olavi ble funnet, kan være en rimelig gjetning. We do not know where he stayed the first few months, but Light moderhus Fountains Abbey in Yorkshire, where the preserved copy of Passio Olavi was found, may be a reasonable guess. I juli 1181 kom kong Henrik II fra Normandie til England. In July 1181 came King Henry II from Normandy to England. Eystein oppsøkte ham, trolig i Canterbury, i begynnelsen av august. Eystein oppsøkte him, probably in Canterbury, at the beginning of august. Han fikk løfte om pensjon, som kom fra den ledige abbedstolen i Bury St. He had promised a pension, which came from the free abbedstolen in Bury St. Edmunds i Suffolk, et av Englands største og rikeste klostre. Edmunds in Suffolk, one of England's largest and richest monasteries. Her satt han i abbedresidensen mens embetet var ledig. Here he set in abbedresidensen while the ministry was available.

Den 14. On 14. februar 1182 ble det valgt ny abbed, noe Eystein bisto med og fikk takk og lov fra munkene for. February 1182 was elected a new abbot, Eystein bisto with and received thanks and law by the monks to. Men det betydde at han måtte flytte ut av abbedresidensen. But it meant that he had to move out of abbedresidensen. Men kongen var ikke i beit for en løsning: Han lot Eystein dra til Lincoln, hvor han kunne residere i bispegården mens stolen sto ledig. But the king was not in a beit for a solution: he made Eystein go to Lincoln, where he could be a resident in bispegården while the chair was vacant. Våren 1183 ble det utnevnt en ny biskop, og Eystein måtte se seg om etter en annen løsning. In spring 1183 it was named a new bishop, and Eystein had to look around for another solution. Han satte sitt håp til kong Magnus. He set his hopes to King Magnus.

Sommeren 1183 vendte Eystein hjem til Norge, og han håpet nå at Magnus skulle gå seirende ut av det neste sammenstøtet med Sverre. The summer of 1183 turned Eystein back to Norway, and he hoped by now that Magnus would go victorious out of the next collision with Sverre. Men det motsatte skjedde, for mens Eystein ennå var i Bergen, kom Sverre overraskende over Magnus' flåte og nærmest utraderte den. But the opposite happened, for while Eystein was still in Bergen, was surprised by Sverre Magnus' fleet and almost utraderte it. Han erobret til og med regaliene - Magnus' septer og krone. He gained even regaliene - Magnus' mace and crown. Eystein så likevel ingen annen råd enn å vende tilbake til Nidaros. Eystein as nothing other than advice to return to the Nidaros. I juni 1184 sto det siste store slaget utenfor Fimreite i Sognefjorden. In June 1184 was the last major battle outside Fimreite in the Sognefjord. Sverre viste seg som den overlegne taktikeren og hentet seieren hjem. Sverre turned out that the superior taktikeren and brought victory home. Magnus gikk ned med kongsskipet, og Sverre var herre i Norge. Magnus went down with kongsskipet, and Sverre was lord in Norway.

Vi vet ikke mye om hva Sverre gjorde de siste årene av sitt liv. We do not know much about what Sverre did in the last years of his life. Men sommeren 1184 var han på Inderøy og vigslet den nye fylkeskirken der (Sakshaug gamle kirke). But the summer of 1184, he was on Inderøy and vigslet the new fylkeskirken there (Sakshaug old church). Utover høsten 1187 begynte han å skrante. In addition to the fall of 1187 he began to ailing. Sverres saga forteller at da erkebiskopen kjente at kreftene minket, sendte han bud på kong Sverre, og det heter videre: «De talte seg imellom om mange ting som før hadde vært imellom dem, og da de skiltes, ba erkebiskopen kongen tilgi ham alt, at han hadde stått så imot ham den tiden da striden mellom kong Magnus og kong Sverre sto på. Sverres saga tells us that when the archbishop knew that the power declined, he sent the bid for King Sverre, and it's called: 'They talked between themselves about the many things that before had been between them, and when they separated, the king asked the archbishop forgive him everything, that he had been so opposed to him, the time when conflict between the King and King Sverre Magnus stood for. De forliktes da helt og tilga hverandre alt som før hadde vært mellom dem». The forliktes when the whole and tilga each other all that before had been among them. "

Erkebiskop Eystein døde den 26. Archbishop Eystein died on 26. januar 1188, natten etter Pålsmesse, og graven hans ble etter eget ønske gjort i stand i Skrudhuset i Kristkirken. January 1188, the night after Pålsmesse, and his grave was, at its request made to stand in Skrudhuset in Kristkirken.

Vi har bare den ene kilden til den angivelige forsoningen med kong Sverre, men vi kan ikke avvise historien blankt. We have only one source of the alleged reconciliation with King Sverre, but we can not deny history blank. Men det virker usannsynlig at Eystein oppga sine politiske mål, når en ser hvilken etterfølger han utpekte: Den mest stridbare av alle de norske biskopene, augustineren Eirik Ivarsson av Stavanger. But it seems unlikely that Eystein gave their political goals, when one sees what he's designated successor: The most stridbare of all the American actor, augustineren Eirik Ivarsson of Stavanger. Valgmøtet ble holdt i Bergen sommeren 1188. Valgmøtet was held in Bergen the summer of 1188. Tross Sverres motstand ble Eirik valgt og dro til Italia kort etter. Despite Sverres opposition was Eirik selected and went to Italy soon.

Sommeren 1229 ble Eystein enstemmig erklært for helgen av Norges forsamlede biskoper i Nidaros og skrinlagt. The summer of 1229 was Eystein unanimously declared for the weekend of Norway forsamlede biskoper in Nidaros and skrinlagt. Siden ville det så komme på tale å søke paven om full kanonisasjon. Because it would then come on the speech to seek the pope about the full kanonisasjon. Men det ser ut til å ha drøyd helt til 1241 før en slik søknad ble sendt av sted. But it appears to have drøyd until 1241 before such an application was submitted by the place. Pave Gregor IX rakk ikke å ta noen avgjørelse før han døde sommeren 1241, men det ble oppnevnt en kommisjon på tre mann til å undersøke Eysteins sak. Pope Gregory IX allowed not to take any decision before he died the summer of 1241, but it was appointed a commission of three men to examine Eystein case. Den besto av abbeden på Tautra, prioren på Nidarholm og dominikanernes prior i Nidaros. It consisted of the abbot of Tautra, prior on Nidarholm and dominikanernes prior at Nidaros.

Det kom neppe noen rapport fra kommisjonen, for 1 1246 ble det oppnevnt en ny kommisjon av omtrent tilsvarende sammensetning og med samme oppdrag. There was hardly any report from the Commission, for 1 1246 was appointed a new commission of similar composition and with the same mission. Abbeden av Tautra døde imidlertid, og de to andre, priorene av Tautra og Holm, var ikke egnet. Abbot of Tautra died, however, and the other two, prior of Tautra and Holm, was not suitable. Det fremgår av en tredje oppnevnelse av en kommisjon i 1251. It stated in a third appointment of a commission in 1251. Nå var det biskopen av Bergen samt de dominikanske priorene i Oslo og Nidaros som fikk oppdraget, og paven la med en liste av spørsmål han ville ha svar på. Now, it was biskopen of Bergen, as well as the Dominican prior in Oslo and Nidaros who got the assignment, and let the pope with a list of questions he wanted answers to.

Men kommisjonen respekterte ikke pavens retningslinjer, og igjen må det en ny kommisjon til i 1255. But the Commission is not respected pavens policies, and again it should be a new commission in 1255. Denne gang besto den av biskopen av Stavanger, abbeden på Holm og prioren av Helgeseter, etter anmodning av erkebiskop Einar (1255-63) og domkapitlet. This time consisted of the biskopen of Stavanger, abbot of Holm and prior of Helgeseter, at the request of the archbishop Einar (1255-63) and domkapitlet. Men heller ikke den fjerde kommisjonen kan ha kommet frem til noe resultat, for i 1268 oppnevnte pave Klemens IV (1265-68) biskop Peter av Bergen og abbedene på Tautra og Holm til å gjenoppta Eysteins sak. But not the fourth Commission may have found some results, in 1268 appointed Pope Clement VI (1265-68) Bishop Peter of Bergen and abbot of Tautra and Holm to resume Eystein case. Det ga neppe heller noe resultat. It ga rather hardly any results.

Siden forstummer all tale om saken, og Eystein ble aldri kanonisert av paven. Since forstummer all speech on the matter, and Eystein was never kanonisert of the pope. Han hadde nok sin kult i Domkirken, men hans festdag ble ikke ført inn i Nidaros-liturgiens bøker. He had probably his cult in The Cathedral, but his Celebration was not introduced into the Nidaros-Liturgy books. Det ser imidlertid ut til at et alter i Domkirken var viet ham. However, it appears that an altar in the Cathedral was devoted to him. Og hans forseggjorte sølvskrin fantes i domkirken ved reformasjonen. And his forseggjorte sølvskrin existed in the cathedral at the Reformation. I 1540 ga det 12 kilo sølv ved nedsmeltingen. In 1540 ga the 12-kg silver and melting. Det ser imidlertid ikke ut som han har hatt noen sentral posisjon i folks minne i skyggen av Olavsskikkelsen. It does not, however, as he has had no central position in people's memory in the shadow of Olavsskikkelsen. Men den engelske munken Matthew Paris, som i 1248 kom til Norge for å reformere Nidarholm kloster og ble i landet et par år, referer til Eystein (Augustinus in Norwagia) og at hans hellighet var bekreftet av mange autentiske undere. But the English munken Matthew Paris, which in 1248 came to Norway to reform the Nidarholm monastery, and was in the country a couple of years, refers to Eystein (Augustinus in Norwagia), and that his holiness had been confirmed by many authentic wonders.

Minnedagen for den hellige Eystein (Augustinus Nidrosiensis) er dødsdagen 26. Remembrance of the holy Eystein (Augustinus Nidrosiensis) is dødsdagen 26. januar. January. I et dokument datert 10. In a document dated 10. februar 2001 godkjente Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen i Vatikanet at den kunne feires som valgfri minnedag i Trondheim stift . February 2001 approved Congregation for Gudstjenesten and Sakramentsordningen in the Vatican that it could be celebrated as optional Memorial Day in Trondheim staple. I et dekret av 30. In a dekret of 30. september 2002 slo Liturgikongregasjonen fast at den valgfrie minnedagen til ære for Eystein er opphøyet til «fest» i Trondheim Stift. september 2002 struck Liturgikongregasjonen state that the optional Memorial Day in honour of Eystein is exalted to "party" in Trondheim Stift. Samtidig godkjente kongregasjonen at dagen kan feires som valgfri minnedag i Oslo katolske bispedømme og i Tromsø stift . At the same time, approved kongregasjonen that the day you are celebrated as optional Memorial Day in the Catholic Bishop of Oslo and in Tromsoe staple. Minnedagen for de hellige Timotheos og Titus , den hellige Paulus ' ledsagere, som i Kirkens generalkalender feires den 26. Remembrance of the holy Timotheos and Titus, the holy Paulus' companions, as in the Church generalkalender celebrated on 26. januar, flyttes i Norge til 27. January, moved in Canada to 27. januar og feires som valgfri minnedag likesom den hellige Angela Merici . January and is celebrated as optional Memorial Day just as the Holy Angela Merici.

Tillatelsen fra Gudstjenestekongregasjonen til å feire hans minnedag betyr ikke noen formell salig- eller helligkåring fra Vatikanets side - den saken er det Helligkåringskongregasjonen som må behandle. The permit from Gudstjenestekongregasjonen to celebrate his Memorial Day does not have a formal sales-or helligkåring from the Vatican side - the issue is the Helligkåringskongregasjonen that needs to process.

De katolske menighetene i Kristiansund og Bodø bærer St. The Catholic congregation in Kristiansund and Bodo carries St. Eysteins navn. Eystein name. Det gjør også St. So do St. Eysteins dagsenter i Levanger (tidligere sykehjem) i tilknytning til St. Eystein dagsenter in Miami (formerly sykehjem) in connection with the St. Torfinns kirke, og det samme gjør den nye katolske grunnskolen i Bodø . Torfinn church, and so do the new Catholic primary school in the town. Derimot er den lutherske Eysteinskirken på Hjerkinn oppkalt etter kong Eystein (Øystein) Magnusson (1103-23). However, the Lutheran Eysteinskirken at Hjerkinn named after King Eystein (Øystein) Magnusson (1103-23). Sigrid Undset tok i sin tid initiativet til en støttegruppe for prestekall, og gav den navnet St. Sigrid Undset took the initiative in its day to a support team for prestekall, and gave it the name St. Eystein.

De andre norske helgenene er: den hellige Olav , den hellige Hallvard , den hellige Sunniva , den hellige Torfinn , den hellige Magnus Orknøyjarl , den hellige Ragnvald Orknøyjarl . The other saints are: the Holy Olav, the holy Hallvard, the holy Sunniva, the holy Torfinn, the holy Magnus Erlendsson, Earl of Orkney, the holy Ragnvald Erlendsson, Earl of Orkney.

FROM:

http://translate.google.com/translate?hl=en&sl=no&u=http://www.katolsk.no/biografi/eystein.htm&sa=X&oi=translate&resnum=2&ct=result&prev=/search%3Fq%3Deystein%2BErlendson%26hl%3Den%26rlz%3D1T4SUNA_enUS244US244%26sa%3DN

--------------------

Øystein Erlands. Rosvoll var erkebisp Øystein (latinisera Augustinius) som døde i 1188.

view all

St. Eystein Erlendsson's Timeline

1120
1120
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
1161
1161
- 1188
Age 41
Norway
1188
1188
Age 68
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
1188
Age 68
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway