Stie (Sti)(Stig) Tønsberg Schøller von Krogh, til Løjtvedgaard & Kroghsgaard

Is your surname von Krogh?

Research the von Krogh family

Stie (Sti)(Stig) Tønsberg Schøller von Krogh, til Løjtvedgaard & Kroghsgaard's Geni Profile

Records for Stie (Sti)(Stig) von Krogh

17,164 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Stie (Sti)(Stig) Tønsberg Schøller von Krogh, til Løjtvedgaard & Kroghsgaard

Birthdate:
Birthplace: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
Death: Died in Odense, Købstad, Syddanmark, Danmark
Place of Burial: København, Hovedstaden, Danmark
Immediate Family:

Son of Georg Frederik von Krogh, General and Elisabeth Schøller
Husband of Christiane Margrethe von Juel and Christiane Margarethe Juel af Taasinge
Father of Cecilie Christine von Krogh; Georg Friderich von Krogh, Postmeister zu Itzehoe; Carl von Krogh; Christian Gregers Frederik von Krogh; Hans Adolph von Krogh and 5 others
Brother of (søn) von Krogh and Georg Frederik von Krogh
Half brother of Harm Hindricks Boeleman; Elisabeth von Krogh; Georg Friderich von Krogh; Cecilie Christine von Møsting and Georg Friderich von Krogh

Occupation: kammerherre, major, godsejer
Managed by: Hans Hilmar von Krogh
Last Updated:

About Stie (Sti)(Stig) Tønsberg Schøller von Krogh, til Løjtvedgaard & Kroghsgaard

Stie Tønsberg Schøller von Krogh til Leeren, som han arvede efter sin Morfader, men afstod til sin Fader, Løitved og Kroghenlund, Kammerherre, Major af Kavalleriet.

http://www.finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I18314&tree=2 --------------------------------------------------------------------------------

WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune.

--------------------------------------------------------------------------------

Leira

Fra WikiStrinda

Gå til: Navigasjon, søk


Leira gods i 1952Leira (etter navnet på bekken som renner over gårdsvaldet), Leren, tidligere også kalt Kroghsminde, gnr. 92/1, Strinda, øst for Nidelva og Leirfossene, vest for Tvereggen.

Leira er første gang nevnt 1277, og tilhørte i middelalderen erkebiskopen. 1647 var gården delt i to bruk, som tilhørte lektors prebende og kronen, med en liten part til Vår Frue kirke. Gården var 1661 delt i fire bruk, hvorav Reinskloster eide det ene.

1683 eide Else, enken etter Iver Baltzersen, en del av Leira, mens resten tilhørte slekten Schøller, lektors prebende og Vår Frue kirke.

Gården kom etter hvert i sin helhet i Schøllers eie, og tilhørte 1722 kommerseråd Anders Schøller. Han var også eier av sag- og møllebrukene ved Leirfossen og store skogeiendommer i Selbu, Tydalen og Klæbu, som skaffet tømmer til sagene på Leira.

Schøllers enke Anna de Tonsberg ble 1727 gift med oberstløytnant J. H. Weinigell, som oppførte nye hus på Leira. Etter ham overtok stesønnen, kammerherre Stie Tonsberg Schøller, som ble etterfulgt som eier av enken, geheimerådinne Cecilie Christine Schøller, Stiftsgårdens byggherre. Leira var familiens residens på landet.

1786 gikk godset i arv til geheimerådinnens enearving, dattersønnen Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som 1788 solgte til sin far general G. F. von Krogh. Generalen overdrog 1804 Leira til en yngre sønn, oberst og kammerherre G. F. von Krogh, som bl.a. etablerte industrivirksomhet på eiendommen. Ved dennes død 1826 ble godset oppløst, og industribedriftene ble solgt til et interessentskap, mens Leira gård ble overtatt av proprietær J. W. Thoning Owesen, som gjorde gården til et mønsterbruk. Owesens dødsbo solgte 1900 Leira til et interessentskap, med trelasthandler Asbjørnsen som drivende leder. Gården ble 1916 solgt til bankkasserer Ingebrigt Rø, og den har siden vært i hans etterslekt.


Leira godsLeira gods hadde på begynnelsen av 1800-tallet et areal på 2000 daa dyrket mark. 1866 omfattet hovedgården 1040 daa innmark og 20000 daa skog i Tiller, Tydal og Selbu. 1935 var arealet 700 daa, da det var fradelt mange parseller og småbruk. Under den annen verdenskrig beslagla tyskerne 100 daa av innmarken til bruk for en militærforlegmng med 9 brakker.

Til Leira hørte husmannsplassene Fossaplass, Hægrate, Leirhaugen, Leirmarka, Leirmyra, Lillekvam, Myr, Nastad, Nicolaiplass, Nordbakken, Nordhalden, Plassen, Rate, Snipen, Sveve, Svevemarken, Søndre Kvamsgrinden, Søndre Lereggen, Sørlia, Trøa og Øien.

Industrien på Leira har en lang historie. Øvre Leirfoss var energikilden for driften. 1617 nevnes sagen på Leira, og 1629 oppførte lensherre Oluf Parsberg enda en sag ved Leirfossen. Oberst von Krogh grunnla et kobbervalseverk (Leren valseverk) på husmannsplassen Fossaplass ved Nedre Leirfoss. Industribedriftene bestod 1819 av fire kommøller, flre vannsagblader og kobbervalseverk. Senere ble det anlagt krom- og svovelsyrefabrikk (Chromfabrikken på Leira). Dessuten var det også dengang utmerket laksefiske i elven her. Leirfossene ble overtatt av Thomas Angells stiftelser 1894, og senere av Trondheim kommune.

Bygninger m.m. General von Krogh oppførte 1794 en ny hovedbygning på Leira. Bygningen, som hadde sterke likhetstrekk med Stiftsgården, var i to etasjer med valmtak og frontgavl med et ovalt vindu. Bygningen hadde 9 vindusakser, og vinduene var utstyrt med trekantgavler. Innenfor portalen lå en stor midthall med monumentaltrapp, og bakenforliggende garderobe. Trappen endte i annen etasje midt i hallen, som hadde fire frie vegger. På hver side av midthallen lå det to stuer, og utenfor disse lå i vest folkestue og kjøkken og i øst storstue. Landbruks- og folkebygningene dannet en lukket karre med lengdeakse i nordvestlig retning. Hovedbygningen lå med lengdeaksen øst-vest i stump vinkel mot karreen. Folkebygningen, som ble oppført 1813, var 50 m lang, og hadde avkuttede hjørner. Dessuten fantes det et stort, åttekantet stabbur. Thoning Owesen bygde et nytt, stort fjøs. Gården ble ødelagt av brann 1931, og gjenoppført i enklere stil. Foran hovedbygningen, mot nord, var denne flankert av dobbelte trerekker. I aksen åpnet det seg en lang dobbelt alle, som pekte mot Domkirkens spir og mot familiens byre sidens Stiftsgården. Parken var utstyrt med karussdammer, mindre tregrupper og prydbusker.

Kilde

Trondheim Byleksikon

Strinda bygdebok bind 1 s 426-439

Hentet fra «http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Leira»

Kategorier: Gård | StedsnavnVisningerSide Diskusjon Vis kildekode Historikk Personlige verktøyLogg inn Søk

   Innganger

Hovedside

Alle sider

Alle kategorier

Hjelp

Siste endringer

Tilfeldig side

Navigation.

Main page

Categories in English

Verktøy

Lenker hit

Relaterte endringer

Last opp fil

Spesialsider

Utskriftsvennlig versjon

Permanent lenke

Denne siden ble sist endret 14. jun 2009 kl. 18:23. Denne siden er vist 241 ganger. Personvern Om WikiStrinda Opphavsrett -------------------- Stie Tønsberg Schøller von Krogh til Leeren which he inherited after his grandfather, but ceded to his father, Løitved and Kroghenlund.

Chamberlain and Major in the cavalry.

Stie Tønsberg Schøller von Krogh

view all 17

Stie (Sti)(Stig) Tønsberg Schøller von Krogh, til Løjtvedgaard & Kroghsgaard's Timeline

1763
September 6, 1763
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
September 13, 1763
Trondheim
1786
June 25, 1786
Age 22
1787
June 1, 1787
Age 23
København, Danmark
1788
1788
Age 24
1791
April 17, 1791
Age 27
1792
1792
Age 28
Odense, Odense Municipality, Syddanmark, Denmark
1793
1793
Age 29
1794
July 12, 1794
Age 30
Sjælland, Danmark
1796
October 10, 1796
Age 33
Stenstrup sogn, Sunds herred, Svendborg amt