Svein Håkonsson Ladejarl, Kung af Danmark and Norway (c.957 - c.1016)

public profile

Is your surname Håkonsson Ladejarl?

Research the Håkonsson Ladejarl family

Svein Håkonsson Ladejarl, Kung af Danmark and Norway's Geni Profile

Records for Svein Håkonsson Ladejarl

6,812 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Nicknames: "Svend Haakonsson", "Sveinn Hákonarson"
Birthplace: Hlade, Trondheim, Sør-Trondelag, Norway
Death: Died in Sweden
Occupation: Ladejarl, Konge, Norge, Konge ca. 1000 - 1016, Sub-Konungr af Norge, Earl Of Lade, Duke/ Jarl
Managed by: Torsten Cargnelli
Last Updated:

About Svein Håkonsson Ladejarl, Kung af Danmark and Norway

http://en.wikipedia.org/wiki/Sveinn_H%C3%A1konarson (English version) or scroll to bottom

http://no.wikipedia.org/wiki/Svein_H%C3%A5konsson

Svein Håkonsson (norrønt Sveinn Hákonarson) (død ca. 1016) var sønn av Håkon Sigurdsson, Ladejarl og Norges reelle hersker fram til 995, og bror av Eirik Håkonsson som han delte regjeringen av Norge med fra år 1000 og til 1015.

Svein Håkonsson var halvbror til den eldre Eirik som Håkon jarl fikk med ei ukjent kvinne av lav ætt. Svein ble derimot født av Tora Skagesdatter, datter av lokal høvding som het Skage Skoftesson. Tora født også Heming Håkonsson og Bergljot Håkonsdatter som senere ble gift med Einar Tambarskjelve.

Snorre Sturlasson forteller at Håkon jarl ikke var så begeistret for den eldste sønnen Eirik som måtte dra til Danmark etter at han hadde drept av jarlens venner. Senere synes det som om jarlen og sønnen blir forsont, og de ledet sammen den norske leidangen mot en dansk invasjonshær i slaget ved Hjørungavåg. Her er det også første gang sagaen nevner Svein, og det oppgis at også han ledet sine skip. En dansk høvding ved navn Vagn Åkesson gikk hardt mot Sveins skip. Svein lot folkene sine skåte med årene og ville ha flyktet om det ikke var for at broren Eirik kom ham til hjelp og tvang Vagn tilbake. Svein synes å stå i skyggen av den mer handlekraftige broren.

Etter slaget ved Svolder i år 1000, hvor Svein ikke deltok, men hvor broren Eirik var med på å beseire Olav Tryggvasson, delte seierherrene Norge mellom seg. Snorre er den som gir flest detaljer, og beskriver en deling i tre deler. Tilsynelatende tok svenskekongen Olof Skötkonung fire distrikter i Trøndelag foruten Møre, Romsdal og Ranrike som han overførte til Svein jarl som skattekonge. Etter at Eirik jarl dro til Danmark i 1014 for å erobre England sammen med danskekongen Svein Tjugeskjegg styrte Svein Norge sammen med nevøen Håkon Eiriksson. Året etter, i 1015, kom Olav Haraldsson til Norge og krevde den norske tronen. I slaget ved Nesjar Svein Eiriksson beseiret av Olav. Svein klarte å flykte til Sverige for å kunne mønstre en ny hær som han kunne gjenerobre Norge med, men han dør av en sykdom før han kommer så langt. Kanskje ble han såret i kampen ved Nesjar [1]

Skalden Sigvat Tordsson diktet kvadet Nesjavísur om slaget.

Svein ble gift med Holmfrid som var søster eller kanskje helst datter av kong Olof Skötkonung av Sverige og dennes frille Edla. Svein og Holmfrid fikk datteren Sigrid Sveinsdatter som ble gift med Aslak Erlingsson, sønn av Erling Skjalgsson. En annen datter, Gunnhild Sveinsdatter, ble gift med Svein Ulfsson, eller Svein Estridsson som han kjennes i Norge som, og som siden ble konge av Danmark.

Kun en hirdskald, Berse Skaldtorvuson, er nevnt for å vært i Sveins tjeneste, men svært lite av Berses skaldekvad er blitt bevart.

De skrevne kildene som har nevnt Svein ble alle skrevet over 150 år etter hans død. Den svenske språkforskeren Staffan Hellberg mente i 1972 at han var i stand til å bevise at Svein var en fiktiv person og at han aldri hadde levd. [2] Debatten om dette dannet deler av en større debatt om den historiske verdien av sagalitteraturen og var i seg selv et uttrykk for en sagaskepsis som er spesielt utbredt i det svenske akademiske liv. Hallbergs konklusjoner har forblitt spekulative.

Referanse

  1. ^ Nesjar er et stedsnavn som nå er ukjent, men det var sannsynligvis på kysten utenfor Telemark, dagens Langsundfjorden.
  2. ^ Hellberg, Staffan (1972): Slaget vid Nesjar och «Sven jarl Håkonsson». Scripta Islandica, Uppsala 1972, sidene 21-30 (på svensk).

-------------------- ABT 0980 - 1016 RESIDENCE: D: Sigrid, Gunhild (g. Svend II av DK ?) OCCUPATION: Jarl i N. for Danekongen

BIRTH: ABT 0980 DEATH: 1016, (flyktet t. Sverige et. tapet v. Nesjar) BURIAL: (Styrte Norge fra 1000 sm.m. br. Eirik) Father: Håkon Sigurdson LADEJARL Mother: Tora SKAGESDATTER

Family 1 : Holmfrid ERIKSDOTTER Kilde: nermo.org -------------------- Svein Håkonsson (norrønt Sveinn Hákonarson) (død ca. 1016) var sønn av Håkon Sigurdsson, Ladejarl og Norges reelle hersker fram til 995, og bror av Eirik Håkonsson som han delte regjeringen av Norge med fra år 1000 og til 1015.

Svein Håkonsson var halvbror til den eldre Eirik som Håkon jarl fikk med ei ukjent kvinne av lav ætt. Svein ble derimot født av Tora Skagesdatter, datter av lokal høvding som het Skage Skoftesson. Tora født også Heming Håkonsson og Bergljot Håkonsdatter som senere ble gift med Einar Tambarskjelve.

Snorre Sturlasson forteller at Håkon jarl ikke var så begeistret for den eldste sønnen Eirik som måtte dra til Danmark etter at han hadde drept av jarlens venner. Senere synes det som om jarlen og sønnen blir forsont, og de ledet sammen den norske leidangen mot en dansk invasjonshær i slaget ved Hjørungavåg. Her er det også første gang sagaen nevner Svein, og det oppgis at også han ledet sine skip. En dansk høvding ved navn Vagn Åkesson gikk hardt mot Sveins skip. Svein lot folkene sine skåte med årene og ville ha flyktet om det ikke var for at broren Eirik kom ham til hjelp og tvang Vagn tilbake. Svein synes å stå i skyggen av den mer handlekraftige broren.

Etter slaget ved Svolder i år 1000, hvor Svein ikke deltok, men hvor broren Eirik var med på å beseire Olav Tryggvasson, delte seierherrene Norge mellom seg. Snorre er den som gir flest detaljer, og beskriver en deling i tre deler. Tilsynelatende tok svenskekongen Olof Skötkonung fire distrikter i Trøndelag foruten Møre, Romsdal og Ranrike som han overførte til Svein jarl som skattekonge. Etter at Eirik jarl dro til Danmark i 1014 for å erobre England sammen med danskekongen Svein Tjugeskjegg styrte Svein Norge sammen med nevøen Håkon Eiriksson. Året etter, i 1015, kom Olav Haraldsson til Norge og krevde den norske tronen. I slaget ved Nesjar Svein Eiriksson beseiret av Olav. Svein klarte å flykte til Sverige for å kunne mønstre en ny hær som han kunne gjenerobre Norge med, men han dør av en sykdom før han kommer så langt. Kanskje ble han såret i kampen ved Nesjar [1]

Skalden Sigvat Tordsson diktet kvadet Nesjavísur om slaget.

Svein ble gift med Holmfrid som var søster eller kanskje helst datter av kong Olof Skötkonung av Sverige og dennes frille Edla. Svein og Holmfrid fikk datteren Sigrid Sveinsdatter som ble gift med Aslak Erlingsson, sønn av Erling Skjalgsson. En annen datter, Gunnhild Sveinsdatter, ble gift med Svein Ulfsson, eller Svein Estridsson som han kjennes i Norge som, og som siden ble konge av Danmark.

Kun en hirdskald, Berse Skaldtorvuson, er nevnt for å vært i Sveins tjeneste, men svært lite av Berses skaldekvad er blitt bevart.

De skrevne kildene som har nevnt Svein ble alle skrevet over 150 år etter hans død. Den svenske språkforskeren Staffan Hellberg mente i 1972 at han var i stand til å bevise at Svein var en fiktiv person og at han aldri hadde levd. [2] Debatten om dette dannet deler av en større debatt om den historiske verdien av sagalitteraturen og var i seg selv et uttrykk for en sagaskepsis som er spesielt utbredt i det svenske akademiske liv. Hallbergs konklusjoner har forblitt spekulative.

[rediger] Referanse ^ Nesjar er et stedsnavn som nå er ukjent, men det var sannsynligvis på kysten utenfor Telemark, dagens Langsundfjorden. ^ Hellberg, Staffan (1972): Slaget vid Nesjar och «Sven jarl Håkonsson». Scripta Islandica, Uppsala 1972, sidene 21-30 (på svensk). Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Svein_H%C3%A5konsson»

-------------------- Sweyn, Jarl (1) M, #112858 Last Edited=8 Jul 2005 Child of Sweyn, Jarl 1.Gunhilda Sweynsdottir+ d. c 1060 (1)

Forrás: http://www.thepeerage.com/p11286.htm#i112858 -------------------- Svein Håkonson Jarl Marriage: Holmfrid Died: 1016

 General Notes: 

Gunhild, m 1. Anund Jacob, king of Sweden, d 1052. m 2. Svend II Estridsen, king of Dänemark, d 1074.

She is daughter of Svein Håkonson, jarl (can be translated as duke) in Norway, d 1016, and Holmfrid.

Ref : S. Otto Brenner, Nachkommen Gorms des alten (König von Dänemark -936-), Dansk historisk haandbogsforlag, Lyngby, 1978, p.4

Svein married Holmfrid.

-----------------------------------------------------------------------------------------------Sveinn Hákonarson[1] (died c. 1016) was an earl of the house of Hlaðir and co-ruler of Norway from 1000 to c. 1015. He was the son of earl Hákon Sigurðarson. He is first mentioned in connection with the battle of Hjörungavágr, where the Heimskringla says he commanded 60 ships. After the battle of Svolder in the year 1000, Sveinn became co-ruler of Norway with his half-brother, Eiríkr Hákonarson. After Eiríkr went to England in 1014, Sveinn was co-ruler with Hákon Eiríksson. In 1015,[2] Óláfr Haraldsson arrived in Norway and claimed the throne. He defeated Sveinn and his allies in the battle of Nesjar. Sveinn retreated to Sweden, intending to muster a force to retake Norway but he died of an illness before he could return.

Sveinn married Hólmfríðr, who was either the daughter or sister of king Óláfr of Sweden. They had the daughter Sigríðr, who was married to Áslákr, son of Erlingr Skjálgsson. Another daughter, Gunnhildr, was married to Sveinn Úlfsson.

Only one court-poet, Bersi Skáldtorfuson, is recorded as being in Sveinn's service and very little of his poetry has come down to us.

The written sources mentioning Sveinn were all written over 150 years after his death. The Swedish historian Staffan Hellberg in 1972 claimed to be able to show that Sveinn was a fictitious person, and that he had never lived.[3] The debate about this formed part of the wider debate about the value of the 12th and 13th century sagas for 11th century history and earlier, and is an example of the saga skepticism, particularly widespread in Swedish academia. Hellberg's conclusions remain speculative.



      
view all 14

Svein Håkonsson Ladejarl, Kung af Danmark and Norway's Timeline